1 Sammendrag av utredninger gjort for Lavutslippsutvalget 1

Utredning fra Institutt for Energiteknikk (IFE): Reduserte klimagassutslipp 2050: Teknologiske kiler – innspill til Lavutslippsutvalget

I dette arbeidet har IFE kartlagt mulige teknologiske tiltak for å oppnå en 50-80 prosent utslippsreduksjon i klimagassutslippene innen 2050. Rapporten gir en oversikt over mulige teknologitiltak, kostnader for disse og realiserbart potensial i 2050. Utredningen viser at de teknologiske tiltakene som er studert langt på vei har et potensial tilsvarende en 50-80 prosent utslippsreduksjon i 2050. Det er særlig satsing på vindkraft, småvannkraft, gasskraft med CO₂ -håndtering og erstatning av olje med bioenergi til oppvarming samt en overgang fra kraftkrevende industri til krafteksporterende industri som gir de største utslagene.

IFE har videre benyttet MARKAL-modellen for Norge for å analysere hvilke tiltak som velges når det legges restriksjoner på det totale CO₂ -utlslippet i Norge. Bildet som tegnes er i store trekk sammenfallende med utvalgets helhetsløsning. Analysen fra IFE viser likevel at innenfor transportsektoren vil det med MARKAL-modellen bli noe mindre CO₂ -nøytralt drivstoff og mindre lavutslippskjøretøy enn det utvalget foreskriver. Når det gjelder oppvarming stemmer MARKAL-analysene godt overens med de anslagene for utslippsreduksjoner som er angitt av Lavutslippsutvalget. For prosessindustrien gir MARKAL-modellen noe større utslippsreduksjoner knyttet til CO₂ -fangst og -lagring enn anslått av utvalget. Videre gir MARKAL-modellen noe mindre utslippsreduksjoner knyttet til elektrifisering av sokkelen enn anslått av utvalget. Når det gjelder elproduksjonen, velger MARKAL-modellen mer energieffektivisering, mindre hydrogen og mindre elektrifisering av sokkelen enn utvalgets forslag. Den totale elproduksjonen er derfor mindre ved bruk av MARKAL-modellen enn ved utvalgets anslag. Andre tiltak har små avvik i forhold til utvalgets anslag eller er ikke modellert av IFE.

Utredning fra Stiftelsen Idébanken: Atferdskiler

Stiftelsen Idébanken ved John Hille har kartlagt mulige atferdsmessige tiltak som kan redusere utslippet av klimagasser fram mot 2050. I tilknytning til de atferdsmessige tiltakene er også virkemidler og effekten på globale utslipp vurdert. I alt er 12 tiltak vurdert som strekker seg fra transport til oppvarming og annen energibruk i boliger og næringsbygg til endringer i matvarekonsum og jordbruksdrift. Utredningen viser at potensialet for atferdsmessige endringer er av mindre størrelsesorden enn for de teknologiske tiltakene. Det er særlig økt arealeffektivitet i boliger og yrkesbygg, redusert energibruk til boligoppvarming og oppvarming i yrkesbygg og redusert omfang av flyreiser som gir de største potensielle reduksjonene i energibruk og klimagassutslipp.

Utredning fra Transportøkonomisk institutt (TØI): Vurdering av kostnadseffektivitet for klimatiltak ved endret oljepris. Notat til Lavutslippsutvalget

Dette notatet vurderer betydningen av høyere oljepris for tiltakslisten i SFTs klimatiltaksanalyse. Det er flere tiltak som er følsomme for variasjoner i oljeprisen – enten ved at økt oljepris gir større inntekter eller ved at økt oljepris fører til endrede driftskostnader. En høyere oljepris kan også gjøre enkelte store tiltak mindre kostnadseffektive – som for eksempel fangst av CO₂ til deponering. Analysen i utredningen viser at det særlig er følgende tiltak som er følsomme for endringer i oljeprisen: bruk av CO₂ til økt oljeutvinning, tekniske tiltak på kjøretøy (da særlig biodrivstoff og elbiler) og elektrifisering av energiproduksjonen på sokkelen. For tiltak innen stasjonær energiforsyning og transport vil en høyere oljepris generelt sett gjøre klimatiltakene mer kostnadseffektive.

Utredning fra Statistisk sentralbyrå (SSB)

På basis av innspill fra utvalget med hensyn til tiltakskostnader og -effekter, har SSB ved hjelp av den generelle likevektsmodellen MSG 6 kvantifisert de makroøkonomiske konsekvensene av utvalgets helhetsløsning (Åvitsland, 2006). Virkningene viser seg å være gjennomgående små vurdert i et makroperspektiv. For eksempel beregnes BNP i 2050 til å være ca. 0,2 prosent høyere i Lavutslippsbanen enn i Referansebanen.

SSB har også tallfestet utslipp knyttet til norsk eksport og import i henholdsvis Referansebanen og Lavutslippsbanen, for derigjennom å belyse samlede utslipp knyttet til norsk aktivitet («fotavtrykket») (Bruvoll, 2006). I dag er «fotavtrykket» til en nordmann faktisk lavere enn de samlede utslipp pr. innbygger fra norsk territorium, fordi Norge produserer mange CO₂ -intensive varer for eksport. I framtiden vil Norges «fotavtrykk» omtrent tilsvare utslipp fra Norges territorium.