Krav for tilslutning til overføringsavtalen om at alle ytelser er forsikret

Vi vedlegger referat fra møte i Statens Pensjonskasse.

Avtalen om overføring av pensjonsrettigheter mellom de offentlige tjenesteordninger ble etablert i 1972 mellom SPK og Pensjonsordningen for sykepleiere. Senere ble den utvidet til å dekk Felles kommunal pensjonsordning, samt kommunale pensjonskasser som hadde et tilfredsstillende regelverk. Kriterier for opptakelse har vært at:

• ytelsene i ordningen omtrent har tilsvart Lov om Statens Pensjonskasse

• det har vært tilstrekkelig sikkerhet for at pensjonsordningen på lang sikt kunne dekke sine forpliktelser.

I den senere tid har det også blitt tatt opp kommunale pensjonsordninger med avtale med et vanlig livselskap. Disse pensjonsordninger har vedtekter med bestemmelser som følger normalvedtektene for kommunale pensjonsordninger. Forsikringsavtalen mellom livselskap og kommune følger imidlertid prinsippene for private tjenestepensjonsordninger med fast definerte ytelser. Forsikringsselskapet kan derfor ikke dekke alle ytelser medlemmene har krav på etter vedtektene og det er derfor oppdragskommunen som garanterer for avtalens oppfyllelse.

Etter at Kommunenes Sentralforbund nå har inngått en tariffavtale som forplikter medlemsvirksomhetene til å etablere pensjonsordninger som knyttes til overføringsavtalen, vil flere tusen kommunale bedrifter måtte ha pensjonsordninger av slik kvalitet. Storparten av disse virksomheter er allerede medlem av KLP og derved gjennom Felles kommunal pensjonsordning tilknyttet overføringsavtalen. Andre er medlemmer i SPK. En rekke har pensjonsavtaler med private livselskap uten tilknytning til overføringsavtalen.

Pensjonsavtaler som kommunale bedrifter har inngått med private livselskap har ofte vedtekter som sikrer de ansatte pensjonsytelser på linje med ansatte og kommuner. Avtalen med livselskapet sikrer imidlertid, som ovenfor nevnt, bare en del av vedtektenes ytelser, mens resten dekkes over virksomhetens løpende drift. Disse virksomheter kan ikke i forhold til overføringsavtalen gi garantier for avtalens overholdelse på linje med hva kommuner gjør for egne ansattes pensjonsforhold. Etter de strenge regler som kommuneloven setter for kommunale garantier er det også tvilsomt om kommuner har anledning til å garantere for pensjonsytelsene for ansatte i kommunale foretak. Det eksisterer derfor et behov for å etablere ordninger som gir den nødvendige sikkerhet for pensjonsordninger for kommunale foretak slik at de kan slutte seg til overføringsavtalen.

Statens Pensjonskasse har vurdert om hvorvidt det er en vei å gå for å etablere den nødvendige sikkerhet å kreve at pensjonsordningens ytelser i henhold til vedtektene skal være identisk med hva som er forsikret i livselskapet i henhold til forsikringsavtalen mellom virksomhet og selskap. Det vil innebære at forsikringsfondet skal være tilstrekkelig til å dekke de forventede ytelser fra ordningen. Derved vil forsikringsselskapet kunne inngå som partner i overføringsavtalen uten garantier fra andre instanser.

En slik utvikling av fullverdige pensjonsordninger etter det offentlige system i private livselskaper vil stille nye krav til det forsikringstekniske grunnlag for disse ordninger. Dette kommer spesielt av at de offentlige tjenestepensjonsordninger gir garantier for fremtidige ytelser på en helt annen måte enn i private ordninger. Det er særlig på tre punkter det skiller seg, i bruttoprinsippet for samlet pensjon, pensjonsalderbestemmelsene, samt regulering av løpende og oppsatte pensjoner:

• En offentlig tjenestepensjon er basert på bruttoprinsippet slik at ordningen garanterer for den samlede pensjon fra de samordningspliktige pensjonsordninger i henhold til samordningslovgivningens regler. En privat tjenestepensjon har definerte, faste ytelser.

• I offentlige tjenestepensjonsordninger er pensjonsalderbestemmelsene fleksible slik at arbeidstakerne innen visse grenser kan velge når de ønsker å ta ut alderspensjon. Etter som en alderspensjon som utbetales før folketrygdens pensjonsalder er vesentlig større enn etter dette tidspunkt, betyr dette at en endring i pensjoneringsalderen slår kraftig ut på pensjonskostnadene. I private ordninger er pensjonsalderen fast.

• De offentlige tjenestepensjoner gir medlemmene en garanti for at de løpende pensjoner - og de øvrige fratrådtes rettigheter - til en hver tid vil bli regulert i samsvar med folketrygdens grunnbeløp, dvs. G-reguleres. Dette innebærer en verdisikring av pensjonene som et forsikringsselskap normalt ikke dekker.

Dersom et livselskap kan tilby en dekning av alle ytelser i en offentlig tjenestepensjonsordning, må det legges fram en forsikringsmodell som blant annet omfatter de ovenfor nevnte ytelser. Antakelig vil dette nødvendiggjøre modeller som er sammenlignbare med den teknikk som Statens Pensjonskasse og KLP anvender. Om dette vil tilfredsstille Kredittilsynets krav til nødvendig sikkerhet, må det være naturlig å kunne akseptere

Kredittilsynets krav til avsetninger under standardvedtektene for kommunale pensjons- kasser, som grunnlag også for en tilslutning til overføringsavtalen. Derved vil en oppnå at tilsynet med avtalens overholdelse vil sammenfalle med det øvrige tilsyn med livselskaps virksomhet.

Vi ver om at Kredittilsynet uforbindtlig vurderer en slik tanke.

Med hilsen

Ole Chr. Moen (fung.)

for Sverre Bjørnstad