2 Vedlegg til kapittel 6

Tabell 2.1 viser at dødeligheten er høyest i de eldste aldersgrupper. Dødeligheten er høyest blant menn i alle aldersgrupper. I aldersgruppen 90 år og over dør om lag 25 – 30 pst pr år.

Tabell 2.2 viser folkemengden etter kjønn og alder i 1997:

Tabell 2.2 viser den totale folkemengden i ulike aldersgrupper fordelt på kjønn. Som det går fram utgjør befolkningen 80 år og over en forholdsvis liten andel av totalbefolkningen. Menn 80 år og over utgjør 2,7 pst av den mannlige befolkning og kvinner 80 år og over utgjør 5,4 pst av befolkningen. Som nevnt ovenfor er det i denne aldersgruppen en finner den største dødeligheten.

Tabell 2.3 viser totalt antall døde etter kjønn og alder i 1995:

Som det går fram av tabell 2.3 er det først og fremst blant eldre det er mange dødsfall. I aldersgruppa 90 år og over er antall døde noe mindre enn i aldersgruppene 70-79 år og 80-89 år. Dette har sammenheng med at det er forholdsvis få personer i aldersgruppa 90 år og over. Som nevnt ovenfor er andelen døde i denne aldersgruppa høy.

Gjennomsnittlig dødelighet i alt pr 100 000 innbyggere var for perioden 1991-95 911 for hele landet.

Ut fra oversikten i tabell 2.4 ser en at dødeligheten er høyest i de største kommunene, dvs kommuner med over 50 000 innbyggere. Lavest dødelighet var det i perioden 1991-95 i kommuner med mellom 2 000 og 5 000 innbyggere.

Tabell 2.5 viser dødsårsaker i Norge etter kjønn.

De viktigste dødsårsakene går fram av tabell 2.5. Hjerte- og karsykdommer og kreft er de hyppigste dødsårsaker. Disse sykdommene er årsak til 2/3 av alle dødsfall. Det var i 1995 flere dødsfall blant menn enn blant kvinner. Andelen som dør av kreft er litt større blant menn, enn blant kvinner, og andelen som dør av hjerte- og karsykdommer og sykdommer i åndedrettsorganene er litt større blant kvinner enn blant menn. Selv om andelen som døde av hjerte- og karsykdommer var litt større blant kvinner enn blant menn, var det totalt flere menn enn kvinner som døde av hjerte- og karsykdommer. Den største forskjellen mellom kvinner og menn finner en når det gjelder selvmord som dødsårsak.

Tabell 2.6 viser årlig gjennomsnitt for årene 1991-1995 når det gjelder dødelighet etter årsaksgrupper pr 100 000 innbyggere.

Tabell 2.6 viser at i forhold til befolkningen er dødeligheten høyest i Finnmark og lavest i Sogn og Fjordane. Dette gjelder også dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Den høyeste dødeligheten av kreftsykdommer finner en i Oslo og den laveste i Oppland og Sogn og Fjordane.

Blant menn finner en høyest dødelighet i Finnmark og lavest i Sogn og Fjordane. Dette gjelder også dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten av kreft blant menn er høyest i Oslo og lavest i Oppland. Dette gjelder imidlertid ikke lungekreft. Dødeligheten av lungekreft er høyest i Finnmark og lavest i Oppland.

Også blant kvinner er dødeligheten høyest i Finnmark og lavest i Sogn og Fjordane. Dødeligheten av hjerte- og karsykdom er høyest i Finnmark og lavest i Hordaland. Kreftdødeligheten er høyest i Oslo og lavest i Troms. Dødeligheten av lungekreft er høyest i Oslo og Finnmark og lavest i Sogn og Fjordane.

Av tabell 2.9 framgår det at den gjennomsnittlige dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft er større blant menn enn blant kvinner. Hjerte- og kardødeligheten er størst i minste kommunene både for menn og kvinner. Kreftdødeligheten er størst i de største kommunene både blant menn og kvinner.

Tabell 2.10 viser kreftdødsfall etter alder og kommunestørrelse.

Tallene i de yngste aldersgrupper er små. Det går fram av tabell 2.10 at dødligheten av kreft i de eldste aldersgrupper er høyest i de mest folkerike kommuner.

Tabell 2.11 viser dødssted uavhengig av diagnose.

Det går fram av tabell 2.11 at 77 pst døde i helseinstitusjon i 1995. Om lag 40 pst døde i sykehus og 37 pst i sykehjem eller andre institusjoner. Vel 17 pst døde i hjemmet.

Tabell 2.12 viser død i hjemmet etter kommunetype.

Ser en antall døde i hjemmet i forhold til befolkningen, kan det synes som om det er noe mer vanlig å dø hjemme i mindre kommuner enn i større kommuner. Ser antall døde i hjemmet i forhold til totalt antall døde i de ulike kommunetyper, er ikke bildet tydelig. Forskjellene kan ha sammenheng med dødsårsak.

I tabell 2.13 og i tabell 2.14 kan en se dødelighet av svulster/kreft og dødelighet av hjerte/karlidelser i de ulike kommunetyper.

Tabell 2.13 viser at dødeligheten av kreft/svulster i forhold til befolkningen er høyest i de minste kommunene, og lavest i kommuner med mellom 10 000 og 20 000 innbyggere. Ser en derimot dødelighet av kreft/svulster i forhold til antall døde, er dødelighet av kreft/svulster en hyppigere forekommende dødsårsak i kommuner med mellom 30 000 og 50 000 innbyggere enn i de øvrige kommunetyper. I de minste kommunene er kreft/svulster en sjeldnere forekommende dødsårsak enn i de øvrige kommunetyper.

Som det går fram av tabell 2.14 er dødeligheten av hjerte/karsykdommer og kreft høyest i de minste kommunene. Av totalt antall døde er hjerte/karsykdommer den hyppigste årsaken i alle kommuner, men i de minste kommuner er det en større andel som dør av hjerte-/karsykdommer enn det er i større kommuner.

Av tabell 2.15 går det fram at det er høyest andel eldre i de minste kommunene. Dette gjelder både aldersgruppen 70-79 år og aldersgruppen 80 år og over. Den laveste andelen eldre finner en i kommuner som har mellom 10 000 og 20 000 innbyggere.