1 Sammenstilling av utkastet til ny norsk lov om varekjennetegn med den danske lov om varemerker

Varemærkeloven

Kapitel 1

Almindelige bestemmelser

§ 1. Personer og virksomheder kan efter bestemmelserne i denne lov erhverve eneret til varemærker (varemærkeret). Ved varemærker forstås særlige kendetegn for varer eller tjenesteydelser, som benyttes eller agtes benyttet i en erhvervsvirksomhed.

Varemærkers form

§ 2. Et varemærke kan bestå af alle arter tegn, der er egnet til at adskille en virksomheds varer eller tjenesteydelser fra andre virksomheders, og som kan gengives grafisk, navnlig

1. ord og ordforbindelser, herunder slogans, personnavne, firmanavne eller navne på faste ejendomme,

2. bogstaver og tal,

3. figurer og afbildninger, eller

4. varens form, udstyr eller emballage.

Stk. 2. Der kan ikke erhverves varemærkeret til tegn som udelukkende består af enten en udformning, som følger af varens egen karakter, en udformning af varen, som er nødvendig for at opnå et teknisk resultat, eller en udformning, hvorved varen får en væsentlig værdi.

Stiftelse af varemærkeret

§ 3. Varemærkeret kan stiftes enten

1. ved registrering af et varemærke i overensstemmelse med reglerne i denne lov for de varer eller tjenesteydelser, som registreringen omfatter, eller

2. ved ibrugtagning af et varemærke her i landet for de varer eller tjenesteydelser, for hvilke varemærket er taget i brug, og for hvilke det vedvarende anvendes.

Stk. 2. Der kan ikke ved brug stiftes rettigheder til et varemærke, der efter sin beskaffenhed er udelukket fra registrering.

Stk. 3. Har mærket ikke fornødent særpræg ved ibrugtagningen, stiftes retten først, når og for så vidt der skabes særpræg gennem mærkets anvendelse.

Varemærkerettens indhold

§ 4. Indehaveren af en varemærkeret kan forbyde andre, der ikke har dennes samtykke, at gøre erhvervsmæssig brug af tegn, hvis

1. tegnet er identisk med varemærket, og de varer eller tjenesteydelser, for hvilke tegnet er taget i brug, er af samme art som de varer eller tjenesteydelser, for hvilke varemærket er beskyttet, eller

2. tegnet er identisk med eller ligner varemærket, og varerne eller tjenesteydelserne er af samme eller lignende art, såfremt der er risiko for forveksling, herunder at det antages, at der er en forbindelse med varemærket.

Stk. 2. Uanset begrænsningen i stk. 1 til varer eller tjenesteydelser af samme eller lignende art kan varemærkeindehaveren dog forbyde brugen også for varer eller tjenesteydelser af anden art, hvis varemærket er velkendt her i landet, og brugen ville medføre en utilbørlig udnyttelse af varemærkets særpræg eller renomme eller skade særpræget eller renommeet.

Stk. 3. Som erhvervsmæssig brug skal navnlig anses

1. at anbringe tegnet på varerne eller på deres emballage,

2. at udbyde varerne til salg, at markedsføre dem eller oplagre dem med dette formål eller at tilbyde eller præstere tjenesteydelser under det pågældende tegn,

3. at importere eller eksportere varerne under det pågældende tegn, eller

4. at anvende tegnet på forretningspapirer og i reklameøjemed.

Begrænsninger i indehaverens rettigheder

§ 5. Indehaveren af en varemærkeret kan ikke forbyde, at andre i overensstemmelse med god markedsføringsskik gør erhvervsmæssig brug af

1. eget navn og egen adresse,

2. angivelser vedrørende varens eller tjenesteydelsens art, beskaffenhed, mængde, anvendelse, værdi, geografiske oprindelse, tidspunktet for varens fremstilling eller for prestationen af tjenesteydelsen eller andre egenskaper ved varen eller tjenesteydelsen, eller

3. varemærket, når dette er nødvendigt for at angive anvendelsen af en vare eller tjenesteydelse, navnlig som tilbehør eller reservedele.

Konsumption

§ 6. Indehaveren af en varemærkeret kan ikke forbyde brugen af mærket for varer, som af indehaveren selv eller med dennes samtykke er markedsført inden for De Europeiske Fællesskaber under dette mærke.

Stk. 2. Stk. 1 finder ikke anvendelse, hvis indehaveren har rimelig grund til at modsætte sig fortsat markedsføring af varerne, især i tilfælde, hvor disses tilstand er ændret eller forringet, efter at de er markedsført.

Kolliderende rettigheder

§ 7. Kræver to eller flere hver for sig varemærkeret til samme eller lignende kendetegn, har den først opståede ret fortrin, medmindre andet følger af de nedenfor anførte bestemmelser. En registreret ret anses for opstået på den dag, hvor ansøgningen indleveres, jf. § 12, eller på den dag, fra hvilken der begæres prioritet etter reglerne i §§ 18 eller 19.

§ 8. En yngre ret til et registreret varemærke kan bestå ved siden af en ældre ret til et dermed forvekseligt varemærke, hvis ansøgningen er indgivet i god tro, og indehaveren af den ældre ret har været bekendt med og tålt brugen her i landet af den yngre ret i 5 på hinanden følgende år.

§ 9. En yngre ret til et varemærke kan også bestå ved siden af en ældre ret til et dermed forveksleligt varemærke, hvis indehaveren af den ældre ret ikke inden rimelig tid har taget de nødvendige skridt for at hindre brugen af det yngre varemærke.

§ 10. I de i §§ 8 og 9 omhandlede tilfælde kan indehaveren af et yngre varemærke ikke forbyde brugen af et ældre varemærke, selv om indehaveren af det ældre varemærket ikke længere kan gøre sin ret gældende mod det yngre varemærke.

Stk. 2. I de i § 9 omhandlede tilfælde kan det, hvis det findes rimeligt, bestemmes, at et af varemærkerne eller begge kun må anvendes på en særlig måde, for eksempel i en vis udformning eller med tilføjelse af en stedsangivelse.

Gengivelse af et varemærke i ordbøger m.v.

§ 11. Ved udgivelse af leksika, håndbøger, lærebøger eller lignende skrifter af fagligt indhold skal forfatteren, udgiveren og forlæggeren på begæring af indehaveren af et registreret varemærke sørge for, at dette ikke gengives uden angivelse af, at det er et registreret varemærke.

Stk. 2. Den, der ikke opfylder sine forpligtelser efter stk. 1, skal bekoste en berigtigende bekendtgørelse på den måte, det findes rimeligt.

Kapitel 2

Registrering af varemærker

§ 12. Ansøgning om registrering af et varemærke indgives til Patentdirektoratet. Ansøgningen skal inneholde en gengivelse af varemærket og oplysning om ansøgerens navn eller firma. I ansøgningen skal endvidere angives de varer eller tjenesteydelser, for hvilke mærket ønskes registreret.

Stk. 2. Ansøgningen skal være affattet i overensstemmelse med de bestemmelser, der er fastsat i medfør af § 48. Med ansøgningen skal følge det fastsatte gebyr.

Stk. 3. Patentdirektoratet fører et varemærkeregister. Direktoratet offentliggjør registreringer m.v.

Registreringshindringer

§ 13. Et varemærke skal for at kunne registreres være af den i § 2 angivne beskaffenhed, herunder have fornødent særpræg.

Stk. 2. Følgende varemærker er udelukket fra registrering:

1. Varemærker, som udelukkende består af tegn eller angivelser, der i omsætningen kan tjene til at betegne varens eller tjenesteydelsens art, beskaffenhed, mængde, anvendelse, værdi, geografiske oprindelse, tidspunktet for varens fremstilling eller for præstationen af tjenesteydelsen, eller andre egenskaper ved disse.

2. Varemærker, som udelukkende består af tegn eller angivelser, som i daglig sprogbrug eller efter almindelig markedsføringsskik udgør en sædvanlig betegnelse for varen eller tjenesteydelsen.

Stk. 3. Et varemærke kan uanset bestemmelserne i stk. 1 og 2 registreres, hvis det inden ansøgningens indlevering som følge af den brug, der er gjort deraf, har fået fornødent særpræg.

§ 14. Udelukket fra registrering er endvidere:

1. Varemærker, som strider mod lov, den offentlige orden eller sædelighed.

2. Varemærker, som er egnet til at vildlede, f.eks. med hensyn til varens eller tjenesteydelsens art, beskaffenhed eller geografiske oprindelse.

3. Varemærker, der ikke er godkendt af de kompetente myndigheder, og som skal afslås i medfør af artikkel 6 c i Pariserkonventionen til beskyttelse af industriel ejendomsret, samt mærker, der omfatter tegn, emblemer og våben, som har offentlig interesse, medmindre deres registrering er blevet tilladt af vedkommende myndighet.

4. Varemærker, der uhjemlet består af eller indeholder en bestanddel, der kan opfattes som et person- eller virksomhedsnavn, hvortil en anden har lovlig adkomst, eller som et portræt, og der ikke derved sigtes til for længst afdøde personer, eller som uhjemlet indeholder særegent navn på eller afbildning af en andens faste ejendom.

5. Varemærker, der uhjemlet består af eller indeholder en bestanddel, der kan opfattes som særegen titel på en andens beskyttede litterære eller kunstneriske værk, eller som krænker en andens ophavsret til sådant værk eller ret til fotografisk billede eller en andens industrielle rettigheder.

§ 15. Et varemærke er udelukket fra registrering, hvis:

1. det er identisk med et ældre varemærke, og de varer eller tjenesteydelser, for hvilke mærket søges registreret, er af samme art som de varer eller tjenesteydelser, for hvilke det ældre mærke er beskyttet, eller

2. der er risiko for forveksling, herunder at det antages, at der er en forbindelse med det ældre varemærke, fordi det yngre varemærke er identisk med eller ligner det ældre varemærke, og varerne eller tjenesteydelserne er af samme eller lignende art.

Stk. 2. Ved ældre varemærker efter stk. 1 forstås

1. mærker af følgende kategorier, hvis ansøgningsdato ligger før varemærkets ansøgningsdato, eventuelt under hensyntagen til den fortrinsret, der gøres gældende til støtte for disse mærker:

   1. EF-varemærker,

   2. varemærker, der er registreret her i landet, eller

   3. varemærker, som er genstand for en international registrering med virkning her i landet,

2. EF-varemærker, for hvilke der i overensstemmelse med forordningen om EF-varemærker påberåbes anciennitet i forhold til et af de i nr. 1, litra b, og c omhandlede mærker, også selv om der er givet afkald på det, eller det er bortfaldet,

3. ansøgninger af de under nr. 1 og 2 omhandlede mærker med forbehold af deres registrering, eller

4. varemærker, som på tidspunktet for ansøgningen, eventuelt tidspunktet for den fortrinsret, der gøres gældende til støtte for ansøgningen, er «vitterlig kendt» her i landet i den i artikel 6b i Pariserkonventionen angivne betydning.

Stk. 3. Et varemærke er også udelukket fra registrering, hvis

1. det er identisk med eller ligner et ældre EF-varemærke, jf. stk. 2, og det søges registreret for varer eller tjenesteydelser af en anden art end dem, for hvilke det ældre EF-varemærke er registreret, når det ældre EF-varemærke er velkendt i Den Europeiske Union, og brugen af det yngre varemærke vil medføre en utilbørlig udnyttelse af det ældre EF-varemærkes særpræg eller renomme eller en sådan brug vil skade dette særpræg eller renomme,

2. det er identisk med eller ligner et «vitterlig kendt» varemærke, jf. stk. 2, nr. 4, og det søges registreret for varer eller tjenesteydelser af en anden art end dem, for hvilke det ældre varemærke er vitterlig kendt, når brugen af det yngre varemærke kan føre til, at det antages, at der er en forbindelse mellem mærkerne, og at brugen vil medføre en utilbørlig udnyttelse af det ældre varemærkes særpræg eller renomme, eller en sådan brug ville skade dette særpræg eller renomme, eller

3. det er identisk med eller kun adskiller sig uvæsentligt fra et varemærke, som på tidspunktet for ansøgningen, eventuelt tidspunktet for den fortrinsret, der gøres gældende til støtte for ansøgningen, er taget i brug i udlandet og stadig anvendes for varer eller tjenesteydelser af samme eller lignende art som dem, det yngre mærke søges registreret for, og ansøgeren på ansøgningstidspunktet havde eller burde haft kændskab til det udenlandske mærke.

Stk. 4.Et varemærke er ligeledes udelukket fra registrering, hvis

1. varemærket er identisk med eller ligner et ældre dansk varemærke efter stk. 2, og det søges registreret for varer eller tjenesteydelser af anden art end dem, for hvilke det ældre mærke er registreret, når det ældre varemærke er velkendt her i landet, og brugen af det yngre varemærke ville medføre en utilbørlig udnyttelse af det ældre mærkes særpræg eller renomme, eller sådan brug ville skade dette særpræg eller renomme, eller

2. der ved brug her i landet er erhvervet ret til et identisk eller forveksleligt varemærke eller til et andet i erhvervsvirksomhed anvendt identisk eller forveksleligt tegn før tidspunktet for ansøgningen af det yngre varemærke eller eventuelt tidspunktet for den fortrinsret, der gøres gældende til støtte for ansøgningen af det yngre varemærke, hvis indehaveren af den ældre ret kan forbyde brugen af det yngre mærke.

Stk. 5. Et varemærke er ikke udelukket fra registrering efter reglerne i stk. 1-4, når indehaveren af det ældre varemærke eller andre ældre rettigheder giver sitt samtykke til registrering af det yngre mærke.

Disclaimere

§ 16. En varemærkeret, der er opnået ved registrering, omfatter ikke sådanne dele af varemærket, som ikke særskilt kan registreres.

Stk. 2. Indeholder et varemærke sådanne bestanddele, og er der særlig anledning til at antage, at varemærkets registrering kan medføre tvivl med hensyn til varemærkerettens omfang, kan disse ved registreringen udtrykkeligt undtages fra beskyttelsen.

Stk. 3.Viser det sig senere, at dele af varemærket, som er blevet undtaget fra beskyttelsen, er blevet registrerbare, kan en ny registrering foretages af disse dele eller af selve varemærket uden den i stk. 2 angivne begrænsning.

Vareklasser

§ 17. Varemærker registreres i en eller flere vare- eller tjenesteydelsesklasser. Erhvervsministeren fastsætter bestemmelser om inddelingen i klasser.

Konventionsprioritet

§ 18. Hvis en ansøgning om registrering af et varemærke indleveres her i landet senest 6 måneder efter, at den første ansøgning om registrering af varemærket er indleveret i et land som er tilsluttet Pariserkonventionen til beskyttelse af industriel ejendomsret, eller som er medlem af Verdenshandelsorganisationen (WTO), vil ansøgningen på begæring få prioritet fra den første indleveringsdato. Prioriteten indebærer, at ansøgningen i forhold til senere indtrufne omstændigheder, såsom andres ansøgninger eller andres brug af mærket, skal anses som indleveret samtidig med ansøgningens indlevering i den fremmede stat.

Stk. 2. Stk. 1 finder, under forudsætning af gensidighed, tilsvarende anvendelse for varemærker, der første gang er ansøgt i et land, der ikke er tilsluttet Pariserkonventionen eller er medlem af Verdenshandelsorganisationen.

Udstillingsprioritet

§ 19. Hvis en ansøgning om registrering af et varemærke indleveres her i landet senest 6 måneder efter, at mærket for første gang er anvendt for varer udstillet på en officiel eller officielt anerkendt international udstilling, vil ansøgningen på begæring få prioritet fra denne dato. Prioriteten indebærer, at ansøgningen i forhold til senere indtrufne omstændigheder, såsom andres ansøgninger om eller andres benyttelse af mærket, skal anses som indleveret samtidig med dets anvendelse på udstillingen. Ved de nævnte udstillinger forstås sådanne, som er defineret i Konventionen angående internationale udstillinger af 22. november 1928 med senere revisioner.

Behandling af ansøgninger

§ 20. Er ansøgningen ikke i overensstemmelse med loven eller bestemmelser fastsat i medfør af loven, eller finder Patentdirektoratet, at det i øvrigt er noget til hinder for at godkende ansøgningen, giver direktoratet ansøgeren meddelelse herom og fastsætter en frist for ansøgeren til at udtale sig.

Stk. 2.Ved fristens udløb tager direktoratet stilling til ansøgningen, med mindre ansøgeren får adgang til at udtale sig på ny.

Påstand om ret til varemærke

§ 21. Påstår nogen at have ret til et ansøgt eller registreret varemærke, kan Patentdirektoratet, hvis man finder spørgsmålet tvivlsomt, opfordre den pågældende til inden en nærmere angiven frist at anlægge retssag herom. Efterkommes opfordringen ikke, kan påstanden lades ude af betragtning. Underretning herom skal gives i opfordringen.

Stk. 2. Er der anlagt sag om retten til et varemærke, kan Patentdirektoratets behandling af sagen stilles i bero, indtil retssagen er endeligt afgjort.

Registrering

§ 22. Når ansøgningen er godkendt, registreres varemærket, og registreringen offentliggøres.

Indsigelse

§ 23. Når registreringen er offentliggjort, er der adgang til at fremsætte indsigelse mod registreringens gyldighed. Indsigelsen, der skal være begrundet, skal fremsættes til Patentdirektoratet inden 2 måneder fra offentliggørelsesdatoen. Med indsigelsen skal følge et gebyr, hvis størrelse fastsættes af erhvervsministeren.

Stk 2. Er indsigelse fremsat, tager direktoratet registreringen op til fornyet behandling i overensstemmelse med § 20. Under behandlingen finder reglen i § 28, stk 5, tillige anvendelse. Indehaveren af den registrerede ret skal underrettes om indsigelsen og have adgang til at udtale sig.

Stk 3. Opretholdes registreringen, skal dette meddeles den, der har gjort indsigelse, og rettighedsindehaveren.

Stk 4. Ophæves registreringen helt eller delvis, offentliggøres afgørelsen herom, når den er blevet endelig.

Mærkeændring

§ 24. Efter anmodning fra indehaveren kan der foretages uvæsentlige ændringer af et registreret varemærke, hvis helhedsindtrykket af varemærket ikke påvirkes af ændringen.

Stk 2. Ændringer af registrerede varemærker indføres i registret og offentliggøres.

Stk 3. Endvidere kan der efter anmodning fra indehaveren foretages uvæsentlige ændringer af et ansøgt varemærke.

(Dansk § 25 er gjengitt nedenfor ved norsk § 28.)

Registreringens varighed

§ 26. Den varemærkeret, der opnås ved registreringen, gælder fra den dag, ansøgningen i henhold til § 12 er indgivet, og varer i 10 år fra registreringsdagen.

Stk 2. Registreringen kan fornys for 10 år ad gangen fra udløbet af den pågældende registreringsperiode.

Fornyelse

§ 27. Ansøgningen om fornyelse sker ved indbetaling af det fastsatte gebyr til Patentdirektoratet tidligst 6 måneder før og senest 6 måneder efter registreringsperiodens udløb.

Stk 2. Findes ansøgningen i orden, indføres fornyelsen i registret.

Stk 3. Patentdirektoratet opkræver fornyelsesgebyrer hos mærkeindehaveren eller dennes fuldmægtig, men er ikke ansvarlig for rettighedstab som følge af manglende opkrævning.

Stk 4. Er ansøgningen ikke i overensstemmelse med de givne forskrifter, giver Patentdirektoratet meddelelse herom og fastsætter en frist for ansøgeren til at udtale sig.

Stk 5. Ved fristens udløb tager direktoratet stilling til ansøgningen, medmindre ansøgeren får adgang til at udtale sig på ny.

Kapitel 3

Registreringens ophør

§ 28. Er et varemærke registreret i strid med bestemmelserne i denne lov, kan registreringen ophæves, jf dog §§ 8 og 9. Er registreringshindringen manglende særpræg og lignende, jf § 13, skal der ved bedømmelsen også tages hensyn til den brug, der er sket efter registreringen, jf § 13, stk 3.

Stk 2. En registrering kan ligeledes ophæves, hvis

1. varemærket ikke er brugt i overensstemmelse med § 25,

2. varemærket som følge af indehaverens virksomhed eller passivitet er blevet til en almindelig betegnelse inden for branchen for den vare eller tjenesteydelse, som varemærket er registreret for, eller

3. varemærket som følge af den brug, der af indehaveren eller med dennes samtykke gøres af varemærket for de varer eller tjenesteydelser, for hvilke det er registreret, er egnet til at vildlede, især med hensyn til varernes eller tjenesteydelsernes art, beskaffenhed eller geografiske oprindelse.

Stk 3. Krav om ophævelse af et varemærke efter stk 2, nr 1, kan ikke gøres gældende, hvis reel brug af varemærket påbegyndes eller genoptages i tiden mellem udløbet af 5-års-perioden og tidspunktet for indgivelse af begæring om ophævelse. Påbegyndelse eller genoptagelse af brugen inden for de sidste 3 måneder forud for indgivelse af begæring om ophævelse tages imidlertid ikke i betragtning, såfremt forberedelserne til påbegyndelse eller genoptagelse af brugen først indledes, når indehaveren har fået kendskab til, at der eventuelt vil blive indgivet begæring om ophævelse.

Stk 4. Hvis ophævelsesgrunden kun vedrører en del af de varer eller tjenesteydelser, for hvilke mærket er registreret, skal registreringen kun ophæves for disses vedkommende.

Stk 5. Hvis ophævelsesgrunden er et ældre kolliderende mærke, kan krav om ophævelse kun gøres gældende, hvis den, der har krævet registreringen ophævet, på den anden parts begæring kan godtgøre, at det ældre mærke har været brugt i overensstemmelse med § 25. Hvis et ældre registreret varemærke kun er blevet anvendt for en del af de varer eller tjenesteydelser, for hvilke det er registreret, anses det kun registreret for denne del af varerne eller tjenesteydelserne. Enhver af parterne kan til enhver tid anlægge sag mod den anden part om spørgsmål, der er rejst i sagen, hvad enten Patentdirektoratet har truffet afgørelse i sagen eller ej.

Brugspligt

§ 25. Har indehaveren af et registreret varemærke ikke inden 5 år fra registreringsprocedurens afslutning gjort reel brug af varemærket her i landet for de varer eller tjenesteydelser, for hvilke det er registreret, eller har brugen været ophørt uden afbrydelser i 5 år, kan registreringen ophæves, jf § 28, medmindre der foreligger rimelig grund til, at brug ikke har fundet sted.

Stk 2. Følgende betragtes ligeledes som brug i henhold til stk 1:

1. Brug af varemærket i en form, der ikke væsentligt afviger fra den form, hvori det er registreret.

2. Anbringelse af varemærket her i landet på varer eller deres emballage udelukkende med eksport for øje.

Stk 3. Brug af et varemærke, der finder sted med indehaverens samtykke, ligestilles med indehaverens brug af varemærket.

Ophævelse ved dom

§ 29. Ophævelse af en registrering i henhold til § 28 sker ved dom, jf dog § 30. Sagen anlægges mod indehaveren, og den kan anlægges af enhver, der har retlig interesse deri. Sag efter bestemmelserne i § 13 og § 14, nr. 1-3, kan også anlægges af Patentdirektoratet.

Administrativ ophævelse

§ 30. Efter registreringsprocedurens afslutning kan enhver over for Patentdirektoratet begære en varemærkeregistrering ophævet, hvis betingelserne for ophævelse i § 28 er opfyldt. Med begæringen skal følge et gebyr, hvis størrelse fastsættes af erhvervsministeren.

Stk 2. Indehaveren af den registrerede ret skal underrettes om begæringen og have adgang til at udtale sig.

Stk 3. Ophæves registreringen helt eller delvis, offentliggøres afgørelsen herom, når den er blevet endelig.

Stk 4. Patentdirektoratets afgørelse kan indbringes for Patentankenævnet og domstolene i overensstemmelse med § 46. Enhver af parterne kan dog til enhver tid anlægge sag mod den anden part om spørgsmål, der er rejst i sagen, hvad enten Patentdirektoratet har truffet afgørelse i sagen eller ej.

§ 31. Foreligger der begrundet tvivl om, at der findes en mærkeindehaver, eller er dennes adresse ukendt, kan enhver med retlig interesse deri begære varemærket slettet af registret.

Stk 2. Inden udslettelse kan ske, skal Patentdirektoratet anmode indehaveren om at give sig til kende inden en frist fastsat af Patentdirektoratet. Meddelelse om frist gives ved anbefalet brev eller på lignende betryggende måde. Hvis indehaverens adresse ikke kendes, meddeles fristen ved offentlig bekendtgørelse. Har indehaveren herefter ikke givet sig til kende, slettes varemærket af registret.

Annullation

§ 32. Hvis en registrering af et varemærke, en fornyelse af en varemærkeregistrering eller en notering af ændring i registret er sket ved en åbenbar fejlekspedition, kan Patentdirektoratet indtil 3 måneder fra registeringsdatoen eller noteringsdatoen annullere registreringen, fornyelsen eller noteringen.

Udslettelse

§ 33. Udslettelse af registret sker,

1. når registreringen ikke fornys,

2. når mærkeindehaveren begærer varemærket udslettet,

3. hvis registreringen erklæres ugyldig i medfør af § 23, eller

4. hvis der træffes beslutning eller afsiges dom om ophævelse i medfør af §§ 29, 30, 31 eller 37, stk 2.

§ 34. Af enhver dom, der vedrører en varemærkeregistrering eller en varemærkeansøgning, skal vedkommende domstol sende Patentdirektoratet en udskrift.

Kapitel 4

Særlige bestemmelser om registrering af udenlandske varemærker

Hjemlandsregistrering

§ 35. En ansøger, der ikke driver virksomhed her i landet, og som ikke er hjemmehørende i en stat, der har tiltrådt Pariserkonventionen til beskyttelse af industriel ejendomsret eller som er medlem af Verdenshandelsorganisationen (WTO), skal dokumentere, at et tilsvarende mærke er registreret for den pågældende i hjemlandet for de varer eller tjenesteydelser, som ansøgningen omfatter.

Stk 2. Erhvervsministeren kan under forudsætning af gensidighed bestemme, at stk 1 ikke finder anvendelse.

§ 36. Erhvervsministeren kan under forudsætning af gensidighed bestemme, at varemærker, som ellers ikke ville kunne registreres her i landet, men som er registreret i en fremmed stat, kan registreres her, således som de er registreret i den fremmede stat. En sådan registrering gælder ikke i videre omfang end i den fremmede stat.

Fuldmægtig

§ 37. En varemærkeindehaver, som ikke har bopæl her i landet, skal have en her bosat fuldmægtig, som på dennes vegne kan modtage søgsmål og alle forekommende meddelelser vedrørende varemærket med bindende virkning for indehaveren. Fuldmægtigens navn og adresse skal indføres i varemærkeregistret.

Stk 2. Findes behørig fuldmægtig ikke noteret, skal varemærkeindehaveren berigtige forholdet inden en frist fastsat af Patentdirektoratet. Meddelelse om frist gives ved anbefalet brev eller på lignende betryggende måde. Hvis varemærkeindehaverens adresse ikke kendes, meddeles fristen ved offentliggørelse. Er en fuldmægtig ikke udpeget inden fristens udløb, slettes varemærket af registret.

Kapitel 8

International varemærkeregistrering

§ 50. Ved en international varemærkeregistrering forstås en registrering i henhold til den i Madrid den 14. april 1891 vedtagne overenskomst vedrørende international registrering af varemærker med senere revisioner (Madrid-Arrangementet) eller i henhold til den i Madrid den 27. juni 1989 vedtagne protokol til Madrid-Arrangementet (Protokollen).

Ansøgning om international varemærkeregistrering på basis af ansøgning eller registrering i Danmark

§ 55. En international varemærkeansøgning kan indleveres af danske statsborgere samt fysiske eller juridiske personer, som er bosat i Danmark eller er indehavere af en regulær industriel eller kommerciel virksomhed i Danmark.

§ 56. Internationale varemærkeansøgninger på basis af en ansøgning eller registrering i Danmark indleveres til Patentdirektoratet i overensstemmelse med de bestemmelser, der fastsættes af erhvervsministeren, jf § 60.

§ 57. En international ansøgning kan kun omfatte de varer eller tjenesteydelser, der er omfattet af den danske ansøgning eller registrering.

Afslag

§ 52. Patentdirektoratet kan inden for den frist, der er fastsat i Madrid-Arrangementet eller Protokollen, meddele det Internationale Bureau helt eller delvist afslag på mærkets gyldighed i Danmark, hvis mærket ikke opfylder registreringsbetingelserne efter denne lov, eller hvis der fremsættes indsigelse.

Virkningerne af en international registrering

§ 51. Fra registreringsdatoen eller fra datoen for en efterfølgende designering har en international varemærkeregistrering, hvori Danmark er designeret, samme retsvirkning, som hvis mærket var registreret i Danmark.

Fornyelse m.v.

§ 59. Om fornyelse gælder de regler, der er fastsat i Madrid-Arrangementet og Protokollen.

Forbud mod dobbeltbeskyttelse

§ 54. I de tilfælde, hvor et i Danmark registreret varemærke tillige på mærkeindehaverens foranledning er genstand for en international varemærkeregistrering, skal den internationale varemærkeregistrering træde i stedet for den danske registrering, hvis

1. Danmark er designeret enten oprindeligt eller senere,

2. de varer eller tjenesteydelser, der er omfattet af den danske registrering, også er omfattet af den internationale registrering og

3. Danmark er designeret senere end ansøgningsdatoen for den danske registrering.

Stk 2. Patentdirektoratet skal på forlangende notere i sit register, at der foreligger en international varemærkeregistrering.

Bortfald og videreførelse i dansk ret

§ 53. Hvis den internationale varemærkeregistrering mister sin gyldighed, bortfalder dens gyldighed ligeledes i Danmark fra tidspunktet for bortfald af den internationale registrering.

Stk 2. Slettes den internationale registrering efter Protokollen efter anmodning fra den oprindelige registreringsmyndighed eller som følge af, at en kontraherende part udtræder af Protokollen, kan indehaveren indgive en dansk varemærkeansøgning med samme virkning, som hvis ansøgningen var indleveret på indleveringsdatoen for den internationale registrering eller datoen for en efterfølgende designering, forudsat at

1. ansøgningen indgives senest 3 måneder efter udslettelsesdatoen,

2. ansøgningen ikke omfatter andre varer eller tjenesteydelser end den internationale varemærkeregistrering og

3. ansøgningen i øvrigt opfylder kravene til en dansk varemærkeansøgning og ansøgeren betaler de foreskrevne gebyrer.

Kapitel 5

Overdragelse og licens mv

§ 38. Retten til et varemærke kan overdrages i eller uden forbindelse med den virksomhed, hvor det benyttes.

Stk 2. Overdrager nogen sin virksomhed, går retten til virksomhedens varemærker over til erhververen, medmindre andet er eller må anses for at være aftalt.

§ 39. Overdragelse af retten til et registreret varemærke skal på begæring noteres i varemærkeregistret.

Stk 2. Indtil overdragelsen er meddelt Patentdirektoratet, anses indehaveren af varemærket for at være den, der senest er noteret i registret.

Licens

§ 40. Der kan gives licens til et varemærke for alle eller en del af de varer eller tjenesteydelser, for hvilke det er registreret, samt for hele landet eller en del af dette. Licensen kan være en eksklusiv licens eller en simpel licens.

Stk 2. Licensen skal på indehaverens eller licenstagerens begæring noteres i varemærkeregistret. Ligeledes noteres det i registret, når det senere godtgøres, at licensen er ophørt.

Stk 3. Indehaveren af et varemærke kan gøre de rettigheder, der er knyttet til varemærket, gældende over for en licenstager, der overtræder en af bestemmelserne i licensaftalen med hensyn til licensens gyldighedsperiode, den udformning, hvori varemærket må anvendes i henhold til registreringen, arten af de varer eller tjenesteydelser, for hvilke licensen er indrømmet, det geografiske område, inden for hvilket varerne må forsynes med varemærket, eller kvaliteten af de af licenstageren fremstillede varer eller præsterede tjenesteydelser.

Pant og udlæg

§ 41. Er retten til et registreret varemærke blevet pantsat, eller er der foretaget udlæg deri, skal Patentdirektoratet på indehaverens, panthaverens eller rekvirentens begæring notere dette i varemærkeregistret.

Kapitel 7

Forskellige bestemmelser

§ 46. Patentdirektoratets afgørelser efter denne lov kan indbringes for Patentankenævnet (Ankenævnet for Industriel Ejendomsret) senest 2 måneder efter, at afgørelsen er meddelt den pågældende. Inden samme frist skal gebyr for klagebehandlingen betales. Sker dette ikke, skal klagen afvises. Indbringelse for Patentankenævnet har opsættende virkning.

Stk 2. Ankenævnets afgørelser kan ikke indbringes for højere administrativ myndighed.

Stk 3.Søgsmål til prøvelse af afgørelser truffet af Patentdirektoratet, som kan påklages til ankenævnet, kan ikke indbringes for domstolene, før ankenævnets afgørelse foreligger. Søgsmål til prøvelse af ankenævnets afgørelser skal anlægges inden 2 måneder efter, at afgørelsen er meddelt den pågældende. Søgsmålet har opsættende virkning.

Kapitel 6

Bestemmelser vedrørende retsbeskyttelsen

§ 42. Forsætlig krænkelse af en varemærkeret, der er stiftet ved registrering eller brug, straffes med bøde. Under særligt skærpende omstændigheder, herunder navnlig hvis der ved overtrædelsen tilsigtes en betydelig og åbenbart retsstridig vinding, kan straffen stige til hæfte eller fængsel i indtil 1 år.

Stk 2. Overtrædelser, som omfattes af stk 1, 1. pkt., påtales af den forurettede. Øvrige overtrædelser påtales af det offentlige, når den forurettede begærer det. Sagerne behandles som politisager. Retsmidlerne i retsplejelovens kapitel 73 om ransagning kan anvendes i samme omfang som i statsadvokatsager.

Stk 3. Der kan pålægges selskaber m.v. (juridiske personer) strafansvar efter reglerne i straffelovens 5. kapitel.

§ 43. Den, som forsætligt eller uagtsomt krænker en andens varemærkeret, er pligtig at udrede rimeligt vederlag for udnyttelsen af varemærket samt erstatning for den yderligere skade, som krænkelsen måtte have medført.

Stk 2. Foreligger der hverken forsæt eller uagtsomhed, er krænkeren pligtig at udrede vederlag og erstatning efter bestemmelserne i stk 1, i det omfang det skønnes rimeligt.

Stk 3. Er varemærkeretten stiftet ved registrering, finder reglerne i stk 1 også anvendelse for tiden mellem ansøgningens indlevering og mærkets registrering, dersom krænkeren vidste eller burde vide, at ansøgningen var indleveret.

§ 44. I sager om krænkelse af en varemærkeret kan retten bestemme, at der skal træffes foranstaltninger til forebyggelse af misbrug af varemærket. I så henseende kan det bl a bestemmes, at de ulovligt anbragte varemærker skal fjernes fra de varer, der er i den pågældendes besiddelse eller i øvrigt står til vedkommendes rådighed, eller om fornødent at varerne skal tilintetgøres eller udleveres til den forurettede mod eller uden erstatning.

§ 45. Hvis der er givet licens til brug af et varemærke, anses såvel licensgiver som licenstager som påtaleberettiget i sager om krænkelse af varemærkeretten, hvis intet andet er aftalt.

Stk 2. En licenstager, som vil anlægge sag, skal underrette licensgiveren herom.

§ 43. Stk 4. Borgerlige sager, for hvis udfald anvendelsen af denne lov er af væsentlig betydning, anlægges ved Sø- og Handelsretten i København, medmindre parterne vedtager andet.

§ 43a. Sø- og Handelsretten i København er EF-varemærkedomstol i første instans, og Højesteret er EF-varemærkedomstol i anden instans i henhold til EF-varemærkeforordningens artikel 91.

§ 43b. Forbud i henhold til EF-varemærkeforordningens artikel 99, stk 1, nedlægges af fogedretten.

Stk 2. Bestemmelserne i retsplejelovens kapitel 57 finder tilsvarende anvendelse.

§ 43c. Forbud, der skal have virkning på enhver medlemsstats område, jf EF-varemærkeforordningens artikel 99, stk 2, nedlægges af Sø- og Handelsretten i København.

Stk 2. Sø- og Handelsrettens afgørelser i medfør af stk 1 kan kæres til Østre Landsret.

Stk 3. Bestemmelserne i retsplejelovens kapitel 57 finder i øvrigt tilsvarende anvendelse. Fogedretten yder efter anmodning Sø- og Handelsretten bistand til varetagelsen af de opgaver, der er nævnt i retsplejelovens § 645.

§ 43d. Forbud, der både vedrører et nationalt varemærke og et EF-varemærke, nedlægges af Sø- og Handelsretten i København, hvis forbudet vedrørende EF-varemærket skal have virkning på enhver medlemsstats område, jf EF-varemærkeforordningens artikel 99, stk 2. § 43 c, stk 2 og 3, finder tilsvarende anvendelse.

§ 60. Erhvervsministeren fastsætter nærmere regler til gennemførelse af bestemmelserne i dette kapitel. Der kan herunder fastsættes særlige regler om offentliggørelse af de internationalt registrerede varemærker, jf § 51, og om fremsættelse af indsigelser herimod, jf § 52. Erhvervsministeren kan endvidere fastsætte regler om gebyrer for behandling af sager i forbindelse hermed.

Kapitel 9

Ikrafttrædelses- og overgangsbestemmelser

§ 61. Loven træder i kraft den 1. januar 1992, og samtidig ophæves varemærkeloven, jf lovbekendtgørelse nr 249 af 17. april 1989.

Stk 2. De administrative regler, der er fastsat i medfør af varemærkeloven, jf stk 1, forbliver i kraft, indtil de afløses af forskrifter udstedt efter denne lov.

Stk 3. For varemærker, der er registreret før den 31. december 1991, påbegyndes 5-års-perioden efter § 25 først den 1. januar 1992.

Stk 4. Bestemmelserne i kapitel 8 sættes i kraft helt eller delvis ved bekendtgørelse udstedt af erhvervsministeren.

Lov om varekjennetegn

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

§ 1 Loven gjelder enerett til bruk av visse tegn i næringsvirksomhet

Etter bestemmelsene i denne lov kan enhver oppnå enerett til bruk i næringsvirksomhet av varemerker og andre særlige kjennetegn for varer.

En forening eller annen sammenslutning kan oppnå enerett for sine medlemmer til å bruke et felles varemerke eller annet særlig kjennetegn i næringsvirksomhet (kollektivmerke). Myndighet, stiftelse, selskap eller annen sammenslutning som fastsetter normer for eller fører annen kontroll med varer, kan oppnå enerett til å bruke merke eller annet kjennetegn for slike varer som normene eller kontrollen gjelder (garanti- eller kontrollmerke). Merker som omhandlet i dette ledd betegnes som fellesmerker.

Lovens bestemmelser om varer gjelder også tjenester når ikke annet fremgår av sammenhengen.

§ 2 Tegn som kan være varemerke

Varemerke kan bestå av alle slags tegn som kan skille en virksomhets varer fra andres, og som kan gjengis grafisk, særlig ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger, eller en vares form, utstyr eller emballasje.

(Se no. § 3 fjerde ledd.)

§ 3 Stiftelse av enerett

Enerett til varemerke kan erverves ved registrering i Varemerkeregisteret, som føres for hele riket av Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret). Registeret kan føres elektronisk.

Enerett til varemerke kan også erverves ved internasjonal registrering etter bestemmelsene i kapittel 5.

Enerett til varemerke eller annet varekjennetegn oppnås uten registrering når kjennetegnet er innarbeidet. Et kjennetegn anses innarbeidet når og så lenge det i omsetningskretsen her i riket for slike varer det gjelder, er godt kjent som noens særlige kjennetegn. Foreligger innarbeidelse i bare en del av riket, gjelder eneretten bare for det området.

Det kan ikke oppnås enerett til tegn som bare består av en form som følger av varens egen art, er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat, eller tilfører varen en betydelig verdi.

Den som rettmessig bruker eget navn, eller eget vernet handelsnavn som har slikt særpreg som omtalt i § 13, som kjennetegn for sine varer, har vern mot andres uhjemlede bruk av navnet som varekjennetegn innenfor samme geografiske område.

§ 4 Vernets innhold

Vern etter § 3 for et varekjennetegn har den virkning at ingen annen enn innehaveren uhjemlet kan bruke i næringsvirksomhet

1. tegn som er identisk med varekjennetegnet, for slike varer som dette er registrert eller innarbeidet for, eller

2. tegn som er identisk med eller ligner varekjennetegnet, for varer av samme eller lignende slag, såfremt det er risiko for forveksling, herunder risiko for at kjennetegnsbruken kan gi inntrykk av at det finnes en forbindelse mellom brukeren og varekjennetegnets innehaver.

Når et tegn er velkjent her i riket som noens særlige varekjennetegn og en annens uhjemlede bruk av et yngre kjennetegn som er identisk med eller ligner det, ville innebære en urimelig utnyttelse av, eller medføre skade på, det velkjente varekjennetegnets særpreg eller anseelse, har vernet etter § 3 dessuten den virkning at bruken er ulovlig for varer av samme eller annet slag, selv om risiko for forveksling ikke foreligger.

Som bruk i næringsvirksomhet skal blant annet anses

1. å sette tegnet på varer eller deres emballasje,

2. å bringe varer i handelen eller på annen måte føre dem ut på markedet, lagre eller levere dem under tegnet,

3. å innføre eller utføre varer under tegnet,

4. å bruke tegnet på forretningspapirer og i reklame.

Som bruk anses her også muntlig bruk.

§ 5 Begrensning av eneretten

Enerett til varekjennetegn omfatter ikke slik del av kjennetegnet som det etter bestemmelsene i denne lovs kapittel 2 ikke ville være adgang til å registrere særskilt.

Enerett til varekjennetegn er, når bruken skjer i samsvar med god forretningsskikk, ikke til hinder for at andre i næringsvirksomhet bruker

1. sitt navn, sitt firma eller sin adresse,

2. angivelser som gjelder varens art, beskaffenhet, mengde, formål, verdi, geografiske opprinnelse, tiden for fremstillingen eller andre egenskaper ved varen, eller

3. varekjennetegnet, når det er nødvendig for å angi varens bruksformål, særlig når dette er som tilbehør eller reservedel.

Enerett til geografisk opprinnelsesbetegnelse i kraft av registrering som fellesmerke etter § 13 siste ledd, er ikke til hinder for at andre bruker betegnelsen i næringsvirksomhet, når bruken skjer i samsvar med god forretningsskikk.

§ 6 Konsumpsjon av kjennetegnsrett

Innehaveren av rett til varekjennetegn kan ikke motsette seg bruk av kjennetegnet for varer som av innehaveren selv eller med innehaverens samtykke er bragt i handelen innenfor Det européiske økonomiske samarbeidsområde under dette kjennetegnet.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom innehaveren har rimelig grunn til å motsette seg fortsatt omsetning av varene, særlig dersom varenes tilstand er endret eller forringet, etter at de ble bragt i handelen.

Kollisjon mellom rettigheter

§ 7 Eldst hjemmel gir fortrinnsrett

Gjør flere hver for seg krav på enerett til identiske eller lignende kjennetegn, jf § 4, skal den ha fortrinnsrett som har eldst hjemmel for sitt krav, med mindre annet følger av bestemmelsene i §§ 8 eller 9.

§ 8 Preklusjon av adgangen til å kjenne en registrering ugyldig

Retten til et registrert varemerke skal bestå ved siden av en eldre kjennetegnsrett, såfremt søknaden om registrering er innsendt i god tro, og innehaveren av den eldre retten har kjent til og avfunnet seg med at det yngre varemerket etter registreringsdagen har vært brukt her i riket i fem år i sammenheng. Hvis varemerket har vært brukt som her nevnt bare for noen av de varer det er registrert for, skal retten bestå bare for disse varer.

§ 9 Rettighetsbegrensning som følge av passivitet

Yngre rett til et varekjennetegn i kraft av innarbeidelse skal også kunne bestå ved siden av eldre rett til et kjennetegn, dersom innehaveren av den eldre retten ikke innen rimelig tid har tatt skritt for å hindre bruken av det yngre kjennetegnet.

Innehaveren av et varekjennetegn som er velkjent, jf § 4 annet ledd, skal anses for å ha handlet innen rimelig tid når han tar skritt som nevnt før fem år er gått etter at han fikk kjennskap til bruken.

§ 10 Sameksistens

I tilfelle som omhandlet i §§ 8, 9 og 28 første ledd siste punktum kan innehaveren av den yngre retten ikke motsette seg bruk av det eldre kjennetegnet, selv om innehaveren av dette ikke lenger kan gjøre sin rett gjeldende overfor bruk av det yngre.

I tilfelle som omhandlet i § 9 kan retten, om den finner det rimelig, ved dom foreskrive at det ene eller begge kjennetegn i fremtiden bare må brukes på en bestemt måte, såsom i en bestemt utformning eller med et klargjørende tillegg som f.eks. innehaverens navn eller en stedsangivelse, eller bare må brukes for visse varer eller innen et visst område.

Det som er bestemt i annet ledd gjelder tilsvarende i tilfelle der samme eller lignende kjennetegn er innarbeidet for forskjellige innehavere i forskjellige deler av riket, jf § 3 tredje ledd tredje punktum.

§ 11 Gjengivelse av varemerke i skrift m.v. av faglig innhold

Ved utgivelse av leksikon, håndbok, lærebok eller lignende skrift av faglig innhold, er skriftets forfatter, hovedredaktør, utgiver og forlegger pliktig til, etter krav fra den som innehar et registrert varemerke, å påse at merket ikke blir gjengitt, uten at det samtidig fremgår at det er vernet ved registrering. Det samme gjelder dersom et slikt skrift gjøres allment tilgjengelig på Internett eller gjennom annet elektronisk medium.

Hvis et i tide fremsatt krav etter første ledd ikke blir etterkommet, kan det forlanges at den som kravet ble rettet til, skal bekoste en rettelse offentliggjort på den måte og i det omfang som det finnes rimelig.

Krav etter første ledd anses alltid etterkommet dersom gjengivelsen av merket er ledsaget av symbolet ® på lett synlig måte.

Kapittel 2 Nasjonal registrering av varemerker

§ 12 Registreringssøknaden

Søknad om registrering av varemerke inngis skriftlig til Patentstyret. Søknaden skal inneholde opplysning om søkerens navn eller firma, en gjengivelse av merket og oppgave over de varer som merket søkes registrert for. Søknad om registrering av fellesmerke skal dessuten inneholde de bestemmelser som er fastsatt for bruken av merket.

For øvrig skal søknaden tilfredsstille de krav som er fastsatt i forskrift. En mangelfull søknad kan rettes, jf § 20. Det skal betales fastsatt avgift.

Det kan i et varemerke som er søkt registrert gjøres uvesentlige endringer som ikke påvirker helhetsinntrykket. Oppgaven over varer som merket søkes registrert for kan begrenses under søknadsbehandlingen.

Søknaden med bilag og alle dokumenter i saken skal holdes tilgjengelig for enhver fra første virkedag etter at den innkom til Patentstyret, med mindre det er inngitt begjæring som nevnt i femte ledd.

Bilag eller dokument som inneholder forretningshemmelighet, og som er uten betydning for varemerkets registrerbarhet eller for enerettens utstrekning, kan etter begjæring besluttes helt eller delvis unntatt fra allmenn tilgjengelighet. Når begjæring som nevnt er inngitt, blir bilaget eller dokumentet ikke allment tilgjengelig før begjæringen er avslått ved rettskraftig avgjørelse. Bestemmelser for bruk av fellesmerke kan ikke unntas fra allmenn tilgjengelighet.

Forslag, utkast, betenkninger og andre lignende arbeidsdokumenter som Patentstyret selv utarbeider for behandlingen av en sak, er ikke allment tilgjengelige med mindre Patentstyret beslutter at de skal være det.

Patentstyret fører Varemerkeregisteret og utgir en tidende der registreringer m.v. kunngjøres. Fellesmerker registreres i Fellesmerkeregisteret, som er en egen avdeling av Varemerkeregisteret.

§ 13 Alminnelige registreringsvilkår

Varemerke som skal registreres, må oppfylle kravene i § 2. Det må ha særpreg som varemerke for slike varer som det gjelder, og det må ikke være utelukket fra enerett etter § 3 fjerde ledd.

Et varemerke kan ikke registreres hvis det utelukkende, eller bare med uvesentlige endringer eller tillegg, angir varens art, beskaffenhet, mengde, formål, verdi eller geografiske opprinnelse, tiden for fremstillingen, eller andre egenskaper ved varen. Et merke kan heller ikke registreres hvis det utelukkende eller bare med uvesentlige endringer eller tillegg består av tegn eller angivelser som i alminnelig språkbruk eller i lojal og vanlig handelsbruk utgjør sedvanlige betegnelser.

Betingelsene i første og annet ledd må være oppfylt så vel på tidspunktet for søknadsinngivelsen som på den dag da registrering skal skje. Det skal ved vurderingen tas hensyn til alle omstendigheter som forelå da søknaden ble inngitt, og særlig til virkningene av bruk av merket før dette tidspunkt.

Tegn som i næring brukes for å angi en vares geografiske opprinnelse, kan uten hinder av bestemmelsen i annet ledd registreres som fellesmerke.

§ 14 Registreringshindringer av offentligrettslig karakter

Et varemerke kan ikke registreres dersom det:

1. strider mot lov eller den offentlige orden eller er egnet til å vekke forargelse,

2. er egnet til å villede, f.eks. med hensyn til varens art, beskaffenhet eller geografiske opprinnelse, eller

3. uten tillatelse inneholder offentlig flagg, tegn m.v. som er omhandlet i straffeloven § 328 første ledd nr 4 og annet ledd eller er egnet til å oppfattes som slikt tegn, eller flagg, forkortelser eller benevnelser tilhørende mellomstatlig organisasjon.

(Se no. § 15 første ledd nr. 3 og nr. 4.)

Et varemerke for vin eller brennevin kan ikke registreres dersom det består av eller inneholder betegnelser som er egnet til å oppfattes som opprinnelsesangivende for slike varer, med mindre varen har den geografiske opprinnelse som utpekes.

§ 15 Andres rett som registreringshindring

Et varemerke kan heller ikke registreres hvis:

1. bruk av merket i næringsvirksomhet ville krenke en annens rett etter § 4 til et eldre kjennetegn,

2. bruk av merket i næringsvirksomhet ville være egnet til å medføre forveksling med et varekjennetegn som en annen har tatt i bruk før søkeren og fortsatt bruker, og søkeren må antas å ha kjent til denne bruken da søknaden ble innsendt,

3. merket uhjemlet inneholder noe som er egnet til å oppfattes som en annens vernede handelsnavn eller som en annens navn eller portrett og som ikke åpenbart sikter på en som er død for lengre tid siden,

4. merket uhjemlet inneholder noe som er egnet til å oppfattes som den særpregede tittel på en annens vernede åndsverk, eller krenker en annens opphavsrett til slikt verk eller en annens rett til fotografisk bilde eller til mønster.

Registrering kan skje uhindret av bestemmelsene i første ledd nr 1, 3 og 4, når innehaveren av den eldre retten samtykker, og uhindret av bestemmelsen i første ledd nr 2, når den eldre brukeren av merket samtykker.

§ 16 Unntaksanmerkning

(Se norsk utkast § 5 første ledd.)

Inneholder et varemerke en bestanddel som ikke vil kunne registreres særskilt kan Patentstyret, for å unngå uvisshet om enerettens omfang, sette som vilkår for registrering at det ved en unntaksanmerkning angis at denne bestanddel ikke omfattes av det rettsvern registreringen gir. Det forhold at unntaksanmerkning ikke er gjort, tillegges ikke betydning ved fastleggelsen av enerettens omfang.

Om det senere viser seg at en bestanddel av merket som er unntatt fra eneretten, nå vil kunne registreres særskilt, kan innehaveren i ny søknad kreve at dette skjer eller at det foretas ny registrering av merket i dets helhet uten unntaksanmerkning.

§ 17 Vareklasser

Varemerker registreres for bestemte varer innenfor bestemte vareklasser. Inndelingen i vareklasser fastsettes av Kongen.

§ 18 Konvensjonsprioritet

Kongen kan ved forskrift bestemme at den som har inngitt søknad om registrering av varemerke i utlandet, og som innen en viss tid deretter søker om registrering av merket her i riket, skal anses for å ha inngitt den norske søknaden samtidig med søknaden i utlandet.

§ 19 Utstillingsprioritet

Kongen kan ved forskrift bestemme at den som første gang har brukt et varemerke for en vare i forbindelse med fremvisning av den på en internasjonal utstilling, og som innen en viss tid deretter søker om registrering av merket her i riket, skal anses for å ha inngitt registreringssøknaden på den dag da merket for første gang ble brukt på utstillingen.

§ 20 Behandlingen av registreringssøknaden

Dersom en søknad om registrering ikke er i foreskrevet stand, eller det for øvrig er noe til hinder for registrering, skal Patentstyret gi søkeren melding om dette. Søkeren skal gis en passende frist til å svare og i tilfelle rette manglene.

Mangler ved søknaden skal ikke være til hinder for at søknaden anses som inngitt den dagen da den kom inn til Patentstyret, forutsatt at manglene blir rettet innen den frist som Patentstyret setter. Før en gjengivelse av det søkte merket er kommet inn til Patentstyret, har søknaden likevel ingen rettsvirkning til fordel for søkeren.

Unnlater søkeren å uttale seg eller rette mangelen innen fristens utløp, skal søknaden henlegges. Behandlingen av søknaden gjenopptas dersom søkeren innen to måneder etter utløpet av fristen uttaler seg eller retter mangelen. Det skal betales fastsatt avgift. Gjenopptagelse kan gis bare én gang under behandlingen av søknaden.

Har søkeren svart på Patentstyrets melding innen den fastsatte fristen, men det fremdeles hefter mangler ved søknaden eller foreligger annen registreringshindring, skal søknaden avslås dersom ikke Patentstyret finner at søkeren bør få ny melding med ny frist.

§ 21 Påstand om rett til varemerke

Godtgjør noen at det er han og ikke søkeren som har retten til et varemerke, skal Patentstyret, dersom vedkommende begjærer det, i stedet for å avslå søknaden, overføre den til den berettigede. Den som søknaden overføres til, skal betale ny søknadsavgift.

Påstår noen overfor Patentstyret at det er han og ikke søkeren som har retten til varemerket, kan Patentstyret hvis det finner spørsmålet tvilsomt, oppfordre vedkommende til innen en frist som Patentstyret fastsetter, å reise søksmål ved domstolene. Gjør han ikke det, kan påstanden settes ut av betraktning ved Patentstyrets fortsatte behandling av saken.

Er spørsmålet om retten til varemerket under behandling ved domstol, kan Patentstyrets behandling av søknaden stilles i bero inntil søksmålet er endelig avgjort.

Er det fremsatt begjæring om overføring av en registreringssøknad, må søknaden ikke endres, henlegges, avslås eller imøtekommes før begjæringen er endelig avgjort.

§ 22 Registrering

Er søknaden i foreskrevet stand, og det for øvrig ikke er funnet noe til hinder for registrering, skal merket innføres i Varemerkeregisteret og registreringsbrev sendes søkeren. Registreringen skal kunngjøres.

Når et fellesmerke registreres, skal også de bestemmelser som er fastsatt for bruken av merket (jf § 12 første ledds tredje punktum) innføres i Varemerkeregisteret og kunngjøres. Blir bestemmelsene senere vesentlig endret, skal den endrede tekst straks meldes til Patentstyret for innføring i registeret og kunngjøring.

For dokumentene i registreringssaken gjelder § 12 fjerde, femte og sjette ledd tilsvarende.

§ 23 Innsigelse

Når registreringen er kunngjort, kan enhver fremsette innsigelse mot den.

En innsigelse skal fremsettes skriftlig, være begrunnet og må være kommet inn til Patentstyret innen tre måneder fra kunngjøringsdagen og inneholde opplysninger som bestemt i forskrift. Når innsigelse er inngitt innen fristen, kan Patentstyret etter begjæring innrømme innsigeren en kort tilleggsfrist for å gi nærmere begrunnelse eller for å fremskaffe dokumentasjon til støtte for innsigelsen.

Når en innsigelse er kommet inn, skal dette anmerkes i Varemerkeregisteret og kunngjøres.

Om noen i en innsigelsessak fremsetter påstand om rett til varemerke, skal bestemmelsene i § 21 ha tilsvarende anvendelse.

§ 24 Avgjørelse i innsigelsessaker m.v.

En innsigelse skal avvises hvis den ikke oppfyller vilkårene i § 23 annet ledd.

Innehaveren av registreringen skal gis melding om innsigelsen og gis anledning til å uttale seg.

Selv om innsigelsen trekkes tilbake, kan innsigelsesbehandlingen fortsettes dersom særlige grunner taler for det.

Patentstyret skal oppheve registreringen helt eller delvis dersom den etter grunner som er anført av innsigeren er skjedd i strid med loven her, og registreringshindringen fortsatt foreligger. Dersom det ikke foreligger hinder som nevnt for at registreringen opprettholdes, skal innsigelsen forkastes.

Om Patentstyrets avgjørelse i innsigelsessaker skal gis melding til innehaveren av registreringen og til innsigeren. Når avgjørelsen er rettskraftig, skal melding om den innføres i Varemerkeregisteret og kunngjøres.

For dokumentene i innsigelsessaker gjelder § 12 fjerde, femte og sjette ledd tilsvarende.

§ 25 Merkeendring

På begjæring fra innehaveren kan Patentstyret gjøre endringer i et registrert varemerke, dersom de er uvesentlige og ikke påvirker helhetsinntrykket. For slik endring skal det betales fastsatt avgift.

Når et registrert varemerke endres, skal dette kunngjøres og nytt registreringsbrev sendes innehaveren

§ 26 Registreringens varighet

Registreringen gjelder fra den dag registreringssøknad og gjengivelse av merket er inngitt til Patentstyret, jf § 12 og § 20 annet ledd, og i ti år fra registreringsdagen, jf § 22.

Registreringen kan fornyes etter bestemmelsene i § 27.

§ 27 Fornyelse

Registreringen kan, etter begjæring fra innehaveren, fornyes for ti år om gangen, regnet fra utløpet av foregående registreringsperiode.

Begjæring om fornyelse inngis skriftlig til Patentstyret tidligst ett år før og senest seks måneder etter registreringsperiodens utløp. Det skal betales fastsatt avgift. Blir begjæringen inngitt etter utløpet av registreringsperioden, må det dessuten betales en tilleggsavgift.

Innbetaling av fornyelsesavgift med angivelse av varemerkets registreringsnummer, som skjer innenfor fristene etter annet ledd, skal anses som en skriftlig begjæring om fornyelse.

Bestemmelsene i §§ 20 og 22 gjelder tilsvarende så langt de passer ved behandlingen av begjæringer om fornyelse.

Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om plikt for Patentstyret til å underrette innehaveren når registreringsperioden utløper, men staten kan ikke holdes ansvarlig for rettstap som følge av at slik melding ikke er blitt gitt.

Kapittel 3 Ugyldighet, slettelse og opphevelse av registrering

§ 28 Vilkår for ugyldigkjennelse og slettelse

Er et varemerke registrert i strid med denne lov, kan registreringen kjennes ugyldig, dersom den ikke kan bestå etter reglene i §§ 8 til 10. Registreringen skal likevel ikke kjennes ugyldig av den grunn av at merket er egnet til å forveksles med et annet registrert varemerke, dersom vilkårene etter tredje og følgende ledd for å slette registreringen av dette andre merket for de varer det gjelder, er oppfylt. En registrering kan heller ikke kjennes ugyldig av den grunn at merket er egnet til å forveksles med et innarbeidet varekjennetegn eller et varekjennetegn som bare er tatt i bruk, jf § 3 femte ledd, når innarbeidelse eller bruk foreligger bare i en mindre del av riket.

En registrering kan slettes hvis

1. merket er blitt stridende mot den offentlige orden eller egnet til å vekke forargelse,

2. merket etter registreringen, som følge av innehaverens virksomhet eller passivitet, er blitt den innenfor bransjen alminnelige betegnelse for slike varer som det er registrert for,

3. merket, som følge av den bruk innehaveren eller noen med hans samtykke har gjort av det for slike varer som det er registrert for, er egnet til å villede, særlig med hensyn til varenes art, beskaffenhet eller geografiske opprinnelse, eller

4. endringer i gjeldende bestemmelser for bruken av fellesmerke ikke meldes som påbudt i § 22 eller fellesmerket brukes i strid med de bestemmelser som er inngitt uten at innehaveren innen rimelig tid har tatt skritt for å hindre slik bruk.

En registrering kan videre slettes dersom innehaveren ikke innen fem år fra den dag endelig avgjørelse om merkets registrering ble truffet, har tatt merket i reell bruk her i riket for de varer det er registrert for, eller har latt bruken være avbrutt i fem år i sammenheng, og det ikke foreligger rimelig grunn for unnlatelsen eller avbrytelsen.

Som bruk av merket som omtalt i tredje ledd anses også bruk av det i en form som skiller seg fra den form det er registrert i, når dette gjelder bare enkeltheter som ikke endrer merkets særpreg, og anbringelse av merket her i riket på varer eller deres emballasje for eksport.

Som innehaverens bruk regnes også bruk som en annen gjør med samtykke fra innehaveren.

En registrering kan ikke slettes etter tredje ledd, dersom varemerket har vært i reell bruk etter utløpet av femårsperioden, men før det er reist søksmål, jf § 29, eller inngitt begjæring, jf § 30, om slettelse. Det tas likevel ikke hensyn til bruk som påbegynnes eller gjenopptas i de siste tre månedene før søksmål ble reist eller begjæring inngitt, dersom forberedelse til bruken er innledet først etter at registreringshaveren har fått kjennskap til at søksmål kan bli reist eller begjæring inngitt.

Dersom ugyldighets- eller slettelsesgrunnen bare berører endel av de varer merket er registrert for, skal ugyldigkjennelse eller slettelse skje bare for disse varers vedkommende.

§ 29 Søksmål om ugyldighet og slettelse

Søksmål om ugyldighet eller slettelse etter § 28 kan reises av enhver som har rettslig interesse av det, se dog § 30 annet ledds annet punktum. Søksmål som bygger på bestemmelsene i § 13, § 14 eller § 28 annet ledd kan reises også av Patentstyret.

§ 30 Administrativ slettelse

Etter at registrering er skjedd og eventuell innsigelsesbehandling avsluttet, kan innehaveren av registreringen og enhver som har rettslig interesse av det, begjære registreringen slettet helt eller delvis ved avgjørelse av Patentstyret. Slettelse ved slik avgjørelse kan skje dersom vilkårene for ugyldigkjennelse eller slettelse etter § 28 foreligger.

Begjæring som nevnt i første ledd kan likevel ikke inngis, hvis det er reist sak for domstolen om ugyldighet eller slettelse. Når begjæring som nevnt er inngitt, kan den som har inngitt den ikke reise sak for domstolen om ugyldighet eller slettelse, før det foreligger endelig avgjørelse fra Patentstyret som forkaster eller avviser begjæringen.

Patentstyret kan avvise en begjæring som omhandlet i første ledd dersom faktiske forhold er omtvistet, eller Patentstyret finner at saken er lite opplyst eller av annen grunn ikke egner seg for avgjørelse av Patentstyret. Dersom det inngis to eller flere begjæringer som gjelder samme registrering, kan Patentstyret forene dem til felles behandling, når det ikke gjøres innvending mot dette.

For behandling av begjæring som nevnt i første ledd skal det betales fastsatt avgift.

Om dokumentene i begjæringssaker etter bestemmelsene her gjelder § 12 fjerde, femte og sjette ledd tilsvarende.

§ 31 Administrativ slettelse og ugyldigkjennelse i visse særlige tilfelle

Er det begrunnet tvil om at en innehaver av en varemerkeregistrering finnes, kan enhver mot betaling av fastsatt avgift begjære registreringen slettet. Det samme gjelder dersom innehaverens adresse er ukjent.

Før slettelse etter bestemmelsen i første ledd kan skje, skal Patentstyret oppfordre innehaveren til å melde seg innen en nærmere angitt frist. Oppfordringen skal gis i rekommandert brev eller på annen betryggende måte. Er innehaverens adresse ukjent, gis oppfordringen og opplysning om fristen ved kunngjøring.

Har innehaveren ikke meldt seg innen fristen, treffer Patentstyret avgjørelse om slettelse av registreringen.

Når innehaveren og den som angriper retten er enige om det, kan spørsmålet om registreringens gyldighet eller om slettelse av registreringen kreves endelig avgjort av Patentstyrets annen avdeling. For dette betales fastsatt avgift.

Dersom innehaveren ikke gjør innvending mot det, kan Patentstyrets annen avdeling, når den finner at vilkårene for varemerkevern åpenbart ikke har vært, eller åpenbart ikke lenger er, til stede, treffe endelig avgjørelse om at registreringen er ugyldig eller skal slettes. Innvending fra innehaveren må være kommet inn til Patentstyret senest tre måneder etter at Patentstyrets annen avdeling har sendt innehaveren melding om at annen avdeling tar sikte på å treffe slik avgjørelse og oppgitt grunnen til dette.

Om dokumentene i saker etter bestemmelsene her gjelder § 12 fjerde, femte og sjette ledd tilsvarende.

§ 32 Opphevelse

Dersom en registrering av et varemerke, en fornyelse av registrering, en endring av den eller en annen notering i Varemerkeregisteret er skjedd ved en åpenbar feil, kan Patentstyret av eget tiltak innen tre måneder fra kunngjøringen av vedkommende innføring i registeret, oppheve denne helt eller delvis.

Dersom det etter at en søknad om registrering av et varemerke er imøtekommet, viser seg at en annen søknad etter § 18 eller § 19 skal anses inngitt før den førstnevnte søknaden, og Patentstyret antar at den andre søknaden helt eller delvis ville ha utgjort registreringshinder for den førstnevnte søknaden, skal Patentstyret gi innehaveren melding om dette og anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Blir søknaden med best prioritet imøtekommet, skal Patentstyret etter utløpet av den nevnte fristen oppheve den første registreringen i den utstrekning den best prioriterte søknaden er til hinder.

Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende dersom Patentstyret antar at en eldre søknad som blir gjenopptatt etter § 20 tredje ledd eller etter oppreisning etter § 65, ville ha utgjort registreringshinder for en yngre søknad som allerede er imøtekommet.

Bestemmelsen i første ledd gjelder dessuten tilsvarende dersom Patentstyret får melding om at en internasjonal registrering skal ha virkning i Norge og antar at den internasjonale registreringen ville ha utgjort registreringshinder for en imøtekommet søknad som anses inngitt på en senere dag enn den internasjonale registreringen skal ha virkning her i riket fra, jf § 47.

§ 33 Anmerkning i registeret om opphevelse av registrering m.v.

Er registreringen av et varemerke opphevet etter § 24, eller er det truffet avgjørelse om at den er ugyldig eller skal slettes eller oppheves etter §§ 29 til 32 eller § 37, skal avgjørelsen, når den er rettskraftig, kunngjøres og anmerkes i registeret.

Det samme gjelder når registreringen ikke blir fornyet, eller innehaveren selv begjærer den slettet helt eller delvis.

§ 34 Melding om dommer

Retten sender Patentstyret utskrift av dommer i tvistemål om en varemerkeregistrering eller registreringssøknad.

Kapittel 4 Særlige bestemmelser om innehavere av utenlandske varemerker m.v.

§ 35 Hjemlandsregistrering

En søker som ikke driver virksomhet her i riket, og som ikke er hjemmehørende i stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen for vern av den industrielle eiendomsretten eller Avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO), må godtgjøre at merket er registrert for ham i hjemlandet for de varer som søknaden omfatter.

Det som er bestemt i første ledd gjelder likevel ikke dersom søkerens hjemland gjør tilsvarende innrømmelser for merker som søkes registrert der av innehaver av virksomhet i Norge.

§ 36 Rett til registrering som i hjemlandet (telle quelle)

Kongen kan ved forskrift bestemme at et varemerke som er registrert i en fremmed stat, på nærmere fastsatte vilkår skal kunne registreres her i riket således som det er gyldig registrert i den fremmede stat ( telle quelle).

Registreres etter denne bestemmelse et merke som ellers ikke kunne ha oppnådd vern gjennom registrering her i riket, gjelder registreringsvernet ikke i videre omfang eller for lengre tid enn i den fremmede stat.

§ 37 Adresse for prosessuelle meldinger m.v. Registrering av fullmakt

Dersom en som søker om registrering av et varemerke ikke har bopel eller sete her i riket, skal vedkommende ha en adresse her i riket som er meldt til Patentstyret og som meldinger og korrespondanse vedrørende søknaden med rettsvirkning kan sendes til. Oppfylles ikke plikten til å melde slik adresse, gjelder § 20 tilsvarende.

Dersom innehaveren av et registrert varemerke ikke har bopel eller sete her i riket, skal vedkommende ha en adresse her i riket som er meldt til Patentstyret, og som forkynnelser og andre prosessuelle meldinger med rettsvirkning kan sendes til.

Bestemmelsen i annet ledd gjelder tilsvarende for den som inngir innsigelse mot registrering.

Hvis plikten etter annet eller tredje ledd ikke er oppfylt, skal Patentstyret gi melding om dette, og sette en passende frist for å rette mangelen. Oversittes fristen, slettes registreringen, respektive avvises innsigelsen. Opplysning om at dette vil være en følge av at fristen oversittes, skal gis i den melding fra Patentstyret som setter fristen.

Adresse som nevnt i bestemmelsen her skal anmerkes i Varemerkeregisteret.

Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra plikten til å ha slik adresse som bestemt her.

Den som søker om registrering av et varemerke eller innehar en registrering, kan oppnevne en fullmektig som kan representere ham i forhold vedrørende søknaden eller registreringen. Slik fullmakt skal, når fullmaktsgiveren begjærer det, anmerkes i Varemerkeregisteret.

Kapittel 5 Internasjonal varemerkeregistrering

§ 38 Definisjon m.v.

Med en internasjonal varemerkeregistrering forstås en registrering av et varemerke som er foretatt av Det internasjonale byrået ved Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett (WIPO) etter Protokollen av 27 juni 1989 til Overenskomsten av 14 april 1891 om den internasjonale registrering av varemerker (Madridprotokollen).

Patentstyret er varemerkemyndighet i Norge i saker om internasjonal varemerkeregistrering.

§ 39 Søknad om internasjonal registrering

Den som innehar en varemerkeregistrering eller har inngitt søknad om registrering av et varemerke her i riket, og som enten er norsk statsborger eller er bosatt eller driver virksomhet her i riket, kan søke om internasjonal registrering av varemerket.

En søknad om internasjonal varemerkeregistrering inngis til Patentstyret. Den skal være skriftlig, være avfattet på engelsk og inneholde opplysning om søkerens navn eller firma, nummer og dato for den eller de norske varemerkeregistreringer eller søknader om registrering som den internasjonale registreringen skal bygge på, en gjengivelse av merket, oppgave over de varer som merket søkes registrert for, samt de land registreringen ønskes gitt virkning for. For øvrig skal søknaden tilfredsstille de krav som er fastsatt i forskrift. Det skal betales fastsatt avgift.

§ 40 Behandlingen av søknaden

Patentstyret skal kontrollere at søknaden oppfyller kravene i § 39, herunder kravet om avgift, og at opplysningene i søknaden er i samsvar med de opplysninger som er gitt i den eller de norske varemerkeregistreringer eller søknader om registrering som den internasjonale søknaden bygger på.

Dersom det foreligger mangel i slik henseende, skal Patentstyret gi søkeren melding om dette. Søkeren skal gis en passende frist til å avhjelpe manglene. Blir avgiften ikke betalt eller meldingen ikke besvart innen fristens utløp, eller besvares meldingen, men slik at mangel fortsatt foreligger, skal Patentstyret avvise søknaden.

Når kravene i første ledd er oppfylt, skal Patentstyret sende en bekreftelse av dette til Det internasjonale byrået sammen med søknaden.

§ 41 Søknad om at registreringen skal ha virkning i ytterligere land

Den som innehar en internasjonal registrering som bygger på norsk registrering eller søknad om registrering og som deretter vil at den internasjonale registreringen skal ha virkning i ytterligere land, kan inngi søknad om dette til Det internasjonale byrå. Slik søknad skal være skriftlig og inneholde opplysning om den internasjonale registreringens nummer, søkerens navn eller firma, hvilket eller hvilke ytterligere land registreringen ønskes gitt virkning for, og om søknaden gjelder alle eller bare nærmere angitte av de varer den internasjonale registreringen omfatter. Søknaden må være avfattet på fransk eller engelsk.

Dersom søkeren har bopel eller sete i Norge, kan søknad som nevnt i første ledd avfattet på engelsk inngis til Patentstyret.

§ 42 Begjæring om at en internasjonal registrering skal ha virkning i Norge

Den som søker om eller innehar en internasjonal registrering, som ikke bygger på norsk registrering eller søknad om registrering, kan hos Det internasjonale byrået begjære at registreringen skal ha virkning i Norge.

Når Patentstyret får melding fra Det internasjonale byrået med en begjæring etter første ledd, skal Patentstyret undersøke om det finnes noe hinder mot at registreringen skal ha virkning i Norge.

Hinder for at den internasjonale registreringen skal ha virkning i Norge, foreligger dersom merket ikke oppfyller registreringsvilkårene i denne lovs kapittel 2.

§ 43 Behandling av begjæring om at registreringen skal ha virkning i Norge

Dersom det foreligger hinder som nevnt i § 42 tredje ledd, skal Patentstyret beslutte at den internasjonale registreringen, helt eller delvis, ikke skal ha virkning i Norge. Slik avgjørelse kan bare treffes på grunnlag av registreringshindring som Patentstyret har meldt til Det internasjonale byrået innen 18 måneder fra dagen for melding etter § 42 annet ledd.

Dersom innehaveren begjærer det, skal Patentstyrets første avdeling, på de vilkår og i den utstrekning som fastsettes i forskrift, foreta en fornyet vurdering av spørsmålet om den internasjonale registreringen skal ha virkning i Norge.

Bestemmelsene i § 20 gjelder tilsvarende.

§ 44 Anmerkning i Varemerkeregisteret om at registreringen har virkning i Norge

Foreligger ikke hinder som nevnt i § 42 tredje ledd, skal Patentstyret innføre i Varemerkeregisteret og kunngjøre at den internasjonale registreringen har virkning i Norge.

§ 45 Innsigelse

Når det er kunngjort at en internasjonal registrering skal ha virkning i Norge, kan enhver fremsette innsigelse mot dette.

Den som vil fremsette innsigelse skal gjøre dette skriftlig til Patentstyret. Innsigelsen skal være inngitt innen den tid og fylle de krav som angis i § 23 annet ledd.

§ 46 Behandlingen av innsigelser m.v.

Bestemmelsene om innsigelser i § 23 tredje og fjerde ledd, § 24 første, annet og tredje ledd og § 37 annet ledd gjelder også innsigelser mot internasjonale registreringers virkning i Norge.

Dersom et registreringsvilkår etter kapittel 2 ikke er oppfylt, og dette er påberopt av innsigeren, skal Patentstyret beslutte at den internasjonale registreringen, helt eller delvis, ikke skal ha virkning i Norge.

Bestemmelsen i annet ledd kommer til anvendelse bare hvis fristen etter § 43 første ledd ikke er utløpt eller dersom Patentstyret innen utløpet av denne fristen har underrettet Det internasjonale byrået om muligheten for at det kan innkomme innsigelse etter fristutløpet og melding om innsigelsen er oversendt innen en måned fra innsigelsesperiodens utløp.

Patentstyret skal forkaste innsigelsen dersom det ikke finnes hinder for at registreringen kan gis virkning her i riket.

Dersom Patentstyret beslutter at registreringen, helt eller delvis, ikke skal ha virkning i Norge, skal dette anmerkes i registeret og kunngjøres når avgjørelsen er rettskraftig.

Om adgang for Patentstyret til å oppheve virkningen av en internasjonal registrering av eget tiltak, gjelder bestemmelsene i § 32 tilsvarende dersom det kan gjøres innenfor den frist som er angitt i § 43 første ledd.

§ 47 Registreringens virkning m.v.

En innføring i Varemerkeregisteret om at en internasjonal registrering har virkning i Norge, har samme rettsfølger som om varemerket var registrert her i riket. Innføringen gjelder i ti år fra den dag den internasjonale registreringen ved Det internasjonale byrået anses for å ha skjedd, eller fra dagen for en etterfølgende utpekning av Norge, med mindre bestemmelsene i § 49 kommer til anvendelse. Innføringen kan fornyes for ti år av gangen etter reglene i Madridprotokollen.

Når Patentstyret får melding fra Det internasjonale byrået om fornyelse av en internasjonal registrering skal dette anmerkes i Varemerkeregisteret og kunngjøres.

§ 48 En internasjonal registrering kan erstatte nasjonal registrering

Dersom noen innehar både en internasjonal registrering med virkning her i riket og en norsk registrering av det samme varemerket, erstatter den internasjonale registreringen av merket den norske, dersom den internasjonale registreringen har virkning her i riket fra et senere tidspunkt enn den norske, og alle varer i varefortegnelsen i den norske registreringen er omfattet av varefortegnelsen i den internasjonale registreringen slik den gjelder for Norge. Dette innebærer ingen innskrenkninger i rettigheter som allerede er ervervet på grunnlag av den norske registreringen.

Bortfall som nevnt i første ledd av virkningen av en norsk registrering skal på begjæring fra innehaveren anmerkes i Varemerkeregisteret og kunngjøres.

§ 49 Virkningen av at en internasjonal registrering opphører

Når en internasjonal registrering helt eller delvis opphører å gjelde, opphører samtidig dens virkning i Norge i tilsvarende utstrekning. Dette skal anmerkes i Varemerkeregisteret og kunngjøres.

§ 50 Nasjonal registrering med prioritet fra en opphørt internasjonal registrering

Dersom en internasjonal registrering som har virkning i Norge opphører, helt eller delvis, som følge av bortfall av den nasjonale registreringen eller søknaden som den bygger på, og innehaveren deretter søker om registrering av merket her i riket, skal søknaden anses inngitt på den dag den internasjonale registrering fikk virkning i Norge fra, jf § 47, dersom

1. søknaden inngis innen tre måneder fra den dag den internasjonale registreringen opphørte, og

2. de varer som angis i den norske søknaden var omfattet av varefortegnelsen til den internasjonale registreringen som hadde virkning i Norge.

§ 51 Nasjonal registrering med prioritet fra en opphørt internasjonal registrering

Dersom en internasjonal registrering som har virkning i Norge, opphører som følge av en oppsigelse av Madridprotokollen, og innehaveren deretter inngir søknad om registrering av merket her i riket, skal denne søknaden anses som inngitt på den dag den internasjonale registreringen fikk virkning i Norge fra, jf § 47, dersom

1. søknaden inngis innen to år fra den dag oppsigelsen fikk virkning, og

2. de varer som angis i den norske søknaden var omfattet av varefortegnelsen til den internasjonale registreringen som hadde virkning i Norge.

Kapittel 6 Overdragelser og lisenser m.v.

§ 52 Overdragelse

Retten til varekjennetegn som omhandlet i § 3 første, annet og tredje ledd kan overdras i eller uten forbindelse med den virksomhet som det er knyttet til.

Ved overdragelse av virksomhet går retten til slike varekjennetegn som er omhandlet i første ledd over til erververen, hvis de er knyttet til virksomheten og ikke annet er avtalt.

§ 53 Virkningen av anmerkning om overdragelse i registrene m.v.

Søksmål som gjelder et nasjonalt registrert varemerke, kan alltid reises mot den som står som innehaver i registeret, og meldinger som Patentstyret skal gi en registreringshaver kan alltid sendes til denne.

Overdragelse av et nasjonalt registrert varemerke skal, når den nye innehaveren krever det, anmerkes i Varemerkeregisteret og kunngjøres. Bestemmelsene i § 35 får tilsvarende anvendelse.

Overdragelse av internasjonale registreringer meldes til Det internasjonale byrået. Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende overfor den som står som innehaver i det internasjonale registeret.

§ 54 Lisens

En innehaver av varekjennetegn som omhandlet i § 3 første, annet eller tredje ledd kan gi andre rett til å bruke kjennetegnet i næringsvirksomhet (lisens). En lisenshaver kan ikke overdra sin rett videre, med mindre avtalen med innehaveren gir ham rett til dette.

Innehaveren av et varekjennetegn kan påberope sin kjennetegnsrett etter loven overfor en lisenshaver som overtrer lisensavtalens bestemmelser om lisensens varighet, om i hvilken utformning kjennetegnet kan brukes, om hvilke varer det kan brukes for, om hvilket geografisk område det kan brukes i, eller om kvaliteten av de varer lisenshaveren fremstiller.

Lisens for et varemerke som er registrert eller søkt registrert, skal når innehaveren eller lisenshaveren krever det og betaler fastsatt avgift, anmerkes i Varemerkeregisteret og kunngjøres.

Når innehaveren eller lisenshaveren godtgjør at en registrert lisens er opphørt, skal dette anmerkes i registreret og kunngjøres.

§ 55 Kreditorforfølgning

Rett til varekjennetegn kan ikke være gjenstand for utlegg eller annen separat tvangsforfølgning fra kreditorene.

Ved konkurs går retten til varekjennetegn over til konkursboet. Inneholder kjennetegnet et personnavn, gjelder dette bare for den øvrige del av kjennetegnet, med mindre dette er et registrert eller innarbeidet varemerke, eller vedkommende person er død eller ikke har rimelig grunn til å motsette seg at boet råder over hele kjennetegnet. Kjennetegn som etter dette ikke tilhører konkursboet kan likevel anvendes for den tid virksomheten fortsetter for boets regning.

Kapittel 7 Klage og domstolsprøving

§ 56 Klage til Patentstyrets annen avdeling

Den endelige avgjørelse i Patentstyrets første avdeling av en registreringssøknad eller en begjæring om at en internasjonal registrering skal ha virkning i Norge, kan påklages til Patentstyrets annen avdeling dersom avgjørelsen har gått søkeren imot.

Første avdelings endelige avgjørelse av en innsigelse kan påklages til annen avdeling av innehaveren av registreringen eller innsigeren dersom avgjørelsen har gått vedkommende imot.

En endelig avgjørelse i første avdeling om hel eller delvis slettelse av en registrering etter § 30, kan påklages til annen avdeling av den part som avgjørelsen er gått imot.

En avgjørelse i første avdeling om hel eller delvis opphevelse av en registrering etter bestemmelsene i § 32, kan påklages til annen avdeling av innehaveren.

Blir en begjæring om

1. gjenopptagelse etter § 20 tredje ledd,

2. om unntak fra allmenn tilgjengelighet etter §§ 12, 22, 24, 30, eller 31,

3. om endring av et varemerke etter § 25,

4. om fornyelse av registrering etter § 27,

5. om slettelse etter § 31,

6. om oppreisning etter § 65,

avslått eller avvist av første avdeling, eller blir

1. en søknad om internasjonal varemerkeregistrering etter § 39,

avvist av første avdeling, kan avgjørelsen påklages til annen avdeling av den som innga begjæringen eller søknaden.

Klage må være innkommet til Patentstyret innen to måneder fra den dag melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. I motsatt fall skal klagen avvises. Det samme gjelder dersom klageavgift ikke betales innen fastsatt frist.

Selv om klagen frafalles, kan den prøves dersom særlige grunner taler for det.

Om dokumentene i klagesaker etter bestemmelsen her gjelder § 12 fjerde, femte og sjette ledd tilsvarende.

§ 57 Domstolsprøving av avgjørelser av Patentstyrets annen avdeling

Avgjørelse der Patentstyrets annen avdeling

1. avslår eller avviser en søknad om registrering av et varemerke, eller en begjæring om at en internasjonal registrering skal ha virkning i Norge,

2. helt eller delvis opphever eller sletter en registrering eller opprettholder en avgjørelse i første avdeling om slik opphevelse eller slettelse,

3. avslår eller avviser en begjæring om gjenopptagelse av en søknad,

4. avslår eller avviser en begjæring om oppreisning,

5. avslår eller avviser en begjæring om fornyelse av en registrering,

6. avslår eller avviser en begjæring om unntak fra allmenn tilgjengelighet etter §§ 12, 22, 24, 30, 31, eller 56,

7. avslår eller avviser en begjæring om endring av et varemerke etter § 25, eller

8. avviser en søknad om internasjonal varemerkeregistrering etter § 40 annet ledd,

eller opprettholder en avgjørelse i første avdeling om avslag eller avvisning som nevnt i punktene 1 til 8, eller som avviser en klage over avgjørelse som nevnt, kan ikke bringes inn for domstolene senere enn to måneder etter at melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Opplysning om søksmålsfristen skal inntas i meldingen om avgjørelsen.

Avgjørelse der Patentstyrets annen avdeling avviser eller forkaster en innsigelse eller en begjæring om slettelse kan ikke bringes inn for domstolene.

Kapittel 8 Bestemmelser om rettsbeskyttelsen

§ 58 Straffansvar

Den som forsettlig bruker et kjennetegn i strid med denne lov, straffes med bot eller fengsel inntil tre måneder. Hvis det ved handlingen var tilsiktet en betydelig og åpenbart rettsstridig vinning, er straffen bot eller fengsel inntil ett år.

Offentlig påtale finner bare sted etter begjæring fra fornærmede, med mindre det kreves av allmenne hensyn. Ved inngrep i rett til fellesmerke er bare innehaveren av fellesmerket å anse som fornærmet.

§ 59 Vederlag og erstatning

Den som forsettlig eller uaktsomt bruker et varekjennetegn i strid med denne lov, plikter å betale den forurettede et vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for bruken, foruten erstatning for ytterligere skade bruken måtte ha medført.

Innehaveren kan kreve erstatning og vederlag også for skade som er påført andre som har rett til å bruke merket.

Vederlaget kan nedsettes og erstatningen lempes når det bare er lite å legge inngriperen til last.

Er bruken skjedd i god tro, kan retten i den utstrekning det finnes rimelig pålegge inngriperen å betale vederlag og erstatning etter bestemmelsene foran her.

§ 60 Avgrensning av virkeområdet til §§ 58 og 59

I saker om ulovlig bruk av registrert varemerke kommer § 58 til anvendelse bare dersom bruken har funnet sted etter kunngjøringen av registreringen. Bestemmelsene i § 59 kommer til anvendelse bare dersom bruken har funnet sted etter kunngjøringen eller etter at brukeren på annen måte har fått kunnskap om at merket var søkt registrert.

§ 61 Endring og inndragning m.v.

Den som har brukt et varekjennetegn i strid med denne lov, plikter, når den forurettede krever det, å endre eller å fjerne kjennetegnet. Hvis det ikke kan endres eller fjernes uten uforholdsmessige omkostninger for domfelte eller uten å skade eller ødelegge varen, kan de gjenstander som det finnes på, kreves inndratt.

De inndratte gjenstander kan etter avtale mellom domfelte og den forurettede overdras til sistnevnte, mot fradrag i det krav som han måtte ha mot domfelte etter § 59.

I saker om inngrep i rett til varekjennetegn, kan retten bestemme også andre tiltak enn de som er nevnt foran, for å hindre misbruk av kjennetegnet.

§ 62 Søksmålsrett

Hvis det er gitt lisens til bruk av et varemerke er, med mindre de har avtalt noe annet, både lisenshaveren og innehaveren av varemerket søksmålsberettiget i saker om inngrep innenfor lisenshaverens område.

En lisenshaver som reiser inngrepssøksmål plikter å gi melding om dette til lisensgiveren.

Ved inngrep i rett til fellesmerke er bare innehaveren av fellesmerket søksmålsberettiget.

§ 63 Tvungent verneting m.v.

Følgende søksmål reises ved Oslo byrett:

1. søksmål angående prøving av avgjørelse av Patentstyrets annen avdeling som omhandlet i § 57, og

2. søksmål angående ugyldigkjennelse eller slettelse av en registrering av et varemerke, jf § 29.

Den som reiser søksmål som nevnt i første ledd nr. 2, skal samtidig gi melding om det til Patentstyret samt i rekommandert brev gi melding til enhver lisenshaver som er innført i Varemerkeregisteret med opplysning om vedkommendes adresse. Dokumenterer saksøkeren ikke at de nødvendige meldinger er gitt, kan retten gi saksøkeren en frist til å gi meldinger. Oversittes fristen, skal saken avvises.

Kapittel 9 Forbud mot bruk av villedende varekjennetegn

§ 64

Hvis et varekjennetegn er villedende, eller av innehaveren eller av noen annen med innehaverens samtykke, blir brukt på en måte som er egnet til å villede, kan det ved dom nedlegges forbud mot å bruke kjennetegnet eller å bruke det på en slik måte, og ellers gis de påbud som retten finner påkrevet.

Søksmål om dette kan reises av Patentstyret og av enhver som har rettslig interesse i det.

Kapittel 10 Forskjellige bestemmelser

§ 65 Oppreisning for oversittelse av frist

Dersom en som søker om registrering av et varemerke eller har begjært at en internasjonal registrering skal ha virkning i Norge, oversitter en frist som er gitt i eller i medhold av kapittel 2, kapittel 4 eller kapittel 5, slik at søknaden eller begjæringen av den grunn ikke kan imøtekommes, skal vedkommende på begjæring gis oppreisning, såfremt det godtgjøres at søkeren selv og i tilfelle også dennes fullmektig, har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves. Begjæringen må være innkommet skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter at den hindring som førte til fristoversittelsen er opphørt, og senest fire måneder etter fristens utløp. Innen samme frist skal den unnlatte handling være foretatt. For behandling av oppreisningsbegjæring skal det betales fastsatt avgift.

Første ledd gjelder tilsvarende dersom en registreringsinnehaver oversitter frist satt i medhold av § 37 fjerde ledd.

Første ledd gjelder ikke frister som er satt i medhold av § 40 eller i forskrift etter §§ 18 og 19.

§ 66 Rett til å se Varemerkeregisteret. Begjæringer om frist m.v.

Enhver har rett til å få se Varemerkeregisteret og få bekreftet utskrift av det, eller kopi av saksdokumenter med bilag som er tilgjengelige for enhver i henhold til §§ 12, 22, 24, 30, 31 eller 56. For utskrifter og kopier betales fastsatt avgift.

Begjæres frist eller forlengelse av frist til å rette mangler, avgi uttalelse, inngi nærmere begrunnelse eller lignende, skal det betales fastsatt avgift som tilbakebetales hvis den begjærte fristen ikke innvilges.

Avgift som omhandlet i annet ledd skal ikke betales for frist eller fristforlengelse i innsigelsessak eller saker etter kapittel 5.

§ 67 Delegasjonsbestemmelse

Kongen gir nærmere bestemmelser om søknader om registrering, registreringer og innsigelser og behandlingen av dem, herunder om adgang til å bruke annet språk enn norsk i henvendelser til eller annen korrespondanse med Patentstyret, om avgiftsplikt ved deling av søknader eller registreringer, om avgiftssatser, om avgiftsbetaling, om Varemerkeregisteret, om kunngjøringer etter loven, om den tidende Patentstyret utgir, samt om gjennomføringen av loven her for øvrig.

Kapittel 11 Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser

§ 68

Denne lov gjelder fra den tid Kongen fastsetter. Fra samme tid oppheves lov 3 mars 1961 nr 4 om varemerker og lov 3 mars 1961 nr 5 om fellesmerker.

Registrering som er skjedd før denne lov trer i kraft kan bare kjennes ugyldig dersom den ikke tilfredsstiller kravene i den lovgivning som gjaldt på registreringsdagen. Slettelse av en registrering etter § 28 annet eller tredje ledd, eller etter § 31 eller § 37, og opphevelse etter § 32, kan skje selv om registreringen har skjedd før loven trådte i kraft.