Appresiering av kronen betyr at kronen blir mer verdt i forhold til andre valutaer, mens depresiering betyr at kronen blir mindre verdt. Appresiering er det samme som nominell appresiering, og depresiering er det samme som nominell depresiering

Handlingsregelen for bruken av petroleumsinntektene over statsbudsjettet ble lagt fram i St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken. For det enkelte budsjettår innebærer handlingsregelen at det strukturelle, oljekorrigerte, budsjettunderskuddet skal svare til den forventede realavkastning av kapitalen på Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret. Denne er anslått til 4 pst. Ved særskilt store endringer i fondskapitalen eller i faktorer som påvirker det strukturelle underskuddet fra ett år til det neste, angir retningslinjene at en endret innfasing av petroleumsinntekter skal til fordeles over flere år, basert på et anslag på størrelsen på realavkastningen i Petroleumsfondet noen år fram i tid.

Gruppen «Norges viktigste handelspartnere» omfatter alle EU-landene (unntatt Luxembourg), USA, Canada, 5 asiatiske land; Japan, Sør-Korea, Taiwan, Thailand og Singapore og tre østeuropeiske land; Polen, Ungarn og Tsjekkia. For å beregne lønnsveksten hos handelspartnerne brukes eksportvekter, dvs. at vektene er basert på sammensetningen av norsk eksport i det samme året. Til sammen utgjør Sverige, Storbritannia, Tyskland og USA om lag 50 prosent av gruppen.

Med kostnadsmessig konkurranseevne menes kostnadsnivået i Norge i forhold til kostnadsnivået hos handelspartnerne. Den kostnadsmessige konkurranseevnen måles vanligvis med lønnskostnadene pr. time for norske industriarbeidere, sammenlignet med nivået hos handelspartnerne, målt i felles valuta.

Den nominelle kronekursen uttrykker hvor mange norske kroner en må betale for én, eventuelt 100 enheter av en annen valuta.

Konkurransekursindeksen måler kronens verdi i forhold til andre valutaer, og er beregnet på grunnlag av kursene på norske kroner mot valutaene for Norges viktigste handelspartnere (veid med OECDs løpende konkurransevekter). Stigende indeksverdi betyr depresiering, dvs. svakere kronekurs.

Den reelle kronekursen kan defineres som forholdet mellom det norske og det utenlandske lønns- eller prisnivået, målt i felles valuta. En økning i den reelle kronekursen kan skyldes at lønns- eller prisveksten er høyere enn hos handelspartnerne, at kronen styrkes i forhold til andre valutaer eller en kombinasjon av disse. Dersom en måler reell kronekurs basert på relative priser, gir dette uttrykk for utviklingen i kjøpekraften for norske kroner. Dersom en måler reell kronekurs basert på relative lønninger, betyr økt reell kronekurs at den kostnadsmessige konkurranseevnen svekkes.

Realappresiering betyr at den reelle kronekursen styrker seg. I løpet av 2001 og 2002 styrket den reelle kronekursen seg både som følge av en styrking av den nominelle kronekursen og en høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere. En realdepresiering betyr at den reelle kronekursen svekkes, noe som kan skje enten ved at norske priser/lønninger vokser saktere enn i utlandet, ved at kronekursen svekker seg nominelt eller gjennom en kombinasjon av de to.

Ved gjennomføringen av budsjettpolitikken knyttes bruken av petroleumsinntekter gjennom handlingsregelen til nivået på det strukturelle, oljekorrigerte, budsjettunderskuddet. I dette underskuddsbegrepet er inntekter fra og utgifter til petroleumsvirksomheten holdt utenom (derav begrepet oljekorrigert underskudd). I tillegg korrigerer en underskuddet for konjunktursvingninger, andre tilfeldige forhold og regnskapsmessige omlegginger (derav begrepet strukturelt underskudd). I en høykonjunktur er skatteinntektene høyere enn ved en normal konjunktursituasjon, og enkelte utgifter er lavere, slik at det strukturelle budsjettunderskuddet er større enn det faktiske.