1 Nærmere om modellapparatet

MODAG

MODAG er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi utviklet i Statistisk sentralbyrå. Modellen benyttes til framskrivninger og politikkanalyser for sentrale størrelser i økonomien på kort og mellomlang sikt, det vil si vel 10 år fram i tid. MODAG er en forkortelse for MODell av AGgregert type og regner på årlige data. Til tross for navnet, er MODAG en relativt disaggregert modell. Den skiller mellom om lag 45 produkter og 30 næringer, og spesifiserer et stort antall sluttanvendelser av produktene. Videre har produktene forskjellige priser avhengig av tilgang (norsk eller utenlandsk produsert) og anvendelse (eksport- eller hjemmemarkedet).

Modellen baserer seg på nasjonalregnskapets begrepsapparat og definisjonssammenhenger. Spesielt benytter MODAG kryssløpssammenhenger, som også står sentralt i det norske nasjonalregnskapet. Disse sammenhengene knytter på det mest detaljerte nivået i modellen tilgang og anvendelse av produktene til ulike aktiviteter i økonomien, slik som produksjon og bruk av produkter til produktinnsats og forbruk.

MODAG er samtidig en økonometrisk modell med vekt på å beskrive atferd, idet kryssløps- og regnskapssammenhengene i modellen er supplert med økonometriske likninger som beskriver hvordan aktørene i økonomien tenderer til å oppføre seg. Tidsserier fra nasjonalregnskapet de siste 30 årene er hovedkilden for bestemmelsen av parametrene i de økonometriske adferdsrelasjonene. Parametrene er bestemt slik at modellens likninger skal passe godt til nasjonalregnskapstallenes beskrivelse av den historiske utviklingen samtidig som adferdssammenhengene er forankret i økonomisk teori.

Modellen er først og fremst egnet til å analysere hvordan kapasitetsutnyttingen i økonomien på kort og mellomlang sikt påvirkes av endringer i samlet etterspørsel. Økt etterspørsel, for eksempel økt offentlige kjøp av varer og tjenester eller økt privat forbruk, fører til økt produksjon og sysselsetting. Økt sysselsetting fører til redusert arbeidsledighet, men også til økt arbeidstilbud. Etter hvert vil dette trekke i retning av økte lønninger og i noen grad også økte priser.

På sikt vil økt reallønn føre til redusert lønnsomhet pr. produsert enhet, noe som isolert sett fører til redusert produksjon og sysselsetting. De positive virkningene på produksjon og sysselsetting av den initiale etterspørselsøkningen er imidlertid sterkere, slik at både aktivitetsnivå og reallønninger stabiliseres på et høyere nivå.

Alt i alt innebærer dette at det er svake fortrengningseffekter i MODAG av ekspansiv økonomisk politikk. Dette forsterkes av at modellen ikke har noen tilbakekoblingseffekter fra gjeldsutviklingen til tilpasningen i privat eller offentlig sektor.

MSG

MSG er en anvendt likevektsmodell for norsk økonomi. Modellen, som er utviklet av Statistisk sentralbyrå, kan brukes som hjelpemiddel for å vurdere tilpasningene i økonomien over tid. Produkt- og sektorinndelingen i modellen er noe mer detaljert enn i MODAG.

Tallfestingen av adferds- og teknologiparametrene i modellen er basert på nasjonalregnskapstall. Adferdslikningene i modellen er utledet fra optimeringsadferd av rasjonelle agenter, og alle markeder klareres gjennom fleksible priser og lønninger. Produkter og produksjonsfaktorer er, med enkelte unntak, fullstendig mobile på tvers av sektorer og anvendelse. Modellen beskriver en økonomi med full utnyttelse av produksjonsressursene hvor samlet produksjon bestemmes av teknologisk endring og tilgangen på primære produksjonsfaktorer (arbeidskraft og kapital) og naturressurser. Spesielt bidrar fleksible lønninger til at etterspørselsforhold ikke slår ut i endringer i arbeidsledigheten. Modellen egner seg derfor ikke til å analysere hvordan kapasitetsutnyttingen i økonomien på kort og mellomlang sikt påvirkes av endringer i samlet etterspørsel.

Likevektsmekanismene i modellen kan mer generelt oppsummeres som følger:

• Produksjonen i næringene legger beslag på felles ressurser, det vil si varer og tjenester som kan bevege seg mellom ulike anvendelser. Sysselsettingen i en næring kan ikke øke uten at det fører til en reduksjon i sysselsettingen i en eller flere andre næringer og/eller husholdningenes fritid.

• Budsjettbetingelsene for privat sektor og offentlig forvaltning innebærer at økt etterspørsel etter ett gode må føre til lavere etterspørsel etter ett eller flere andre goder.

• Husholdningenes etterspørsel i et marked avhenger av priser og total forbruksutgift. Likevektsprisene i andre markeder får betydning for likevekten i hvert enkeltmarked både gjennom overveltning av kostnader på priser på produkter som selges på hjemmemarkedet og gjennom krysspriseffekter i etterspørselen.

I modellen antas det at rentenivået bestemmes i internasjonale kapitalmarkeder, uavhengig av spare- og investeringsbeslutninger i norsk økonomi. Innenlandsk bruk av produkter som kan handles internasjonalt, og dermed samlet innenlandsk bruk av varer og tjenester, kan derfor over perioder avvike fra innenlandsk produksjon. Kravet om langsiktig balanse i utenriksøkonomien er i basisforløpet og i virkningsberegningene teknisk sett ivaretatt gjennom eksogene forløp for driftsregnskapet overfor utlandet. I basisforløpet er restriksjonen på utviklingen i driftsregnskapet forenlig med at finanspolitikken følger handlingsregelen og at netto finansinvesteringene i private sektorer i gjennomsnitt er lik null på lang sikt. I virkningsberegninger med endringer i private eller offentlige netto finansinvesteringer er det innarbeidet tilhørende endringer i det eksogent fastsatte forløpet for driftsregnskapet overfor utlandet. Kravforløpet for driftsregnskapet overfor utlandet bestemmer – for en gitt utvikling i produksjonskapasiteten – et tilhørende forløp for nettoeksporten. Hvordan dette forløpet påvirker utviklingen i konkurranseutsatt virksomhet – og dermed utviklingen i reallønningene – vil avhenge av hvordan innenlandsk etterspørsel er fordelt på henholdsvis konkurranseutsatte og skjermede produkter.