1 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid
1.1 Bakgrunn
Bakgrunnen for utvalget er bl a St meld nr 46 (1996-97) Havner og infrastruktur for sjøtransport, der det heter:
«Regjeringen vil stimulere til økt interkommunalt samarbeid for dermed å redusere investeringskostnader, øke arealutnyttelsen og bedre den samlede samferdselsplanlegging. Plan- og bygningslovens bestemmelser om fylkesplanlegging og kommunal arealplanlegging vil være viktige virkemidler i denne sammenheng».
Videre heter det i St meld nr 46 (1996-97) at:
«Regjeringen vil vurdere de framtidige utbyggingsplanene i Oslo havn i nært samspill med Oslo kommune. Regjeringen vil også vurdere mulighetene for styrket havnesamarbeid i Oslofjordregionen. Det vil i denne forbindelse bli vurdert hvordan samarbeidet mellom Oslo havn og de øvrige havner i Oslofjordregionen samlet sett kan bidra til en best mulig havneløsning for regionen».
På denne bakgrunn fikk Fiskeridepartementet regjeringens tilslutning til å sette i gang et utvalgsarbeid for å vurdere havnesamarbeid og havnestruktur i Oslofjordregionen.
1.2 Utvalgets mandat
Utvalget ble gitt følgende mandat:
Utvalget skal kartlegge dagens situasjon i Oslofjordregionen med hensyn på havnenes lokalisering, arealbruk og overordnete samfunnsinteresser knyttet til byutvikling og areal- og miljøpolitikk. Kartleggingen skal videre omfatte havnenes effektivitet og kapasitet, godsstrømmer og tilknytning til det øvrige samferdselsnett. Oslofjordregionen omfatter området langs fjorden fra svenskegrensen til og med Grenland.
Utvalget skal vurdere de transportmessige, miljø- og arealmessige og næringsøkonomiske konsekvensene både av ulike tiltak i havnene og ved endret havnestruktur, bl a som følge av krav til byutvikling og miljø. Utvalget skal også vurdere de sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn. Utvalget skal spesielt vurdere konsekvensene ved endret fordeling av godsstrømmene som går over Oslo havn. I vurderingen skal det også tas hensyn til den forventede økningen i trafikken i et langsiktig perspektiv.
Utvalget skal vurdere behov og muligheter for et utvidet havnesamarbeid i Oslofjordregionen, redegjøre for ulike former for organisering av et eventuelt samarbeid mellom kommunene i regionen, og fremme forslag om samarbeid og organisering. Utvalget skal både komme med forslag til kortsiktige tiltak og skisse til framtidig havnestruktur. Det bør i utgangspunktet legges opp til en bred vurdering hvor både et funksjonelt og administrativt samarbeid inngår, og som også omfatter samarbeid om arealbruk. Arbeidet skal holdes innenfor de rammer og retningslinjer som dagens regelverk setter.
Utvalgets innstilling skal legges fram for fiskeriministeren innen 1. mai 1999.
1.3 Utvalgets sammensetning
Utvalget har hatt følgende sammensetning:
Instituttsjef Knut Østmoe, Transportøkonomisk institutt, leder
Rådgiver Anne-Mette Ringdal, Samferdselsdepartementet
Fylkesmiljøvernsjef Åsmund Sæther, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Rådgiver Anders Madslien, Kommunal- og regionaldepartementet
Underdirektør Brynjulv Steinnes, Nærings- og handelsdepartementet
Seksjonssjef Roar Johansen, Kystdirektoratet
Regionalsjef Arnhild Danielsen, Buskerud fylkeskommune, Kontaktutvalget for Østlandssamarbeidet
Sekretær i Norsk Havneforbund, Arne Fuglum
Administrerende direktør Olav Grimsbo, Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Førstekonsulent Willy Grepstad, Fiskeridepartementet.
Anders Madslien erstattet i september 1998 rådgiver Christine Hjortland. Ola Brattegard, som var avdelingsdirektør i Fiskeridepartementet fram til 31.12.1998, var medlem av utvalget fram til denne dato. Han sluttet i utvalget som en følge av overgang til en annen stilling, og ble erstattet av Willy Grepstad.
Sekretariatet har bestått av rådgiver Nils Henning Anderssen, Fiskeridepartementet, rådgiver Magnus Bøen, Samferdselsdepartementet, forsker Petter Dybedal, Transportøkonomisk institutt og rådgiver Randi Haug, Miljøverndepartementet. Sekretariatet har i sluttfasen av arbeidet også hatt bistand av konsulent Dag Dvergsten.
Petter Dybedal har utført det meste av arbeidet med å skrive utvalgets innstilling.
1.4 Utvalgets arbeid
Utvalget har hatt 12 heldagsmøter og ett todagers møte i arbeidsperioden.
Det ble i andre halvår 1998 gjennomført befaringer og møter i følgende havner i Oslofjorden: Grenland havn, Larvik havn, Drammen havn, Halden havn, Borg havnevesen, Moss havn og Oslo havn. Representanter for andre havner i Oslofjorden, kommuner, Jernbaneverket og Statens vegvesen deltok også på disse møtene og befaringene. Utvalget har i tillegg hatt møter med representanter for Havne- og terminaloperatørenes landsforening og Norges Rederiforbund.
Fiskeridepartementet anmodet Norsk Havneforbund om at det i tilknytning til utvalgsarbeidet ble etablert en referansegruppe med representanter fra havnene. Havneforbundets representant i utvalget har avholdt 3 plenumsmøter med referansegruppen, og det har også vært møter mellom representanter fra utvalget og referansegruppen.
Utvalgets leder og sekretariat har ellers hatt møter med korridorgruppa for den nasjonale transportplanen, Linjegods, Nor-Cargo og Tollpost-Globe, Østlandssamarbeidet, Forum for Oslos sjøside og Oslo og Akershus næringsråd.
Utvalget har i et begrenset omfang benyttet eksterne konsulenttjenester fra Norconsult, Norsk institutt for by- og regionforskning og Transportøkonomisk institutt.
1.5 Hovedproblemstillinger og opplegg for utvalgets arbeid
Ved utarbeiding av mandat og opplegg for utvalgets arbeid ble det lagt til grunn at utvalget tidlig i arbeidet skulle lage forslag til et mer konkretisert opplegg for arbeidet. Dette ble sendt til høring til berørte myndigheter og organisasjoner. På bakgrunn av innkomne uttalelser ble det utarbeidet et revidert opplegg for utvalgets arbeid, som ble endelig godkjent av Fiskeridepartementet i brev av 13. januar 1999. Arbeidsopplegget er gjengitt i sin helhet i punktene 1.5.1 – 1.5.6
1.5.1 Innledning
Mandatet for utvalgets arbeid er i utgangspunktet meget vidt. Det vil fordre omfattende arbeider både med kartlegging og utredning av såvel dagens situasjon i havnene i Oslofjord-regionen som konsekvenser av framtidig havnesamarbeid og havnestruktur. Utvalget vil legge til grunn at den stramme tidsramme som er angitt fram til 1. mai 1999 nødvendigvis må påvirke ambisjonsnivået for utvalgets arbeid.
Utvalgsarbeidet vil baseres på både pågående utredninger/planarbeider og egne utredninger på oppdrag for utvalget. Tidsrammen tilsier at det vil være noe begrenset hvor omfattende eksterne utredningsprosjekter som kan gjennomføres som underlag for utvalgets innstilling. Det innebærer at arbeidet i stor grad må baseres på materiale som er eller blir tilgjengelig for utvalget mens arbeidet pågår. Det vil bli lagt vekt på koordinering med andre pågående utredningsarbeider mht innhenting av statistisk materiale, analyser og annen informasjon utvalget trenger i sitt arbeid. Man vil nyttiggjøre seg tidligere arbeider (NIBR, Norconsult med flere) og det utredningsarbeid som utføres for bl a Oslo havn, men det vil også være nødvendig å få utført noe eget utredningsarbeid, fortrinnsvis av konsulenter som har arbeidet med eller arbeider med prosjekter innenfor temaet havner og sjøtransport i regionen.
Spesielt vil arbeidet bli koordinert med pågående planarbeid. Viktige arbeider/organer her er det pågående planarbeidet knyttet til Nasjonal transportplan (Vegdirektoratet, Kystdirektoratet, Jernbaneverket og Luftfartsverket), Østlandssamarbeidet og Hovedstadsutvalget. Utvalget forutsetter at resultater, planer og vurderinger fra disse ulike arbeider løpende blir gjort tilgjengelige for utvalget som grunnlag for utvalgets anbefalinger. Videre vil de planarbeider/utredninger som er utført eller under arbeid i de enkelte kommuner og havner utgjøre et viktig arbeidsgrunnlag for utvalget. Herunder Oslo kommunes utredning «Fjordby eller havneby» og strategiplanen for Oslo havn, samt foreliggende strategiplaner for de øvrige havner.
1.5.2 Hovedproblemstillinger
Mandatet legger opp til vurdering av behovet for en endring i havnestrukturen i Oslofjordregionen, samt tiltak med sikte på en slik endring. Det spesifiseres ikke i mandatet klare overordnete problemstillinger for utvalgets arbeid. Utvalget vil på nåværende tidspunkt i arbeidet legge følgende hovedproblemstilling til grunn for sitt arbeid:
Vurdere behovet og muligheter for å bedre havneaktivitetene i Oslofjordregionen med sikte på bedret tilrettelegging for sjøtransport og derved styrking av sjøtransport som transportform innenfor et samlet transportsystem. Konsekvensene av tiltak for å oppnå en slik tilrettelegging skal samtidig vurderes. Særlig gjelder dette bruken av areal til havneformål og andre byrelaterte formål og aktiviteter. Utvalget har formulert tre separate problemstillinger som er direkte avledet fra hovedproblemstillingen og som vil bli lagt til grunn i det videre arbeid:
Hvordan kan havnetilbudet i Oslofjordregionen totalt sett bli lagt til rette slik at sjøtransporten kan bli en mest mulig effektiv og miljøvennlig transportform og derved konkurransedyktig i en tilpassing til det øvrige samferdselsnettet?
Få fram de samlede lokale arealkonflikter og miljøhensyn av betydning for bruk av areal til havneformål og andre byfunksjoner for trafikkhavnene i Oslofjordregionen.
Vurdere havnetilbudet i Oslofjordregionen i lys av viktige samfunnsinteresser som næringslivets og industriens konkurransekraft i et internasjonalt perspektiv.
En byutviklingstankegang med sikte på åpne Oslo mot sjøen kan komme i konflikt med hensynet til havnevirksomheten og antatt framtidig vekst i denne. Dette illustreres av den konflikten det kan være mellom de næringsinteresser som er tjent med en vel fungerende havn og sjøtransport og de interesser som ser havnearealene i sentrale byområder som viktige utviklingsområder for bysamfunnene. Dette gjelder sannsynligvis langs hele Oslofjorden. En sentral oppgave for utvalget er derfor å få innsikt i de konflikter en her eventuelt står overfor. Dette kan ut fra en samlet vurdering kunne gi grunnlag for å fremme forslag til endret havnestruktur som bedre kan forene de interesser en her totalt sett skal ivareta.
En eventuell flytting av havneaktiviteter gir virkninger både i transportsektoren og i de områder som vil bli berørt av økt trafikk og (eventuell) bruk av arealressurser til havnevirksomhet. Utvalget er spesielt bedt om å se på en endret fordeling av godstransportstrømmene som går over Oslo havn. Tanken om avlastning av Oslo havn bygger underforstått på at slike konflikter i mindre grad vil kunne oppstå i andre deler av regionen. Dette er noe utvalget vil få utredet nærmere, men også i hvilken grad havnearealene i Oslo kan utnyttes bedre og hvilke reelle konflikter en står overfor i Oslo sammenholdt med de alternative havneområdene.
Forslag til konkrete tiltak med hensyn til endringer av dagens havnestruktur vil bli sett dels i forhold til behovet for flytting av havneaktiviteter og dels i forhold til hvilke godsstrømmer som er flyttbare innenfor regionen. Utvalget ser på nåværende tidspunkt for seg følgende hovedalternativer:
Utvikling av Oslo havn i forhold til framtidige krav fra brukerne til effektivitet og kapasitet, med ivaretagelse av dagens havnefunksjoner.
Andre havner overtar gradvis et antall av dagens funksjoner i Oslo havn gjennom utvikling av konkurransedyktige, spesialiserte transportløsninger.
Etablering av en ny havn for enhetslaster innenfor rammen av et regionalt samarbeid.
Utvalget er innforstått med at det kan være knyttet ulike tidsperspektiver til gjennomføringen av de tre alternativene. Man vil her legge til grunn at framtidig havnestruktur i Oslofjordregionen både må ses i et mellomlangt perspektiv (inntil 2020) og et noe lengre perspektiv. Det vil si at man vil vurdere hvorvidt det kan være hensiktsmessig å skille mellom løsninger på henholdsvis mellomlang sikt og et noe lengre tidsperspektiv.
Mulige tiltak for å (eventuelt) gjennomføre ett eller flere av disse alternativer hver for seg eller i sammenheng vil bli vurdert med tilhørende konsekvenser både for transportsektoren, for næringslivsutvikling og i forhold til interesser knyttet til areal- og miljøpolitikk. Forslag til tiltak vil bli nøye vurdert ut fra hva utvalget finner er en realistisk fordeling av ansvar og roller mellom den offentlige sektor og aktørene i markedet med hensyn til hva som påvirker valg av logistikkløsninger og bruken av de enkelte havner.
Ved vurderingen av mulige og nødvendige tiltak vil utvalget legge vekt på å få fram mest mulig konsistente prognoser for utviklingen i godstrafikken i Oslofjordregionen.
Utvalget vil presisere at en forstår mandatet som at det bare skal sees på visse sider ved aktiviteten til den enkelte havn. Det foregår en rekke aktiviteter i den enkelte havn som er av vital betydning både for det enkelte bysamfunn og det lokale næringslivet. Det vil i den sammenheng bli klarlagt de funksjoner som ivaretas i den enkelte havn og derigjennom å få et realistisk inntrykk av hvilke aktiviteter som bør betraktes som flyttbare.
1.5.3 Kartlegging og situasjonsbeskrivelse
Mandatets første del anviser at utvalget skal klarlegge dagens situasjon på en rekke felter som berører eller berøres av havneaktivitetene i regionen. Kartleggingen skal omfatte forhold ved etterspørselssiden (godsstrømmene), tilbudssiden (havnene og det øvrige transportnett) og overordnede interesser knyttet til areal- og miljøpolitikk (herunder også konsekvenser for natur- og friluftsliv).
Utvalgets fortolkning av mandatet er at kartleggingsfasen i hovedsak skal legges opp for å vise forholdene i den enkelte havn hva gjelder arealbruk og arealeffektivitet samt å vise hvilke typer av gods og havneaktiviteter som kan være flyttbare. Kartleggingsfasen skal gi et grunnlag for vurdering av hvilke muligheter og begrensninger (i vid forstand) man står overfor med tanke på flytting av havneaktiviteter. Her kommer ikke minst hensynet til vareeierne og transportørene inn.
1.5.3.1 Trafikkmønster, strukturer i godstransporter og havnenes funksjon
Kartleggingsarbeidet vil være innrettet mot å få fram de havneaktiviteter som er relevante for utvalgets arbeid, samtidig som disse aktivitetene ses som en del av den totale aktiviteten i den enkelte havn.
Utvalget legger til grunn at de aktiviteter som er å anse for kjerneaktiviteter i forhold til utvalgets arbeid for det første er håndtering av enhetslaster. Utvalget har i denne sammenheng tatt utgangspunkt i at «flyttbart gods» i hovedsak dreier seg om stykkgods, og spesielt stykkgods i enhetslaster (containere, flak, osv.).
For det andre er kjerneaktivitetene etter utvalgets definisjon knyttet til havneanlegg som fungerer som trafikkhavner for offentligheten. Dette omfatter i hovedsak offentlige kaier, men i noen tilfeller også private kaier. I Oslofjordregionen finnes det eksempler på havnedistrikter hvor den offentlig rettede aktiviteten skjer i et samspill mellom offentlig eide og privat eide eller disponerte kaianlegg.
Private havneanlegg og industrikaier som primært er tilknyttet større private industriforetak (ofte sjøkantbaserte virksomheter) eller terminaler faller utenfor utvalgets arbeidsområde. Slike havneaktiviteter vil man i utgangspunktet anse som ikke flyttbare. De er også i stor grad rettet mot håndtering av flytende bulk, tørr bulk eller andre massetransporter til og fra de foretak de betjener.
De 11 trafikkhavnene har ulik størrelse og ulike roller når det gjelder totalt godsomslag, fordeling på ulike typer gods og ulike typer av havneaktiviteter og i hvilken grad havnene betjener henholdsvis lokalt omland/lokale bedrifter og større regioner (eventuelt nasjonalt nivå). De må videre antas å ha ulikt vekstpotensiale.
Følgende sider er det fra utvalgets side ønskelig å få kartlagt for å avdekke sentrale trekk ved havnenes funksjon:
Trafikkmønster, godsmengder og typer av gods som håndteres i den enkelte havn
Infrastruktur, kapasitet og eventuelle flaskehalser i havner
Sikkerhetsmessige og økonomiske aspekter ved seilingsforhold og farleder
Kapasitet i annen infrastruktur; landbasert transportnett og terminaler
Driftsformer i havnene, hvordan terminaldrift og annen håndtering er organisert
De geografiske opprinnelses- og destinasjonsmønstre for de enkelte typer av gods i hver havn, herunder retningsbalansen i import/eksport av stykkgods i den enkelte havn og i regionen sett under ett
Havnene opererer i et samspill med brukere både på landsiden (mottakere/avsendere, speditører og transportselskaper) og sjøsiden (rederiene). Bruken av havnene og dermed premissene for havnenes lokalisering og tilbud av håndteringstjenester styres i stor grad av aktørene innenfor det vi kan kalle primære transporttjenester.
Dette innebærer at kartlegging av tilbudssiden utenom selve havnedriften må vektlegges. Den vil derfor også omfatte skipsfarten, som i betydelig grad kan styre godstransportmønstrene gjennom valg av anløpssteder og opplegg for ruter. Dette gjelder særlig for utenriks containertrafikk.
I stykkgods/containermarkedet er rederienes organisering av transportene (tilpasning av ruter, anløpssteder, skipsstørrelser etc) svært sentral. I denne sammenheng er det nødvendig med kunnskaper om hvilke faktorer som styrer rute- og anløpsmønster for enhetslasteskip, stykkgodsbåter, bulkfartøyer, passasjerferjer osv. Utvalget vil spesielt fokusere på tilbudet av skip for enhetslaster og hva endret havnestruktur og -funksjon vil bety for denne type skip og de krav de vil stille til godsomslag og effektivitet for å betjene havner.
Videre vil mulighetene for organiseringen av intermodale transportopplegg (sjø/land) være viktig forutsetninger når det gjelder tilpasning til eventuell ny havnestruktur.
Endringer av havnestruktur må være knyttet til transportorganisering og logistiske tilpasninger i hele transportkjeden. Utvalget vil legge vekt på å se sine forslag ut fra slike sammenhenger som vil kreve forholdsvis inngående analyser, med vekt på analyser av konkurranseflater både mellom havnene i regionen og i forhold til rene landbaserte løsninger. Dette kan eksempelvis være landtransport til eller fra havner utenfor Oslofjordregionen og/eller landtransport til eller fra kontinentet.
1.5.3.2 Havneutvikling i lys av og areal- og miljøpolitikk
Havnenes vekstpotensiale (kapasitet til å håndtere mer gods) vil kunne være begrenset av foreliggende kommunale planer og målsetninger tilknyttet arealbruk, miljø (støy, utslipp, etc.) og utvikling av maritime arealer i eller i tilknytning til byene. Slike mulige konfliktforhold vil utvalget få avdekket for hver av de aktuelle havner.
Likeledes vil kapasitet og andre forhold ved det landbaserte transportnettet som er tilknyttet havnene, være viktige premisser for tiltak rettet mot endringer i godsstrømmer. Trafikkøkning over havnen vil føre til større trafikkbelastning på veg, og det vil bli undersøkt i hvilken grad trafikkøkninger er akseptable og/eller kan absorberes – både trafikkmessig og miljømessig – innenfor eksisterende vegsystemer, spesielt innen tettbygde områder i og omkring den enkelte havn. Det vil i denne sammenheng også bli undersøkt om det vil være nødvendig med investeringstiltak for bane/veg. Her vil koblingen til arbeidet med Nasjonal transportplan være avgjørende.
1.5.4 Konsekvensvurderinger
Mandatets del 2 omfatter konsekvensvurderinger av eventuelle forslag til endret havnestruktur og tiltak i havnene. De vil omfatte transportavvikling, næringsøkonomi, arealbruk, byutvikling og miljø, sikkerhet og beredskap av tiltak i havnene. Spesielt vil konsekvenser ved endret fordeling av godsmengder over Oslo havn bli behandlet.
De foreslåtte konsekvensvurderingene i henhold til mandatet er svært omfattende med mindre man begrenser omfanget av foreslåtte tiltak og/eller det viser seg at mulighetsområdet for aktuelle tiltak er begrenset. Utvalget ser det slik at mandatet legger opp til at konsekvenser av ulike tiltak/scenarier for utviklingen i havnene i regionen skal drøftes. Hvilke scenarier som er aktuelle å drøfte vil bl a være avhengig av kartleggingsfasen. Når det gjelder mulige tiltak i de enkelte havnene, legger utvalget til grunn at det særlig er arealsituasjonen/arealbruken som vil stå sentralt i utvalgets drøftinger.
I forhold til vurderingene av konsekvenser av flytting av gods fra Oslo havn mener utvalget at det først må gjøres en streng vurdering av behovet for flytting av gods fra Oslo havn. Det vil måtte tas hensyn til:
Strukturer, fleksibilitet og preferanser i tilbud og etterspørsel og
Kapasitet og effektivitet (håndteringsevne) i Oslo havn og i potensielle avlastningshavner
På grunnlag av en slik analyse vil utvalget i neste fase avdekke beskrankninger og/eller potensielle konfliktsituasjoner knyttet til byutvikling, areal- og miljøpolitikk og landverts transportavvikling i de havner som eventuelt vil kunne avlaste Oslo havn. De sikkerhets- og beredskapsmessige forhold ved disse havnene finner imidlertid utvalget ikke å kunne ta opp i noen særlig bredde.
Siste fase vil da omfatte vurderinger av næringsøkonomiske konsekvenser for berørte kommuner/regioner av eventuell flytting av havneaktiviteter. Utvalget vil vurdere næringsøkonomiske konsekvenser i to hovedperspektiver:
næringslivsaktivitet og sysselsetting i transportsektoren knyttet til den enkelte havn
næringslivets transporttilbud, transportkostnader, konkurransedyktighet og avhengighet av havnetilbudet
Utvalget legger til grunn at vurdering av de mer langsiktige og generelle næringsøkonomiske konsekvenser kun i begrenset grad vil være mulig innenfor den angitte tidsramme for arbeidet.
1.5.5 Havnesamarbeid og havnestruktur: Behov og muligheter
Mandatets del 3 fokuserer på administrative og organisatoriske sider ved endringer i havnestruktur og ved utvidet havnesamarbeid. Det skal utredes hvilke muligheter som kan være aktuelle for både funksjonelt og administrativt samarbeid mellom havnene og deres vertskommuner i regionen. Forslag om samarbeid og organisering skal omfatte både kortsiktige tiltak og skisse til framtidig havnestruktur.
Hvilke alternativer som er aktuelle, eventuelt bør prioriteres, vil bli basert på en samlet vurdering av positive og negative konsekvenser.
Det er to hovedtyper av føringer som vil bli lagt til grunn for vurderinger under denne del av mandatet. For det første er det avhengig av hvilke endringer i havnestruktur det kan vise seg å være behov for. For det andre gjelder det hvilke løsninger man anser som ønskelige og mulige.
Her vil det bli innhentet erfaringer fra inn- og utland samt at det vil bli vurdert aktuelle alternativer i forhold til såvel kommuneloven som havne- og farvannsloven. I tråd med mandatet vil utvalget legge hovedvekt på løsninger basert på funksjonelt og administrativt samarbeid mellom kommuner om havneoppgaver i regionene. Sentralt her står spørsmålet om hvilke samarbeidsformer som faktisk er aktuelle innenfor dagens regelverk. En juridisk avklaring av dette vil bli utarbeidet for utvalget da mandatet forutsetter at forslag til samarbeidsformer skal holdes innenfor dagens regelverk. Dette inkluderer også en avklaring av mulige konflikter mellom en felles og samordnet havneløsning i regionen og et selvstendig forretningsmessig og økonomisk ansvar for hver enkelt havn.
I denne sammenheng vil det bli innhentet erfaringer fra interkommunale samarbeidsformer innen regionen (Borg, Drammen, Grenland) og ellers i landet (f eks Karmsund, Bergen).
1.5.6 Utvalgets arbeidsmåte og arbeidsoppgaver
Utvalget baserer seg på månedlige arbeidsmøter fra og med juni 1998. Et sekretariat, bestående av representanter fra Fiskeridepartementet (FID) og Transportøkonomisk institutt vil stå for gjennomføring av oppgaver og saksforberedelse foran hvert møte. Sekretariatet vil bli tilført nødvendig kompetanse og arbeidskapasitet fra øvrige aktuelle departementer etter behov. Sekretariatet vil bistå utvalget med utarbeidelse av utvalgets innstilling og utgivelse av eventuelle delrapporter.
Tidlig på høsten 1998 vil utvalget gjennomføre møter med kommuneadministrasjon/politisk ledelse og havnemyndigheter i alle de 11 kommunene i regionen som har trafikkhavn. Eventuelt også med andre vertskommuner.
Vesentlige deler av arbeidet med kartlegging og konsekvensvurderinger vil bli utført på kontrakt av eksterne konsulenter. Dette gjelder både analyser på grunnlag av eksisterende utredninger og tilgjengelig datamateriale, og nye utredninger som inkluderer innsamling av nytt materiale.