3 Noen begreper i utredningen
1968-reglene Fellesbegrep for forskrift av 28. juni 1968 nr 3 og utfyllende forskrift av 27. oktober 1969 nr 9451 som regulerer private tjenestepensjonsordninger etter skatteloven (TPES).
85-årsregelen Regel som tillater medlemmer i offentlige pensjonsordninger å fratre med rett til pensjon opptil 3 år før aldersgrensen hvis summen av alder og tjenestetid er minst 85 år.
Administrasjonsreserve Midler avsatt i livsforsikringsselskap til dekning av framtidige kostnader knyttet til forsikringen.
Administrasjonsresultat Forskjellen mellom beregnede og faktiske kostnader innen livs- og pensjonsforsikring. Angis normalt for hver enkelt forsikringsbransje.
AFP (fork) Avtalefestet pensjon, se dette.
Aldersgrense Tidspunkt da ansettelsesforholdet opphører uten oppsigelsesvern, vanligvis kombinert med pensjonsrett. Aldersgrensen i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven er 70 år , mens det i folketrygden er adgang til å ta ut pensjon fra 67 år. For at arbeidstakeren skal fortsette i stillingen må arbeidsgiveren ta initiativ til ny ansettelse. Dette har betydning blant annet ved at det etter oppnådd aldersgrense (70 år) ytes alderspensjon uten avkorting mot arbeidsinntekt. I intervallet 67-70 år skjer det en avkorting etter bestemte regler. I offentlige tjenestepensjonsordninger er aldersgrensen og pensjonsalderen i utgangspunktet som i folketrygden. I private tjenestepensjonsordninger er både aldersgrensen og pensjonsalderen 67 år. Tjenestepensjonsordningene kan ha ulike særaldersgrenser for bestemte yrkesgrupper.
Amortisering Tilbakebetaling av et lån, gjerne etter en bestemt plan med faste avdrag og terminer.
Annen førtidspensjon Ordninger som gir rett til pensjon på andre kriterier enn et alderskriterium, i praksis folketrygdens uførepensjon (eventuelt med gavepensjon fra foretaket) og invalidepensjon under offentlige tjenestepensjonsordninger. Se også førtidspensjon.
Annuitet Summen av terminbestemt avdrag og renter på gjeld. Lånebetingelsene utformes slik at låntakeren betaler et konstant beløp hver termin over hele lånets løpetid. Rentedelen av terminbeløpet minsker etter hvert som gjelden reduseres. Dette betyr at avdragsdelen blir større over tid.
Ansvarlig kapital Kapital som nevnt i forskrift av 1. juni 1990 nr 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner (beregningsforskriften) §§ 2 til 5. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital (§ 3), tilleggskapital (§ 4), og generelle reserveavsetninger (§ 5). Kjernekapital kan bl a bestå av innbetalt aksjekapital, reservefond, disposisjonsfond, sparebankens fond (herunder grunnfond), innbetalt grunnfondsbeviskapital, garantifond i gjensidige forsikringsselskaper (ekskl den del av fondet som er ansvarlig lånekapital) mv. Tilleggskapital kan bestå av oppskrivingsfond, instrumenter som har karakter av å være både gjeld og egenkapital og som oppfyller nærmere vilkår, samt ansvarlig lånekapital med fastsatt løpetid som tilfredsstiller nærmere vilkår. Generelle reserveavsetninger er avsetninger til dekning av framtidige tap på utlån, garantier mv som vil kunne oppstå på grunn av forhold som kan inntre etter balansedagen (dvs avsetninger ut over de spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger).
Arbeidsstyrken Antall yrkesaktive personer; det vil si antall sysselsatte og antall ledige.
Arbeidsuførhet Redusert evne til inntektsbringende arbeid pga sykdom eller ulykke.
Attføringspenger Betegnelsen ble før 1994 benyttet som et samlebegrep for folketrygdens kontantstønader til personer i alderen 16-66 år med formål å dekke utgifter til livsopphold i en overgangsperiode for personer som er langtidssyke, som gjennomgår yrkesrettet attføring, eller som venter på attføring, arbeid eller uførepensjon. Fra 1.1.1994 benyttes betegnelsene rehabiliteringspenger eller forlengede sykepenger (tidligere attføringspenger under medisinsk behandling), attføringspenger (tidligere attføringspenger under yrkesrettet attføring) og foreløpig uførestønad (tidligere attføringspenger i ventetid på uførepensjon). Ytelsen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og evt forsørgertillegg.
Avkorting Reduksjon av ytelser. Begrepet brukes ved beregning av pensjonsytelser når ulike inntekter/ytelser veies mot hverandre. For eksempel avkortes alderspensjon fra folketrygden mot arbeidsinntekt for pensjonister mellom 67 og 70 år. Uttrykket brukes også hvis full pensjonsytelse i en foretakspensjonsordning (i betydningen 35/35-deler) reduseres (avkortes) på grunn av kortere opptjeningstid enn 35 år.
Avtalefestet pensjon (AFP) Førtidspensjoneringsordning som ble innført etter avtale mellom LO og NHO (dengang NAF) ved lønnsoppgjøret i 1988. YS og partene i offentlig sektor har også avtale om AFP.
Barnetillegg Tilleggspensjon i kollektive livsforsikringsformer og som løper så lenge barnet er under en viss alder.
Beregningsforskriften Forskrift av 1. juni 1990 nr 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner.
Beregningsgrunnlag Basis for alle forsikringstekniske beregninger i livsforsikring, som beregning av premie og premiereserve. Hovedelementene i beregningsgrunnlaget er grunnlagsrenten, sannsynlighetene for død og uførhet, samt antakelser om framtidige omkostninger.
Besteårsregelen (20-årsregelen) Beregningsregel i folketrygden som innebærer at tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av et sluttpoengtall basert på de 20 beste årene for opptjening av poeng, eller et gjennomsnitt av alle år dersom det er færre enn 20 poengår.
Bruttoordning Pensjonsordninger hvor ytelsene sammen med folketrygdens ytelser er garantert å skulle gi et visst pensjonsnivå.
Dødelighetsarv Beløp som frigjøres ved død, og som tilfaller de øvrige medlemmer i samme forsikringsbestand.
Egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES) Skattestimulert individuell sparing til alderdom med forsikringselement. EPES kan omfatte egen alderspensjon, egen uførepensjon og etterlattepensjon til ektefelle/samboer og barn eller andre livsarvinger. Det kan også avtales premiefritak ved uførhet. Pensjonsforsikringen må være tegnet i samsvar med regler gitt i kongelig resolusjon av 4.12.1992. Ytelsene beregnes forsikringsteknisk etter en fast plan i forhold til de beløpene som er innbetalt. EPES vil fullt ut bli avløst av IPA (se dette) i 1998.
Egenkapital Representerer eiernes midler plassert i foretaket.
Engangspremie Premie for en forsikring som skal betales en gang for alle.
EPES (fork) Egen pensjonsforsikring etter skatteloven, se dette.
Flytteforskriften Forskrift av 27. november 1991 nr 757 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring.
Foretakspensjon Den nye betegnelsen på privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven (TPES) som utvalget i denne utredningen har foreslått nye regler for.
Forholdsmessighetsprinsippet Bestemte krav om rimelige forhold mellom samlede pensjonsytelser som de enkelte medlemmer sikres i en pensjonsordning der det kreves inntektsfradrag for premien. Ut fra forholdsmessighetsprinsippet skal de samlede pensjonsytelser fra en pensjonsordning og beregnet folketrygd ikke utgjøre en større prosentdel av lønnen for medlemmer med høyere lønn enn for medlemmer med lavere lønn.
Forsikret Den person som det iht en forsikringsavtale er knyttet risiko til. I foretakspensjonsordninger er dette ansatte som er medlem av foretakspensjonsordningen.
Forsikringsbestand Et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasses bestand av løpende forsikringer.
Forsikringsbevis Tidligere kalt polise, skriftlig dokumentasjon på forsikringsavtalen.
Forsikringsfond Den lovbestemte avsetning som på ethvert tidspunkt skal være tilstrekkelig til å dekke selskapets forpliktelser overfor forsikringstakerne og forsikrede i henhold til forsikringsavtalene, jf lov av 10. juni 1988 nr 39 om forsikringsvirksomhet § 8-2.
Forsikringstaker Den som har tegnet forsikring i et selskap, dvs foretaket i forbindelse med foretakspensjon.
Forsikringsteknisk En verdi sies å være aktuariell eller forsikringsteknisk når beregningen bygger på vurderinger av risiki av forskjellig slag (sannsynlighetsfordelinger)
Forsørgingstillegg Tillegg til folketrygdytelser for person som forsørger ektefelle under 67 år eller barn under 18 år.
Fortsettelsesforsikring Ved utmelding av foretakspensjonsordning av annen grunn enn alder, skal det enkelte medlem ha tilbud om å opprettholde sin forsikring på individuell basis i form av en fortsettelsesforsikring.
Forvaltningskapital Samlet kapital (egen- og fremmedkapital) i et foretak. Vanligvis brukt som et uttrykk for et foretaks balanse ut fra regnskapet.
Fripolise Forsikring som er fullt ut betalt for resten av avtalt forsikringstid, og hvor således forsikringstakeren har avbrutt premiebetalingen.
Førtids alderspensjon Ordninger som utløser rett til førtidspensjon (opphør av yrkesaktivitet før ordinær pensjonsalder ) på et alderskriterium alene.
G (fork) Grunnbeløpet i folketrygden. Justeres vanligvis etter den generelle lønnsveksten en gang i året. Grunnbeløpet er på 42 500 kroner etter 1.5.1997.
Gavepensjon Løpende utbetaling over driften fra arbeidsgivere til arbeidstakere.
Gjennomsnittlig pensjoneringsalder Gjennomsnittsalder for overgang til alders- eller uførepensjon. Forventet pensjoneringsalder for dagens yrkesaktive vil avhenge av pensjonspolitikken framover. Observert pensjoneringsalder kan enten knyttes til de fødselskohorter hvor alle er blitt pensjonister, eller mer vanlig, til gjennomsnittet av de som blir pensjonister i et kalenderår eller annen observasjonstid.
Grunnlagselementer Faste faktorer (parametre og sannsynlighetsfordelinger) som inngår i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget.
Grunnlagsrente Rentesats som inngår i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget. Forsikringstakeren er garantert grunnlagsrente som minimumsforrentning i hele forsikringstiden. Høyest tillatte grunnlagsrente fastsettes av Finansdepartementet i samråd med Kredittilsynet.
Gruppelivsforsikring Livsforsikring som tegnes på bestemte persongrupper hvor forsikringssummen utbetales som en engangserstatning ved dødsfall, eventuelt ved uførhet.
Helseundersøkelse Den granskning en forsikringssøker må gjennom før selskapet vil akseptere en forsikringsdekning.
Individuell kapitalforsikring Individuell livsforsikring hvor forsikringssummen utbetales ved forsikredes død, uførhet eller oppnådd alder.
Individuell pensjonsavtale (IPA) Avtale om pensjonssparing eller pensjonsforsikring i bank, forsikringsselskap eller verdipapirfond etter nærmere regler i forskrift av 25. september 1997 nr 1023 om Individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven.
Individuell pensjonsforsikring Individuell pensjonsavtale hvor selskapet skal utbetale beløp fra en avtalt pensjonsalder, og som opphører når rettighetshaver når avtalt opphørsalder eller dør. Kan omfatte alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon.
Innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger Innskuddsbasert pensjon er en ordning der arbeidsgiver tilfører hvert medlems pensjonskonto innskudd av nærmere angitt størrelse. Arbeidsgivers pensjonsforpliktelse oppfylles gjennom betaling av innskuddet, og arbeidgiver garanterer ikke pensjonsforpliktelsen. Ved disse ordningene er innbetalingene spesifisert, mens ytelsene bestemmes av innbetalte midler med tillegg av fondsavkastning. Innskuddsbaserte kollektive tjenestepensjonsordninger er i motsetning til ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger (se dette) ikke skattefavoriserte etter gjeldende regler.
Inntektsfradrag Kostnader som den skattepliktige kan trekke fra i skattepliktig inntekt slik at denne reduseres og dermed også beregnet skatt. Premier til TPES og IPA gir rett til inntektsfradrag etter gjeldende regler.
Invalidepensjon Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger.
IPA (fork) Se Individuell pensjonsavtale.
Kapitalforsikring Se Individuell kapitalforsikring.
Kapitalverdi Den enkelte forsikringsytelses andel av samlet premiereserve i livsforsikringsselskapet/pensjonsordningen. Se Kontantverdi.
Karenstid Utsettelse av forsikringens ikrafttreden eller en utsettelse av utbetaling etter at forsikringstilfellet er inntruffet. Som oftest tid fra uførhet inntreffer til uførepensjonen begynner å løpe.
Knekkpunkt Inntektsgrense hvor det er overgang fra en kompensasjonsgrad til en lavere kompensasjonsgrad.
Kollektiv forsikring Forsikring for en gruppe, f eks medlemmer av en forening eller ansatte i et foretak.
Kompensasjonsgrad Størrelse på samlet pensjon i forhold til lønnsinntekt (normalt sluttlønn) som yrkesaktiv.
Kontantverdi Nåverdi av en framtidig ytelse/utbetaling.
Lineær opptjening av pensjon Lineær opptjening innebærer at pensjonsrettigheter skal opptjenes forholdsmessig etter tjenestetid ut fra den til enhver tid gjeldende pensjonsgivende lønn. Dette betyr igjen at det hvert år avsettes til premiereserven et beløp som dekker den pensjonsmessige merforpliktelsen som oppstod det året. Grunnlaget er vanligvis arbeidstakerens faktiske lønn, og det skal ikke tas hensyn til forventet lønnsvekst.
Livrente Produkt som sikrer terminvis utbetaling av ytelser på grunnlag av premier en forsikringstaker har innbetalt til livsforsikringsselskapet. Utbetalingen kan gjelde et eller flere liv. Arbeidsgivere kan tegne en kollektiv livrenteforsikring for å sikre pensjon for arbeidstakere eller arbeidstakernes etterlatte. En kollektiv livrenteforsikring vil i praksis benyttes for å gi ytelser ut over det som kan omfattes av en kollektiv tjenestepensjon etter skatteloven, siden kollektive livrenter ikke er bundet opp av særlige aldersgrenser, ytelsesnivå mm, som tjenestepensjoner etter skatteloven er. Ved en individuell livrenteforsikring utbetaler forsikringsselskapet terminbeløp så lenge en person lever, eller til personen når en bestemt alder. Det er ingen begrensninger med hensyn til hvilke pensjonsytelser som kan dekkes, og fra hvilken alder ytelsene kan gis. For individuelle livrenter må den avtalte forsikringstiden, dvs tiden fra tegningstidspunktet til den siste avtalte utbetalingstiden, være minst 12 år regnet fra tegningstidspunktet. Utbetalingsperioden må i disse tilfellene være 6 år eller mer. Det er ulik skattemessig behandling av individuell og kollektiv livrente, jf nærmere omtale under avsnitt 6.2 og 6.3.
Livsforsikringsselskaper Forsikringsselskaper som har konsesjon til å tilby livs- og pensjonsforsikring.
Løpende pensjon Pensjon under utbetaling.
Medregning Begrep som brukes i pensjonsordninger om hel eller delvis medregning av tidligere tjenestetid. Spørsmålet om medregning oppstår når en avslutter et arbeidsforhold i et foretak med foretakspensjonsordning og begynner i et annet foretak som har foretakspensjonsordning. Ved medlemstid av en viss varighet har en rett til opptjent pensjon ved jobbskiftet. Den nye arbeidsgiver kan da, om det er nedfelt i pensjonsordningens regelverk at medregning skal praktiseres, godskrive tjenestetid i den nye ordningen basert på verdien av den gamle opptjeningen.
Nettoordning Betegnelse på pensjonsordninger som gir pensjonsytelser i tillegg til folketrygdens ytelser.
Omsorgsopptjening Forslag i lov om foretakspensjon om opptjening av rettigheter i en foretakspensjonsordning under omsorgsfravær.
Omsorgspermisjon Permisjon i henhold til lov eller avtale i forbindelse med fravær på grunn av omsorg for barn eller pleie av eldre, syke og funksjonshemmede.
Omsorgspoolen Forslag i lov om foretakspensjon om juridisk enhet som skal organisere og gjennomføre ordningen med omsorgsopptjent pensjon.
Opplevelsesforsikring Forsikring som kommer til utbetaling når en fastsatt alder nås.
Oppsatt livrente Livrente hvor utbetalingsalderen ennå ikke er nådd.
Overdødelighet Høyere dødelighet enn i en sammenligningsgruppe, f eks på grunn av dårlig helse.
Overkompensasjon Siden folketrygden ble innført i 1967, vil bare personer født i 1940 eller senere kunne oppnå nødvendig antall poengår for full opptjening (40 år). Derfor er det gitt regler om overkompensasjon som begrenser kravet til opptjeningstid for personer som var over 30 år i 1967.
Overlevelsessannsynlighet Sannsynlighet for at et individ fortsatt er i live på et framtidig tidspunkt.
Pensjonist Mottaker av pensjon fra folketrygden eller andre pensjonsordninger i offentlig eller privat sektor.
Pensjonistenes overskuddsfond Forslag i lov om foretakspensjon om fond for overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling. Motivet bak forslaget er å få en mer enhetlig praktisering av regulering av pensjoner under utbetaling for å opprettholde pensjonenes kjøpekraft. Regelforslaget om pensjonistenes overskuddsfond har i hovedsak samme formål som dagens pensjonsreguleringsfond (se dette) som foreslås opphevet, men reglene foreslås utformet slik at det er plikt til årlig regulering av pensjoner under utbetaling.
Pensjonsalder Den alderen som gir rett til uttak av alderspensjon.
Pensjonsfond Midler avsatt til dekning av manglende ytelser fra folketrygden (f eks suppleringsfond) eller til dekning av framtidige pensjonspremier.
Pensjonsgivende inntekt Begrep i folketrygden for den inntekt pensjonen beregnes av. Pensjonsgivende inntekt er i hovedsak arbeidsinntekt, men er begrenset oppad til 12 ganger G, dog slik at den del som overstiger 6 ganger G medregnes kun med 1/3.
Pensjonsgivende lønn Basis for beregning av pensjon i en foretakspensjonsordning.
Pensjonsgrunnlag Basis for beregning av pensjon innen private og offentlige pensjonsordninger.
Pensjonskasseforskriften Forskrift av 19. februar 1993 nr 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond.
Pensjonsplan Den del av regelverket for en foretakspensjonsordning som beskriver fastsettelsen av pensjonsytelsene.
Pensjonsreguleringsfond Fond som er opprettet for å dekke tillegg til løpende pensjoner med sikte på å opprettholde pensjonenes kjøpekraft. Begrep som avvikles med lov om foretakspensjon.
Premie Det forsikringsteknisk beregnede beløp som skal innbetales til livsforsikringsselskapet/pensjonskassen til dekning av avtalte ytelser.
Premiefond Midler innbetalt av forsikringstakerne knyttet til pensjonsforsikring. Fondet er rentebærende, blir skattemessig favorisert etter gjeldende regler, og brukes normalt til dekning av premier.
Premiereserve Livsforsikringsselskapets/Pensjonskassens avsetning til dekning av framtidige forsikringsmessige forpliktelser.
Privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven (TPES) Pensjonsordning som arbeidsgiver i privat sektor kan tegne for sine ansatte, og som gir arbeidsgiver rett til inntektsfradrag for premien etter skatteloven § 44 første ledd bokstav a. Pensjonsordningen må være i samsvar med regler gitt i forskrift av 28. juni 1968 nr 3 og forskrift av 27. oktober 1969 nr 9451. Ordningene kan være etablert i livsforsikringsselskap eller i egen pensjonskasse, og yter alderspensjon og eventuelt etterlattpensjon og uførepensjon. Denne utredningens forslag til lov om foretakspensjon er ment å skulle erstatte reglene i forskriftene av 1968 og 1969.
Private pensjonskasser Selvstendige juridiske enheter som skal ivareta arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i pensjonsforhold. Pensjonskasser er hjemlet i en egen Pensjonskasseforskrift, se dette.
Reassuranse Avtale mellom forsikringsselskaper som innebærer at en del av en forsikringsrisiko dekkes av et annet selskap enn det forsikringstakeren har gjort avtale med. En eventuell insolvens i reassuranseselskaper får ikke direkte konsekvens for avtalen mellom forsikringstaker og selskap.
Risikopremie Den del av premien som skal dekke forsikringens andel av livsforsikringsselskapers/pensjonskassens erstatning ved død og uførhet.
Seleksjon Utvelgelse av en gruppe som avviker fra gjennomsnittet.
Sikkerhetsfond Fond til å dekke upåregnelige tap knyttet til forsikringsvirksomheten.
Skattefradrag Fradrag i utlignet skatt, f eks innskudd i et AMS-fond, i motsetning til fradrag i den inntekt det skal betales skatt av (skattepliktig inntekt).
Standardberegnet folketrygd Beregninger av folketrygdytelser ved fastsettelse av pensjon, som kan avvike fra den faktiske folketrygdytelsen som kommer til utbetaling.
Suppleringsfond Fond som kan etableres til dekning av manglende folketrygd for personer som ikke er tatt opp i foretakets pensjonsordning.
Særaldersgrenser Aldersgrenser for en del yrker der tjenesten medfører usedvanlige fysiske eller psykiske belastninger.
Tariff Se Beregningsgrunnlag.
Tilleggsavsetning Betingede overskuddsavsetninger til forsikringstakerne. Kommer til anvendelse om livsforsikringsselskapet ikke oppnår høy nok avkastning på sine eiendeler til å godskrive kundene den garanterte renteavkastningen.
Tjenestepensjon Pensjon fra pensjonsordninger i arbeidsforhold. Tjenestepensjon i offentlig sektor omfatter alders- og invalide- og etterlattpensjon fra Statens Pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse og andre kommunale pensjonsordninger. Tjenestepensjon i privat sektor omfatter pensjon fra Privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven (TPES), se dette.
TPES (fork) Se Privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven.
Trygdet Medlem av folketrygden, det vil si alle som er bosatt her i landet samt nordmenn som er bosatt i utlandet og som fortsatt er medlem av folketrygden.
Uføregrad Begrep som brukes i forbindelse med rett til uførepensjon. Hvor høy uføregraden er, bestemmes av hvor mye ervervsevnen er nedsatt.
Velferdsmeldingen St meld nr 35 (1994-95) Velferdsmeldingen med tilhørende Innst S nr 180 (1995-96) Innstilling fra sosialkomiteen om 1) velferdsmeldingen, 2) forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om endring i retten til uførepensjon og 3) forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om minstestandard for stønad til livsopphold (Stortingsinnstillingen).
Yrkesaktiv person Person som har inntektsgivende arbeid eller er arbeidssøkende.
Ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger Slike tjenestepensjonsordninger er karakterisert ved at pensjonsytelsene er fastsatt i forhold til arbeidstakerens pensjonsgivende lønnsinntekt (normalt sluttlønn) og tjenestetid i foretaket. Det er etter gjeldende regler vilkår for skattemessig favorisering av kollektive tjenestepensjonsordninger at disse er ytelsesbaserte, mens det ikke gis tilsvarende skattemessig favorisering av kollektive innskuddsbaserte ordninger (se dette). Ytelsene innenfor ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger vil være knyttet til foretakenes pensjonsplan.