1 Oppdrag og mandat. Samarbeid med finsk og svensk komité
Med brev av 17. desember 1997 oppnevnte Det kongelige justis- og politidepartementet Birger Stuevold Lassen til - med bistand av Jostein Sandvik, Patentstyret - å delta fra norsk side i et nordisk samarbeid om revisjon av varemerkeretten m.v.
Det heter i brevet:
«Bakgrunnen for at Norge deltar i det nordiske utredningsarbeidet er i første rekke hensynet til den nordiske rettsenheten på området, som bør bevares og om mulig styrkes. Både saklig og tidsmessig følger rammene for Deres oppdrag av den nordiske sammenhengen. Saklig sett er det ønskelig at det utarbeides et utkast til lovendringer eller ny lovgivning i den utstrekning en i det nordiske samarbeidet kommer frem til at lovgivningen bør endres. For øvrig står De fritt til å foreslå endringer i tilgrensende lovgivning i den grad De finner det naturlig. Tidsmessig bør et norsk utkast foreligge omtrent samtidig med at den svenske komitéen legger frem sin utredning. Den svenske komitéen har frist til 1. november 1999, og samme frist settes derfor for Deres oppdrag.
. . .Under arbeidet står De fritt til å forelegge midlertidige utkast for interesserte næringslivsorganisasjoner o.l. . . .Dersom det skulle vise seg å være en hensiktsmessig arbeidsform, er vi åpne for at større eller mindre deler av motivene blir skrevet på dansk eller svensk . . .»
De norske utrederne har valgt å arbeide under betegnelsen Varemerkeutredningen II.
I Sverige har utredningsarbeidet vært drevet av en komité med hovrättspresidenten Anna-Karin Lundin som leder, direktør Birgitta Hermansson, professor Marianne Levin og direktør Bertil Strömberg som medlemmer, og med eksperter fra Patentbesvärsrätten, Patent- och registreringsverket og Justitiedepartementet. Sekretær var i en innledende fase hovrättsassessorn Dan Sjöstedt, senere patenträttsrådet Per Carlson.
Den finske komité har vært ledet av linjedirektör Sirkka-Liisa Lahtinen. Finsk sekretær har vært Sami Sunila fra Handels- och industriministeriet.
Fra dansk side fulgte under de innledende faser kontorsjef Knud Wallberg arbeidet som observatør. Etter at han i 1999 fratrådte sin stilling i det danske Patentdirektoratet, har Danmark ikke deltatt. Den danske varemærkelov er av 1991, med endringer fra 1996, og man har i Danmark på det nåværende tidspunkt ikke til hensikt å gjøre større nye endringer. Fra Island har avdelingsjurist Ásta Valdimarsdóttir fra Einkaleyfastofan deltatt som observatør i den innledende fase. Island har, som Danmark, en ny varemerkelov - fra 1997 - og overveier ikke større endringer.
De svenske og finske komitéer har fått utsettelser med sine frister for levering av innstillingene, noe som har medført at de norske utrederne i perioder har stilt sitt arbeid i bero. De svenske og finske komitéer tar nå sikte på å avgi sine innstillinger ved årsskiftet 2000/2001. Ettersom Jostein Sandvik fra 1. oktober og frem til årets utgang vil være stasjonert i Brussel, har de norske utrederne - i samråd med ledelsen for den svenske og finske komité - valgt å avgi innstilling på et tidligere tidspunkt.
De norske utrederne har deltatt i enkelte av den svenske komités møter, og har hatt fellesmøter med den finske komité. For øvrig har de hatt et tett og effektivt samarbeid med den svenske komitéens leder og sekretær, og den finske komitéens sekretær, med en rekke møter i Stockholm, Uppsala, Umeå, Helsingfors og Oslo.
En overordnet målsetting for de svenske og finske komitéer og for Varemerkeutredningen II har vært å bidra til oppnåelse av best mulig harmoniserte nordiske lover på varekjennetegnsrettens område - så vel når det gjelder utformning av de enkelte bestemmelser og lovenes redaksjon, som når det gjelder det materielle innhold. Man ble tidlig enig om at mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende grad av rettsenhet ville være størst hvis man utarbeidet forslag til helt nye lover, selv om disse ikke behøvde å avvike sterkt fra de gjeldende i materiell henseende. Samarbeidet har vært preget av sterk vilje til å oppnå konsensus, og har - så vidt skjønnes for alle deltagernes vedkommende - vært opplevd som meget verdifullt. Det er også klart at hvis det norske lovutkast, og slike lovforslag som ventes fremlagt fra finsk og svensk side, blir lov, vil de tre landene få en mer enhetlig varekjennetegnslovgivning enn man har i dag. På endel punkter har imidlertid ulikheter i annen lovgivning i landene - særlig forvaltnings- og prosessrettslig lovgivning - begrenset mulighetene for å gi enhetlige regler.
Arbeidet med lovtekstene tok som utgangspunkt systematikken i den danske varemerkelov, slik denne lyder etter lovendringene i 1998, og den ligger i store trekk til grunn for det norske lovutkastet og de forslag som ventes fremsatt fra finsk og svensk side. Det har imidlertid vært satt som overordnet mål å nå frem til løsninger som har vært antatt å være optimale og felles for de tre landene. Dette har medført at det norske forslaget og de forslag som ventes fremlagt i Finland og Sverige på en del punkter er annerledes enn den danske loven.