15 Administrative og økonomiske konsekvenser
For utvalget har det vært vanskelig å konkretisere forventede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslaget. De økonomiske konsekvensene har vært sekundære i forhold til rettssikkerhetshensyn, samtidig som tidsrammen har gjort det vanskelig for utvalget å vurdere de økonomiske forholdene i detalj.
Utvalget er imidlertid av den oppfatning at forslaget vil ha positive konsekvenser i forhold til målsetningen om et enklere regelverk og en enklere forvaltning. Videre kan forslaget innebære et effektiviseringspotensial ved at det muliggjør en bedre samordning av de tjenestene som gis og legger forholdene til rette for en generell kvalitetsheving av tjenestene. Det er imidlertid viktig at de nye reglene blir praktisert på en hensiktsmessig måte, slik at de tilgjengelige ressurser utnyttes på en mest mulig effektiv måte.
I tråd med mandatet foreslås imidlertid ingen nye rettigheter for den enkelte tjenestemottaker, snarere en presisering av allerede eksisterende. En eventuell økning av utgiftene på bakgrunn av forslaget vil derfor kunne anføres å være uttrykk for at intensjonene bak dagens lovgivning ikke er oppfylt.
Forslaget bidrar i styrkingen av det forebyggende arbeidet og til at tjenestemottakere raskere kan bedre sin mestrings- og funksjonsevne. Det er likevel i en overgangsfase nødvendig med økte investeringer i opplæring og IT, og det er viktig at det tas høyde for dette når det nye regelverket settes i kraft. Utvalget legger til grunn at forslaget totalt sett vil innebære uendret ressursbruk, men med et ikke ubetydelig kvalitativt forbedringspotensiale innen de gitte ressursmessige rammer.
I tillegg til de generelle positive konsekvensene av et enklere regelverk og enklere forvaltning, er det utvikling av kommunale IT-strukturer som på sikt vil innebære det største potensialet for kvalitetsheving, effektivisering og kostnadsbesparelser. Nytteverdien vil først blir realisert fullt ut gjennom endringer av rutiner, organisasjonsutvikling og standardisering. Hensiktsmessig bruk av IT er viktig for den videre utviklingen av helse og sosialsektoren. Internett har blitt en naturlig kanal for dialog med en voksende andel av befolkningen. Det elektroniske samarbeidet mellom ulike ledd i tjenesteyting og forebyggende virksomhet er også omfattende og økende.
Kommunale IT-løsninger er gjenstand for en rask utvikling med stadig økende potensial. Investeringsbehovet som følge av utvalgets forslag må ikke vurderes isolert, men i sammenheng med den nasjonale strategien S@mspill 2007 – Elektronisk samarbeid i helse- og sosialsektoren og den generelle utviklingen i bruk av IT i kommunene. For øvrig må investeringsbehovet vurderes i lys av de krav som allerede stilles til informasjonssikkerhet etter Personopplysningsloven og Helseregisterloven. Under forutsetning av at utviklingsarbeid som er signalisert i S@mspill 2007 følges og at kommunene unngår å investere i nye systemer som ikke kan ”samsnakke”, men derimot tenker langsiktig med hensyn til IT-utvikling, antas utgiftene for kommunale og statlige etater som konkret følger av forslaget å være marginale, også på kort sikt.