7 Svarbrev fra Kredittilsynet til Statens Pensjonskasse av 16. 12. 1998

7.1 Generelt om bakgrunnen for saken

Kommuner og kommunale foretak som har inngått forsikringsavtale om pensjonsordning med et privat livsforsikringsselskap, utenom Kommunal Landspensjonskasse (KLP), vil ikke kunne få sikret alle ytelsene i pensjonsplanen gjennom årlig premiebetaling til pensjonsordningen. Visse deler av ytelsene vil måtte sikres på annen måte. Dette skaper problemer for kommunale foretak i forhold til oppfyllelse av kravene i Overføringsavtalen. Statens Pensjonskasse ser derfor behov for å etablere ordninger som gir den nødvendige sikkerhet når det gjelder pensjonsordninger for kommunale foretak, slik at de vil ha mulighet for å kunne tilsluttes Overføringsavtalen.

Pensjonsavtaler som kommunale foretak har inngått med private livsforsikringsselskaper har ofte vedtekter som sikrer de ansatte pensjonsytelser på linje med ansatte i stat og kommuner. Avtalen med livselskapet sikrer imidlertid bare en del av vedtektenes ytelser, mens resten dekkes over virksomhetens løpende drift. Disse virksomheter kan ikke gi garantier for avtalens overholdelse, på linje med hva kommuner gjør for egne ansattes pensjonsforhold. Etter de strenge regler som kommuneloven setter for kommunale garantier er det også tvilsomt om kommunene har anledning til å garantere for pensjonsytelsene for ansatte i kommunale foretak slik at de kan slutte seg til Overføringsavtalen.

Statens Pensjonskasse angir å ha « vurdert om hvorvidt det er en vei å gå for å etablere den nødvendige sikkerhet å kreve at pensjonsordningens ytelser i henhold til vedtektene skal være identisk med hva som er forsikret i livselskapet i henhold til forsikringsavtalen mellom virksomhet og selskap». Det antas fra Statens Pensjonskasses side at dette vil innebære at forsikringsfondet vil være tilstrekkelig til å dekke pensjonsordningens forventede ytelser. Videre antas at dersom Kredittilsynet finner den skisserte forsikringsmodell tilfredsstillende, bør kravene til forsikringsmessige avsetninger fastsettes etter samme prinsipper som i kommunale pensjonskasser som følger Kredittilsynets standardvedtekter.

Statens Pensjonskasse gir videre uttrykk for at livsforsikringsselskaper som tilbyr en kollektiv pensjonsforsikring som skissert, vil kunne inngå som part i Overføringsavtalen uten garantier fra andre instanser. Tilsyn med overholdelse av Overføringsavtalen antas da å kunne sammenfalle med det øvrige tilsyn med livsforsikringsselskapenes virksomhet. Statens Pensjonskasse har bedt om Kredittilsynets syn på den skisserte løsning.

Kredittilsynet legger til grunn at den skisserte løsning må forstås slik at det skal være full forsikringsteknisk dekning for alle ytelsene.

Kredittilsynet har ved vurderingen lagt til grunn at livsforsikringsselskapene ikke har adgang til å gi garantier eller annen form for sikring av ytelser som ikke er forsikringsbare, herunder dekke ytelser/krav som det ikke er mulig å legge inn forutsetninger for i premiefastsettelsen etter forsikringstekniske prinsipper.

7.2 Særskilte problemområder og mulige løsninger

Særskilte problemområder

Statens Pensjonskasse har nevnt følgende områder hvor forskjellen mellom private og kommunale pensjonsordninger medfører spesielt store problemer i forhold til spørsmålet om full forsikringsmessig dekning av alle ytelser etter vedtektene:

• pensjonsalderbestemmelsene

• bruttogarantien

• G-regulering av oppsatte og løpende pensjoner.

Med pensjonsalderbestemmelsene forstår Kredittilsynet at det i utgangspunktet dreier seg om den såkalte 85-årsregelen. Vi har derfor valgt å foreta en separat vurdering av denne problemstillingen. I tillegg har vi funnet det nødvendig å vurdere Avtalefestet Pensjon (AFP), som også vil påvirke effekten av 85–årsregelen. Dette er nærmere omtalt under punkt 5. Når det gjelder bruttogarantien og G-regulering av oppsatte og løpende pensjoner er dette omtalt under punktene 6 og 7.

Kredittilsynet har i denne sammenheng funnet det påkrevet også å vurdere enkelte andre og viktige pensjonsrettigheter, som inngår som en del av de sikrede ytelser etter vedtektene, men som Statens Pensjonskasse ikke spesifikt har tatt opp i sin henvendelse. Dette er rettigheter som det etter tilsynets vurdering er vanskelig eller uhensiktsmessig å forsikre før forsikringstilfellet har inntruffet:

• uførepensjon når uføregraden er lavere enn 50 prosent

• barnepensjon mellom 18 og 21 år

• enkepensjon som ikke skal ervervsprøves.

Disse problemstillinger er nærmere vurdert under punkt 8.

Videre vil vi peke på de problemstillinger som er knyttet til opphør av kommunale foretaks virksomhet, og hvor ytterligere premiebetaling ikke finner sted. Dette er nærmere omtalt under punkt 9.

Mulige løsninger

Kredittilsynet har som et ledd i å vurdere om kommunale foretak kan tilsluttes Overføringsavtalen funnet det naturlig å vurdere følgende virkemidler, som i prinsippet kan tenkes å være aktuelle:

• innbetaling av tilleggspremie

• individualiserte fond.

Disse problemstillinger er nærmere omtalt under punktene 3 og 4 nedenfor, og er til dels områder som ikke utelukkende går på rent forsikringstekniske forhold.

7.3 Sikring av Overføringsavtalens krav ved innbetaling av tilleggspremie

Innen privat pensjonsforsikring innbetales premie forskuddsvis for et år av gangen. Når kommunale pensjonsordninger (som må oppfylle kravene i Overføringsavtalen og tariffavtalen) skal sikres i et livsforsikringsselskap, vil det ikke være mulig å dekke alle ytelser forsikringsteknisk ved innbetaling av årlig premie.

Kredittilsynet legger til grunn at eneste mulige løsning er at livsforsikringsselskapene utarbeider produkter (innenfor de rammer forsikringsvirksomhetsloven setter bl.a. i §§ 7–5 til 7–7) hvor selskapene i forsikringsavtalen har forbeholdt seg adgang til å kunne kreve innbetaling av tilleggspremie i form av en engangspremie for ytelser som det ikke er mulig å fastsette før forsikringstilfellet inntreffer, f.eks. på grunn av bruttogarantien og tilleggsytelser som skyldes den årlige G–reguleringen. Innbetaling av tilleggspremien må foretas på det tidspunkt forsikringstilfellet inntreffer, hhv. det tidspunkt G–reguleringen trer i kraft.

En tilleggspremieordning som nevnt vil kunne gi en form for bruttogaranti og garanti for G–regulering framover i tid, gitt at arbeidsgivers virksomhet fortsatt eksisterer, som kan sammenlignes med den som gis i kommunale pensjonskasser, herunder pensjonskasser etablert av og for kommunale foretak alene.

Nærmere om etterutligning

Kredittilsynet vil for ordens skyld presisere at begrepet etterutligning i dette brev kun benyttes for den situasjon hvor alle forsikringstakere innbetaler ytterligere premie når det i ettertid viser seg at det er betalt for lite premie på forskudd, og premieberegningssystemet forutsetter at reguleringer, bruttogaranti mv. skal være forsikret. Dersom det i henhold til avtale med forsikringstakerne, eller som følge av et produkts utforming, er forutsatt at det skal betales tilleggspremier som skissert ovenfor for nærmere angitte dekninger, er dette ikke å anse som et etterutligningssystem.

Etterutligningsordning i livsforsikring praktiseres i dag bare av KLP og da på grunnlag av selskapets vedtekter. KLP er som kjent et gjensidig selskap med etterutligningsadgang, jfr. forsikringsvirksomhetsloven § 4–8. Kredittilsynet viser til at etterutligning kun er aktuelt for gjensidige livsforsikringsselskap.

7.4 Sikring av Overføringavtalens krav ved bruk av fond

I den etterfølgende vurdering har Kredittilsynet tatt utgangspunkt i om det vil være mulig å innføre krav i Overføringsavtalen til etablering av en tilfredsstillende forsikringsløsning i kombinasjon med krav til bruk av en form for fond. Overskytende midler skal kunne overføres til et slikt fond, og tilleggspremier skal kunne belastes fondet. Dersom det er hensiktsmessig å etablere fondsløsninger, kan det reises spørsmål om dette skal være obligatorisk eller kun en anbefalt løsning.

En mulig løsning er således å kreve at det etableres et særskilt premiefond for den enkelte pensjonsordning kombinert med klare begrensninger i forsikringsavtalen mht. disponering av premiefondets midler, slik at det »båndlagte» premiefondet kan ha en utjevningsfunksjon.

Ved etablering av premiefond burde Overføringsavtalen sette minstekrav til fondets størrelse avhengig av pensjonsordningens totale forpliktelser. I denne forbindelse kunne det være aktuelt å benytte Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader (NRSP–standarden) for å fastsette grensen dersom det forutsettes at det i fondet skal tas høyde for å dekke alle framtidige reguleringer av ytelsene. Videre måtte det utarbeides bestemmelser i forsikringsavtalene om innkreving av manglende midler og tilbakeføring av eventuelle overskytende midler.

Det vil være mulig å etablere individualiserte fond, dvs. fond tilknyttet den enkelte pensjonsordning, innenfor rammen av gjeldende regelverk. Vi nevner for ordens skyld at forsikringsvirksomhetsloven § 7–6, jfr. § 7–5, er til hinder for at det kan opprettes et felles fond for alle kommunale pensjonsordninger i et privat livsforsikringsselskap, hvor en gruppe av forsikringstakere derved ville være kollektivt ansvarlig for finansiering av bl.a. G–reguleringen uavhengig av om den enkelte forsikringstakers virksomhet er opphørt eller ikke på det tidspunkt reguleringen skal finne sted.

Kredittilsynet antar at en ordning med et premiefond knyttet til den enkelte pensjonsordning vil være en hensiktsmessig måte å organisere det hele på. Bruk av premiefond vil imidlertid ikke sikre regulering av løpende pensjoner og oppsatte rettigheter før reguleringstillegget er gitt/innvilget. Dette gjelder også reguleringstillegg som Overføringsavtalen forutsetter skal innvilges uavhengig av om foretaket har gått til opphør eller ikke. Det er derfor ikke mulig å oppfylle Overføringsavtalens krav til varig G–regulering ved bruk av premiefond.

7.5 Mulige løsninger vedrørende pensjonsalderbestemmelsene

Kredittilsynet tar i sin vurdering av pensjonsalderbestemmelsene utgangspunkt i at når et medlem fratrer for å ta ut alderspensjon, skal premiereserven for vedkommende være tilstrekkelig til å dekke framtidige utbetalinger etter det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget.

Etter Kredittilsynets vurdering kan fleksibel pensjoneringsalder ikke inngå som et eget beregningselement i et forsikringsteknisk beregningsgrunnlag. Dette skyldes at den enkelte selv i prinsippet kan bestemme om vedkommende skal benytte adgangen til fratredelse etter 85–årsregelen og fratredelse med AFP. Av denne grunn er det ikke mulig å fastsette pensjonsordningens årlige premie slik at det er avsatt korrekt premiereserve for den enkelte på fratredelsestidspunktet.

Vi vil i det etterfølgende gi en kortfattet presentasjon av alternative metoder for håndtering av pensjonsalderbestemmelsene, og en vurdering av disse. Felles for de ulike alternativene er at det ikke vil være mulig å sikre manglende dekning dersom det kommunale foretaket er opphørt.

7.5.1 Laveste fratredelsesalder

Pensjonsalderproblematikken kan i prinsippet håndteres ved at premien for det enkelte medlem fastsettes ut fra vedkommendes faktiske lavest mulige fratredelsesalder. For de medlemmer som fratrer senere enn ved lavest mulige alder, må overskytende midler godskrives ordningens premiefond. De årlige premiene blir noe høyere, men til gjengjeld blir tilbakeført overskudd også høyere.

Ved fastsettelse av laveste fratredelsesalder må det ses bort fra at det er adgang til å fratre med AFP fra 62 til 65 år.

7.5.2 Høyeste fratredelsesalder

En mulig løsning er å benytte høyeste mulige fratredelsesalder ved fastsettelse av premien for det enkelte medlem. Metoden vil forutsetningsvis ikke gi tilstrekkelige premieinnbetalinger til å dekke ytelsene på pensjoneringstidspunktet. For å dekke opp manglende premiereserve på pensjoneringstidspunktet for de som fratrer før høyeste fratredelsesalder, må det innbetales en engangspremie. Dersom denne metoden benyttes, vil det kunne bli relativt store innbetalinger ved inntruffet forsikringstilfelle, og det vil følgelig kunne bli store variasjoner fra år til år i den totale premie som arbeidsgiveren må innbetale. Dette vil kunne avhjelpes på en hensiktsmessig måte ved å benytte et premiefond, fortrinnsvis kombinert med en spesifikk plan for innbetaling av midler til fondet for å sikre at det alltid er tilstrekkelige midler til stede.

7.5.3 Gjennomsnittlig faktisk pensjoneringsalder

Når det gjelder pensjonsalderproblematikken knyttet til virkningene av adgangen til å fratre før aldersgrensen, mener Kredittilsynet at den beste metode vil være å benytte en gjennomsnittlig fratredelsesalder ved beregning av den årlige premie. Gjennomsnittlig fratredelsesalder vil være et veiet gjennomsnitt mellom laveste og høyeste fratredelsesalder, jfr. punktene 5.1 og 5.2. Dette må kombineres med belastning/godskriving av premiefond avhengig av om det er betalt for lite eller for mye premie forskuddsvis, eventuelt ved direkte innbetaling fra forsikringstaker i form av engangspremie. Videre bør den gjennomsnittlige fratredelsesalderen underlegges en fortløpende vurdering.

Gjennomsnittlig fratredelsesalder kan i prinsippet fastsettes på ulike måter. Etter Kredittilsynets oppfatning vil det være mest hensiktsmessig å benytte en gjennomsnittsalder for hver aldersgrensegruppe. En annen mulighet er gjennomsnittsalder på grunnlag av all fratreden med uttak av alderspensjon, men vi anser denne metoden som noe mindre egnet.

7.6 Mulige løsninger for å sikre bruttogarantien

Overføringsavtalen (og tariffavtalen) gir medlemmene rett til ytelser etter et prinsipp hvor bruttonivået garanteres. Hvis folketrygdens ytelser blir endret, må pensjonsordningens ytelser endres tilsvarende.

Vi vil for ordens skyld omtale en del sentrale særtrekk ved bruttoordninger og differanseordninger og hvordan bruttogarantien virker under disse ordningene.

7.6.1 Prinsipper for pensjonsplaner i kommunale pensjonsordninger

I bruttoordninger tas det utgangspunkt i at det skal oppnås et bestemt nivå på totalytelsene inkludert folketrygdens ytelser. Pensjonsordningens ytelser defineres som differansen mellom en bestemt total prosent av pensjonsgrunnlaget og faktiske folketrygdytelser til enhver tid. Reglene for beregning av ytelsene i folketrygden er utformet slik at ytelsenes eksakte størrelse først kan fastsettes når pensjonstilfellet er inntruffet. Dette skyldes både at faktorer som sluttpoengtall og opptjeningsår ikke er kjent før dette tidspunktet, men også at beregningsreglene i folketrygden kan endres. I premiebetalingstiden må det derfor gjøres antakelser om folketrygdytelsenes størrelse når premien til pensjonsordningen skal fastsettes.

Det følger av prinsippene for bruttoordninger at det vil bli et større eller mindre avvik mellom antatte og faktiske folketrygdytelser.

I differanseordninger tas det også utgangspunkt i at det skal oppnås et bestemt nivå på totalytelsene inkludert folketrygdens ytelser. Pensjonsordningens ytelser defineres som differansen mellom en bestemt total prosent av pensjonsgrunnlaget og antatte folketrygdytelser til enhver tid.

Som ved bruttoordninger vil det nødvendigvis oppstå avvik mellom antatte og faktiske folketrygdytelser. I realiteten er det differansen mellom ytelsene som er sikret, ikke det samlede pensjonsnivå. For å oppnå sikring av bruttogarantien må pensjonen fra pensjonsordningen økes hvis faktiske folketrygdytelser blir lavere enn antatt, og settes ned dersom faktiske folketrygdytelser blir større enn antatt. Dersom folketrygdens ytelser blir større enn antatt skal kontantverdien av for meget sikret pensjon, godskrives pensjonsordningens premiefond. Eventuell manglende dekning kan ikke dekkes av livsforsikringsselskapet da selskapet bare har anledning til å utbetale den pensjon som er forsikringsteknisk dekket. Det må derfor foreligge en «garanti» fra arbeidsgiver for at pensjonsordningens medlemmer skal bli sikret pensjonsplanens totale pensjonsnivå. Denne «garantien» innebærer at det må innbetales en engangspremie for manglende ytelser, enten fra arbeidsgiver direkte eller ved å belaste ordningens premiefond.

7.6.2 Nærmere om sikring av bruttogarantien

En bruttoordning innebærer at pensjonsinnretningen er forpliktet til å dekke opp manglende folketrygdytelser dersom disse blir lavere enn forutsatt.

Det antas at det ved bruk av en differanseordning, kombinert med at det i tillegg foretas dekning med engangspremie for ytelser som ikke er forsikringsteknisk dekket gjennom innbetalingene i premiebetalingstiden, vil være mulig å sikre bruttogarantien på en måte som er tilfredsstillende i forhold til Overføringsavtalens (og tariffavtalens) krav. Private livsforsikringsselskaper (utenom KLP) må benytte differanseordninger, og fastsette premien på grunnlag av antatte ytelser fra folketrygden.

Etter Kredittilsynets oppfatning kan bruttogarantien i dag ikke forsikres i andre livsforsikringsselskaper enn KLP. Årsaken til at KLP kan forsikre bruttogarantien er blant annet at dette er et gjensidig forsikringsselskap der det i vedtektene er bestemt at det kan innkalles ytterligere premie. KLP kan foreta en etterutligning på forsikringstakerne ved årets slutt for å dekke manglende premie som skyldes at grunnbeløpet i folketrygden og pensjonsgrunnlaget til medlemmene har utviklet seg annerledes enn det som er lagt til grunn i den beregnede forskuddspremie.

En annen medvirkende årsak til at KLP kan forsikre bruttogarantien er at selskapet har felles solidariske pensjonsordninger for de kommuner og kommunale foretak som er forsikringstakere, og hvor det benyttes et solidarisk premiesystem hvor den enkelte forsikringstaker betaler en andel av den samlede premie til fellesordningen basert på sine medlemmers andel av det samlede pensjonsgrunnlag. Den enkelte forsikringstaker betaler m.a.o. ikke til enhver tid en forsikringsteknisk korrekt premie basert på sin andel av en felles pensjonsordning. KLPs premieberegningssystem er på dette punkt basert på at selskapet har fått dispensasjon fra reglene om premieberegning i forsikringsvirksomhetsloven § 7–6 (jfr. § 7–5 som fastsetter at et forsikringsselskap skal fordele sine kostnader og inntekter mv. på en rimelig måte mellom forsikringsbransjer, forsikringskontrakter og forsikrede).

7.7 Sikring av G–regulering for løpende pensjoner og oppsatte rettigheter

Ved fratreden fra en kommunal pensjonsordning uten rett til straks begynnende pensjon, får fratrådte ikke utstedt en fripolise basert på oppsamlet premiereserve slik som i private pensjonsordninger. De fratrådte får en oppsatt pensjonsrettighet som ikke er å anse som en individuell kontrakt. For øvrig nevnes at pensjonsplanens bestemmelser om minste samlede tjenestetid (3 år) for rett til oppsatte rettigheter, fører til at det er uvisst om alle de oppsatte pensjonsrettighetene vil komme til utbetaling.

Arbeidsgiver anses å ha krav på alt det overskudd som i samsvar med det såkalte bidragsprinsippet skal tilordnes pensjonsordningen, jfr. forsikringsvirksomhetsloven § 8–1. Dette omfatter således også det overskudd som genereres av oppsatte rettigheter for fratrådte arbeidstakere. Overskuddet skal tilføres arbeidsgivers premiefond. Arbeidsgivers rett til overskudd på fratrådtes rettigheter har sammenheng med at arbeidsgiver tar ansvar for disse rettighetene og inkluderer dem i pensjonsordningen. Etter Kredittilsynets vurdering må fratrådte arbeidstakere med oppsatte rettigheter være å anse som en del av bestanden av aktive medlemmer og ikke som fripoliseinnehavere, og derved håndteres på samme måte som aktive i de fleste sammenhenger.

I henhold til Overføringsavtalen (og tariffavtalen) skal oppsatte og løpende ytelser sikres en regulering i takt med folketrygdens grunnbeløp. Kredittilsynet er av den oppfatning at det i private livsforsikringsselskaper (utenom KLP) ikke er mulig å sikre G–reguleringen på annen måte enn ved innbetaling av en engangspremie for reguleringen på det tidspunktet reguleringen foretas. Engangspremien vil være en tilleggspremie i forhold til årets ordinære premie. Slik dekning av G–regulering innebærer i praksis at det må innbetales en tilleggspremie en gang hvert år med virkning fra reguleringstidspunktet, som normalt er 1. mai. Tilleggspremien må dekkes av arbeidsgiver ved direkte innbetaling eller ved å belaste pensjonsordningens premiefond. Det vil på denne måten være mulig å sikre regulering av løpende pensjoner og oppsatte rettigheter såframt forsikringstakers virksomhet ikke er opphørt på det tidspunkt reguleringen finner sted. Kravet om dekning av slik tilleggspremie må etter Kredittilsynets oppfatning inngå i forsikringsavtalen slik at arbeidsgiver forplikter seg overfor livsforsikringsselskapet til å finansiere reguleringen.

Et mulig praktisk problem kan oppstå ved flytting, dersom arbeidsgiver har flyttet aktive og uføre til en annen pensjonsinnretning, og der pensjonister og fratrådte er igjen i den opprinnelige pensjonsinnretningen. Forsikringsvirksomhetsloven med forskrifter vil etter vår vurdering ikke være til hinder for at det som vilkår for tilslutning til Overføringsavtalen kreves at arbeidsgiver fortsatt tar ansvar for at G–reguleringen opprettholdes for de gjenværende pensjonister og for innehavere av oppsatte rettigheter. Dersom overskuddsdannelsen i de grupper som ikke er flyttet, er større enn det som er nødvendig for å sikre deres G–regulering, bør det overskytende kunne overføres til pensjonsordningen i den nye pensjonsinnretningen.

Kredittilsynet vil presisere at det ikke vil være mulig for andre livsforsikringsselskaper enn KLP innenfor gjeldende regler i forsikringsvirksomhetsloven å sikre G–regulering av løpende pensjoner og oppsatte rettigheter før reguleringstillegget er gitt. Dette gjelder også reguleringstillegg som Overføringsavtalen forutsetter skal innvilges også etter at et kommunalt foretak har gått til opphør.

Bakgrunnen for at private livsforsikringsselskaper ikke kan sikre G–reguleringen før reguleringen har funnet sted, er hovedsakelig den samme som bakgrunnen for at disse selskaper ikke kan forsikre en bruttogaranti før pensjonstilfellet inntreffer. Det er hovedsakelig forsikringsvirksomhetsloven § 7–6, jfr. § 7–5, som er til hinder for at det kan opprettes en ordning i private livsforsikringsselskaper hvor en gruppe av forsikringstakere er kollektivt ansvarlig for finansiering av regulering av oppsatte og løpende pensjoner for forsikrede uavhengig av blant annet om den enkelte forsikringstakers virksomhet er opphørt på det tidspunkt reguleringen skal finne sted eller ikke. KLP har de dispensasjoner som er nødvendige for å kunne sikre regulering framover i tid av oppsatte og løpende pensjoner for kommunale foretak etter at foretaket har gått til opphør. Det vises igjen til at KLP er organisert som et gjensidig forsikringsselskap og har en vedtektsfestet adgang til etterutligning.

7.8 Særskilte pensjonsrettigheter i kommunale pensjonsordninger

Enkelte pensjonsrettigheter er det etter Kredittilsynets vurdering komplisert eller umulig å forsikre. Vi vil i det etterfølgende gi en kortfattet omtale av de vesentligste av disse. Av rettigheter som ikke er omtalt nedenfor, kan nevnes rett til bruttopensjon i den måned forsikringstilfellet inntreffer, fordi folketrygdens ytelser først begynner å løpe en måned senere. Videre nevnes uførepensjonsrettigheter dersom pensjonsordningens uføregrad er høyere enn folketrygdens.

7.8.1 Uførepensjon ved lav uføregrad

I folketrygden ytes uførepensjon dersom uføregraden er minst 50 prosent. Hovedregelen ved fastsettelse av uførepensjon i kommunale pensjonsordninger er at folketrygdens uføregrad skal benyttes dersom det er tilstått uførepensjon fra folketrygden. I kommunale pensjonsordninger skal imidlertid uførepensjon tilstås også når uføregraden er lavere enn 50 prosent. Dersom pensjonsordningen fastsetter en uføregrad lavere enn 50 prosent, skal pensjonsordningen sikre bruttonivå for pensjonisten. Det er vanskelig å gjøre antakelse på forhånd om hyppigheten av slike tilfeller og hvordan uføregraden fordeler seg blant de forsikrede. Etter Kredittilsynets vurdering synes det mest hensiktsmessig at ytelsen forsikres ved at det når forsikringstilfellet inntreffer innbetales en engangspremie for den del av uførepensjonen som ikke er sikret gjennom ordinær premiebetaling.

7.8.2 Barnepensjon etter fylte 18 år

Barnepensjon ytes som hovedregel fram til barnet fyller 18 år. Det er imidlertid adgang til å tilstå barnepensjon mellom 18 og 21 år utfra en vurdering i det enkelte tilfelle. Tilståelse av slik utvidet barnepensjon er basert på bevilgning utfra skjønnsmessige vurderinger. Ytelsen kunne eventuelt sikres ved at samtlige medlemmer ble belastet for premie som om barnepensjonen løper ubetinget til barnet fylte 21 år. Midler som ikke kommer til utbetaling måtte i så fall godskrives pensjonsordningens premiefond. Ytelsen bør etter Kredittilsynet vurdering sikres ved en engangspremie for det enkelte tilfelle på tilståelsestidspunktet.

7.8.3 Ektefellepensjon uten ervervsprøving

Hovedregelen for ektefellepensjon er at det skal gjøres fradrag etter nærmere regler for den etterlattes forventede ervervsinntekt, såkalt ervervsprøving. Kredittilsynet legger til grunn at premien for etterlattepensjon skal fastsettes ut fra forutsetningen om at ytelsene fra den kommunale tjenestepensjonsordningen ikke blir redusert pga. ervervsprøving pga. parallell reduksjon av brutto tjenestepensjon og folketrygdpensjonen. Når fradragsbeløpet pga. ervervsprøving får virkning for den kommunale pensjon, må det foretas godskriving av det beløpet pensjonen blir redusert med.

For enker etter medlemmer innmeldt i pensjonsordningen før 1. oktober 1976 skal det imidlertid ikke gjøres fradrag for forventet inntekt i enkepensjonen (såkalte «gullenker»). Pensjonsordningen skal i slike tilfeller sikre bruttoytelser for enkepensjonisten. Det vil være kurant å anslå størrelsen av den bruttoytelsen pensjonsordningen skal dekke, men det vil være vanskelig å gi et signifikant anslag på hyppigheten av slike tilfeller og hvor mye større enn normalt forpliktelsene blir pga. at folketrygdytelsen, og ikke tjenestepensjonen, blir ervervsprøvet. Kredittilsynet legger til grunn at tilleggsytelsen ut over ordinært beregnet pensjon bare kan sikres ved en engangspremie for den del av ytelsen som ikke er dekket ved årlig premie når forsikringstilfellet inntreffer.

7.9 Opphør av arbeidsgivers virksomhet

Som tidligere nevnt foreligger et betydelig problem i forhold til oppfyllelse av krav til sikring av ytelsene i de tilfeller hvor et kommunalt foretaks virksomhet er opphørt. Dette gjelder i første rekke krav knyttet til pensjonsalderbestemmelsene, bruttogarantien og krav om G–regulering av løpende ytelser og oppsatte rettigheter. Ved opphør av et kommunalt foretak må opptjente rettigheter både for aktive og fratrådte arbeidstakere sikres ved at det utstedes en fripolise for den enkelte. Fripoliser er som tidligere nevnt individuelle kontrakter. Også for pensjonistene må det utstedes individuelle kontrakter.

Kredittilsynet kan som nevnt ikke se at varig G–regulering av løpende ytelser og oppsatte rettigheter kan sikres etter opphør av foretaket, for andre kommunale foretak enn de som har sin pensjonsordning i fellesordningene i KLP. Vi vil i denne forbindelse presisere at varig G–regulering heller ikke vil kunne sikres for kommunale foretak som har etablert egen pensjonskasse og som opphører.

Forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter er til hinder for at den del av G–reguleringen som ikke kan dekkes av overskudd på den enkelte fripolise i slike tilfeller skal finansieres av den øvrige bestanden. Det vises i denne forbindelse til forsikringsvirksomhetsloven § 7–5, jfr. § 7-6.

Videre kan det også reises spørsmål om anvendelsen av eventuelle overskytende overskuddsmidler dersom midlene er mer en tilstrekkelige til å dekke G–reguleringen. Etter Kredittilsynets vurdering må overskytende midler tilfalle fripoliseinnehaveren til ytterligere oppskriving av rettighetene. Disse vil da i år med høy avkastning sikres en høyere regulering enn G–regulering.

7.10 Sammendrag

Etter Kredittilsynets vurdering er det for kommunale foretakikke mulig å oppfylle Overføringsavtalens krav (slik avtalen er utformet i dag) etter at foretaket er opphørt når foretaket har forsikring i et livsforsikringsselskap (utenom KLP) eller i egen pensjonskasse. De individuelle pensjonsavtalene til arbeidstakere, fratrådte og pensjonister, tilfredsstiller ikke kravene til fortsatt tilslutning til Overføringsavtalen når et foretak ikke lenger eksisterer.

Kredittilsynet vil avslutningsvis nevne at det er mulig å etablere kommunale pensjonsordninger for kommuner/fylkeskommuner i private livsforsikringsselskap som tilfredsstiller Overføringsavtalens (og tariffavtalens) krav. Pensjonsordningene må i såfall baseres på de prinsipper som det er redegjort for i dette brev.

Med hilsen

Sven–Henning Kjelsrud e.f.

Trond Brun-Gulbrandsen