10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget arbeid har i sitt arbeide lagt til grunn at den eksternt finansierte virksomhet som foregår ved institusjoner innenfor høgre utdanning er en viktig og betydningsfull del av samfunnets samlede satsning på utvikling og bruk av ny kunnskap. Virksomheten er også faglig berikende for institusjonene, og gir et økonomisk grunnlag som kan styrke kvaliteten og omfanget av institusjonenes virksomhet. Ekstern finansiering kommer i tillegg til midler bevilget over statsbudsjettet, og utgjør i dag en betydelig andel av den totale finansieringen av institusjonene innenfor høgre utdanning.

Med en mer rasjonell organisering av den eksternt finansierte virksomheten, må en forvente at omfanget av virksomheten vil øke og derved gi økte oppdragsinntekter for institusjonene. Det er imidlertid vanskelig å anslå inntektsøkningen som vil bli resultatet av at institusjonene får mer fleksible rammer for virksomheten. Dette vil i stor grad være et resultat av hvordan de enkelte institusjonene ønsker å satse på eksternt finansiert virksomhet.

Det vil være ulike vurderinger ved institusjonene om det er ønskelig og hensiktsmessig å organisere den eksternt finansierte virksomheten i aksjeselskap. Hver enkelt institusjon må vurdere omfanget av sin oppdragsvirksomhet og potensialet for økte inntekter for å kunne vurdere hva som vil være den mest hensiktsmessige organisering av virksomheten. Det er ikke gitt at alle institusjonene ønsker å opprette egne aksjeselskaper. Det kan tenkes at enkelte institusjoner innenfor høgre utdanning velger å opprette aksjeselskap i samarbeid med andre samarbeidspartnere, inkludert institusjoner innenfor høgre utdanning. Det er ikke et mål i seg selv at alle institusjonene har egne aksjeselskaper, men det er viktig at alle institusjonene utvikler en strategi og har etr apparat som kan håndtere den administrative siden av den eksternt finansierte virksomheten.

Ved etablering av nye aksjeselskap med utgangspunkt i institusjoner innenfor høgre utdanning må Stortinget for hvert enkelt tilfelle gjøre vedtak om bevilgning på post 90 under institusjonenes kapitler i statsbudsjettet. Departementet bør i hvert enkelt tilfelle være lydhøre for institusjonenes ønsker i den forbindelse, og særlig vektlegge om midler som institusjonene ønsker avsatt til slikt formål er inntekter fra annen eksternt finansiert virksomhet. Hvis institusjonene foreslår å omdisponere ressurser til kap 0281 post 90, bør departementet legge til rette for at så skjer så langt de har mulighet for dette.

Stiftelser har tidligere vært ansett som en hensiktsmessig organisasjonsform for enheter for oppdragsvirksomhet med tilknytning til institusjonene innenfor høgre utdanning. Bl a gjennom forslag til ny stiftelseslov forsterkes stiftelsenes uavhengighet og selvstendighet overfor oppretterne. Utvalget foreslår at departementet legger til rette for en omdanning av enheter for oppdragsvirksomhet organisert som stiftelser. Hovedgrunnen er at stiftelsesformen vanskeliggjør helhetlig styring av aktivitetene ved institusjonene og aktivitetene i enheter for oppdragsvirksomhet.

Departementet kan legge til rette for omdanning av enheter for oppdragsvirksomhet som er organisert som stiftelser til aksjeselskap. Dette kan gjøres ved samtykke fra Finansdepartementet om å dekke utgifter ved overskridelse av bevilgning i statsbudsjettet.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har siden 1992 lagt til rette for en slik ordning når det gjelder omdanning av stiftelser som har hatt virksomhet knyttet til studentvelferd. I den forbindelse ga Finansdepartementet anledning til å overskride bevilgning på kap 0291 post 74 i statsbudsjettet for tilskudd til å dekke dokumentavgift og tinglysingsgebyr. Utvalget antar at et lignende tiltak bør kunne iverksettes for å støtte de institusjonene som ønsker å omorganisere sitt apparat for eksternt finansiert virksomhet.

Dekning av dokumentavgift vil innebære overføring av midler tilsvarende 2,5 pst av stiftelsens kapital i hvert enkelt tilfelle, mens dekning av tinglysingsgebyr vil utgjøre bare en beskjeden kostnad. Statens totale kostnad forbundet med dette vil avhenge av i hvilket omfang stiftelsene ønsker omdanning til aksjeselskap for å muliggjøre en mer aktiv deltakelse fra institusjonenes side i styring av virksomheten.

Det vil bare være aktuelt å dekke utgifter ved dokumentavgift og tinglysingsgebyr i de tilfeller institusjonene har interesser i stiftelsene gjennom tidligere tildelt kapital, styrerepresentasjon eller har samarbeidsavtaler med stiftelsene. Støtte til omdanning vil ha som utgangspunkt at institusjonene og stiftelsene i fellesskap ønsker mer aktiv deltakelse i styring av virksomhetene fra institusjonenes side.

Utvalget foreslår at merinntektskravet fjernes, slik at alle inntekter fra eksternt finansiert virksomhet beholdes av den enkelte institusjon. Dette medfører at budsjetterte inntekter fra eksternt finansiert virksomhet må reduseres med omlag 2 pst av budsjetterte oppdragsinntekter. Utvalget forutsetter at dette ikke justeres i form av reduksjon av institusjonenes grunnbevilgning for å komme på samme nivå som utgiftsbevilgningen til oppdrag.

I vedlegg 1 er det lagt fram forslag til retningslinjer for eksternt finansiert virksomhet. Retningslinjene er utarbeidet i tråd med utvalgets forslag og vurderinger. I vedlegg 2 gir professor dr juris Eivind Smith en vurdering av forhold vedrørende statsrådens ansvar.