§ 1. Private tjenestepensjonsordninger.

Privat tjenestepensjonsordning som nevnt i skatteloven § 44, første ledd, bokstav k, kan bare være:

1. Pensjonsforsikring som er tegnet under navn av Tjenestepensjonsforsikring etter skattelovene i selskap som har tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet her i landet, eller

2. Pensjonskasse som er forsikringsteknisk oppbygget og godkjent av Forsikringsrådet som Tjenestepensjonskasse etter skattelovene, eller

3. Pensjonsordning som bygger på avtale mellom organisasjoner for arbeidsgivere og arbeidstakere som er godkjent av Sosialdepartementet som Tariffestet pensjonsordning etter skattelovene, eller

4. Suppleringsfond som er godkjent av Forsikringsrådet som Tjenestepensjonsfond etter skattelovene eller

5. Oppsamlingsfond i livsforsikringsselskap som nevnt under a) hvis fondet av selskapet er betegnet som Tjenestepensjonsfond etter skattelovene.

Pensjonsordning som er nevnt under bokstavene a), b), og c) er er i disse regler kalt fast tjenestepensjonsordning.

Ved skatteligning er skattemyndighetene berettiget til å gå ut fra at pensjonsordning med betegnelse som er nevnt, er i samsvar med disse regler.

Betegnelsene skal påføres forsikringspoliser, vedtekter og meldinger til ligningsmyndighetene.

§ 2. Godkjennelse av tjenestepensjonsforsikringer og oppsamlingsfond.

Livsforsikringsselskap som nevnt i § 1 første ledd bokstav a), kan gi en forsikring som er

tegnet i selskapet og som er i samsvar med disse regler og med de utfyllende forskrifter, betegnelsen Tjenestepensjonsforsikring etter skattelovene dersom vedkommende arbeidsgiver har gitt skriftlig erklæring om at han ikke har opprettet eller er tilsluttet annen tjenestepensjonsordning.

Foreligger det annen tjenestepensjonsordning, kan livsforsikringsselskapet gi forsikringen betegnelse som nevnt i første ledd dersom det på grunnlag av skriftlige opplysninger fra arbeidsgiveren finner at samtlige tjenestepensjonsordninger som arbeidsgiveren har opprettet eller er tilsluttet, er i samsvar med disse regler og med de utfyllende forskrifter.

Livsforsikringsselskapet kan betegne oppsamlingsfond i selskapet som Tjeneste-pensjonsfond etter skattelovene dersom arbeidsgiveren skriftlig erklærer at han ikke for vedkommende gruppe av arbeidstakere betaler tilskudd til annen fast tjenestepensjonsordning.

§ 3. Styre. Utskillelse og anbringelse av midler. Regnskap.

For tjenestepensjonsordning som nevnt i § 1, første ledd, bokstav b) og d) gjelder:

1. Pensjonsordningen skal ledes av et eget styre. Styret skal ha minst fire medlemmer, hvorav minst to medlemmer med personlige varamenn skal velges av og blant de personer som omfattes av pensjonsordningen. Forsikringsrådet kan i særlige tilfelle godkjenne at personer som ikke omfattes av pensjonsordningen oppnevnes.

2. Pensjonsordningens midler må holdes atskilt fra arbeidsgiverens midler og kan ikke hefte for hans forpliktelser. Midlene må ikke i noe tilfelle betales tilbake til arbeidsgiveren eller tilfalle hans kreditorer. Jfr. ellers § 7.

3. Pensjonsordningen skal anbringe sine midler etter regler som gis av Forsikringsrådet.

4. Innen fem måneder etter regnskapsårets slutt skal tjenestepensjonsordningen sende Forsikringsrådet revidert regnskap på skjema som Rådet har fastsatt.

§ 4.Tjenestepensjonsordningens omfang.

1. Pensjonsordningen, eventuelt kombinasjon av pensjonsordninger, skal omfatte alle arbeidstakere som er obligatorisk trygdet etter bestemmelsene i lov om folketrygd. Det kan likevel opprettes pensjonsordning som bare omfatter arbeidstakere hvis lønn overstiger et fastsatt beløp, forutsatt at vilkårene i § 6 er oppfylt. Bestemmelsene i første punktum er heller ikke til hinder for at det opprettes pensjonsordning bare for arbeidstakere som på grunn av alder pr. 1. januar 1967 ikke kan opptjene full tileggspensjon i folketrygden.

2. Bestemmelsene i punkt 1 er ikke til hinder for at det kan settes som alminnelige vilkår for opptakelse i pensjonsordningen at arbeidstakeren

1. har en arbeidstid som utgjør minst halvparten av full arbeidstid i tilsvarende stilling. Det kan også settes som vilkår at en sesongarbeider bare skal opptas hvis vedkommende har arbeidet hos arbeidsgiveren minst 130 uker i løpet av de siste fem år og ikke mindre enn 20 uker i noe av disse år,

2. har vært i arbeidsgiverens tjeneste en viss tid, høyst fem år. Arbeidstakere som har fylt 25 år skal likevel tas med i pensjonsordningen etter ett års tjeneste,

3. ved opptakelse i pensjonsordningen har en viss tid igjen til pensjonsalderen, høyst ti år,

4. er arbeidsfør. Er arbeidstakeren ikke arbeidsfør på det tidspunkt da han ellers skulle tas opp i pensjonsordningen, skal han tas opp når han blir arbeidsfør igjen,

5. ikke går inn under annen tjenestepensjonsordning som arbeidsgiveren betaler premie eller avgift til og som gir ytelser av minst tilsvarende verdi.

3. Pensjonsordningen kan ikke omfatte andre personer enn de som er nevnte i punkt 1, samt arbeidsgiver. Dog kan førtidspensjonerte bli stående i pensjonsordningen, forutsatt at medlemskapet opprettholdes for alle førtidspensjonerte. Tilsvarende gjelder for permitterte.

Arbeidstakere som blir stående i tjenestepensjonsordningen etter bestemmelsen i første ledd kan sikres inntil samme pensjoner som vedkommende ville fått ved oppnådd pensjonsalder hvis førtidspensjonering/ permittering ikke hadde funnet sted. Pensjonsgrunnlaget kan reguleres i takt med lønnsutviklingen for bedriftens arbeidstakere, folketrygdens grunnbeløp, konsumprisindeks o.l.

Med samtykke av Forsikringsrådet kan annen arbeidstaker enn nevnt i punkt 1 tas med i pensjonsordningen.

§ 5. Tjenestepensjonsordningens ytelser og pensjonsalder.

1. I fast pensjonsordning kan det bare sikres pensjonsytelser for lønn inntil 12 ganger det grunnbeløp i folketrygden som gjelder til enhver tid.

2. Pensjonsordningen kan bare yte

1. alderspensjon tidligst fra fylte 67 år,

2. pensjon til etterlatt ektefelle, eventuelt til etterlatt fraskilt ektefelle i samsvar med bestemmelsene i ekteskapslovgivningen,

3. barnepensjon til etterlatte barn, herunder stebarn, adoptivbarn og fosterbarn, dog ikke lenger enn til barnet fyller 21 år, eller – dersom barnet er ervervsuført – til uførheten opphører,

4. uførepensjon inntil alderspensjon begynner å løpe,

5. premiefritakelse etter ervervsuførhet.

3. Departementet kan tillate en lavere pensjonsalder enn 67 år for stillinger som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning. Det samme gjelder stillinger som stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt blir svekket før fylte 67 år. Når vedtaket gjelder større grupper av arbeidstakere eller kan ha prinsipiell betydning, fastsettes laveste tillatte pensjonsalder av Kongen.

4. Pensjonsordninger som omfatter etterlattepensjon må sikre enke- og enkemannspensjon på like vilkår.

En tjenestepensjonsordning kan yte etterlattepensjon med eller uten ervervsprøving. Etter-lattepensjonen kan bare være ervervsprøvet for etterlatt ektefelle som ikke har nådd folketrygdens pensjonsalder eller har uførepensjon fra folketrygden. Departementet fastsetter forskrifter for ervervsprøvingen.

5. Er en arbeidstaker tilstått uførepensjon fra folketrygden på grunnlag av minst 75 prosent ervervsuførhet, og er han ikke sikret uførepensjon i pensjonsordningen, kan utbetaling av alderspensjon ta til inntil fem år før pensjonsalderen, eller – dersom pensjonsalderen er høyere enn 67 år – fra fylte 62 år. Pensjonen omregnes i tilfelle på forsikringsteknisk grunnlag.

6. Uførepensjon kan ytes når arbeidstakeren er minst 25 prosent ervervsufør. Dersom ved-kommende er minst 50 prosent ervervsufør, skal tjenestepensjonen fastsettes på grunnlag av samme uføregrad som i folketrygden. Denne uføregrad kan likevel fravikes når særlige grunner tilsier det.

7. Pensjonsordningen kan sette som vilkår for å yte pensjon at pensjonisten setter fram krav om ytelser etter lov om folketrygd.

§ 6. Forholdsmessighet mellom pensjonene i tjenestepensjonsordning.

1. Pensjonen skal i prinsippet fastsettes slik at det blir et rimelig forhold mellom de samlede pensjonsytelser – inklusive ytelser fra folketrygden – som de enkelte arbeidstakere er sikret når det tas hensyn til lønn og tjenestetid hos arbeidsgiveren. For øvrig skal pensjonene fastsettes etter følgende regler:

1. Pensjonsplanen skal være den samme for alle arbeidstakere som går inn under tjenestepensjons-ordningen. Det kan likevel fastsettes lavere pensjonsalder for en gruppe arbeidstakere enn for andre grupper, jfr. § 5 punkt 3. Full alderspensjon før fylte 67 år for den førstnevnte gruppe må i tilfelle ikke settes lavere enn folketrygdens grunnbeløp.

2. Dersom pensjonene beregnes i forhold til lønnen, skal pensjonsgivende lønn fastsettes etter samme prinsipper for alle arbeidstakere. Det kan likevel regnes med normerte pensjonsgrunnlag for en gruppe eller flere grupper arbeidstakere, forutsatt at dette ikke fører til vesentlige avvik fra det resultat man ville fått ved å bygge på den enkelte arbeidstakers faktiske lønn.

3. De samlede pensjonsytelser – inklusive ytelser fra folketrygden – skal ikke utgjøre en større prosentdel av lønnen for en arbeidstaker med høyere lønn enn for en arbeidstaker med lavere lønn.

4. Det skal settes som vilkår for å få fulle pensjonsytelser at arbeidstakeren har en tjenestetid av en viss lengde – minst 30 år – hos arbeidsgiveren. Ved kortere tjenestetid avkortes ytelsene fra pensjonsordningen forholdsmessig.

5. Folketrygdens ytelser beregnes på grunnlag av gjeldende grunnbeløp og på grunnlag av hele eller en prosentvis del av den pensjonsgivende lønn. Det kan regnes med folketrygdens grunnpensjon for enslig uten hensyn til om vedkommende arbeidstaker er gift eller ugift. Ved beregningen av folketrygdens ytelser kan det helt eller delvis sees bort fra ventetillegg.

2. Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for

1. at det regnes med fulle ytelser fra folketrygden også for arbeidstaker som på grunn av alder pr. 1. januar 1967 ikke kan opptjene full tilleggspensjon,

2. at det ved fastsettelsen av pensjonene ses bort fra tjenestetid før pensjonsordningen ble opprettet,

3. at det ved fastsettelsen av pensjonene tas hensyn til ytelser som tidligere er opptjent i annen pensjonsordning.

3. Ved sammenslutning av bedrifter kan Forsikringsrådet fravike bestemmelsene i denne paragraf.

§ 7. Premiefond.

1. Tilskudd som nevnt i landskattelovens § 44, byskattelovens § 38, første ledd, bokstav k, nr. 2 i begge, kan bare innbetales til premiefond for fast tjenestepensjonsordning. Alle beløp som etter forsikringsavtalen eller vedtekter for pensjonskassen skal godskrives arbeidsgiveren, overføres til premiefond.

Dersom arbeidsgiveren har opprettet eller sluttet seg til flere tjenestepensjonsordninger, skal midlene i premiefond anses som avsatt for alle tjenestepensjonsordninger som nevnt i § 1, første ledd, bokstav a) og b), uansett hvilken ordning midlene er innbetalt til.

2. Midlene i premiefond nyttes etter arbeidsgiverens bestemmelse til dekning av

1. hans andel av årets premie, eventuelt også arbeidstakerens andel,

2. engangspremie svarende til naturlig premiereserve for oppsatte pensjoner,

3. årlige tillegg til løpende pensjoner i den faste tjenestepensjonsordning eller engangspremie for slike tillegg,

4. pensjon til arbeidstakere som på grunn av høy alder eller arbeidsudyktighet ikke er tatt opp i den faste tjenestepensjonsordning, og pensjon til deres etterlatte,

5. uførepensjon dersom slik pensjon ikke ytes gjennom den faste tjenestepensjonsordning,

6. alderspensjon til arbeidstaker som ennå ikke har nådd den fastsatte pensjonsalder, men som har fylt 67 år eller i tilfelle slik lavere alder som er tillatt som pensjonsalder i vedkommende yrke, jfr. § 5.

Dersom premie som nevnt under punkt a) eller b) ikke dekkes fullt ut for tjenestepensjonsordningen, skal dekningen skje forholdsmessig for alle arbeidstakere. Det samme gjelder dersom arbeidsgiveren har opprettet eller er tilsluttet flere tjenestepensjonsordninger som nevnt i § 1, første ledd, bokstav a) og b).

Pensjoner og tillegg som nevnt under punkt c), d), e) og f) skal fastsettes i samsvar med bestemmelsene i § 6. Ved fastsettelsen av tillegg til løpende pensjoner kan det tas hensyn til endringer i lønnsnivå eller leveomkostninger etter at de enkelte pensjoner sist ble regulert.

3. Hvis premiefondets midler overstiger et beløp svarende til tre ganger arbeidsgiverens andel av årspremien til den faste tjenestepensjonsordning, kan det overskytende beløp helt eller delvis overføres til pensjonsreguleringsfond, jfr. § 8.

§ 8. Pensjonsreguleringsfond.

1. Tilskudd som nevnt i landsskattelovens § 44, byskattelovens § 38, første ledd, bokstav k, nr. 3 i begge, kan bare innbetales til pensjonsreguleringsfond for fast tjenestepensjonsordning.

Dersom arbeidsgiveren har opprettet eller sluttet seg til flere tjenestepensjonsordninger, skal midlene i pensjonsreguleringsfond anses som avsatt for alle tjenestepensjonsordninger som nevnt i § 1, første ledd, bokstav a) og b), uansett hvilken ordning midlene er innbetalt til.

2. Midlene i pensjonsreguleringsfond skal etter arbeidsgiverens bestemmelse nyttes til å yte tillegg til de løpende pensjoner i den eller de faste tjenestepensjonsordninger med sikte på å opprettholde den kjøpekraft pensjonene hadde da de begynte å løpe. Dersom midlene er store nok, skal det gis ytterligere tillegg med sikte på standardforbedring av pensjonene så vidt mulig i takt med reallønnsøkningen.

Senest når pensjonsreguleringsfondet har nådd en størrelse som svarer til to ganger de aktuelle løpende årlige pensjoner, skal det legges en plan for utbetaling av tillegg som nevnt i foregående ledd. Planen må forelegges Forsikringsrådet til godkjennelse og må revideres dersom Rådet krever det.

3. Midlene i pensjonsreguleringsfond kan også nyttes som engangspremie for tillegg til de løpende pensjoner i den faste tjenestepensjonsordning. I tilfelle gjelder bestemmelsene i § 7, nr. 2, tredje ledd, tilsvarende.

4. Dersom arbeidsgiveren ikke er i stand til å dekke sin andel av den årlige premie for den faste tjenestepensjonsordning, og det i premiefond ikke foreligger tilstrekkelige midler til å dekke den nevnte premieandel, kan midler i pensjonsreguleringsfond med Forsikringsrådets samtykke nyttes til dekning av premien.

§ 9. Suppleringsfond.

1. Suppleringsfond kan bare ha til formål å yte alderspensjoner og uførepensjoner til personer som ikke kan opptjene fulle tilleggspensjoner i folketrygden, og pensjoner til deres etterlatte ektefeller. Arbeidstakerne må ikke være medlemmer av fast tjenestepensjonsordning som arbeidsgiveren betaler premie til.

Senest når fondets kapital har nådd en størrelse som svarer til folketrygdens grunnbeløp multiplisert med antall personer som fondet omfatter, skal pensjonsutbetaling ta til. Fondets styre skal på grunnlag av forsikringsteknisk beregning utarbeide en pensjonsplan som fremlegges for Forsikringsrådet til godkjennelse.

Når fondets kapital etter forsikringsteknisk beregning antas tilstrekkelig til å dekke en forhøyelse på 50 prosent av de pensjoner som er fastsatt i pensjonsplanen, jfr. annet ledd, skal pensjonsplanen revideres. Ytterligere revisjon skal senest skje etter hvert som fondet har midler til nye forhøyelser av pensjonene med 50 prosent.

Arbeidsgiver kan bestemme at pensjonen til den enkelte skal fastsettes bare på grunnlag av tilskudd ytet til tjenestepensjonsfondet mens arbeidstakeren var i tjeneste hos arbeidsgiveren.

2. Dersom arbeidstakeren betaler tilskudd til fondet, skal han og hans etterlatte ha eiendomsrett til minst de tilskudd som han selv har betalt og til et like stort beløp av arbeidsgiverens tilskudd.

§ 10. Oppsamlingsfond.

1. Arbeidsgiver som ikke har opprettet fast tjenestepensjonsordning for vedkommende gruppe av arbeidstakere, kan inngå avtale med et livsforsikringsselskap om innbetaling til et oppsamlingsfond hvis midler skal danne grunnlag for opprettelse av en fast tjenestepensjonsordning.

Fast tjenestepensjonsordning skal opprettes senest når fondets midler er tilstrekkelig til å dekke fem årspremier for pensjoner som utgjør 10 prosent av den enkelte arbeidstakers fulle tilleggspensjoner alders- og etterlattepensjoner) i folketrygden – beregnet for 40 poengår og på grunnlag av den fulle lønn på beregningstidspunktet. Ved premieberegningen nyttes pensjonsalder 70 år, og pensjonene avkortes forholdsmessig ved kortere tjenestetid enn 40 år fra ansettelsen til pensjonsalderen.

Den faste tjenestepensjonsordning som opprettes må være i samsvar med gjeldende Regler om private tjenestepensjonsordninger.

2. Når fast tjenestepensjonsordning opprettes, skal midlene i oppsamlingsfondet overføres til et premiefond for ordningen og anvendes i samsvar med bestemmelsene i § 7.

Dersom fast tjenestepensjonsordning ikke er opprettet innen tre år etter at fondet har nådd den i punkt 1, annet ledd, angitte størrelse, skal livsforsikringsselskapet underrette Forsikringsrådet, som bestemmer hvordan midlene i fondet skal anvendes til pensjonsformål for arbeidstakerne.

§ 11. Premier og tilskudd.

1. Premie til tjenestepensjonsordning som nevnt i § 1, bokstav a) og b), skal beregnes under forutsetning av årlig betaling inntil nådd pensjonsalder eller tidligere død. I den utstrekning Forsikringsrådet godkjenner det, kan premien likevel beregnes til betaling ut over pensjonsalderen. Er pensjonsalderen for vedkommende gruppe av arbeidstakere satt høyere enn den lavest tilatte pensjonsalder (jfr. § 5), kan premien beregnes slik at premiebetalingen opphører ved den lavest tillatte pensjonsalder eller tidligere død.

2. Arbeidsgivers årlige tilskudd til suppleringsfond som nevnt i § 9 kan utgjøre inntil et beløp svarende til halvdelen av folketrygdens grunnbeløp for hver arbeidstaker og pensjonist som går inn under fondet. Dersom arbeidstakerne betaler tilskudd, må arbeidsgiver betale tilskudd av minst samme størrelse. Mulig årlig tilskudd fra arbeidstakerne må ikke for noens vedkommende overstige et beløp svarende til en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp.

Forsikringsrådet kan på grunnlag av forsikringsteknisk beregning fastsette høyere grensebeløp for det årlige tilskudd enn nevnt i foregående ledd.

3. Arbeidsgivers årlige tilskudd til oppsamlingsfond som nevnt i § 10 kan utgjøre inntil et beløp svarende til en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp for hver arbeidstaker. Arbeidstakerne kan ikke betale tilskudd til slike fond.

§ 12. (Opphevet ved forskrift 2. juni 1989 nr. 364.)

§ 13. Eiendomsrett til opptjent pensjon.

1. Den som omfattes av fast tjenestepensjonsordning har til enhver tid eiendomsrett til opptjent pensjon beregnet på grunnlag av den premiereserve som er oppsamlet for vedkommende ved årlig premiebetaling og ved dekning av naturlig premiereserve.

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at opptjent pensjon beregnes på grunnlag av det tidsrom medlemsskapet i pensjonsordningen med den til en hver tid fastsatte pensjon har vart, sett i forhold til tidsrommet inntil nådd pensjonsalder. Kapitalverdien av opptjent pensjon kan ikke overstige premiereserve som nevnt i første ledd.

Bestemmelsene i første og annet ledd er ikke til hinder for at ytelsene settes ned forutsatt:

1. at dette skjer i samsvar med den fastsatte pensjonsplan og som følge av at det kan gjennomføres en mer nøyaktig tilpasning til folketrygdens ytelser enn det har vært mulig å foreta ved premieberegningen, eller

2. at det skjer slike vesentlige endringer i folketrygden at de forutsetninger som er lagt til grunn i pensjonsplanen ikke lenger er til stede. Sosialdepartementet avgjør om endringene er av en slik karakter at dette punkt kommer til anvendelse.

Bestemmelsene i første og annet ledd er heller ikke til hinder for at det i forsikringsavtale eller vedtekter tas inn bestemmelser om nedsettelse av pensjonsytelsene dersom den pensjonsberettigede mottar sykepenger eller attføringspenger i henhold til lov, eller stønad fra alminnelig sykelønnsordning.

2. For den som går inn under suppleringsfond, gjelder bestemmelsene i punkt 1 på tilsvarende måte, idet den for fondet gjeldende pensjonsplan legges til grunn ved beregning av størrelsen av den opptjente pensjon, jfr. også § 9, punkt 2.

3. For den som slutter i arbeidsgiverens tjeneste uten rett til straks begynnende pensjon, skal kapitalverdien av rettigheter etter punkt 1 og 2 nyttes til å sikre oppsatte ytelser i fast tjenestepensjonsordning eller ved individuell pensjonsforsikring. Forsikringsrådet kan bestemme at pensjonskasse som nevnt i § 1, bokstav b) skal inngå avtale med et livsforsikringsselskap om sikring av slike oppsatte ytelser.

4. Bestemmelsene i punkt 3 i denne paragraf er ikke til hinder for at det i forsikringsavtale eller vedtekter fastsettes at kapitalverdien skal overføres til ordningens premiefond, eventuelt pensjonsreguleringsfond dersom

1. kapitalverdien av pensjonsrettighetene er mindre enn en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp ved fratredelsen eller

2. medlemstiden i pensjonsordningen er mindre enn 1/10 av det tidsrom som kreves for full pensjon.

I tariffestet pensjonsordning som ikke har pensjonsreguleringsfond eller premiefond, skal midlene anvendes i samsvar med ordningens alminnelige formål.

§ 14. Opphør av tjenestepensjonsordningen.

Innstiller arbeidsgiveren sin virksomhet, skal pensjonsordningen opphøre. Det samme gjelder dersom arbeidsgiveren slutter å betale premier og tilskudd til pensjonsordningen og det ikke foreligger midler i premiefond eller eventuelt midler i pensjonsreguleringsfond (jfr. § 8, punkt 4) som kan nyttes til å dekke premien.

Ved opphør skal pensjonsordningens midler nyttes til sikring av pensjonsrett som nevnt i § 13. Rettighetene skal sikres i livsforsikringsselskap som nevnt i § 1a) med mindre Forsikringsrådet godkjenner noe annet.

Har pensjonsordningen midler ut over det som kreves etter foregående ledd, skal de nyttes til sikring av supplerende ytelser til personer som på grunn av alder pr. 1. januar 1967 ikke vil kunne opptjene full tjenestepensjon i folketrygden.

Har pensjonsordningen ytterligere midler, skal disse nyttes på annen måte til beste for arbeidstakerne.

Planen for anvendelse av midlene i pensjonsordningen må forelegges Forsikringsrådet til godkjennelse.

Forsikringsrådet kan ved opphør av tjenestepensjonsordning som nevnt i § 1b) og d) i særlige tilfelle tre i styrets sted og kvittere til slettelse i tinglysingsregisteret pantobligasjoner og andre dokumenter tilhørende pensjonsordningen.

§ 15. Supplerende forskrifter. Dispensasjon fra reglene.

Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av disse regler. Når særlige grunner taler for det, kan departementet – eller Forsikringsrådet i den utstrekning departementet har gitt fullmakt til det – dispensere fra bestemmelsene i disse regler.

§ 16. Overgangsregler.

1. Disse regler trer i kraft 1. juli 1968. Fra samme tidspunkt oppheves Regler om private tjenestepensjonsordninger fastsatt ved kongelig resolusjon av 19. desember 1958 med senere endringer og tilføyelser. Tillegg til de nevnte regler fastsatt 29. desember 1966 skal likevel gjelde fortsatt.

2. Bestemmelsene i § 5, punkt 2, jfr. punkt 3 om pensjonsalder, kommer ikke til anvendelse for arbeidstaker som ved disse reglers ikrafttreden går inn under fast tjenestepensjonsordning med lavere pensjonsalder enn der nevnt.

3. Bestemmelsene i § 5, punkt 4 og 5, kommer ikke til anvendelse for arbeidstaker som ved disse reglers ikrafttreden oppebærer pensjon som nevnt.

4. For pensjonsordninger som er opprettet før 1. januar 1967 og som bare omfatter en gruppe arbeidstakere eller som gir ulike pensjonsytelser til forskjellige grupper av arbeidstakere, kommer bestemmelsene i § 6 ikke til anvendelse før 1. januar 1975. Arbeidstaker som er opptatt i vedkommende pensjonsordning før 1. januar 1975, kan også etter dette tidspunkt fortsatt sikres ytelser etter den pensjonsplan som gjaldt for ham pr. 31. desember 1974, selv om bestemmelsene i § 6 ikke er gjennomført for pensjonsordningen.

I tiden fra disse reglers ikrafttreden til 31. desember 1974 kan pensjonsordning som nevnt i foregående ledd ikke endres slik at det blir større ulikhet mellom de samlede pensjonsytelser for forskjellige grupper av arbeidstakere enn det var pr. 31. desember 1966. Det kan heller ikke gjennomføres endringer som fører til at den arbeidstakergruppe som er sikret de forholdsvis største supplerende pensjonsytelser, får en større samlet alders- og uførepensjon enn 66 prosent av lønnen. Tilsvarende må samlet enkepensjon ikke overstige 50 prosent av lønnen, likevel slik at den supplerende enkepensjon kan utgjøre inntil 55 prosent av den supplerende alderspensjon etter fylte 70 år. Med lønn forstås her lønn inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp.

5. Arbeidstaker som er opptatt i tjenestepensjonsordning før disse reglers ikrafttreden, kan fortsatt sikres engangsstønad ved dødsfall i samsvar med tidligere gjeldende bestemmelser.

6. For de midler som er innbetalt til premiefond i tjenestepensjonsordning opprettet før disse reglers ikrafttreden, gjelder ikke bestemmelsen i § 7, punkt 1, annet ledd.

Midler som en arbeidsgiver etter 10. november 1965 har betalt for intektsårene 1965, 1966 og 1967 til premiefond, kan nyttes helt eller delvis til dekning av arbeidstakerens avgift til folketrygden for den eller de grupper av arbeidstakere som omfattes av tjenestepensjonsordningen.

Midler som arbeidsgiveren har innbetalt til premiefond før 10. november 1965 kan nyttes til dekning av arbeidsgiveravgift til folketrygden som nevnt i foregående avsnitt forutsatt at alle arbeidstakere hos arbeidsgiveren først er sikret supplerende pensjonsytelser av en slik størrelse at de samlede pensjonsytelser svarer til folketrygdens ytelser regnet etter tjenestetid hos arbeidsgiveren, eller i tilfelle tjenestepensjonsordningens ytelser dersom disse er høyere.

Når en arbeidsgiver har opprettet selvstendig premiefond før disse reglers ikrafttreden, kan dette opprettholdes, men det kan ikke betales ytterligere tilskudd til fondet.

7. Midler i pensjonsfond opprettet før disse reglers ikrafttreden skal anvendes til alderspensjon og uførepensjon for pensjonister og arbeidstakere som på grunn av alder ikke vil kunne tjene opp fulle tilleggspensjoner i folketrygden og til etterlattepensjon til deres etterlatte. Pensjonsfond som skulle ha vært fordelt i forbindelse med innføringen av tariffestet pensjon skal likevel fordeles etter Sosialdepartementets forskrifter av 31. august 1962. Pensjonssikringen skal skje i et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse, eventuelt kan midlene overføres til et suppleringsfond, jfr. disse reglers § 9. Dersom fondet har større midler enn antatt nødvendig for dekning av manglende tilleggspensjoner, skal overskytende midler med Forsikringsrådets samtykke overføres til et pensjonsreguleringsfond eller til et premiefond.

Forsikringsrådet kan fravike bestemmelsene i foregående ledd når særlige grunner tilsier det.

Til pensjonsfond opprettet før disse reglers ikrafttreden kan det ikke ytes tilskudd etter reglenes ikrafttreden.

Suppleringsfond godkjent av Forsikringsrådet i medhold av tidligere reglers § 10, C, kan uten hensyn til bestemmelsene foran fortsette sin virksomhet med uforandrede vedtekter. Forsikringsrådet godkjenner det tilskudd som kan ytes til slike fond.

8. Bestemmelsene i § 13, punkt 4, får ikke anvendelse på rettigheter som er opparbeidet før disse reglers ikrafttreden.

9. Arbeidstaker som er medlem av en pensjonsordning pr. 10 februar 1984 kan fortsatt sikres etterlattepensjon etter den pensjonsplan som gjaldt på nevnte tidspunkt, selv om bestemmelsene i § 5 punkt 4 ikke er gjennomført i pensjonsordningen.

§ 17.

Pensjonsordninger som ikke besvarer henvendelser fra Kredittilsynet eller som nekter å foreta fordeling etter reglenes § 16, kan gis en frist på 3 måneder til å foreta fordeling. Hvis fristen ikke overholdes, kan Kredittilsynet tre i styrets sted og forlange midlene overført til et forsikringsselskap til sikring av pensjonsrett som nevnt i § 13.

§ 4. Tjenestepensjonsordningens omfang.

Punkt 2.

Opptakelsesvilkår som fastsettes i henhold til bestemmelsene i punkt 2 b), behøver ikke være de samme for alle grupper av arbeidstakere. Ved opptakelse av nye arbeidstakere i pensjonsordningen etter 1. april 1982 kan det ikke benyttes ulike opptakelsesvilkår på grunn av kjønn.

Det vil fremdeles være adgang til å la opptakelsen i pensjonsordningen utstå inntil første premieforfall (hovedpremieforfall) etter at opptakelsesvilkårene er oppfylt.

En arbeidstaker som går over fra en arbeidsgiver til en annen med fast tjenestepensjonsordning, kan opptas i den nye pensjonsordningen tidligere enn fastsatt i de alminnelige opptakelsesvilkår. Slik bestemmelse må eventuelt gjelde for alle arbeidstakere med mer enn 10 års tjenestetid igjen til pensjonsalderen.

Bestemmelsene i § 4, punkt 2, c) og d) får tilsvarende anvendelse ved forbedringer av pensjonsordningen.

Dersom et rederi oppretter privat tjenestepensjonsordning som ikke, eller bare delvis, omfatter de grupper av arbeidstakere som går inn under Pensjonstrygden for sjømenn, kan vilkårene i § 4, punkt 2 e) anses tilfredsstilt dersom alderspensjon og uførepensjon fra den private tjenestepensjonsordning – sammen med pensjon fra folketrygden og eventuell sjømannspensjon – ikke overstiger 66 prosent av lønnen. Tilsvarende må den samlede enkepensjon ikke overstige 50 prosent av lønnen, likevel slik at den supplerende enkepensjon kan utgjøre inntil 55 prosent av den supplerende alderspensjon etter fylte 70 år. Ved beregning av folketrygdens ytelser kan det regnes med 75 prosent av grunnbeløpet uten hensyn til om vedkommende er gift eller ugift.

§ 5. Tjenestepensjonsordningens ytelser og pensjonsalder.

Punkt 2 b).

(Opphevet 10. februar 1984.)

Punkt 3.

Hittil er godkjent lavere pensjonsalder enn 67 år for følgende yrker:

Disse og i andre særlige tilfelle godkjente lavere pensjonsalder enn 67 år, kan fortsatt benyttes.

For grupper som kommer inn under lovfestet tjenestepensjonsordning med lavere pensjonsalder enn 67 år, kan det i privat tjenestepensjonsordning fastsettes samme pensjonsalder som den normale pensjonsalder i vedkommende lovfestede ordning.

Punkt 4.

Når etterlattepensjonen skal settes ned på grunn av ervervsinntekt, reduseres pensjonen med 40 prosent av inntekt over 8 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Hvis det årlige fradrag i etterlattepensjonen er mindre enn 6 prosent av grunnbeløpet ved årets begynnelse, utbetales uredusert pensjon.

Ervervsprøving foretas når forsikringstilfellet oppstår. For etterlatte under 50 år revideres ervervsprøvingen med virkning fra 1. januar neste år hvis forsikringsgiveren får kjennskap til endrede ervervsforhold. Etter fylte 50 år foretas ny ervervsprøving bare etter anmodning fra pensjonisten.

Forventet ervervsinntekt fastsettes på samme måte som i folketrygden.

Punkt 5.

Bestemmelsen om førtidsutbetaling av alderspensjon gjelder også dersom vedkommende er tilstått sykepenger eller attføringspenger svarende til minst 75 prosent av fulle beløp. Det samme gjelder dersom tjenestepensjonsordningen omfatter uførepensjon og denne er lavere enn alderspensjonen. Forutsetningen er at vedkommende har søkt om uførepensjon fra folketrygden og at tjenestepensjonsordningen anser det overveiende sannsynlig at den varige uførhet blir satt til minst 75 prosent.

Uten hensyn til hvorvidt vedkommende er tilstått sykepenger, attføringspenger eller uførepensjon fra folketrygden, kan pensjonsordningen foreta førtidsutbetaling av alderspensjon når dette skjer ved eller etter det tidspunkt da vedkommende nådde den laveste pensjonsalder som er fastsatt for hans yrke.

§ 6. Forholdsmessighet mellom pensjonene i tjenestepensjonsordning.

Kravet om forholdsmessighet mellom pensjonene er ikke til hinder for at arbeidstakere som er tatt med i pensjonsordningen, men som kunne ha vært holdt utenfor etter bestemmelsene i § 4, sikres lavere pensjonsytelser enn de øvrige arbeidstakere.

Ved vurderingen av om det er et rimelig forhold mellom de samlede pensjonsytelser skal det bare tas hensyn til ytelser fra folketrygden i den utstrekning disse er opptjent ved lønn hos arbeidsgiveren (jfr. forskriftene til punkt 1. første punktum).

Ved anvendelse av bestemmelsene om forholdsmessighet mellom pensjonene vil det kunne bli ubetydelige pensjoner til enkelte eller til grupper av arbeidstakere. Bestemmelsene i § 6 er ikke til hinder for å yte en viss minstepensjon til disse arbeidstakerne. På den annen side kan det også avtales at det skal kunne ses bort fra minstepensjoner som er mindre enn 1/20 av folketrygdens grunnbeløp.

Punkt 1, første punktum.

I lønnen medregnes provisjon, akkordtillegg, akkordavsavnsgodtgjørelse, feriepenger svarende til lønnen i ferietiden og verdien av fritt hus og fri kost. Det kan herunder regnes med gjennomsnittsverdien av slike ytelser i de siste 3 år. Verdien av andre naturalytelser kan medregnes i den utstrekning de regnes som skattepliktig inntekt. Overtidsgodtgjørelse og andre varierende eller midlertidige tillegg kan det ses bort fra.

Bokstav a).

Kravet om at pensjonsplanen skal være den samme for alle, medfører at pensjonsplanen må omfatte de samme pensjonsarter for alle som går inn under ordningen. Reglene for fastsettelse av pensjonenes størrelse og vilkårene for rett til pensjon må være de samme for alle. Jfr. likevel forskriftene til § 4, punkt 2 og § 5, punkt 2 b.

Når det avtales forskjellig pensjonsalder for forskjellige grupper av arbeidstakere, kan oppdelingen i grupper skje på grunnlag av arbeidets art o.l. Ved opptakelse av arbeidstakere i pensjonsordningen etter 1. april 1982 kan det ikke benyttes forskjellig pensjonsalder på grunn av kjønn.

For arbeidstakere med lavere pensjonsalder i tjenestepensjonsordningen enn i folketrygden kan folketrygdens pensjoner beregnes på grunnlag av opptjeningstid fram til pensjonsalderen i folketrygden. Dersom folketrygdens pensjoner beregnes på grunnlag av opptjeningstid fram til pensjonsalderen i tjenestepensjonsordningen, må dette skje for alle arbeidstakere med lavere pensjonsalder enn i folketrygden.

Bokstav b).

Dersom normerte pensjonsgrunnlag benyttes, må grunnlaget ikke avvike mer fra den enkelte arbeidstakers lønn enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens ytelser må beregnes på grunnlag av det normerte beløp. Normerte pensjonsgrunnlag må vurderes og eventuelt justeres minst hvert annet år.

Bokstav d).

Fradrag for grunnpensjon og tilleggspensjon fra folketrygden skal utgjøre så stor del av fullt fradrag som svarer til pensjonsgivende tjenestetid i forhold til full tjenestetid.

Bokstav e).

Det kan ikke tas hensyn til fremtidig lønnsutvikling på annen måte enn at folketrygden anslås på grunnlag av en prosentvis del av lønnen, lik prosent for all lønn opp til den lønn som multiplisert med prosentsatsen er lik 8 ganger folketrygdens grunnbeløp.

§ 7. Premiefond. Punkt 2.

Midlene i premiefond kan også nyttes til pensjon til arbeidstakere som på grunn av arbeidsudyktighet ikke er tatt opp i den faste tjenestepensjonsordningen og til pensjon til deres etterlatte, jfr. punkt 2 d).

Bestemmelsene i Reglenes § 7, punkt 2, siste ledd er ikke til hinder for at premiefondets midler nyttes til finansiering av pensjoner som ytes for å oppnå mer nøyaktig tilpasning til folketrygdens ytelser enn det har vært mulig å foreta ved beregningen av årets premie for pensjonsordningen, jfr. § 6 og § 13, punkt 1, tredje ledd, bokstav a), begge med tilhørende forskrifter.

§ 11. Premier og tilskudd. Punkt 1.

Bestemmelsen i Reglenes punkt 1, første punktum er ikke til hinder for at pensjonsordningen finansieres ved engangspremier for den forholdsmessige del av fastsatt pensjon som opptjenes i det enkelte år (jfr. bestemmelsen i § 13, punkt 1, annet ledd og forskriftene til dette punkt), supplert med årets risikopremie for den til enhver tid udekkede del av fastsatt pensjon.

Premiebetalingen skal i alminnelighet skje på grunnlag av nettosystemet, det vil si slik at det bare betales premie for de pensjonsytelser som kan påregnes å ville komme til utbetaling. Det kan likevel benyttes bruttosystem for så vidt angår slik nedsettelse av pensjonene som er omhandlet i femte avsnitt i forskriftene til § 13, punkt 1. Punkt 2 og 3.

Ved beregningen av de maksimale årlige tilskudd skal det legges til grunn det høyeste grunnbeløp som har vært gjeldende i regnskapsåret.

§ 12. Samordning med ytelser fra yrkesskadetrygd og krigspensjonering.

Ved sammenligningen av størrelsen av tjenestepensjoner og pensjoner fra personskadetrygd

som nevnt i samordningslovens kapittel IV, 16-18, skal størrelsen av tjenestepensjonen settes til et beløp lik summen av folketrygdens ytelser og suppleringspensjonen fra den private tjenestepensjonsordning.

Folketrygdens grunnpensjon regnes, ved anvendelse av bestemmelsen i første avsnitt, lik grunnbeløpet i folketrygden hvis ikke annet følger av bestemmelsene i den private tjenestepensjonsordning.

§ 13. Eiendomsrett til opptjent pensjon.

Punkt 1.

Det er et vilkår for å beregne opptjent pensjon etter bestemmelsene i Reglenes § 13, punkt 1, annet ledd, at pensjonsordningen er finansiert ved engangspremier for den forholdsmessige del av fastsatt pensjon som opptjenes i det enkelte år, jfr. forskriftene til § 11, punkt 1.

Ved anvendelse av Reglenes § 13, punkt 1, annet ledd kan det i stedet for det tidsrom medlemsskapet i pensjonsordningen har vart, regnes med tjenestetid hos arbeidsgiveren.

Det er ikke noe i veien for at det ved forhøyelse av pensjonsbeløpene bare regnes med tjenestetid (medlemstid) etter at forhøyelsen har funnet sted.

Det er et vilkår for at ytelsene i tjenestepensjonsordningen skal kunne settes ned ved anvendelse av noen av bestemmelsene i Reglenes § 13, punkt 1, tredje og fjerde ledd, at det er tatt forbehold om det i forsikringsavtalen eller i pensjonsordningens vedtekter. Slikt forbehold kan ikke få virkning for pensjoner som allerede er opptjent i pensjonsordningen på det tidspunkt forbeholdet blir tatt.

Ved anvendelse av bestemmelsene i bokstav a) er det en forutsetning at det bare tas hensyn til folketrygdpensjon opptjent ved arbeidsinntekt som er pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen. Videre må angis når og hvordan pensjonen skal settes ned. Nedsettelse kan skje i følgende tilfelle:

1. Pensjon før 70 år kan settes ned når pensjonisten samtidig har rett til pensjon fra folketrygden.

2. Etterlattepensjon kan settes ned under hensyntagen til den gjenlevende ektefelles ervervsevne og ervervsmuligheter. Er det regnet med et ekstra pensjonstillegg til den etterlattes fylte 70 år for at tjenestepensjonsordningen skal kunne yte etterlattepensjon når folketrygdens pensjon settes ned eller faller bort på grunn av forventet ervervsinntekt, gjengifte eller av andre grunner, kan det ekstra pensjonstillegget settes ned eller falle bort i den utstrekning det ikke er nødvendig for å dekke manglende pensjon fra folketrygden.

3. Tjenestepensjon kan settes ned når den tilleggspensjon fra folketrygden som det skal tas hensyn til kan beregnes mer nøyaktig enn tidligere anslått. Nedsettelse som nevnt kan likevel ikke skje når pensjonen allerede er begynt å løpe.

4. Tjenestepensjon kan settes ned når den er fastsatt med utgangspunkt i bestemmelsen i siste punktum i forskriftene til § 6, punkt 1, bokstav a) og arbeidstaker på grunn av uførhet eller dødsfall godskrives pensjonspoeng i folketrygden for tiden etter den fastsatte pensjonsalder i tjenestepensjonsordningen.

Det er heller ikke noe i veien for at tjenestepensjon ved utbetaling settes ned i den utstrekning det fra lovfestet tjenestepensjonsordning eller tariffestet pensjonsordning utbetales pensjon som det ikke har vært mulig å ta nøyaktig hensyn til ved pensjonsfastsettelsen.

Pensjoner som ikke kommer til utbetaling på grunn av at det er tatt forbehold, godskrives premiefond eller pensjonsreguleringsfond.

Det er ikke adgang til å ta forbehold om å sette ned løpende pensjon når folketrygdens grunnbeløp forhøyes. Det samme gjelder opptjent pensjon for fratrådt arbeidstaker.

Punkt 3 og 4.

For arbeidstakere som er opptatt i tjenestepensjonsordningen før 1. juli 1968 kan premiereserven utbetales kontant til fratrådt arbeidstaker i den utstrekning det var adgang til det etter de bestemmelser som gjaldt for vedkommende pensjonsordning pr. 30. juni 1968.

Bestemmelsene i punkt 4 kan ikke komme til anvendelse for premiereserve en arbeidstaker har fått overført fra annen tjenestepensjonsordning.

§ 14. Opphør av tjenestepensjonsordningen.

Innstiller arbeidsgiveren helt eller delvis sin virksomhet, kan Forsikringsrådet gi pensjonsordningens styre en frist på ikke under 3 måneder til å overføre midlene til et livsforsikringsselskap til sikring av pensjonsrettigheter. Hvis fristen ikke overholdes, kan Forsikringsrådet tre i styrets sted og forlange midlene overført til sikring av pensjonsrett som nevnt i § 13.

§ 16. Overgangsregler.

Punkt 4.

Tjenestepensjonsordning som er opprettet før 1. januar 1967 behøver ikke oppta nye medlemmer etter nevnte dato. Dette gjelder uansett pensjonsordningens omfang og hvilke ytelser den gir. Ved opptakelse av nye medlemmer etter 1. juli 1968 kommer bestemmelsene i § 4 til anvendelse for den eller de grupper av arbeidstakere pensjonsordningen omfatter.

Arbeidstakere som er opptatt i vedkommende arbeidsgivers tjenestepensjonsordning før 1. januar 1967, eventuelt før 1. januar 1972 hvis nye medlemmer av samme arbeidstakergruppe opptas, kan også etter 1. januar 1972 sikres pensjoner etter en annen pensjonsplan enn den som gjelder for andre grupper av arbeidstakere som ikke omfattes av tjenestepensjonsordning opprettet før 1. januar 1967.

Punkt 6 og 7.

De supplerende pensjoner etter Reglenes § 16, punkt 6, tredje ledd, må være sikret i en fast tjenestepensjonsordning eller i et suppleringsfond. Hvis pensjonene dekkes ved terminpremier, kan det til betaling av arbeidsgiveravgift til folketrygden ikke anvendes større beløp enn at midlene i premiefondet til enhver tid er tilstrekkelige til å sikre de supplerende pensjonsytelser.

Folketrygdens ytelser etter bestemmelsene i punkt 6, tredje ledd, og punkt 7, første ledd, skal minst utgjøre de pensjoner som beregnes på grunnlag av den fulle lønn i 1967 og grunnbeløp kr. 5.400. Arbeidstakere som vil få 40 års tjenestetid eller mer i bedriften, må tilregnes fulle supplerende pensjonsytelser.

Kap I. Om private pensjonskasser og private pensjonsfond

§ 1. Definisjoner

Med privat pensjonskasse menes her

1. pensjonskasse opprettet som Tjenestepensjonskasse etter skatteloven i henhold til Regler om private tjenestepensjonsordninger fastsatt ved kgl.res. 28. juni 1968 med hjemmel i lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 44 første ledd bokstav k, eller

2. annen pensjonskasse som etter sine vedtekter er forsikringsteknisk oppbygget og gir de forsikrede tilsagn om hvilke pensjoner de er berettiget til.

Med privat pensjonsfond menes her pensjonsfond opprettet i henhold til Regler om private tjenestepensjonsordninger. Oppsamlingsfond i livsforsikringsselskap omfattes ikke.

Med foretaket en pensjonskasse er opprettet for menes her arbeidsgiver til medlemmene av pensjonskassen.

§ 2. Forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på private pensjonskasser

Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3, § 1-4, § 3-2, § 3-7, § 5-1 første ledd, § 5-2, § 6-1 første ledd, § 7-1, § 7-2 første og annet ledd, § 7-3, § 7-4, § 7-5, § 7-6 annet og fjerde ledd, § 7-7, § 7-8, § 7-9, § 7-10, § 8-1, § 8-2, § 8-4, § 8-5 første punktum, 8-7, 10-1 første ledd første punktum, 10-3 første og annet punktum, 14-1, 15-2 første, annet, fjerde og femte ledd og 15-4 får tilsvarende anvendelse på private pensjonskasser med de unntak og endringer som følger av bestemmelsene nedenfor. Videre får bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven kap. 11 tilsvarende anvendelse så langt de passer.

§ 3. Forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på private pensjonsfond

Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3, § 1-4, § 3-2 første ledd, § 5-1 første ledd, § 6-1 første ledd, § 7-4 annet ledd første punktum og 14-1 får tilsvarende anvendelse på private pensjonsfond med de unntak og endringer som følger av bestemmelsene nedenfor.

§ 4. Anvendelse av forskrifter etter forsikringsvirksomhetsloven

Forskrifter gitt med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven gjelder tilsvarende for private pensjonskasser og pensjonsfond når dette er bestemt i forskriften her.

§ 5. Vedtekter

Før en privat pensjonskasse kan begynne sin virksomhet, må dens vedtekter være godkjent av Kredittilsynet. Vedtektene kan ikke endres uten slik godkjennelse.

Vedtektene skal kunne anses som godkjent av Kredittilsynet dersom:

1. Foretaket som pensjonskassen er opprettet for og styret i pensjonskassen har undertegnet vedtekter for pensjonskassen som følger Kredittilsynets standardvedtekter,

2. dette bekreftes skriftlig av foretaket og styret og

3. to undertegnede eksemplarer av vedtektene og bekreftelsen er sendt Kredittilsynet.

Kredittilsynet returnerer ett eksemplar av vedtektene til pensjonskassen med påført bekreftelse på at de er godkjent. Finner Kredittilsynet likevel at vedtektene ikke er i samsvar med standardvedtektene skal Kredittilsynet sende melding om dette til pensjonskassen og foretaket som pensjonskassen er opprettet for. Blir vedtektene ikke rettet opp innen tre uker fra mottakelsen av meldingen skal Kredittilsynet om nødvendig sende melding til vedkommende ligningskontor om forholdet.

Vedtektene skal inneholde regler om garantifond i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 4-2, og om i hvilken utstrekning det er adgang til å overføre midler til garantifondet, herunder overføring av andel av overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-1.

Vedtektene skal fastsette om den del av overskuddet i pensjonskassen som etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 skal tilfalle forsikringstakerne eller de berettigede til ytelsene, skal godskrives det foretak som pensjonskassen er opprettet for eller medlemmene. Overskudd som skal godskrives foretaket overføres til premiefondet. Overskudd som skal godskrives medlemmene overføres til pensjonsreguleringsfondet.

Første ledd gjelder tilsvarende for privat pensjonsfond.

§ 6. Styre og daglig leder

En privat pensjonskasse skal ha et styre på minst fire medlemmer. Minst to medlemmer med personlig vararepresentanter skal velges av og blant medlemmene av pensjonskassen med mindre noe annet i særlige tilfelle er godkjent av Kredittilsynet.

En privat pensjonskasse skal ha daglig leder som utpekes av styret medmindre annet er godkjent av Kredittilsynet.

Første ledd gjelder tilsvarende for privat pensjonsfond.

§ 7. Regnskapsførsel og revisjon

Foretaket som pensjonskassen er opprettet for skal oppnevne statsautorisert eller registrert revisor som reviderer regnskapet. Revidert årsregnskap for privat pensjonskasse skal sendes Kredittilsynet innen fem måneder etter regnskapsårets slutt på fastsatt skjema.

Sammen med regnskapet skal det gis melding om virksomheten i regnskapsåret. Kredittilsynet kan gi regler om hva meldingen skal inneholde.

Første ledd gjelder tilsvarende for privat pensjonsfond.

§ 8. Krav til ansvarlig kapital

Forsikringsvirksomhetsloven § 7-3 med forskrifter gjelder tilsvarende for privat pensjonskasse med de unntak som er fastsatt i denne paragraf.

En pensjonskasse med forvaltningskapital på mindre enn 10 mill. kroner skal innen 31. desember 1997 ha en kapitaldekning som til enhver tid utgjør minst 10 pst. av beregningsgrunnlag som fastsatt i forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 § 4.

De overgangsbestemmelser som er fastsatt for forsikringsselskaper, jf. forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner og forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner, gjelder tilsvarende.

1) For å kunne drive virksomhet, skal en pensjonskasse ha innbetalt ansvarlig kapital som kan godkjennes som kjernekapital i henhold til forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital på minst 200.000 kroner. § 7 bokstavene e og f i forskriften nevnt i foregående punktum får ikke anvendelse for pensjonskasse som har vedtektsfestet at den ikke kan innhente ansvarlig kapital fra andre enn foretaket eller kommunen den er opprettet for.

Regelen i forskrift 8. september 1989 nr. 931 om minstekrav til egenkapitalen for norske forsikringsselskaper § 5 om regulering anvendes første gang 31. desember 1996.

0 Endret ved forskrifter 23 des 1994 nr. 1175, 28 des 1994 nr. 1181, 23 feb 1995 nr. 181, 23 april 1996 nr. 379.

1 Kredittilsynet kan gi overgangsregler.

§ 9. Kapitalforvaltning

Forsikringsvirksomhetslovens § 7-4 første og tredje ledd gjelder tilsvarende for private pensjonskasser. Dessuten gjelder følgende bestemmelser:

1. Forskrift 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning § 4, § 5 annet og tredje ledd, § 7 første til og med fjerde ledd og 13 gjelder tilsvarende.

2. Pensjonskassen kan ikke eie aksjer, eierandeler eller andre former for ansvarlig kapital i foretaket den er opprettet for.

3. Pensjonskassens beholdning av andre verdipapirer utstedt av foretaket den er opprettet for, samt lån til foretaket, eller garanti for lån til foretaket, skal ikke overstige 20 pst. av pensjonskassens midler (forvaltningskapitalen).

   Med lån forstås også innskudd dersom foretaket pensjonskassen er opprettet for er en bank. Plasseringene som nevnt i første punktum må være sikret med pant innenfor 50 pst. av forsvarlig verdi av pantet. Regelen i tredje punktum gjelder ikke innskudd i bank og lån med såkalt negativ pantsettelsesklausul. Begrensningene i første til tredje punktum gjelder samlet (konsolidert) for alle foretak i samme konsern.

4. Pensjonskassens plassering som nevnt i punkt 3 ovenfor og plassering i fast eiendom som leies eller på annen måte brukes av det foretaket som pensjonskassen er opprettet for eller annet foretak i samme konsern, må samlet ikke overstige 35 pst. av forvaltningskapitalen.

Denne paragraf er ikke til hinder for at avtale om utlån og/ eller garantier inngått før forskriftens ikraftreden videreføres innenfor de vilkår avtalene er inngått på. En pensjonskasses plasseringer skal for øvrig være i samsvar med denne paragraf innen 1. juli 1994. Kredittilsynet kan i særlige tilfelle dispensere fra denne frist.

Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler for pensjonskassenes plasseringer.

Kredittilsynet kan fastsette regler for kapitalforvaltningen i private pensjonsfond.

0 Endret ved forskrift 30 juni 1994 nr. 664, 23 april 1997 nr. 413.

§ 10. Fordeling av kostnader, tap, inntekter, fond mv

Har en privat pensjonskasse overtatt kollektiv pensjonsforsikring for ansatte i flere foretak, skal medlemmene inndeles slik at det dannes en gruppe for hvert enkelt foretak som har kollektiv pensjonsforsikring i pensjonskassen.

Forskrift 21. november 1989 nr. 1167 om fordeling av kostnader, tap, inntekter, fond mv. gjelder tilsvarende for fordeling mellom gruppene så langt den passer.

§ 11. Premier

Før en privat pensjonskasse kan begynne sin virksomhet, må premietariffen (beregningsgrunnlaget) være godkjent av Kredittilsynet. Premietariffen kan ikke endres uten slik godkjennelse.

§ 12. Overføring av oppsamlede midler

Regler om rett til overføring av en privat pensjonskasses midler til annen pensjonsinnretning og regler for gjennomføringen er fastsatt i forskrift 27. november 1991 nr. 757 om overføring av oppsamlede midler mv.

§ 13. Forvaltning og bruk av midler i premie- og pensjonsreguleringsfond

Forskrift 21. november 1989 nr. 1170 om forvaltning og bruk av midler

i premie- og pensjonsreguleringsfond gjelder tilsvarende når den kollektive pensjonsforsikring er etablert i privat pensjonskasse.

§ 14. Kontoføring og kontoutskrift

Forsikringsvirksomhetsloven § 7-10 får tilsvarende anvendelse på privat pensjonskasse som har overtatt pensjonsforsikring for ansatte i flere foretak.

Pensjonskassen skal opprette og føre konto for hvert foretak. Kontoen skal vise fordelingen mellom foretakene av overskudd som er konstatert på grunnlag av sist foretatte forsikringstekniske oppgjør i pensjonskassen. Forøvrig gjelder forskrift fastsatt i medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 7-10 tilsvarende så langt den passer.

0 Endret ved forskrift 21 mai 1996 nr. 504.

§ 15. Overskudd

Har privat pensjonskasse overtatt kollektiv pensjonsforsikring for flere foretak, gjelder forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 tredje ledd, og forskrift 1. juni 1990 nr. 430 om overskudd i livsforsikring tilsvarende så langt den passer.

Privat pensjonskasse som i henhold til sine vedtekter kan sikre rettigheter for fratrådte arbeidstakere, skal tilføre overskudd som oppstår som følge av at rettighetenes kapitalverdi befinner seg i pensjonskassen, til de fratrådte arbeidstakeres fripoliser.

§ 16. Forsikringsfond

I en privat pensjonskasse skal forsikringsfondet beregnes etter bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven § 8-2. Beregningsgrunnlaget skal inkludere midler til dekning av administrasjonsutgifter som etter vedtektene skal belastes pensjonskassen. I forsikringsfondet inngår videre overskudd som er oppsamlet i tiden etter sist foretatte forsikringstekniske oppgjør.

Det skal benyttes samme beregningsgrunnlag ved beregning av premien og forsikringsfondet.

§ 17. Sikkerhetsfond

Forskrift 29. november 1990 nr. 941 om sikkerhetsfond i livsforsikring gjelder tilsvarende for privat pensjonskasse.

§ 18. Aktuar

Privat pensjonskasse skal ha aktuar godkjent av Kredittilsynet. Forskrift 1. juni 1990 nr. 434 om aktuar Kap. 1 Om aktuar i livsforsikringsselskap, gjelder tilsvarende for privat pensjonskasse så langt den passer og med følgende overgangsregler:

1. Det skal innen tre måneder fra tidspunktet for forskriftens ikrafttreden gis slik melding som nevnt i § 10 i forskriften til forsikringsvirksomhetsloven § 8-7 når et konsulentfirma før ikrafttreden er godkjent som aktuar for en privat pensjonskasse.

   Pensjonskassen har ansvaret for å bringe på det rene om slik melding er gitt og om nødvendig søke om godkjennelse for ny aktuar.

2. For aktuar som før ikrafttreden av forskriften her er godkjent for en pensjonskasse og er fylt 65 år, faller godkjennelsen bort når aktuaren fyller 73 år.

§ 19. Avvikling av pensjonskasse

Før en privat pensjonskasse avvikles, skal sluttregnskap forelegges Kredittilsynet til godkjennelse sammen med beregning av medlemmenes rettigheter ved opphøret.

Ved avvikling av privat pensjonskasse skal forsikringsbestanden overføres til forsikringsselskap eller annen pensjonskasse etter bestemmelsene som nevnt i § 12.

Kredittilsynet kan gi nærmere regler om avvikling av private pensjonskasser.

§ 20. Underdekning i pensjonskassen

Finansdepartementet kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode samtykke i at en privat pensjonskasse kan ha lavere forsikringstekniske avsetninger og/ eller lavere kapitaldekning enn fastsatt i forskriften her.

Viser et forsikringsteknisk oppgjør i privat pensjonskasse at det ikke er dekning for de forsikringsmessige forpliktelser, eller at andre kapitalkrav ikke er oppfylt, skal styret og foretaket umiddelbart legge frem en plan for Kredittilsynet for hvordan økonomisk balanse kan oppnås.

Blir slik plan ikke lagt frem, godkjent eller fulgt, skal Kredittilsynet sørge for at pensjonskassen blir avviklet. Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven kap. 11 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Kap II. Om kommunale pensjonskasser og pensjonsfond

§ 21. Definisjon

Med kommunal pensjonskasse menes her

1. pensjonskasse opprettet av kommune, fylkeskommune eller kommunal, interkommunal eller fylkeskommunal bedrift og institusjon, eller

2. pensjonskasse opprettet av ikke skattepliktig bedrift eller institusjon hvor ledelsen tilligger kommune eller fylkeskommune eller som ledes av styre, råd eller nemnd valgt av myndighet i kommune eller fylkeskommune.

Med kommunalt pensjonsfond menes pensjonsfond opprettet av kommune, fylkeskommune og annen bedrift eller institusjon som nevnt i første ledd.

§ 22. Forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på kommunale pensjonskasser

Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3, § 1-4, § 3-2, § 3-7, § 5-1 første ledd, § 5-2, § 6-1 første ledd, § 7-1, § 7-2 første og annet ledd, § 7-3, § 7-4, § 7-5, § 7-6 annet og fjerde ledd, § 7-7, § 7-8, § 7-9, § 7-10, § 8-1, § 8-2, § 8-4, § 8-5 første punktum, 8-7, 10-1 første ledd første punktum, 10-3 første og annet punktum, 14-1, 15-2 første, annet, fjerde og femte ledd og 15-4 får tilsvarende anvendelse på kommunale pensjonskasser med de unntak og endringer som følger av bestemmelsene nedenfor. Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven kap. 11 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

§ 23. Forsikringsvirksomhetsloven og denne forskrifts anvendelse på kommunale pensjonsfond

Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3, § 1-4, § 3-2 første ledd, § 5-1 første ledd, § 6-1 første ledd, § 7-4 annet ledd første punktum og 14-1 får tilsvarende anvendelse på kommunalt pensjonsfond med de unntak og endringer som følger av bestemmelsene nedenfor.

Forskriftens § 4, § 5 første ledd, § 6 første ledd og § 9 siste ledd gjelder tilsvarende for kommunale pensjonsfond.

§ 24. Anvendelse av forskriftens kap I for kommunale pensjonskasser

Følgende bestemmelser i denne forskrift gjelder tilsvarende for kommunale pensjonskasser:

• § 4 Anvendelse av forskrifter etter forsikringsvirksomhetsloven

• § 5 Vedtekter

• § 6 Styre og daglig leder

• § 8 Krav til ansvarlig kapital

• § 9 Kapitalforvaltning

• § 10 Fordeling av kostnader, tap, inntekter, fond m.v.

• § 12 Overføring av oppsamlede midler

• § 17 Sikkerhetsfond

• § 18 Aktuar.

§ 25. Premietariff

Før en kommunal pensjonskasse kan begynne sin virksomhet, må premietariffen (beregningsgrunnlaget) være godkjent av Kredittilsynet. Med premietariff menes her den fullstendige metode for premiefastsettelse. I tilfelle premietariffen gjør det nødvendig, kan Kredittilsynet også godkjenne andre beregningsprinsipper, jf. § 28. Premietariffen kan ikke endres uten slik godkjennelse.

§ 26. Regnskapsførsel og revisjon

Regnskapet skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor eller av kommune- eller fylkesrevisjonen. Revidert årsregnskap for kommunal pensjonskasse skal sendes Kredittilsynet innen fem måneder etter regnskapsårets slutt på fastsatt skjema.

Sammen med regnskapet skal det gis melding om virksomheten i regnskapsåret. Kredittilsynet kan gi regler om hva meldingen skal inneholde.

Første ledd gjelder tilsvarende for kommunalt pensjonsfond.

§ 27. Kontoføring og overskudd

Dersom kommunal pensjonskasse har overtatt pensjonsforsikring for ansatte i flere enheter som nevnt i § 21, gjelder § 14 tilsvarende medmindre det i forbindelse med godkjenning av premietariff er godkjent at kontoføring kan unnlates.

Bestemmelsen i § 15 gjelder tilsvarende dersom kommunal pensjonskasse har overtatt pensjonsforsikring for ansatte i flere enheter som nevnt i § 21, medmindre det i forbindelse med godkjenning av premietariff er godkjent at det ikke skal foretas overskuddsfordeling.

For kommunal pensjonskasse som i henhold til sine vedtekter sikrer fratrådte arbeidstakere rettigheter beregnet etter tilsvarende forsikringstekniske prinsipper som i private pensjonsordninger, gjelder § 15 annet ledd tilsvarende så langt den passer.

§ 28. Forsikringsfond

Forskriftens § 16 får tilsvarende anvendelse på kommunal pensjonskasse såfremt ikke annet følger av den godkjente premietariff eller godkjent plan etter forskriftens § 28A.

Ved det forsikringstekniske oppgjøret skal pensjonskassens dekningsgrad beregnes som forholdet, angitt i prosent, mellom pensjonskassens forsikringsfond og en premiereserve beregnet som kapitalverdien av pensjonskassens påløpte pensjonsforpliktelser. En pensjonskasse er i forsikringsteknisk balanse når dekningsgraden er 100 prosent.

0 Endret ved forskrift 21 mai 1996 nr. 504.

§ 28A. Underdekning i pensjonskassen

Finansdepartementet kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode samtykke i at en kommunal pensjonskasse kan ha lavere kapitaldekning enn fastsatt i forskriften her.

Viser et forsikringsteknisk oppgjør i en kommunal pensjonskasse at dekningsgraden er mellom 95 og 100 prosent, skal dekningsgraden økes med minst 1,5 prosentenheter pr. år.

Viser et forsikringsteknisk oppgjør i en kommunal pensjonskasse at dekningsgraden er 95 prosent eller lavere, skal dekningsgraden økes med minst 1,5 prosentenheter pr. år, og forsikringsteknisk balanse skal oppnås over en periode som ikke kan overstige 25 år. Pensjonskassens styre og kommunen skal umiddelbart legge frem en plan for Kredittilsynet for hvordan pensjonskassen kan oppnå forsikringsteknisk balanse. Kredittilsynet fastsetter en plan innenfor de begrensninger som er fastsatt i første punktum. Annet punktum gjelder tilsvarende dersom pensjonskassen ikke oppfyller andre kapitalkrav.

Dersom plan som nevnt i tredje ledd ikke blir lagt frem, godkjent eller fulgt, skal Kredittilsynet sørge for at pensjonskassen blir avviklet. Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11 gjelder tilsvarende så langt de passer.

0 Tilføyd ved forskrift 21 mai 1996 nr. 504.

§ 29. Avvikling av pensjonskasse

Før en kommunal pensjonskasse avvikles, skal sluttregnskap forelegges Kredittilsynet til godkjennelse sammen med beregning av medlemmenes rettigheter i den utstrekning rettighetene helt eller delvis beregnes etter forsikringstekniske prinsipper.

Kredittilsynet kan gi nærmere regler om avvikling av kommunale pensjonskasser.

0 Endret ved forskrift 21 mai 1996 nr. 504.

Kap III. Avsluttende bestemmelser

§ 30. Inndeling av pensjonskasser og pensjonsfond

Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om en pensjonskasse skal anses som kommunal eller privat. Tilsvarende gjelder for pensjonsfond.

§ 31. Straffebestemmelser

Forsikringsvirksomhetsloven § 14-1 gjelder tilsvarende for tillits- eller tjenestemann i pensjonskasse og pensjonsfond.

§ 32. Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. juli 1993.

§ 33. Overgangsregler

Privat pensjonskasse som er stiftet før forskriftens ikrafttreden og som ikke har vedtekter som er godkjent av Kredittilsynet, skal registreres i Kredittilsynet innen 1. januar 1994.

Kommunal pensjonskasse skal innen 1. januar 1994 forelegge sitt regelverk for Kredittilsynet til godkjenning med mindre regelverket i sin helhet tidligere er godkjent av Kredittilsynet (Forsikringsrådet). I forbindelse med godkjenningen fastsetter Kredittilsynet i tilfelle tidspunktet for ikrafttreden av endringer i regelverket.

Kommunal pensjonskasse skal forelegge et forsikringsteknisk oppgjør sammen med første årsregnskap som forelegges Kredittilsynet etter denne forskrift, såfremt Kredittilsynet ikke fastsetter et senere tidspunkt.

Kreves myndighetenes godkjenning av endringer som er nødvendige på grunn av forskriftens bestemmelser, må søknad være sendt innen 1. juni 1995.

For bestemmelsene i § 8 og § 9 om ansvarlig kapital og kapitalforvaltning, samt § 18 om aktuar, gjelder de særskilte overgangsregler som der er fastsatt.

1) Pensjonskasse kan for skatteåret 1995 og 1996 foreta tilleggsavsetninger i forsikringsfondet etter tilsvarende regler som fastsatt for livsforsikringsselskaper i medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 8-2. Kredittilsynet kan gi utfyllende bestemmelser om slike tilleggsavsetninger.

Søknad etter forskriftens § 28A tredje ledd må sendes Kredittilsynet innen 1. oktober 1996. Søknaden skal ta utgangspunkt i pensjonskassens dekningsgrad pr. 31. desember 1995. Pensjonskassens dekningsgrad pr. 31. desember 1996 må være minst like høy som dekningsgraden pr. 31. desember 1995. I slike tilfeller kan den opptrappingsperiode som ut fra dekningsgraden pr. 31. desember 1995 følger av begrensningene i § 28A tredje ledd første punktum, ikke øke.

0 Endret ved forskrifter 3 feb 1995 nr. 181, 23 april 1996 nr. 379, 21 mai 1996 nr. 504, 22 aug 1996 nr. 826.

1 Kredittilsynet kan gi overgangsregler.

Del I. Felles bestemmelser

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1. Anvendelsesområde

Denne forskrift gjelder overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring som følge av flytting av forsikringen til annet forsikringsselskap eller pensjonskasse, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 første og annet ledd, jf. § 1-1 annet ledd.

§ 1-2. Overføring innen samme forsikringsselskap eller Pensjonskasse

Ved overføring av midler mellom to regnskaps- eller bonusgrupper innenfor samme forsikringsselskap eller pensjonskasse gjelder bestemmelsene i forskriften her med unntak av bestemmelser om oppgjørsfrist.

§ 1-3. Unntak fra bestemmelsene i forskriften

Kredittilsynet kan i særlige tilfelle, og bare når dette er uten prinsipiell betydning og for øvrig er ubetydelig, gjøre unntak fra bestemmelsene om overføring i denne forskrift og kan sette vilkår for slikt unntak.

§ 1-4. Forsikringsvilkår og vedtekter

Livsforsikringsselskapene skal sørge for at forsikringsvilkårene blir endret slik at det fremgår at en forsikring kan sies opp for overføring av midler knyttet til forsikringen til annet forsikringsselskap eller pensjonskasse. Det skal også fremgå hvordan dette skal gjøres.

Bestemmelser om opphør og hva som i tilfelle skal foretas med en pensjonskasses midler skal fremgå av pensjonskassens vedtekter.

§ 1-5. 1) Dekning av utgifter

Avgivende forsikringsselskap eller pensjonskasse kan beregne et rimelig gebyr til dekning av utgifter ved overføringen.

Gebyret fastsettes under hensyn til omkostninger som skal være dekket gjennom de omkostningselementer det tidligere er tatt hensyn til ved beregning av premien for pensjonsordningen.

Gebyret skal inngå som en del av premietariffen (beregningsgrunnlaget) og meldes til Kredittilsynet.

Gebyret kan under ingen omstendigheter settes høyere enn 200,- kroner ved flytting av en individuell kontrakt eller 5.000,- kroner ved flytting av en kollektiv pensjonsforsikringskontrakt (tjenestepensjonsforsikring). Beløpet inkluderer ikke kostnad ved eventuell helsebedømmelse.

Selskapet kan ikke kreve dekning av kostnader knyttet til overføringen av en forsikring utover det som fremgår av denne paragraf.

0 Endret ved forskrift 25 jan 1995 nr. 83.

1 § 1-5 femte ledd gjelder ikke for inngåtte kontrakter pr. 25 jan 1995 hvor det i kontrakten med kunden er angitt at forsikringsselskapet har rett til å belaste opphørskostnader utover forskriftens maksimalgebyrer, jf. endringsforskrift 25 jan 1995 nr. 83 romertall II annet ledd.

§ 1-6. Kursreserve

Ved overføringer av premiereserve og overskudd knyttet til en forsikringskontrakt overføres også den andel av selskapets kursreserve som er knyttet til kontrakten i henhold til lovens § 8-1 første og tredje ledd og forskrift gitt i medhold av tredje ledd.

§ 1-7. Tilleggsavsetning til forsikringsfondet

Ved overføring av premiereserve og overskudd knyttet til en forsikringskontrakt overføres også den andel av selskapets tilleggsavsetning til forsikringsfondet som er knyttet til kontrakten i henhold til kontoutskriften for siste regnskapsår. Forskrift 1. juni 1990 nr. 430 om overskudd i livsforsikring § 9 gjelder tilsvarende ved overføring av andel av tilleggsavsetning.

Del I. Kollektiv pensjonsforsikring (inkl. pensjonskasse)

Kap. 2. Alminnelige bestemmelser

§ 2-1. Anvendelsesområde

Disse bestemmelser gjelder overføring av midler som er knyttet til kollektiv pensjonsforsikring i en pensjonsinnretning til kollektiv pensjonsforsikring i en annen pensjonsinnretning.

§ 2-2. Definisjoner

1. Med selskap menes her livsforsikringsselskap.

2. Med pensjonskasse menes her pensjonskasse som driver virksomhet i samsvar med lovens § 1-1.

3. Med pensjonsinnretning menes her selskap og pensjonskasse.

4. Med privat kollektiv pensjonsforsikring menes her kollektiv pensjonsforsikring i selskap når denne ikke er kommunal pensjonsforsikring.

5. Med privat pensjonskasse menes her pensjonskasse som ikke er kommunal pensjonskasse.

6. Med privat pensjonsordning menes her privat kollektiv pensjonsforsikring og privat pensjonskasse.

7. Med tjenestepensjonsforsikring etter skatteloven menes her kollektiv pensjonsforsikring som omfattes av skatteloven § 44 første ledd bokstav k.

8. Med tjenestepensjonskasse etter skatteloven menes her pensjonskasse som omfattes av skatteloven § 44 første ledd bokstav k.

9. Med tjenestepensjonsordning etter skatteloven menes her tjenestepensjonskasse og tjenestepensjonsforsikring etter skatteloven.

10. Med kommunal pensjonsforsikring menes her kollektiv pensjonsforsikring som er tegnet i selskap av kommune, fylkeskommune eller kommunal, interkommunal eller fylkeskommunal bedrift eller institusjon. Videre menes slik forsikring tegnet av ikke skattepliktig bedrift eller institusjon hvor ledelsen tilligger kommune eller fylkeskommune eller som ledes av styre, råd eller nemnd valgt av myndighet i kommune eller fylkeskommune.

11. Med kommunal pensjonskasse menes her pensjonskasse opprettet av kommune, fylkeskommune eller annen bedrift eller institusjon som nevnt i pkt. 10 ovenfor.

12. Med kommunal pensjonsordning menes her kommunal pensjonskasse og kommunal pensjonsforsikring.

13. Med forsikringstaker menes her arbeidsgiver, herunder kommune eller fylkeskommune mv., som har tegnet kollektiv pensjonsforsikring i selskap eller opprettet pensjonskasse.

14. Med regelverket for pensjonsordningen menes her:

    • alminnelige forsikringsvilkår, overenskomst (avtale), vedtekter eller andre vilkår som er fastsatt for kollektiv pensjonsforsikring.

    • vedtekter for pensjonskasse.

15. Med medlemmer av en kollektiv pensjonsordning menes her de arbeidstakere som oppfyller opptaksvilkårene i regelverket for pensjonsordningen. Som medlem regnes også alderspensjonist som har sluttet hos forsikringstaker ved oppnådd pensjonsalder og uførepensjonist som er blitt ufør mens han var i forsikringstakers tjeneste.

16. Med de forsikrede menes her pensjonsordningens medlemmer, samt deres ektefeller og barn når de er sikret eller mottar pensjon etter regelverket for ordningen.

17. Med pensjonist menes her forsikret under pensjonsordningen som mottar løpende pensjon.

18. Med opptjente ytelser menes her de pensjonsrettigheter som er sikret i pensjonsinnretningen ved de premier som er innbetalt frem til et gitt tidspunkt.

§ 2-3. Inndeling mellom privat og kommunal pensjonsordning

Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om en pensjonsordning skal anses som privat eller kommunal.

Kap. 3. Overføring av midler knyttet til privat kollektiv pensjonsforsikring til annen privat pensjonsinnretning

1. Betingelser for retten til overføring

§ 3-1. Overføring i ordinære tilfelle

Overføring av midler knyttet til tjenestepensjonsforsikring etter skatteloven kan bare foretas til tjenestepensjonsordning etter skatteloven.

Midler knyttet til annen privat kollektiv pensjonsforsikring kan bare overføres til privat kollektiv pensjonsordning som ikke er opprettet som tjenestepensjonsordning etter skatteloven.

§ 3-2. De forsikredes rettigheter

En overføring av midler må ikke medføre reduksjon i forsikredes opptjente ytelser eller premiereserve. Hvis ytelser av samme art ikke er direkte sammenliknbare, skal det skje en sammenlikning ved hjelp av avgivende selskaps beregningsgrunnlag og for den enkelte ytelse.

§ 3-3. Fastsetting av ytelsene

Den enkelte ytelse skal etter overføringen fastsettes etter den pensjonsplan som gjelder i pensjonsordningen i den nye pensjonsinnretning, men slik at ytelsen ikke blir lavere enn det som er bestemt i § 3-2.

Pensjonister skal i den nye ordning sikres pensjonsytelser som minst tilsvarer pensjonsytelsene i den gamle ordning på overføringstidspunktet, inklusive tildelt bonus, som er sikret ved avsetninger i det avgivende selskap, men eksklusive andre tillegg.

§ 3-4. Informasjon

De forsikrede eller deres representanter skal forelegges detaljert informasjon om virkningene av overføringene, herunder om virkningene av et eventuelt nytt beregningsgrunnlag og om eventuelle nye prinsipper for regulering av løpende pensjoner. Opplysninger skal gis selv om tilsvarende endringer kunne ha vært foretatt ved endring av den tidligere pensjonsforsikring.

Når arbeidstakerne betaler innskudd til pensjonsordningen, skal informasjon også omhandle overføringens virkning på de rettigheter som er sikret ved slike innskudd.

Ansvaret for at tilstrekkelig informasjon er gitt, påhviler forsikringstakeren.

Avgivende selskap og den nye pensjonsinnretning plikter å påse at forsikringstakerens informasjon er korrekt og utfyllende.

Kan det senere godtgjøres at de forsikredes uttalelse er gitt på bakgrunn av mangelfull informasjon, skal saken på ny tas opp med de forsikrede etter bestemmelsene i § 3-2, § 3-5 og § 3-6.

Spørsmålet om informasjonen har vært mangelfull kan forelegges Kredittilsynet til avgjørelse.

§ 3-5. Aktive arbeidstakeres og pensjonisters uttalelsesrett

En overføring av midler kan ikke gjennomføres uten at arbeidstakere og pensjonister har hatt anledning til å uttale seg.

(De lokale) arbeidstakerorganisasjonene kan uttale seg på sine medlemmers vegne med mindre arbeidstakerne har oppnevnt et utvalg som skal representere dem.

Bestemmelser i tariffavtale går foran bestemmelsene i denne paragraf.

§ 3-6. Fratrådte arbeidstakere

Overføring av midler knyttet til pensjonsrettigheter for fratrådt arbeidstaker, kan bare foretas etter vedkommendes eget ønske.

For fratrådte arbeidstakere med fripoliserettigheter gjelder for øvrig reglene i Kap. 6.

§ 3-7. Deling av forsikring

Overføring må skje for alle forsikrede, unntatt fripolisehavere, som er knyttet til forsikringen.

Det er ikke adgang til å skille mellom enkelte grupper av arbeidstakere innen et foretak. Når forsikringen omfatter flere foretak kan det likevel foretas overføring for de arbeidstakere som er tilsluttet ett eller flere av foretakene.

Alders- og etterlattepensjonister kan holdes tilbake i den tidligere forsikringen selv om de aktive og uførepensjonistene overføres til ny forsikring.

Annen oppdeling av forsikringsbestanden kan ikke foretas.

2. Gjennomføringen

§ 3-8. Oppgjørsfrist

Fristen for å overføre midlene er to måneder. Dersom overføringen gjelder en kollektiv forsikringskontrakt med et beløp på 10 millioner kroner eller mer, er fristen:

1. Fire måneder for kontrakt med beløp på inntil 50 millioner kroner,

2. seks måneder for kontrakt med beløp på inntil 200 millioner kroner,

3. åtte måneder for kontrakt med beløp på 200 millioner kroner eller mer.

Fristen løper fra det tidspunkt oppsigelsen er kommet frem til selskapet. Overføring av midlene skal tidligst skje fra det tidspunkt forsikringen som skal overføres opphører for de forsikrede. For øvrig kan oppgjørsform og frister avtales mellom forsikringstaker, det avgivende selskap og den nye pensjonsinnretning såfremt de øvrige forsikringstakerne i selskapet ikke belastes og sikkerheten for samtlige forsikredes ytelser ikke berøres.

Fristene som nevnt i første ledd nr. 1-3, kan forlenges dersom forsikringsselskap og forsikringstaker avtaler fristforlengelse etter at forsikringstaker har meldt overføring av forsikringsmidlene. Fristforlengelse kan også avtales ved inngåelse av avtale om livsforsikring med investeringsvalg på samme vilkår som gjelder for forsikringsselskapets avtale med forvaltningsselskapet om forlenget innløsningsfrist eller suspensjon av innløsningsrett etter lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond § 6-8 og § 6-9.

Hvis det foretas et midlertidig oppgjør, skal det avtales hvordan og med hvilken frist sluttoppgjør skal foretas.

0 Endret ved forskrifter 25 jan 1995 nr. 83, 20 des 1996 nr. 1252.

§ 3-9. (Opphevet ved forskrift 23 des 1993 nr. 1246.)

§ 3-10. Beregning av midler som skal overføres.

Ved beregning av de midler som er knyttet til forsikringskontrakten, tas det utgangspunkt i kontoutskriften for siste regnskapsår. Det skal også tas hensyn til endringer frem til oppgjørstidspunktet.

§ 3-11. Midler i premiefond og pensjonsreguleringsfond

Det er gitt egne bestemmelser om forvaltning av midler i premie- og pensjonsreguleringsfond i medhold av lovens § 7-9.

§ 3-12. Premiereserve

Premiereserve for opptjente pensjonsrettigheter etter avgivende selskaps beregningsgrunnlag overføres til mottakende pensjonsinnretning. Det samme gjelder kontraktens andel av tilleggsavsetning i forsikringsfondet i avgivende selskap.

Det overføres bare premiereserve for de forsikrede som omfattes av overføringen.

Hvis den overførte premiereserve er større enn premiereserven etter mottakende pensjonsinnretnings beregningsgrunnlag, skal det overskytende benyttes til å øke pensjonsbeløpene.

Hvis den overførte premiereserve ikke er tilstrekkelig til å dekke nødvendig reserve, anvendes først den overførte andel av tilleggsavsetning til forsikringsfondet i avgivende selskap og dernest disponible midler i premiefond, herunder overskudd som skal tilføres premiefondet, samt andel av kursreserve. Er det overførte beløp ikke tilstrekkelig til dekning av den manglende premiereserve, skal differansen opp til full premiereserve i den nye pensjonsordning dekkes ved direkte innbetalinger fra forsikringstaker.

Den del av den overførte andel av tilleggsavsetning til forsikringsfondet som ikke medgår til å dekke nødvendig reserve i mottakende selskap skal tilføres forsikringstakers andel av det mottakende selskaps tilleggsavsetning. Dersom midlene overføres til pensjonskasse, skal det overskytende tilføres pensjonskassens premiereserve.

Kredittilsynet fastsetter nærmere regler om anvendelsen av overført andel av kursreserve i mottakende selskap.

§ 3-13. Overskudd mv.

Den enkelte kontrakts andel av overskuddet etter lovens § 8-1 med forskrift skal overføres til den nye pensjonsinnretning. Det samme gjelder kontraktens andel av avgivende selskaps kursreserve.

Den andel av overskuddet som tilsvarer bonustillegg til løpende pensjoner for pensjonister som ikke skal overføres, skal tilbakeholdes. Overskuddet skal anvendes til å opprettholde de løpende bonusytelser, jf. § 3-3 annet ledd.

Overskudd som senere oppstår i avgivende selskap på midler tilknyttet disse pensjonisters rettigheter, anvendes som bestemt i avtalen om kollektiv pensjonsforsikring, jf. forsikringsavtaleloven § 19-2 annet ledd.

§ 3-14. Overgangsregler

Når en kollektiv pensjonsforsikring er opphørt før ikrafttredelsestidspunktet for forskriften her i forbindelse med at forsikringen er overført til nytt forsikringsselskap eller pensjonskasse, kan samtlige midler for de av de forsikrede som fremdeles er aktive arbeidstakere i det foretak de var ansatt i da opphøret fant sted, overføres til den nye pensjonsinnretning. Tilsvarende gjelder pensjonsordning opphørt ved fusjon.

§ 3-5. gjelder tilsvarende for arbeidstakerne nevnt i første ledd.

Kap. 4. Overføring av midler i privat pensjonskasse til privat kollektiv pensjonsforsikring

§ 4-1. Betingelser for retten til overføring

§ 3-1 t.o.m. 3-4 og § 3-7 gjelder tilsvarende for rett til overføring fra pensjonskasse til selskap.

En pensjonist skal etter overføringen ikke ha utbetalt mindre enn den løpende pensjon på overføringstidspunktet som var sikret ved avsetninger i pensjonskassen.

§ 4-2. Vedtak om overføring

Vedtak om overføring av midler til annen pensjonsinnretning treffes av pensjonskassens styre etter forslag fra forsikringstaker. § 3-5 gjelder tilsvarende.

Dersom forsikringstaker slutter å betale premie og tilskudd til pensjonskassen, skal midlene overføres til selskap hvis pensjonskassens vedtekter ikke bestemmer noe annet.

§ 4-3. Fordeling av midler på de enkelte foretak som har arbeidstakere tilsluttet pensjonskassen

Omfatter en pensjonskasse ansatte i flere foretak skal pensjonskassens midler være fordelt etter reglene i forskrift 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond § 10, § 14 og § 15.

Ved fordelingen anses overskuddet for å være den del av forsikringsfondet som overstiger premiereserven.

§ 4-4. Beregning av midler som skal overføres

Ved beregningen av verdien av pensjonskassens midler skal det tas utgangspunkt i de prinsipper som gjelder ved fastsettelse av årsregnskapet med mindre det treffes avtale med den nye pensjonsinnretning om at en høyere verdi skal legges til grunn.

Omfatter en pensjonskasse ansatte i flere foretak skal det tas utgangspunkt i kontoutskriften for siste regnskapsår ved beregningen av verdien av de midler som er knyttet til forsikringen for hvert av foretakene. Første ledd gjelder for øvrig tilsvarende.

§ 4-5. Midler i premie- og pensjonsreguleringsfond

Det er gitt egne bestemmelser om forvaltning av midler i premie- og pensjonsreguleringsfond i forskrift til lovens § 7-9.

§ 4-6. Premiereserve

§ 3-12 gjelder tilsvarende.

§ 4-7. Underskudd i pensjonskassen

Hvis det foreligger forsikringsteknisk underskudd i pensjonskassen på overføringstidspunktet, må underskuddet dekkes ved innbetaling fra forsikringstaker for så vidt det er nødvendig for å sikre de forsikredes pensjonsrettigheter i den nye innretningen.

§ 4-8. Sluttregnskap mv.

Ved overføring fra pensjonskasse skal sluttregnskap og avregningsoppgave over de overførte midler forelegges Kredittilsynet til godkjennelse.

Kap. 5. Overføring av midler knyttet til kommunal pensjonsordning

§ 5-1. Betingelser for retten til overføring

En overføring av midler må ikke på noe punkt medføre reduksjon i de forsikredes opptjente ytelser. Hvis det foreligger premie- og pensjonsreguleringsfond, skal bestemmelsene i § 3-11 gjelde tilsvarende.

§ 3-3 første ledd, § 3-4 (jf. § 5-4, annet ledd), 3-5, 3-6 og 3-7 gjelder tilsvarende.

Midler knyttet til kommunal pensjonsordning kan bare overføres til annen kommunal pensjonsordning.

Fratrådte arbeidstakere kan ikke kreve overføring av midlene til ny pensjonsordning.

En pensjonists utbetaling etter overføringen skal minst svare til den løpende pensjon på overføringstidspunktet.

§ 5-2. Vedtak om overføring

Vedtak om overføring av midler knyttet til kommunal pensjonsordning til ny pensjonsinnretning treffes av kommunen, fylkeskommunen eller ledelsen i bedrift eller institusjon som nevnt i § 2-2 nr. 10 (forsikringstaker).

Vedtaket skal omfatte anvendelsen av midlene i den nye pensjonsinnretning. § 3-5 gjelder tilsvarende.

Er pensjonsordningen opprettet i pensjonskasse treffes vedtaket etter forslag fra pensjonskassens styre.

§ 5-3. Pensjonsordning sikret i selskap

For pensjonsordning sikret i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) beregnes det beløp som skal overføres etter regler meldt til og godkjent av Kredittilsynet som en del av selskapets beregningsgrunnlag. § 1-6, § 1-7, § 3-8, § 3-10 og § 3-14 gjelder tilsvarende.

For pensjonsordning sikret i andre selskap enn KLP skal bestemmelsene i Kap. 3 om gjennomføringen gjelde tilsvarende så fremt ikke annet er spesielt godkjent for avgivende selskap. Hvis det er andre fonds enn nevnt i Kap. 3 knyttet til pensjonsordningen, skal også midler i slike fonds overføres. § 1-6 og § 1-7 gjelder tilsvarende.

§ 5-4. Pensjonsordning sikret i pensjonskasse

Omfatter en pensjonskasse ansatte i flere kommunale eller fylkeskommunale etater eller selskaper mv. innenfor samme kommune eller fylkeskommune, skal pensjonskassens midler være fordelt etter reglene i forskrift 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond § 24 og § 27. § 4-3 annet ledd i forskriften her gjelder tilsvarende.

Dersom forsikringstaker slutter å betale premie og tilskudd til pensjonskassen skal midlene overføres til selskap med mindre annet er fastsatt i pensjonskassens vedtekter.

For pensjonsordning sikret i pensjonskasse gjelder § 4-4 og § 4-8 tilsvarende.

§ 1-6 gjelder for kommunale pensjonskasser som omfatter flere kommunale eller fylkeskommunale etater eller selskaper mv. innenfor samme kommune eller fylkeskommune.

Kap. 6. Overføring av individuelle rettigheter i privat pensjonsordning

§ 6-1. Overføring av midler ved skifte av stilling

En arbeidstaker kan ved ansettelse i stilling som medfører medlemsskap i privat pensjonsordning kreve at midler knyttet til tidligere opparbeidede rettigheter i privat pensjonsordning overføres til den nye pensjonsordning. § 3-1 gjelder tilsvarende.

§ 6-2. Krav om overføring

Midlene kan bare kreves overført til ny pensjonsordning når dette følger av regelverket for den nye pensjonsordning eller særskilt avtale.

§ 6-3. Regler om private tjenestepensjonsordninger

Den overførte premiereserve benyttes til sikring av pensjonsytelser etter den nye pensjonsordnings pensjonsplan og gjeldende beregningsgrunnlag.

Overføring skal kunne skje selv om vedkommende i den nye ordning i en periode blir sikret høyere pensjoner enn det som følger av vedkommendes lønn og pensjonsplanen i ordningen, jf. Regler om private tjenestepensjonsordninger gitt i medhold av skatteloven § 44 første ledd bokstav k.

§ 6-4. Oppgjørsfrist

§ 3-8 gjelder tilsvarende. 0 Endret ved forskrift 25 jan 1995 nr. 83.

§ 6-5. Midler som kan overføres

Når overføring foretas etter arbeidstakers krav eller samtykke ved skifte av stilling, overføres premiereserven etter avgivende pensjonsinnretnings beregningsgrunnlag når ikke annet følger av leddet nedenfor.

Har en pensjonskasse avtale med et selskap om sikring av fripoliser, skal premiereserven beregnes etter dette selskaps beregningsgrunnlag.

§ 6-6. Overskudd på fripolise

Overskudd som er oppstått på fripolise, skal benyttes til sikring av individuelle pensjonsrettigheter i avgivende eller mottagende pensjonsinnretning etter arbeidstakers valg. Slike rettigheter kan likevel ikke sikres i pensjonskasse.

Del III. Kollektiv pensjonsforsikring for foreningsmedlemmer

Kap. 7. Betingelser for og gjennomføring av overføring

§ 7-1. Anvendelsesområde

Disse bestemmelser gjelder overføring av midler knyttet til kollektiv pensjonsforsikring for foreningsmedlemmer (foreningsforsikring) fra et selskap til et annet.

§ 7-2. Overføring i ordinære tilfelle

Overføring av midler knyttet til kollektiv pensjonsforsikring for foreningsmedlemmer (foreningsforsikring) kan bare foretas til tilsvarende forsikring eller til pensjonsforsikringsavtale som er individuell pensjonsavtale etter skatteloven.

0 Endret ved forskrift 25 sep 1997 nr 1026.

§ 7-3. Vedtak om overføring

Forsikringstaker kan vedta overføring av midler for de premiebetalende medlemmer av forsikringen. Før overføringen kan finne sted skal forsikringstaker gi medlemmene en frist på tre uker til å melde seg ut av forsikringen. § 3-4 og § 3-12 gjelder tilsvarende.

En enkelt forsikret kan også kreve midler tilknyttet egne rettigheter overført til annet selskap.

§ 7-4. Registrering som individuell pensjonsavtale

For forsikret som motsetter seg overføring som nevnt i § 7-3 første ledd, skal forsikringen senere anses som individuell pensjonsavtale etter skatteloven. Premien beregnes som angitt i selskapets konsesjonsvilkår for foreningsforsikring for individuelle poliser.

For forsikret som krever overføring som nevnt i § 7-3 annet ledd, skal forsikringen i det nye selskap registreres som individuell pensjonsavtale etter skatteloven.

0 Endret ved forskrift 25 sep 1997 nr 1026.

§ 7-5. Øvrige bestemmelser

§ 1-6, § 1-7 og § 9-3 flg. gjelder tilsvarende.

Del IV. Gruppelivsforsikring

Kap. 8. Betingelser for og gjennomføring av overføring

§ 8-1. Anvendelsesområde

Disse bestemmelser gjelder overføring av midler knyttet til en gruppelivsforsikring fra et selskap til et annet.

§ 8-2. Betingelser for overføring av midler

De forsikrede eller deres representanter skal forelegges informasjon om overføringen, herunder om virkningen av eventuelle nye regler for overskuddsanvendelse i det nye selskap. Ansvaret for at tilstrekkelig informasjon er gitt, påhviler forsikringstaker.

§ 8-3. Oppgjørsfrist

§ 3-8 gjelder tilsvarende.

0 Endret ved forskrift 25 jan 1995 nr. 83.

§ 8-4. Beregning av midler som skal overføres.

§ 3-10 gjelder tilsvarende.

§ 8-5. Premiereserve (premieavsetning) som kan overføres

Opphører forsikringen på et annet tidspunkt enn forfallstidspunktet for premie, overføres premie for gjenstående forsikringstid dersom forsikringstaker ikke krever den utbetalt til seg.

§ 8-6. Overskudd mv.

Den enkelte kontrakts andel av overskuddet skal overføres til mottakende selskap. Det samme gjelder kontraktens andel av tilleggsavsetning til forsikringsfondet og andel av kursreserven i avgivende selskap.

Risikofond ved erfaringstariffering er en del av sikkerhetsfondet og skal ikke fordeles og overføres.

§ 8-7. Unntaksbestemmelser

Når risikofondet i § 8-6 annet ledd ikke i sin helhet er bestemt av risikomessige vurderinger fordi selskapet nylig er gått over til erfaringstariffering eller av andre grunner, kan Kredittilsynet godkjenne at en del av risikofondet overføres. Beløpet skal godkjennes av Kredittilsynet.

Del V. Individuell renteforsikring

Kap. 9. Betingelser for og gjennomføring av overføring

§ 9-1. Anvendelsesområde

Disse bestemmelser gjelder overføring av midler knyttet til individuell renteforsikring (individuell pensjonsavtale, egen pensjonsforsikring, livrente) fra et selskap til et annet.

0 Endret ved forskrift 25 sep 1997 nr 1026.

§ 9-2. Overføring i ordinære tilfelle

Overføring av midler knyttet til forsikring opprettet som individuell pensjonsavtale etter skatteloven kan bare foretas til tilsvarende forsikring.

Midler knyttet til annen renteforsikring kan bare overføres til renteforsikring som ikke er tegnet som individuell pensjonsavtale etter skatteloven.

0 Endret ved forskrift 25 sep 1997 nr 1026.

§ 9-3. Samtykke fra tredjemann

Er det oppnevnt begunstiget og forsikringstakeren har gitt avkall på sin rett til å tilbakekalle begunstigelsen, kan overføring bare gjennomføres hvis den begunstigede har gitt samtykke til overføringen.

§ 9-4. Forbehold om seleksjonsfradrag

Som vilkår for rett til overføring av midler knyttet til individuell renteforsikring med opplevelsesrisiko, kan avgivende selskap kreve at det skal beregnes et fradrag i premiereserven når premiereserven ikke står i forhold til den risiko som faller bort, og overføringen derfor vil påføre selskapet et tap.

Avgivende selskap kan kreve at den forsikrede fremlegger legeerklæring på oppsigelsestidspunktet. Selskapet kan kreve at legen skal godkjennes av selskapet. Den premiereserve som skal overføres, beregnes i samsvar med resultatet av helseprøvingen og de beregningsregler som følger av dette.

§ 9-5. Individuell pensjonsavtale

Ved overføring av midler som skal anvendes til individuell pensjonsavtale etter skatteloven har det mottagende selskap plikt til å påse at forskrift 25. september 1997 nr. 1023 om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven blir overholdt. Herunder har selskapet plikt til å bringe på det rene om forsikringen i avgivende selskap var gitt betegnelsen individuell pensjonsavtale etter skatteloven eller var kollektiv pensjonsforsikring for foreningsmedlemmer (foreningsforsikring). Avgivende selskap skal vedlegge en bekreftelse på hvilken type forsikring som overføres.

0 Endret ved forskrift 25 sep 1997 nr 1026.

§ 9-6. Oppgjørsfrist

§ 3-8 gjelder tilsvarende. 0 Endret ved forskrift 25 jan 1995 nr. 83.

§ 9-7. Beregning av midler som skal overføres.

§ 3-10 gjelder tilsvarende.

§ 9-8. Premiereserve

Premiereserve for opptjente pensjonsrettigheter etter avgivende selskaps beregningsgrunnlag overføres til det nye selskap. Det samme gjelder kontraktens andel av tilleggsavsetning til forsikringsfondet i avgivende selskap.

Hvis premiereserven ikke er tilstrekkelig til å dekke nødvendig reserve etter mottakende selskaps beregningsgrunnlag, anvendes først den overførte andel av tilleggsavsetning til forsikringsfondet i avgivende selskap og deretter eventuelt overførte overskuddsmidler. Er det etter dette likevel ikke tilstrekkelig midler til dekning av den manglende premiereserve, kan forsikringstaker anvende disponible midler i premiefond til å dekke nødvendig reserve.

Den del av overført premiereserve som ikke medgår til å dekke nødvendig reserve i mottakende selskap, skal benyttes til å øke pensjonsbeløpene.

Den del av overført andel av tilleggsavsetning til forsikringsfondet som ikke medgår til å dekke nødvendig reserve i mottakende selskap, skal tilføres forsikringstakers andel av det mottakende selskaps tilleggsavsetning til forsikringsfondet.

Kredittilsynet fastsetter nærmere regler om anvendelsen av overført andel av kursreserve i mottakende selskap.

Avgivende selskap kan beregne et fradrag i premiereserven i samsvar med § 9-4 når selskapet har tatt forbehold om dette i forsikringsvilkårene.

§ 9-9. Fastsettelse av ytelsene

Den overførte premiereserve skal i mottagende selskap anvendes til sikring av ytelser som skal være av samme art og ha samme innbyrdes forhold som i den tidligere forsikring. Videre skal pensjons- og i tilfelle opphørsalderen være den samme.

§ 9-10. Overskudd mv.

Den enkelte kontrakts andel av overskuddet i avgivende selskap skal overføres til mottakende selskap. Det samme gjelder kontraktens andel av kursreserven i avgivende selskap.

§ 9-11. Midler i premiefond

Det er gitt egne bestemmelser om forvaltning av midler i premiefond i medhold av lovens § 7-9.

Del VI. Kapitalforsikring

Kap. 10 Betingelser for og gjennomføring av overføring

§ 10-1. Anvendelsesområde

Disse bestemmelser gjelder overføring av midler knyttet til kapitalforsikring fra et selskap til et annet.

§ 10-2. Samtykke fra tredjemann

§ 9-3 gjelder tilsvarende. Er forsikringen pantsatt, kan overføringen bare gjennomføres etter at panthaver er underrettet om hvilket selskap midlene overføres til.

§ 10-3. Forbehold om seleksjonsfradrag

§ 9-4 gjelder tilsvarende for kapitalforsikring hvor overføringen på samme måte påfører selskapet tap.

For forsikring som etter gjeldende regler i selskapet kan gjenkjøpes (forsikring med dødsrisiko), kan det ikke gjøres slik fradrag i premiereserven.

§ 10-4. Oppgjørsfrist

§ 3-8 gjelder tilsvarende. 0 Endret ved forskrift 25 jan 1995 nr. 83.

§ 10-5. Beregning av midler som skal overføres

§ 3-10 gjelder tilsvarende.

§ 10-6. Premiereserve mv. § 9-8 gjelder tilsvarende, jf. § 9-4.

§ 10-7. Overskudd mv. § 9-10 gjelder tilsvarende.

Del VII. Kapitaliseringsprodukter

Kap. 11 Betingelser for og gjennomføring av overføring

§ 11-1. Ved overføring av kapitaliseringsprodukter til annet livsforsikringsselskap gjelder § 9-2, § 9-3 og § 9-5 til og med 9-10 tilsvarende.

0 Tilføyd ved forskrift 25 sep 1997 nr 1026.

Del VIII. Ikrafttredelse og overgangsordninger

0 Endret ved forskrift 25 sep 1997 nr 1026 (tidligere del VII).

1. Ikrafttredelse mv.

§ 12-1. Forskriften trer i kraft 1. mars 1992.

Midlertidig forskrift om overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv pensjonsforsikring fastsatt av Finans- og tolldepartementet 1. juni 1990 nr. 436 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 7-8 tredje ledd, oppheves fra samme dato.