Lovens kapittel 1: Virkeområde. Definisjoner

Lovens virkeområde er i utkastet § 1-1 (1) angitt til foretakspensjonsordninger med skattefordel. Slike ordninger omfatter pensjonsforsikring i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, og tariffestet pensjonsordning som bygger på avtale mellom organisasjoner for arbeidsgivere og arbeidstakere og som er godkjent av Finansdepartementet, jf utkastet § 1-1 (2)

Pensjonsforsikring kan tegnes i livsforsikringsselskap som har forretningssted og rett til å drive slik virksomhet her i riket, jf utkastet § 2-2 (2). Dette vil være selskap som har konsesjon fra norsk myndighet, samt filialer av utenlandske EØS-selskap som er etablert her i riket i samsvar med EØS-regelverket, se avsnitt 2.1. Utvalget antar at EØS-regelverket ikke er til hinder for at Norge stiller krav om forretningssted her i riket som vilkår for slikt EØS-selskaps adgang til å tegne foretakspensjonsforsikring med skattefordel etter norsk skattelovgiving, og at det også settes som vilkår at foretakspensjonsordning i sin helhet må fylle de samme krav som blir stilt til foretakspensjonsordning med skattefordel i selskap med norsk konsesjon.

Del 1 Pensjonsordningen

Lovens kapittel 2: Opprettelse av pensjonsordninger

Lovutkastet kapittel 2 inneholder regler knyttet til opprettelse av pensjonsordninger mv. Någjeldende forskrifter har ingen regler hvor det eksplisitt framgår et krav om et minste antall medlemmer for å fylle kravet til skattefavorisert tjenestepensjonsordning. Utvalget foreslår i § 2-2 (1) et minstekrav utformet i to alternativer. Første alternativ stiller krav om at ordningen minst må omfatte to personer med en arbeidstid og lønn som utgjør minst 75 pst av full stilling. I det andre alternativet vil det være tilstrekkelig med èn ansatt, forutsatt at vedkommende oppfyller ovennevnte krav til arbeidstid og lønn, og i tillegg ikke har eierinteresser i foretaket. Utvalget har i vurderingen på dette punktet lagt vekt på å få fastlagt en klar grense mellom kollektive og individuelle ordninger, samtidig som det har vært ønskelig å begrense antall ordninger som ikke oppfyller begrunnelsen for skattefavorisering i særlig grad, men uten å utelukke store grupper ansatte og eiere i mindre foretak fra å opprette skattestimulerte foretakspensjonsordninger.

Gjeldende regler inneholder heller ingen krav om et minste antall medlemmer for å kunne opprette en pensjonskasse. Pensjonskasser vil i hovedsak være undergitt reglene i finansinstitusjons- og forsikringslovgivningen. Utvalget foreslår i § 2-2 (3) et krav om minst 15 medlemmer for adgang til å opprette pensjonskasse. Dersom pensjonskassen har mindre enn 50 medlemmer, kreves det inntatt bestemmelser i pensjonskassens vedtekter om betryggende gjenforsikring i livsforsikringsselskaper som tilbyr kollektiv pensjonsforsikring i Norge. For å oppnå en viss fleksibilitet i forhold til foretak med svingninger i arbeidsstokken, foreslås det at pensjonskassen kan fortsette sin virksomhet dersom den har minst 10 medlemmer og oppfyller kravene til betryggende gjenforsikring, jf utkastet § 2-2 (4). Utvalget har lagt vekt på at det bør stilles krav til pensjonskassenes organisering og deres forvaltning av de betrodde midler. Behovet for risikoutjevning taler for å stille et krav om minste antall medlemmer i en pensjonskasse, slik at små pensjonskasser ikke bare blir et mellomledd mellom de berettigede og reassurandøren som i realiteten vil kunne bære den endelige risiko og forpliktelse i slike tilfeller. Utvalget viser også til at Kredittilsynet kan få uforholdsmessig høye tilsynskostnader dersom grensen settes for lavt.

Foretakspensjonsordninger skal ha et regelverk som i sin helhet skal være i samsvar med loven her og tilhørende forskrifter, jf utkastet § 2-1 (3). Dette er et vilkår for skattemessig særbehandling. Regelverket skal bl a inneholde en pensjonsplan der det framgår hvilke former for ytelser pensjonsordningen tilbyr, omfanget av ytelsene og vilkårene for å få rett til disse. Pensjonsplanen skal som hovedregel gjelde for alle som omfattes av pensjonsordningen, jf utkastet § 2-3 (1).

Etter gjeldende regler er det ingen krav om styre eller styringsgruppe i pensjonsforsikringer tegnet i livsforsikringsselskap, mens pensjonskasser er pålagt å ha styre, jf 1968-reglene § 3 nr 1 og pensjonskasseforskriften av 19. februar 1993 nr 117 § 6. Plikten til å ha styre i pensjonskasser blir videreført i utkastet § 2-4 (1). For å sikre at de ansatte blir tatt med på råd ved utformingen og forvaltningen av foretakspensjonsordninger tegnet i livsforsikringsselskaper, foreslås det i utkastet § 2-4 (2) at et foretak som har pensjonsforsikring skal opprette en styringsgruppe for pensjonsordningen på minst tre personer dersom pensjonsordningen har 15 eller flere medlemmer. Minst ett av medlemmene i styringsgruppen skal velges av og blant medlemmene i ordningen.

Lovens kapittel 3: Medlemskap i pensjonsordningen

Lovutkastet kapittel 3 inneholder regler om rett til medlemskap og hvilke vilkår foretakspensjonsordningens regelverk kan fastsette for opptak av medlemmer i ordningen. Det foreslås her viktige endringer i gjeldende rett, bl a slik at deltidsansatte, personer med lav lønn og yngre arbeidstakere får sterkere tilknytning til foretakspensjonsordningene. Dette gir økt likebehandling av ansatte og er i tråd med retningslinjene fra Stortingets flertall ved behandlingen av St meld nr 35 (1994-95) Velferdsmeldingen.

Det kan etter gjeldende regler stilles krav om ett års ansettelsestid for medlemskap i tjenestepensjonsordning, og krav om 5 års ansettelsestid for medlemsopptak av arbeidstakere som er yngre enn 25 år. Utvalget foreslår at foretakspensjonsordningene skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, jf utkastet § 3-3 (1) og (2). Alle arbeidstakere som ansettes av foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen, opptas som medlem fra første arbeidsdag i foretaket, jf utkastet § 3-4 (1).

Mens arbeidstakere med mindre enn 50 pst av full stilling etter gjeldende regler kan holdes utenfor tjenestepensjonsordningen, foreslås det en reduksjon av denne grensen til 20 pst av full stilling i utkastet § 3-5 (1). Tilsvarende grense foreslås som hovedregel også for sesongarbeidere, jf utkastet § 3-6 (1). Det foreslås videre at pensjon for arbeidstakere i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av den pensjonen som ville vært opptjent dersom arbeidstakeren hadde vært i fulltidsstilling, jf utkastet § 3-5 (2). Utvalget foreslår videre at ved overgang fra fulltidsstilling til deltidsstilling innen et foretak, skal opptjent pensjon for tjenestetid etter stillingsskiftet utgjøre en forholdsmessig del av pensjonen som ville vært opptjent i full stilling, jf utkastet § 4-4 (1). Dette må ses i sammenheng med øvrige regelforslag knyttet til deltidsansatte.

Gjeldende regler har ingen bestemmelser om rett til opptjening av pensjon under permisjoner. I utkastet § 3-7 (1) foreslås det at arbeidstakere som har permisjon for et fastsatt tidsrom og som forutsettes å gjenoppta arbeid i foretaket etter endt permisjon, som hovedregel skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden.

Reglene om eldre arbeidstakere er vesentlig utbygget. Utvalget foreslår i utkastet § 3-9 (1) at en arbeidstaker som hovedregel skal være medlem i pensjonsordningen selv om han har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen. Det må fastsettes særskilt dersom eldre nyansatte arbeidstakere skal holdes utenfor. Arbeidsgiveren er gitt fleksibilitet ved at det i utkastet § 3-9 (2) er gitt anledning til å fastsette lavere ytelser for arbeidstakere som har mindre enn et fastsatt antall år igjen til pensjonsalderen, samtidig som forslaget åpner for at eldre arbeidstakere kan beholde det konkurransefortrinn det vil kunne være på arbeidsmarkedet å stå utenfor ordningen. Dette innebærer med andre ord at arbeidsgiveren ikke kun har valget mellom å inkludere eldre arbeidstakere i pensjonsordningen eller holde dem utenfor, men også kan velge en mellomløsning med lavere ytelser for eldre arbeidstakere. Videre må dette spørsmålet ses i sammenheng med innføring av lineær opptjening. For å dempe de pensjonsmessige kostnadene knyttet til medregning for eldre arbeidstakere, foreslås det i utkastet § 3-9 (3) at medregning av tidligere tjenestetid normalt ikke skal gjelde for arbeidstakere som på opptakelsestidspunktet har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen. Det foreslås videre at arbeidstakere som etter å ha nådd pensjonsalderen fortsatt har fulltids- eller deltidsstilling i foretaket, beholder sin rett til medlemskap i pensjonsordningen, jf utkastet § 3-11 (1) og § 4-5 som omtales nedenfor.

Opptjening av pensjon i en foretakspensjonsordning forutsetter som hovedregel at man fortsatt er i arbeid. På denne bakgrunn foreslår utvalget at førtidspensjonerte arbeidstakere som hovedregel ikke skal være medlem av foretakspensjonsordningen, jf utkastet § 3-10 (1). For å gi førtidspensjonsordningen Avtalefestet Pensjon (AFP) fleksibilitet, foreslås at arbeidstakere som mottar slik pensjon kan fortsette som medlem av pensjonsordningen når dette følger av regelverket, jf utkastet § 3-10 (2).

Lovens kapittel 4: Opptjening av pensjon

Lovutkastet kapittel 4 inneholder viktige endringer i forhold til gjeldende rett, og omfatter bl a utkast til endringer av opptjeningsprinsipp, økt minste tjenestetid for full pensjon og innføring av opptjening av foretakspensjon under omsorgsfravær. I tråd med retningslinjene fra Stortinget ved behandlingen av Velferdsmeldingen foreslås det å opprettholde den alminnelige aldersgrensen på 67 år i foretakspensjonsordninger, jf utkastet § 4-1 (1). Lavere fratredelsesalder forbeholdes førtidspensjon innen rammen av AFP-ordningen, særaldersgrenser mv.

For å motivere til langvarig yrkesdeltakelse og derved lette den framtidige forsørgelsesbyrden, foreslås det i tråd med innstillingen fra flertallet i sosialkomiteen (Arbeiderpartiet og Høyre) ved behandlingen av Velferdsmeldingen, å øke minstekravet til tjenestetid for full pensjon fra 30 til 35 år, jf utkastet § 4-2 (1). Hovedtyngden av tjenestepensjonsordningene har i dag minstekrav på 30 år. Det foreslås at minstekravet kan settes høyere enn 35 år, men ikke høyere enn 40 år, som er nødvendig opptjeningstid for full pensjon i folketrygden. Ved vurderingen av den foreslåtte økningen av minste opptjeningstid for full pensjon, bør en etter utvalgets oppfatning ta i betraktning at flere av de foreslåtte endringene i reglene for medlemskap, bl a nedsettelse av opptaksalderen til 20 år, lavere krav til arbeidstid for rett til medlemskap (heretter fra første arbeidsdag), lavere krav til arbeidstid for rett til opptjent pensjon og forslaget om innføring av omsorgsopptjening i foretakspensjonsordninger, isolert sett vil medføre at det blir lettere å tjene opp full pensjon sammenlignet med dagens regler. Videre vil utvalget påpeke at utviklingen i retning av økt forventet levealder, bedret helsetilstand og mindre belastende arbeidsforhold, er argumenter for utvidet minste opptjeningstid for full pensjon.

Flertallet i sosialkomiteen gikk ved behandlingen av Velferdsmeldingen inn for å innføre omsorgsopptjening i private tjenestepensjonsordninger. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om utvidet tjenestetid for full pensjon fra 30 til 35 år som i flertallets innstilling ble forutsatt både å gjelde i private- og offentlige tjenestepensjonsordninger. Et sentralt motiv bak forslaget om omsorgsopptjening i tjenestepensjonsordninger, er å unngå at kvinners pensjonsmessige stilling blir svekket som følge av en utvidet minste tjenestetid for full pensjon. En vanlig årsak til at kvinner ikke oppnår like høy pensjonsopptjening som menn, er at det i stor grad er kvinner som har omsorgsfravær for små barn tidlig i yrkeskarrieren. Utvalget har på den bakgrunn utarbeidet forslag til regler, men peker på at ordningen vil være administrativt komplisert.

Ordningen med omsorgsopptjening foreslås å gjelde omsorg for små barn. Omsorgsopptjeningen skal beregnes ut fra en standard pensjonsplan som omfatter alderspensjon, uførepensjon og pensjoner til etterlatte, jf utkastet § 4-14 (2). I pensjonsplanen foreslås det at samlet alderspensjon skal svare til 66 pst av lønn, jf utkastet § 4-16 (2). Det stilles krav om tre års arbeidstilknytning etter omsorgsfravær og ett års medlemskap i en foretakspensjonsordning før eller etter omsorgsfraværet for at det gis ett års omsorgsopptjening, jf utkastet § 4-18 (1). Det er videre en forutsetning at omsorgsfraværet kvalifiserer til omsorgspoeng i folketrygden. Det kan oppnås opp til syv års omsorgsopptjening. Dette innebærer at det vil kreve minst syv års tjenestetid i foretakspensjonsordning og 21 års yrkesaktivitet etter omsorgsfraværet for å oppnå maksimal omsorgsopptjening. Omsorgsopptjeningen skal fellesfinansieres av foretakspensjonsordningene gjennom en pool-ordning, slik at den enkelte arbeidsgiver ikke får merutgifter som kan direkte relatereres til egne ansattes omsorgsfravær. På denne måten har en søkt å ivareta hensynet til at kvinners stilling på arbeidsmarkedet ikke skal svekkes som følge av forslaget.

Stortinget støttet Velferdsmeldingens forslag om innføring av obligatorisk lineær opptjening for foretakspensjonsordninger, og dette er fulgt opp i utkastet § 4-3, samt utkastet § § 9-1 og 9-2. På pensjoneringstidspunktet skal alltid, uansett opptjeningsprinsipp, en premiereserve stor nok til å dekke framtidig utbetaling av opptjent pensjon, være til stede. Opptjeningsprinsippet bestemmer hvor stor pensjon som skal være sikret på ethvert tidspunkt mellom opptak i ordningen og pensjonsalder. Et medlem har etter utkastet til enhver tid opptjent en så stor del av pensjonsplanens ytelser som den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den tjenestetid som medlemmet ville hatt ved oppnådd pensjonsalder. Premiereserve til sikring av opptjent pensjon etter det lineære prinsipp skal til enhver tid være så stor at den etter beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmet har opptjent.

Pensjonsordningen skal hvert år tilføres en premie som etter beregningsgrunnlaget for ordningen er stor nok til å sikre den rett til pensjon som medlemmene opptjener i løpet av året. Arbeidsgiver må etter utkastet derved finansiere økte pensjonsrettigheter som følge av lønnsøkninger samme år som lønnsøkningen finner sted, og kan ikke skyve disse inn i framtiden som i dag. Utvalget anser det som en stor fordel at pensjonsmessige merkostnader som følge av lønnsøkninger, blir bedre synliggjort i foretakene. Et annet viktig siktemål med utvalgets forslag er å motvirke tendenser til at eldre arbeidstakere blir støtt ut fra arbeidslivet ved at en større andel av finansieringen av økte pensjonsrettigheter som følge av lønnsøkninger tas tidligere i yrkeskarrieren, slik det ble understreket både Velferdsmeldingen og Stortingets behandling av denne.

Etter gjeldende regler får ikke arbeidstakere som fortsetter å arbeide i foretaket etter oppnådd pensjonsalder, godskrevet denne tjenestetiden i tjenestepensjonsordningen. For å gi pensjonsmessige insentiver til fortsatt yrkesdeltakelse for slike eldre arbeidstakere, foreslås det at arbeidstakere som ikke har opptjent full pensjon ved oppnådd pensjonsalder og som fort­satt har stilling i foretaket, skal godskrives etterfølgende tjenestetid, jf utkastet § 4-5 (1). For å gi lignende insentiver til eldre arbeidstakere som har opptjent full pensjon ved oppnådd pensjonsalder, foreslås det i utkastet § 4-5 (2) en omregningsregel som vil gi noe høyere utbetalinger til arbeidstakeren fra pensjoneringstidspunktet dersom vedkommende fortsetter yrkeskarrieren etter oppnådd pensjonsalder. For begge grupper gjelder det at pensjon ikke utbetales i den utstrekning arbeidstakeren mottar lønn fra foretaket.

Etter gjeldende regler kan tjenestepensjonsordninger der arbeidsgiver betaler premien, beholde hele kapitalverdien av den opptjente pensjon i de tilfeller hvor denne er mindre enn 25 pst av folketrygdens grunnbeløp eller medlemstiden i pensjonsordningen er mindre enn 1/10 av den tiden som kreves for å oppnå fulle ytelser (vanligvis tre år etter som 30 år normalt er minstekrav til tjenestetid for full pensjon i dag). Dette betyr at arbeidstakere i dag normalt ikke får med seg fripolise ved jobbskifte hvis de har vært medlem i mindre enn tre år. I tillegg kan det etter gjeldende regler stilles vilkår om ett års ansettelse for medlemskap for personer over 25 år, og fem år for personer under 25 år. Dermed kan f eks unge arbeidstakere i prinsippet være ansatt i godt over tre år i foretak med tjenestepensjonsordning uten å få rett til opptjent pensjon. Utvalget foreslår videre som nevnt at en arbeidstaker som ansettes av foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap skal opptas som medlem fra første arbeidsdag. Dette momentet bidrar således til en ytterligere styrking av retten til opptjent pensjon som sikres uansett opptjeningsbeløp, sammenlignet med dagens regler.

Dagens begrensninger i retten til opptjent pensjon har særlig betydning for arbeidstakere som foretar jobbskifter, og bidrar til å svekke mobiliteten i arbeidsmarkedet. For å styrke medlemmenes rett til opptjent pensjon, og som en oppfølging av Stortingets behandling av Velferdsmeldingen, foreslås det at arbeidstakeren beholder retten til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve dersom tjenestetiden er minst 12 måneder, jf utkastet § 4-6 (2). Utvalget anser dette som et viktig forslag. For å unngå høye utgifter knyttet til å administrere et stort antall små fripoliser, foreslås det imidlertid særlige regler dersom opptjent årlig alderspensjon er mindre enn 10 pst av folketrygdens grunnbeløp, jf utkastet § 4-7 (1).

Etter gjeldende regler har arbeidsgiver valgfrihet med hensyn til om tidligere opptjente rettigheter til en arbeidstaker som slutter i et foretak med pensjonsordning, skal medregnes i det nye foretakets pensjonsplan. Ved behandlingen av Velferdsmeldingen gikk sosialkomiteens flertall inn for at medregning fortsatt skal være valgfri. Det ble bl a pekt på at det ville være uheldig dersom enkelte arbeidstakeres mobilitet på arbeidsmarkedet skal svekkes som følge av pensjonsmessige merkostnader knyttet til obligatorisk med­regning av tidligere opptjente rettigheter. Vedtaket om valgfri medregning er fulgt opp i utkastet § 4-11. I dag skjer medregning på ulike måter. For å få en mer ensartet praksis for medregning når dette benyttes, foreslår utvalget enkelte regler om hvilke medregningsprosedyrer som i tilfelle skal benyttes, jf utkastet § 4-12. Utvalget anser det som viktig at arbeidstakere ikke skal kunne fratas rettigheter som allerede er ervervet under tidligere medlemskap i andre foretakspensjonsordninger når medregning benyttes. Bestemmelsene i § 4-12 om sikring av opptjente rettigheter ved medregning, gjelder derfor uavhengig av om premiereserven i den tidligere pensjonsordningen blir overført til den nye pensjonsordningen, jf utkastet § 4-13 (1).

Utvalget har også fremmet forslag som skal legge forholdene til rette for videreføring av forsikring under fripoliser ved utbygging av reglene om fortsettelsesforsikringer. I utkastet § 4-20 er det også foreslått hjemmel til opprettelse av et såkalt fripoliseregister, dvs. et registreringssystem som bl a kan bidra til at medlemmene i foretakspensjonsordninger får bedre oversikt over opptjente pensjonsrettigheter. Selve utformingen av registeret vil gjøres gjennom forskrift.

Arbeidstakere som skifter jobb vil i dag kunne ha en rekke fripoliser i ulike forsikringsselskaper. En del av utvalgets forslag vil isolert sett kunne medføre flere fripoliser. For å unngå høye kostnader knyttet til administrering av mange og relativt små fripoliser, og for å gjøre det lettere for den enkelte å få oversikt over opptjente rettigheter, foreslår utvalget å åpne for adgang til å slå sammen fripoliser til en større fripolise-konto i et forsikringsselskap, jf utkastet § 4-21.

Lovens kapittel 5: Alderspensjon

Lovutkastet kapittel 5 om alderspensjon inneholder de sentrale bestemmelsene om utforming av pensjonsplanen med regler om beregning av den enkeltes pensjon. Dette gjelder regler om beregning av pensjonsgivende lønn, standardbergning av folketrygdens ytelser, det såkalte forholdsmessighetsprinsippet, og om pensjonens størrelse og grenser for samlet pensjon. Alderspensjonen vil være den sentrale ytelsen i en foretakspensjonsordning. Utbetaling av alderspensjon fra en pensjonsordning der vedkommende har vært medlem, inntrer når medlemmet når pensjonsalderen, som er identisk med folketrygdens pensjonsalder. Utvalget har lagt til grunn at oppnådd pensjonsalder i en foretakspensjonsordning ikke i seg selv gir saklig grunn til oppsigelse.

Utvalget har i utkastet angitt flere mulige utforminger av pensjonsytelsen, men etter det såkalte forholdsmessighetsprinsippet skal ytelsene etter pensjonsplanen utformes slik at de enkelte medlemmers samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og standardberegnet folketrygd skal være rimelig ut fra lønn og tjenestetid i foretaket. Videre skal pensjonsytelsene, sammen med standardberegnet folketrygd, ikke utgjøre en høyere del av pensjonsgrunnlaget for arbeidstakere med høy lønn enn de utgjør for arbeidstakere med lavere lønn. Innenfor disse rammer kan det fastsettes at pensjonen skal utgjøre:

• et bestemt beløp fastsatt ut fra sluttlønn (beregnet etter regelverket) sammen med en standardberegnet folketrygd

• en bestemt del av sluttlønn (beregnet etter regelverket), eller

• et bestemt beløp per medlem, fastsatt i forhold til og ikke høyere enn folketrygdens grunnbeløp

Den pensjonsgivende lønn som normalt skal legges til grunn i beregningen av foretakspensjon, består i utgangspunktet av de beløp som arbeidsgiveren plikter å innberette til ligningsmyndighetene som lønn og annen økonomisk godtgjørelse for arbeid eller oppdrag i tjenesteforhold i et år. Det er gitt regler som skal motvirke at premien under det lineære prinsipp blir så høy i enkelte situasjoner at foretaket avstår fra å gi lønnsøkning eller å ansette eldre arbeidskraft, jf utkastet § 5-6 (1). Ved særlig store lønnsøkninger, slike som særlig vil være knyttet til skifte av stilling, kan en se bort fra tidligere tjenestetid når opptjent pensjon skal beregnes. Pensjonsgrunnlaget de siste ti år før pensjonsalder skal kunne begrenses til den lønnsutvikling foretaket har for sine øvrige ansatte.

I utkastet er det for skattefavoriserte foretakspensjonsordninger gitt en forbedret fordelingsprofil, gjennom innføring av maksimal kompensasjonsgrad og knekkpunkt, jf utkastet § 5-7. Dette kommer i tillegg til det fordelingsmessig begrunnede maksimale pensjonsgrunnlaget på 12 G som etter gjeldende regler. Dette vil bidra til å motvirke at skattefavorisering brukes til delfinansiering av pensjonsordninger som klart motvirker fordelingsvirkningene av folketrygden. I praksis berøres bare inntekter over 9 G av dette forslaget. Maksimal effekt i en 66 prosentsordning, som synes å være den mest utbredte pensjonsprosent i foretakspensjonsordninger, vil være reduksjon i samlet pensjonsytelse inkludert standardberegnet folketrygd ved inntekt på 12 G fra 7,92 G til 7,44 G. Dette utgjør om lag 6 prosents nedgang i samlet pensjon fra foretakspensjonsordning og folketrygd.

Utvalget foreslår å videreføre det sentrale prinsipp om at opptjente rettigheter ikke kan angripes ved endringer i den avtalte pensjonsordningen, jf utkastet § 5-8 og 5-9.

Lovens kapittel 6: Uførepensjon. Premiefritak ved uførhet

Lovutkastets kapittel 6 gir spesifikke regler knyttet til uførepensjon. Verken etter dagens forskrifter eller etter utkastet vil det være obligatorisk å inkludere uførepensjon i en foretakspensjonsordning. Det foreslås at uførepensjon kan ytes når arbeidstakeren er minst 20 prosent ervervsufør, jf utkastet § 6-1 (1). Ved minst 50 prosent ervervsuførhet skal uførepensjon som hovedregel ytes etter samme uføregrad som i folketrygden, jf utkastet § 6-2 (1). Som generell regel har utvalget fastsatt at uførepensjon i foretakspensjonsordninger skal komme til utbetaling 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert, eller tidligere hvis utbetaling av syke- eller attføringspenger stopper før det, jf utkastet § 6-1 (2) og (3). Ved utmåling av uførepensjon skal tjenestetid fra medlemmet ble tatt opp i ordningen fram til det tidspunkt vedkommende tidligst ville ha oppnådd rett til alderspensjon, legges til grunn. Uførepensjon skal svare til den alderspensjon medlemmet ville ha rett til etter regelverket ut fra lønnen ved tidspunktet for uførheten og tjenestetid regnet fram til det tidspunktet medlemmet tidligst ville ha oppnådd rett til alderspensjon, jf utkastet § 6-3 (1). Uførepensjon skal ytes i forhold til uføregraden, jf utkastet § 6-3 (2). Det kan i regelverket for den enkelte ordning også fastsettes at det betales et barnetillegg for barn som en uførepensjonist forsørger eller plikter å forsørge, jf utkastet § 6-3 (3).

I forbindelse med utbetaling fra yrkesskadeforsikring til erstatning for tap i ervervsevne, mener utvalget at det er rimelig at det i den enkelte ordnings regelverk kan fastsettes at det skal gjøres fradrag i uførepensjonen for erstatning for tap i erversevne fra yrkesskadeforsikring, jf utkastet § 6-4 (1). For øvrig har ikke utvalget lagt opp til at det skal gjøres fradrag for andre ytelser i uførepensjonen.

Lovens kapittel 7: Pensjoner til etterlatte

Lovutkastet kapittel 7 inneholder bestemmelser om ytelser til etterlatte av medlemmer i en foretakspensjonsordning. Utvalget går inn for at pensjoner til etterlatte ikke skal være obligatorisk i en foretakspensjonsordning. Etter utvalgets vurdering er pensjon til barn som medlemmet ved sin død pliktet å forsørge eller forsørget, den mest sentrale ytelsen til etterlatte. Hvis foretaket har slike pensjonsytelser, bør de derfor omfatte barnepensjon. Dette er imidlertid ikke gjort obligatorisk. Pensjonsplanen kan også omfatte ytelser til ektefelle og registrert partner, og i tillegg samboer dersom ordningens regelverk spesifiserer det.

Barnepensjon skal i regelverket fastsettes som en andel av medlemmets pensjonsgivende lønn ved medlemmets død eller alderspensjon, jf utkastet § 7-1 (3), eventuelt supplert med minstebeløp per barn. Ved utmåling av barnepensjon skal den tjenestetid avdøde har i ordningen tillagt tiden fram til det tidspunkt vedkommende tidligst ville ha oppnådd rett til alderspensjon, legges til grunn. Barnepensjon skal etter utkastet opphøre senest når barnet fyller 21 år, jf utkastet § 7-1 (2).

Utkastet likestiller ektefelle og registrert partner som etterlatt, jf utkastet § 7-7. Dette følger forøvrig av partnerskapsloven. I den enkelte pensjonsordnings regelverk kan det også tas inn at pensjonsordningen kan omfatte etterlattpensjon til samboer, jf utkaset § 7-8 (1). Retten til etterlattpensjon for ektefelle eller registrert partner vil gå foran rett til samboerpensjon, jf utkastet § 7-8 (2). Utvalget peker på at avkortning av ytelsene mot forventet eller faktisk inntekt kan være et bidrag til arbeidslinjen. På denne bakgrunn foreslås det i utkastet § 7-4 (2) at det i regelverket kan fastsettes at det skal gjøres fradrag i ektefellepensjonen etter reglene om forventet og faktisk ervervsinntekt i §§ 7-5 og 7-6.

Del 2 Pensjonsordningens midler.

Lovens kapittel 8: Alminnelige regler

Lovutkastet kapittel 8 regulerer forvaltningen og disponeringen av midler knyttet til foretakspensjonsordninger. Pensjonsordningens midler omfatter premiereserve til sikring av opptjent pensjon til enhver tid, andel av tilleggsavsetninger, kursreserver, premiefond og pensjonistenes overskuddsfond, jf utkastet § 8-1 (1). Forslaget om opprettelse av pensjonistenes overskuddsfond tilsikter en mer enhetlig praktisering av regulering av pensjoner under utbetaling, jf utkastet kapittel 11. Utvalget foreslår at overskudd fra premiereserven for pensjoner under utbetaling skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond, jf utkastet 8-5 (2). Reglene om pensjonistenes overskuddsfond har i hovedsak samme formål som dagens pensjonsreguleringsfond (som foreslås avviklet), men er også ment å sikre at det faktisk skjer en årlig regulering av pensjoner under utbetaling.

Pensjonsordningens midler skal disponeres i samsvar med reglene i eller fastsatt i medhold av denne loven, jf utkastet § 8-2 (1). Etter utvalgets syn bør premiefondsmidler fortrinnsvis benyttes til å sikre pensjonsordningens medlemmer. På denne bakgrunn finner utvalget ikke grunn til å videreføre adgangen til å anvende pensjonsordningens midler til arbeidstakere som ikke er medlemmer, jf utkastet § 8-2 (2). Pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra fore­takets midler, jf utkastet § 8-3 (1), og kan ikke stilles som sikkerhet for eller nyttes til dekning av foretakets gjeld, jf utkastet § 8-3 (2). Pensjonsordningens midler skal forvaltes i samsvar med de enhver tid gjeldende regler for kapitalforvaltning i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, jf utkastet § 8-4 (1). Etter gjeldende regler og praksis blir pensjonsordningens overskudd, etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-1, tilført premiefondet. Utvalget foreslår at denne ordning videreføres med den begrensning at overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling blir tilført pensjonistenes overskuddsfond og benyttet i nødvendig utstrekning til årlig regulering i samsvar med den prosentvise økning av folketrygdens grunnbeløp, jf utkastet §§ 8-5 og 11-2. Er tilført overskudd ikke tilstrekkelig, kan foretaket skyte til det beløp som trengs.

Lovens kapittel 9: Premie. Premiereserve

Foretakspensjonsordning er en fondsbasert ordning. Lovutkastet kapittel 9 inneholder regler som har til formål å sikre at foretakspensjonsordninger tilføres tilstrekkelige midler for sikring av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter.

Etter den foreslåtte hovedregelen i utkastet § 9-1 (1) har foretaket et ansvar for å sørge for at pensjonsordningen til enhver tid har tilstrekkelig premiereserve som sikrer medlemmenes opptjente rettigheter. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med forslaget om innføring av lineær opptjening. Pensjonsordningen skal derfor årlig tilføres en premie som etter det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre medlemmene den rett til pensjon som er opptjent i løpet av året, med tillegg av årets risikopremier etter beregningsgrunnlaget, jf utkastet § 9-2 (1). Det foreslås imidlertid innført en adgang til å utsette betalingen av en del av premien til påfølgende år når årets premie er høyere enn to ganger gjennomsnittet av premiene i de tre foregående år, og det i tillegg ikke er tilstrekkelige premie­fonds­midler som kan benyttes til premiebetaling, jf utkastet § 9-2 (2). En lignende periodiseringsfleksibilitet er bygget inn i reglene om premiebetaling det år en pensjonsordning opprettes (utkastet § 9-2 (3)) og ved forbedring av pensjonsplanen (utkastet § 11-1 (2)).

Adgangen til å ha pensjonsordninger hvor arbeidstakerne betaler en andel av årlig premie, foreslås videreført, jf utkastet § 9-4. Utvalget foreslår en maksimalgrense for arbeidstakers tilskudd på 4 pst av vedkommendes skattepliktige lønn, jf utkastet 9-4 (1). Tilskuddet skal ikke i noe tilfelle utgjøre mer enn halvparten av den premie uten omkostningstillegg som skal betales for arbeidstakeren.

Utvalget foreslår videre å innføre en hjemmel til Kredittilsynet til å kreve at beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen endres dersom beregningsgrunnlaget ikke gir betryggende sikkerhet for medlemmenes opptjente pensjon, jf utkastet § 9-5 (1).

Lovens kapittel 10: Premiefond

Lovutkastet kapittel 10 gir regler om premiefond. Det kan foretas avsetninger med inntektsfradrag til premiefond etter samme regler som hittil. Premiefondet er i utgangspunktet begrunnet med en mulighet til å utjevne premiebetalingene for foretaket over tid, og skal utgjøre en reserve for foretaket som skal sikre videreføring av pensjonsordningen selv om foretaket får svekket sin økonomi i en periode. Premiefondet er reelt (og kan også formelt) være en konto med klausuler mht disponeringen. Forutsetningen bak premiefondet og tilføringen av overskudd til dette, er at det skal nyttes til pensjonsformål for medlemmene. Det er derfor behov for klare regler vedrørende bruk av premiefondet. Som det framgår av utkastet, har utvalget lagt vekt på å få fram hvordan premiefondet kan benyttes, og disse formålene er uttømmende regulert i utkastet § 10-3.

Premiefondsmidler knyttet til pensjonsordningen skal – uavhengig av om ordningen er en forsikring eller en pensjonskasse – bare kunne benyttes til et begrenset antall formål, se utkastet § 10-3. For pensjonskasser foreslår utvalget likevel den særregel at en pensjonskasse som har tapt hele sin ansvarlige kapital, kan dekke den gjenstående underbalanse ved premiefondsmidler slik at opptjente rettigheter så vidt mulig blir sikret fullt ut, se utkastet § 10-3 (4). I de alminnelige motiver, avsnitt 6.9, foretar utvalget en grundig gjennomgang av de ulike sider i tilknytning til premiefondet.

Utvalget foreslår videre nye regler om rett og plikt for foretaket til å tilbakeføre premiefondsmidler til foretaket i tilfelle hvor premiefondet er større enn påkrevet ut fra dets formål. For å unngå at uforholdsmessig store midler bindes i premiefondet, foreslår utvalget i utkastet 10-4 (1) at midler ut over et maksimum på 10 ganger årspremien skal tilbakeføres til foretaket. Utvalget går også inn for at foretaket skal ha rett til å tilbakeføre premiefondsmidler som overstiger halvparten av dette maksimum, jf utkastet § 10-4 (2), bl a fordi det vil være både i foretakets og dets ansattes interesse at midlene kan benyttes til å sikre foretakets fortsatte virksomhet i en periode med svekket lønnsomhet. Tilbakeførte midler skal tas til inntekt i tilbakeføringsåret. Utvalget foreslår at reglene om tilleggsavsetninger mv for livselskaper blir gjort gjeldende også for pensjonskasser, og går inn for at pensjonskasser skal ha samme adgang som liv­selskaper til å tilbakeholde overskudd, bl a til oppbygging av egenkapital.

Lovens kapittel 11: Pensjonsregulering

Lovutkastet kapittel 11 inneholder regler om regulering av pensjonsytelsene gjennom endring av pensjonsplanen og om årlig oppregulering av pensjoner under utbetaling. Adgangen til oppregulering av pensjonsytelser gjennom endring av pensjonsplanen, er lovfestet i utkastet § 11-1 (1). Det er tatt inn en unntaksregel fra lovutkastet § 9-1 (1) om tilstrekkelig premiereserve i utkastet § 11-1 (2), der det framgår at Kredittilsynet ved oppregulering av ytelsene, kan godkjenne en opptrappingsplan for foretakets inndekning av manglende premiereserve for en periode på inntil tre år fra og med det år pensjonsplanen blir endret.

Det innføres dessuten en plikt til årlig regulering av pensjoner under utbetaling, ved at overskuddsmidler tilført pensjonistenes overskuddsfond hvert år skal benyttes som engangspremie for tillegg til ytelsene som utbetales til pensjonistene, jf utkastet § 11-2 (1). Tillegget til pensjoner under utbetaling kan i et enkelt år prosentvis ikke overstige den prosentvise økningen i folketrygdens grunnbeløp i året, jf utkastet 11-2 (3). Dersom midlene i pensjonistenes overskuddsfond i et år overstiger det beløp som trengs til engangspremie for regulering av pensjoner under utbetaling, skal resten av midlene tilføres premiefondet, jf utkastet § 11-4 (1).

Del 3 Konsernforhold. Selskapsendringer. Opphør

Lovens kapittel 12: Konsernforhold mv

Lovutkastet kapittel 12 regulerer tilfeller der flere foretak oppretter felles foretakspensjonsordning. Adgangen til felles pensjonsordning er som hovedregel betinget av at de aktuelle foretak tilhører samme konsern eller at det foreligger et konsernlignende forhold mellom foretakene.

I utkastet § 12-1 (1) blir gjeldende praksis med adgang til å opprette konsernpensjonskasser, lovfestet. Arbeidstakere i hvert av foretakene skal ved premieberegning, overskuddstildeling mv. regnes som en gruppe innenfor pensjonsordningen, jf utkastet § 12-2 (1). Bestemmelsens formål er å bidra til å hindre en sammenblanding av de pensjonsmidler som tilhører de enkelte foretak og dets ansatte og pensjonister, samt uthuling av de enkelte foretaks tilskuddsplikt. En felles pensjonsordning har adgang til å ha felles premiefond og felles pensjonistenes overskuddsfond, jf utkastet § 12-4 (1). Bestemmelsene er utformet med sikte på å hindre andre konserninterne overføringer enn hva som er tillatt etter selskaps- og skattelovgivningen. Det vises for øvrig til spesialmerknadene til lovutkastet kapittel 12. Ved salg av et konsernforetak eller opphør av konsernforholdet på annen måte, skal foretakets pensjonsordning skilles ut fra den felles pensjonsordningen, jf utkastet § 12-5 (1).

Lovens kapittel 13: Sammenslåing av foretak

Lovutkastet kapittel 13 regulerer hva som skal skje med eksisterende pensjonsordninger når ett eller flere foretak med pensjonsordning slås sammen, avhengig av om det nye foretaket skal ha pensjonsordning eller ikke. Gjeldende regler er i hovedsak kommet til uttrykk gjennom forvaltningspraksis, men i stor grad mangler i dag hjemmel for å utøve en praksis. Etter utvalgets vurdering foreligger det et klart behov for utbygging av regler om håndteringen av pensjonsforholdene ved sammenslåing av foretak. Utvalgets forslag bygger, der det er mulig, på retningslinjer som er forankret i praksis. Reglene skal gjelde både fusjon etter aksjelovgivingen og andre former for sammen­slåing av foretak og deres virksomheter.

Ved vurderingen av hvilke regler som bør gjelde i tilfelle en sammenslåing av foretak, har utvalget tatt sitt utgangspunkt i det forhold at virksomheten i de tidligere foretakene i hovedsak vil bli videreført. Selv om dette skjer innenfor en ny organisatorisk ramme, bør virkningene for de ansattes pensjonsforhold bli begrensede. Etter utvalgets vurdering bør det likevel være en viss fleksibilitet i reglene slik at pensjonsforholdene i det nye foretaket kan organiseres på en måte som ikke legger unødige hindringer i veien for en begrunnet strukturendring. Dette gjelder først og fremst i forhold til opptjening av pensjon etter at sammenslåingen er gjennomført.

Når nytt foretak etter sammenslåing oppretter foretakspensjonsordning, vil den måtte omfatte samtlige arbeidstakere i foretaket. På bakgrunn av at utvalget som nevnt tar utgangspunkt i kontinuitet, foreslår utvalget som hovedregel at den nye pensjonsordningen overtar forpliktelser i henhold til tidligere pensjonsordninger og i tilfelle også de midler som er knyttet til ordningene, jf utkastet § 13-2 (2) og § 13-4 (1). Samtidig bør det nye foretaket også ha mulighet til å avvikle de tidligere ordningene, noe som kan være aktuelt dersom disse er svært ulike eller dersom bare ett av foretakene har pensjonsordning fra før.

Lovens kapittel 14: Deling av foretak mv

Lovutkastet kapittel 14 inneholder regler om deling av pensjonsordningens midler ved deling av foretak, utskillelse av del av virksomhet til nytt eller annet foretak, samt delvis avvikling og innskrenking av virksomhet. Utvalget har utformet regelforslag med sikte på å unngå løsninger som kan oppfattes som urimelig forskjellsbehandling av ulike grupper og arbeidstakere. Videre er det lagt vekt på at man unngår å legge vesentlige hindringer i veien for nødvendige omstillinger i næringslivet, også når disse har form av driftsinnskrenkninger. De foreslåtte regler for fordeling av pensjonsordningens midler, samt sikkerhetsfond og ansvarlig kapital i pensjonskasser, er utformet ut fra formålet om at de selskapsrettslige disposisjoner skal ha minst mulig virkninger for de ansattes pensjonsforhold.

Hovedregelen ved deling av pensjonsordningens midler, enten delingen skjer ved fisjon eller annen utskillelse av en del av virksomheten, bør være at midlene fordeles på grunnlag av premiereserven for hver gruppe, jf utkastet § 14-1 (2) og § 14-2 (1). På bakgrunn av premiefondets særlige oppgave om å sikre framtidige premiebetalinger, foreslås det imidlertid at dette fondet kan unntas fra delingen i tilfeller hvor bare en mindre del av virksomheten fraskilles. I utkastet § 14-2 (2) foreslår utvalget at premiefondet kan unntas fra fordeling dersom mindre enn en tredel av medlemmene i foretakets pensjonsordning skal overføres til det nye foretaket.

Lovens kapittel 15: Opphør og avvikling

Lovutkastet kapittel 15 regulerer opphør og avvikling av et foretaks pensjonsordning, herunder regler for fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør. Gjeldende regler om opphør og avvikling er forholdsvis fragmentariske, og har gitt opphav til usikker tolkning. Etter utvalgets vurdering er det et klart behov for utbygging av regler, både slik at opphørsgrunnene trer klarere fram og slik at håndteringen av pensjonsordningens midler ved avvikling kan skje etter forhåndsfastsatte regler som tar hensyn til såvel arbeidstakernes som foretakets interesser.

En pensjonsordning må for det første avvikles når det treffes vedtak om at virksomheten i foretaket skal avvikles, enten dette fører til at foretaket avvikles eller ikke, jf utkastet § 15-1 (2). Ved konkurs i foretaket er en pensjonsordnings midler skjermet, både når ordningen er etablert i livsforsikringsselskap og i pensjonskasse. Videre skal pensjonsordningen opphøre dersom foretaket slutter å betale premie til pensjonsordningen, og det ikke foreligger midler i premiefondet til dekning av premien, jf utkastet § 15-1 (3). Skal foretaket avvikles fordi dets virksomhet overføres til annet foretak, gjelder reglene i kapittel 13 tilsvarende så langt de passer dersom minst to tredeler av medlemmene samtidig overføres til det andre foretaket, jf utkastet § 15-2 (1). Medlemmer som ikke overføres, skal sikres rett til pensjon i samsvar med reglene i §§ 4-7 til 4-9. Skal mindre enn to tredeler av medlemmene overføres til det andre foretaket, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i §§ 15-3 og 15-4.

Som hovedregel skal midlene da fordeles på grunnlag av det enkelte medlems premiereserve, jf utkastet § 15-3 (3). Premiefondsmidler skal fordeles på arbeidstakerne, som hver kan få tildelt premiefondsmidler for å sikre fortsatt premiebetaling i inntil maksimalt fem år.

Lovens kapittel 16: Ikrafttreden. Overgangsregler

Lovutkastet kapittel 16 inneholder overgangsbestemmelser knyttet til utkastet. Utvalgets forslag til ny lov om foretakspensjon med tilhørende forslag til endringer i andre lover innebærer til dels viktige endringer i gjeldende rett. Det nye lovverket kan ikke gjøres gjeldende for eksisterende pensjonsordninger uten ganske omfattende overgangsregler. De sentrale overgangsproblemer er drøftet i utredningens kapittel 7.

Utvalget foreslår som hovedregel at pensjonsordningene skal ha tilpasset sitt regelverk til den nye lovgivningen innen ett år etter at lovgivningen er satt i kraft. Mange av bestemmelsene, bl.a. regler som utvider kretsen av medlemsberettigede, beregning av pensjonsytelser og premieberegning, forutsettes således å tre ikraft først fra det tidspunkt regelverket er endret. Både for foretakene og de forsikrede vil det foreligge praktiske og økonomiske problemer som ut fra rimelighetshensyn bør undergis særlig regulering.

Utvalget foreslår at pensjonsordninger opprettet før lovverket trer ikraft, skal kunne videreføre enkelte av de sentrale bestemmelser i tidligere gjeldende rett for så vidt gjelder personer som var medlem av ordningen på tidspunktet for ikrafttreden. Hensynet til de forsikrede har her vært utslagsgivende. Utvalget foreslår således at for slike medlemmer kan pensjonsordningen beholde minstekravet til tjenestetid på 30 år for fulle pensjonsytelser og dessuten unnlate å anvende den grense for samlede ytelser fra folketrygden og pensjonsordning som følger av knekkpunktreglene i utkastet § 5-7.

Overgang til prinsippet om lineær opptjening nødvendiggjør også visse overgangsregler. For den enkelte arbeidstaker vil regler om lineær opptjening bare gjelde tjenestetid etter at regelverket for pensjonsordningen er tilpasset det nye lovverket. Pensjon opptjent før dette tidspunkt bestemmes etter tidligere gjeldende regler. Dersom pensjonsordningens premiereserve ikke er tilstrekkelig til å sikre samlede pensjonsrettigheter beregnet på grunnlag av samlet tjenestetid i foretaket, gis foretaket en overgangsperiode på 10 år til å dekke det manglende ved overføring fra premiefondet eller ved tilskudd fra foretaket. Tilskudd fra foretaket kan føres til fradrag etter skatteloven § 44. Det vil være opp til foretaket selv å avgjøre når og hvordan manglende premiereserve skal inndekkes i løpet av overgangsperioden. For å gi foretakene insentiv til å sørge for inndekning før utløpet av overgangsperioden, foreslår imidlertid utvalget overgangsregler som begrenser foretakets adgang til å gjøre bruk av de nye regler om tilbakeføring av premiefondsmidler før underdekningen er brakt til opphør.

Utvalget foreslår at premiefondet maksimalt skal utgjøre 10 ganger av gjennomsnittlig årspremie de siste tre år, jf utkastet § 10-4 (1). Midler ut over dette skal tilbakeføres foretaket. En rekke pensjonsordninger har i dag premiefond som overstiger denne grensen, og utvalget foreslår en overgangsperiode på to år for foretaket til å bruke det overskytende til dekning av manglende premiereserve som nevnt foran og tilbakeføre det resterende til foretaket. Utvalget har lagt vekt på at premiefondet til enhver tid ikke skal være større enn det som med rimelighet kan begrunnes ut fra behovet for langsiktig sikring av pensjonsordningen, og at den grense for størrelsen av premiefondet som gjelder i forhold til nye tilskudd fra foretaket, også bør gjelde i forhold til annen oppsamling av midler i premiefond.

Det nye lovverket bygger på prinsippet om at alderspensjon skal løpe så lenge medlemmet lever. Det har vært bestridt at det samme prinsippet også inngår i gjeldende regler, og det er opprettet pensjonsordninger som angir at alderspensjon skal opphøre eller settes ned etter et bestemt antall år. Disse ordningene må tilpasse seg det nye lovverket innen den frist som fremgår av hovedregelen som nevnt ovenfor. Tidligere opptjent pensjon skal da sikres ved fripolise, og opptjening av pensjon for tjenestetid etter at det nye regelverket er trådt ikraft, vil forutsette rett til livslang pensjon. Dersom slik pensjonsordning ikke blir tilpasset kravene i det nye lovverket, skal ordningen oppløses, og medlemmenes rett til pensjon sikres etter reglene i utkastet kapittel 15.

Endringer i skatteloven

Forholdet mellom foretakspensjon og skatt er behandlet i utredningens kapittel 8. Endringene i skatteloven som følger av den nye loven, særlig reglene om foretakets rett til fradrag for tilskudd til foretakspensjonsordning, er i hovedsak konsekvensendringer som følge av at foretakspensjonsordninger nå foreslås undergitt ny samlet lovgivning. Den skattepliktige vil som hittil ha fradragsrett for årlige tilskudd til ordningen, herunder tilskudd til pensjonistenes overskuddsfond. Någjeldende regler om fradrag for tilskudd til premiefond er, som forutsatt av stortingsflertallet ved behandlingen av Velferdsmeldingen, videreført med enkelte tekniske tilpasninger. Som følge av at det foreslås en begrenset adgang for foretaket til å tilbakeføre midler i premiefond, er det også foreslått en ny bestemmelse om at tilbakeførte beløp skal tas til inntekt.

Som ledd i styrkingen av arbeidstakeres fripoliserettigheter er det foreslått uttrykkelige regler om den skattemessige behandling av premie betalt for fortsettelsesforsikringer. En fortsettelsesforsikring vil på samme måte som etter gjeldende rett reguleres atskilt fra reglene om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA).

Reglene om tilskudd til pensjonsreguleringsfond foreslås opphevet som følge av forslaget om pensjonistenes overskuddsfond. Innen 5 år etter at lov om foretakspensjon er trådt i kraft, skal eksisterende pensjonsreguleringsfond avvikles enten ved at midlene benyttes til pensjonsregulering eller overføres til pensjonsordningenes premiefond, og skal etter overføringen disponeres som andre premiefondsmidler. Utvalget foreslår også at reglene om tilskudd til pensjonsfond (oppsamlingsfond og suppleringsfond) blir opphevet, og at det ved overgangsregler søkes å få kanalisert midler i eksisterende fond til foretakspensjonsordninger. Ikke minst av tilsynshensyn er det her et behov for en opprydding i fondsstrukturen, bl.a. for å sikre at midler avsatt til pensjonsformål faktisk blir anvendt til sitt formål på en betryggende måte.