7 Utvalgets Lavutslippsbane: En helhetsløsning

Forrige kapittel gikk igjennom det tekniske potensialet for utslippsreduksjoner knyttet til ulike kilder. Når utvalget skal sette sammen sin «helhetsløsning» for hvordan utslippene kan reduseres til et nivå ca. to tredjedeler under dagens nivå, så må imidlertid flere forhold enn bare det tekniske potensialet for utslippsreduksjoner vurderes.

7.1 Kriterier for valg av tiltak

Det er mange ulike kriterier som kan legges til grunn for valg av utslippsreduserende tiltak. Utvalget har i sitt valg av tiltak for å oppnå utslippsmålet i 2050 lagt vekt på at disse i størst mulig grad skal være:

• Få og store. Utvalget har valgt ut et fåtall store tiltak i stedet for mange små, slik at beslutningsinnsatsen kan fokuseres.

• Basert på relativt kjent teknologi. I dette ligger det at utvalget har valgt tiltak som i stor grad bygger på kjent eller gjenkjennbar teknologi. Vi har med hensikt ikke valgt hva man kan kalle «visjonær» teknologi, dvs. løsninger som i dag bare er på idé-stadiet, siden det synes fullt mulig å få til nødvendige reduksjoner med relativt kjent teknologi. Vi vil imidlertid understreke at vi også ser det som viktig at «visjonær» teknologi utvikles.

• Politisk realiserbare. Utvalget har fokusert på tiltak som bedømmes å være lettere å få politisk aksept for. En rekke tiltak som krever store holdningsendringer er derfor utelatt.

• Gi bidrag til internasjonal teknologiutvikling. Tiltakene skal gi Norge muligheter til å yte bidrag til en ønsket internasjonal teknologiutvikling og samtidig gi grunnlag for ny næringsutvikling i Norge.

• Kostnadseffektive. Utvalget har lagt vekt på at tiltakene ikke skal være urimelig dyre sett i forhold til de utslippsreduksjoner de kan levere, samt andre positive eller negative samfunnsmessige effekter de kan ha.

• Robuste. Det vil si at de forslåtte tiltakene i størst mulig grad skal være fornuftige under ulike antakelser om framtidig utvikling av ­økonomi, handel, energipriser, klimaavtaler, og lignende.

Valg av disse kriteriene betyr imidlertid ikke at utvalget mener at andre kriterier er uviktige, men at dette har vært de kriteriene utvalget har tillagt størst vekt i sitt arbeid.

7.2 Helhetsløsningen: Et klimavennlig Norge

Hvilke teknologiske og atferdsmessige tiltak som inngår i helhetsløsningen er i stor grad styrt av hvilke utslippskilder man har og forventer å få framover i tillegg til kriteriene beskrevet ovenfor. Helhetsløsningen utgjør etter utvalgets syn en robust tiltakspakke for å sikre at Norge utvikler seg til et mer klimavennlig samfunn på lang sikt. Mer spesifikt vil tiltakene resultere i en Lavutslippsbane som vil redusere utslippene med om lag to tredjedeler i forhold til utslippsnivået spesifisert i Kyoto-protokollen innen 2050.

Tiltakene i helhetsløsningen er vist i tabell 7.1. De to første tiltakene er av generell karakter og omhandler henholdsvis informasjonstiltak og generell teknologiutvikling. De øvrige tiltakene er innrettet mot spesifikke utslippskilder som angitt i tabellen.

Den valgte helhetsløsning kan være urealistisk med hensyn på dosering av de ulike tiltakene, men skisserer etter utvalgets syn likevel en fornuftig retning for den videre utvikling, og kan derfor brukes til å avlede fornuftige mål for norsk klimapolitikk på kortere sikt. Målene, tiltakene og virkemidlene vil selvfølgelig måtte vurderes etter som tiden går, men bør samtidig ikke endres for ofte. Dette siste følger av at langsiktige og stabile rammebetingelser er helt nødvendig om man skal ha håp om å få til den nødvendige teknologiske utviklingen. En tidsperiode på 10-15 år bør derfor gå før målsettingene vurderes endret i vesentlig grad.

Virkningen på utslipp av utvalgets helhetsløsningen er illustrert i figur 7.1 og nærmere tallfestet i tabell 7.2.

Kilde: Lavutslippsutvalget.

Utvalgets tiltak representerer et konkret eksempel på «kilebegrepet» slik det ble introdusert av Pacala og Socolow (Pacala og Socolow, 2004). Der skisserte de i grove trekk hvordan hovedklasser av tiltak basert på kjent og tilgjengelig teknologi kunne introdusere «kiler» i en tenkt utslippsbane slik at klimagassutslippene ble stabilisert på global skala innen midten av århundret.

Det går fram av figur 7.1 at det er særlig to tiltak som vil føre til store utslippsreduksjoner: CO₂-fangst og -lagring fra gasskraftverk og andre store industrikilder, og forslagene om endringer i transportsektoren. Av disse er det sannsynligvis transportutslippene som kan være mest krevende å få redusert mye.

Det er derfor avgjørende at det satses på flere tiltak samtidig: Satsing på biodrivstoff vil redusere utslippene umiddelbart, her er mye teknologi allerede tilgjengelig. Men biodrivstoff vil neppe være den globale løsningen for hele transportsektoren. Derfor må det også satses på nullutslippsteknologi – blant annet med hydrogen som energibærer. Den teknologiske utviklingen av hydrogendrevne transportmidler er avhengig av utvikling i utlandet, mens når det gjelder utvikling av hydrogen som drivstoff er Norge langt fremme på noen områder, og bør fortsatt være det, ikke minst gjennom demonstrasjonsprosjekter.

Når det gjelder CO₂-fangst og -lagring, eksisterer teknologien som trengs. Videre utvikling og demonstrasjon av fullskala implementering er derfor fullt ut mulig, men krever statlig engasjement.

CO₂-fangst og -lagring og transporttiltak er imidlertid i seg selv ikke nok til å levere den ønskede utslippsreduksjonen på lang sikt. Også tiltak rettet mot oppvarming, petroleumsvirksomhet, jordbruk og avfallsdeponier må implementeres for å nå målet om et lavutslippssamfunn. Den store bredden av tiltak gjør det på samme tid både mer krevende og lettere å gjennomføre helhetsløsningen. Mer krevende fordi det er mange tiltak som skal settes i verk, hver med sitt sett av virkemidler. Lettere, fordi «alle» må bidra til realiseringen av lavutslippssamfunnet. Som et sentralt eksempel er det ingen tvil om at man ved fokusert satsing kunne fase ut bruken av alle fossile brensler for oppvarming allerede innen 2020. I denne sammenheng understreker utvalget betydningen av at man ikke faser inn nye fossile brensler i tiden framover.

Tabell 7.2 kvantifiserer bidragene til utslippsreduksjoner, effekter på kraftforbruket og biomasseforbruket i utvalgets helhetsløsning. For hvert tiltak er først situasjonen i Referansebanen angitt, før endringer som følge av tiltakene angis. Summert gir dette til slutt situasjonen i Lavutslippsbanen.

Tabellen er basert på følgende forutsetninger: Forbrenning av 1 Mt fyringsolje skaper 11 TWh varme og leder til utslipp av 3,1 MtCO₂. Produksjonen av 1 TWh strøm fra gasskraftverk leder til utslipp av 0,34 MtCO₂. Produksjonen av 1 TWh varme med vedfyring krever 0,5 Mm³ trevirke. Produksjonen av 1 Mt biodrivstoff krever 4 Mn³ trevirke. Utslipp i 2005 er basert på modellsimuleringer og kan avvike noe fra faktiske utslipp.

Merk at effekter av de generelle tiltakene 1 og 2 ikke er kvantifisert.

Tabell 7.3 angir så hvordan oppdekningen av kraftforbruket i Referansebanen og Lavutslippsbanen vil være, og utslippskonsekvenser i de to banene. Til slutt i tabellen vises hvordan biomasseforbruket kan dekkes opp. Mulige virkemidler for implementering av tiltakene og tiltak i inneværende stortingsperiode omtales i kapittel 10.