2 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid
2.1 Utvalgets mandat
Ved oppnevningen av utvalget ved Kongelig resolusjon av 11. mars 2005, ble utvalget gitt følgende mandat:
«Utvalgets hovedoppgave er å utrede hvordan Norge kan oppnå betydelige reduksjoner i de nasjonale utslippene av klimagasser på lengre sikt – en «nasjonal klimavisjon for 2050». Utvalget skal utrede ulike scenarier for hvordan et «lavutslippssamfunn» kan utvikles i løpet av en 50-årsperiode. Utvalget skal blant annet skissere scenarier hvor de nasjonale utslippene av klimagasser reduseres med 50-80 prosent innen 2050. Utvalget skal ha et hovedfokus på mulighetene som ligger i å utvikle og ta i bruk ny teknologi, herunder vurdere hvilke tiltak som kreves for å utløse de teknologiske potensialene. Sentrale utviklingstrekk i samfunnet må vurderes ut fra hvilke muligheter de gir for å skape et «lavutslippssamfunn». Potensialet for utslippsreduksjoner i alle relevante sektorer må vurderes. I tillegg bør utvalget så langt som mulig vurdere kostnader og andre konsekvenser knyttet til de ulike scenariene, også i et makroøkonomisk perspektiv, og herunder sammenlikne kostnadene ved utslippsreduksjoner nasjonalt med kostnader for tilsvarende reduksjoner i andre land. I sitt arbeid må utvalget ha bred kontakt og dialog med det sivile samfunn. Relevante fagmiljøer må inkluderes aktivt i prosessen. Dette kan skje gjennom debattmøter, offentlige høringer og ved at det inviteres til innspill gjennom Internett-konsultasjoner. Sluttproduktet av utvalgets arbeid presenteres i en NOU-rapport. Utvalget gis en tidsramme på 18 måneder.»
Utvalget har altså fått i mandat å analysere hvordan Norge kan redusere sine utslipp av klimagasser med om lag to tredjedeler innen ca. 2050. Vi ser for oss at denne utslippsreduksjonen kan realiseres ved å introdusere et sett med tiltak eller «kiler», dvs. ulike måter å redusere utslippene på framover fra en bane som ville kunne inntreffe uten ekstra tiltak. Disse tiltakene kan dels være av teknologisk natur, det vil si reduksjon av utslippene ved å introdusere ny og mer klimavennlig teknologi. Tiltakene kan imidlertid også ha en atferdsmessig karakter der utslippsreduksjonene realiseres ved for eksempel å redusere aktivitetsnivået (kjøre mindre bil, senke innetemperaturen, produsere mindre), eller ved strukturomlegginger (overgang fra vei til bane og lignende).
De klimagassene vi har valgt å fokusere på er de gassene som er regulert i Kyoto-protokollen under FNs klimakonvensjon (United Nations Framework Convention on Climate Change - UNFCCC). Dette omfatter karbondioksid (CO2) som den viktigste gassen, metan (CH4 ), lystgass (N2 O), perfluorkarboner (PFK), hydrofluorkarboner (HFK) og svovelheksafluorid (SF6 ).
Når utslippene skal reduseres med mellom 50 og 80 prosent, måler vi det mot nivået angitt som tak for norske klimagassutslipp i Kyoto-protokollen for perioden 2008-2012. Dette nivået, som er 1 prosent høyere enn de nasjonale utslippene i 1990, representerer 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter pr. år (MtCO2-ekv. pr. år). Målet er altså å bringe dette utslippet ned til i størrelsesorden 10-25 MtCO2-ekv. pr. år innen 2050.
2.2 Utvalgets sammensetning
Utvalget har hatt følgende sammensetning:
Professor Jørgen Randers, Oslo, leder
Adm. direktør Eli Arnstad, Stjørdal
Professor Ola Flåten, Tromsø
Direktør Alvhild Hedstein, Oslo
Direktør Hanne Lekva, Stavanger
Direktør Lasse Nord, Porsgrunn
Konserndirektør Sverre Aam, Trondheim.
Sekretariatet har bestått av:
Forskningssjef Knut H. Alfsen, Oslo
Assisterende direktør Kjell Arne Hagen, Skedsmo
Forsker Hege Westskog, Hurum.
2.3 Utvalgets arbeid
Utvalget har fra oppnevningen i mars 2005 og til avlevering av sluttrapport i oktober 2006 hatt femten møter, hvorav to av møtene gikk over to dager.
Utvalgets mandat understrekte behovet for å ha bred kontakt med det sivile samfunn og relevante fagmiljøer. Utvalget har prioritert denne delen høyt i sitt arbeid. Det har skjedd gjennom fire åpne høringer, møter med relevante fagmiljøer, møter med ulike bedrifter og organisasjoner, møter med departementer og underliggende etater, samt opprettelse og jevnlig oppdatering av en hjemmeside.
Utvalget vil takke oppdragsgiver, Miljøverndepartementet, for oppdraget og for et godt samarbeid underveis i arbeidet med utredningen. Utvalget ble gitt stor grad av frihet i tolkning og oppfølging av mandatet. Det har vært jevnlige møter mellom departementet og utvalget hvor departementet har blitt oppdatert om framdriften i arbeidet og hvor praktiske sider ved utvalgets arbeid har blitt diskutert. Departementet har ellers vært orientert om arbeidet i utvalget gjennom saklister og referater fra møtene.
2.3.1 Åpne høringer
Utvalget har avholdt fire åpne høringer i henholdsvis Stavanger, Tromsø, Trondheim og Oslo. Høringene ble annonsert i lokalavisene samt at det ble sendt invitasjoner pr. brev og e-post til en lang rekke bedrifter, organisasjoner, offentlige instanser, samt utdannings- og forskningsinstitusjoner. Det var en god spredning blant deltakerne. Høringen i Stavanger samlet 40 personer, i Tromsø 25, i Trondheim 60 og i Oslo 75.
Utfordringen til deltakerne var formulert i annonseteksten: «Norge har en klimautfordring – har du en løsning?» Høringene frambrakte et mangfold av innspill og forslag til utvalget. Disse er gjengitt i vedlegg 2. Listen består etter en viss redigering av 132 innspill og forslag, og fordeler seg med 15 knyttet til olje- og gassvirksomheten, 15 til fornybar energi/enøktiltak, 10 til utslippskutt, 16 til kraft/oppvarming/bygg, 30 til økonomiske virkemidler, 6 til folkeopplysning og 13 til transport. I tillegg kom det 27 andre forslag.
2.3.2 Møter med bedrifter, organisasjoner, offentlige instanser og utdannings- og forskningsinstitusjoner
Utvalgets leder har sammen med representanter fra sekretariatet hatt møter med 11 departementer og 5 underliggende etater. Det har vært avholdt møter med representanter fra miljøorganisasjonene, oljeselskaper, og bransjeorganisasjoner. Videre har det vært møte med Norges forskningsråds klimaforskningsutvalg. Utvalget har også hatt møter med forskere ved NTNU og SINTEF i Trondheim og med forskere ved Institutt for energiteknikk på Kjeller. Samlet møterunde har bestått av nærmere 40 formelle møter i tillegg til et stort antall henvendelser pr. telefon og e-post, se vedlegg 3.
Innspillene som utvalget har fått gjennom innlegg til hjemmesiden, de åpne høringene og i møterunden har vært nyttige i utvalgets arbeid.
2.3.3 Utvalgets hjemmeside og nyhetsbrev
Utvalget opprettet en egen hjemmeside i mai 2005 (www.lavutslipp.no). Hjemmesiden har blitt daglig oppdatert med presseklipp av relevans for utvalgets felt. Utvalget har i ulike sammenhenger oppfordret til innspill til sitt arbeid. Disse innspillene har fortløpende blitt publisert på hjemmesiden. I tillegg har utvalget satt i gang en stafett der utvalgte kunnskapsrike personer i samfunnet har blitt invitert til å gi innspill vedrørende de utfordringer som utvalget jobber med, se vedlegg 4. Hjemmesiden inneholder også bakgrunnsmateriale om dagens politikk i Norge på relevante områder, politikk i andre land, samt om internasjonale forpliktelser. Dessuten inneholder hjemmesiden lenker til bakgrunnsinformasjon om klima og energi. Gjennomsnittlig har hjemmesiden hatt 700 sidevisninger pr. dag.
Lavutslippsutvalget har også hatt et elektronisk nyhetsbrev. Dette er blitt sendt ut to ganger pr. uke til litt over 300 abonnenter.
2.3.4 Omtale i media
Utvalgets arbeid har vært omtalt i media, både i aviser, tidsskrifter, tv og radio. Det er i første rekke utvalgets leder som har stått for mediekontakten, men også andre utvalgsmedlemmer og sekretariatsleder har her vært aktive. Størstedelen av medieoppslagene har kommet som resultat av at utvalget selv har kontaktet journalister.
Utvalgets medlemmer har skrevet til sammen seks kronikker. Fire av disse ble publisert i forkant av de åpne høringene i Stavanger, Tromsø, Trondheim og Oslo og fungerte dermed også som informasjon om disse høringene.
Utvalget har også gjennomført en befolkningsundersøkelse om kunnskaper og holdninger til drivhuseffekt og utslipp av klimagasser, samt om holdninger til tiltak og atferdsendring for å redusere klimagassutslippene. Resultatene ble presentert i media og på utvalgets hjemmeside.
2.3.5 Seminar om teknologisk endring
Utvalget arrangerte et seminar som fokuserte på forutsetninger for teknologisk endring. Seminaret hadde forvaltningen som målgruppe og samlet snaut 50 deltakere.
2.3.6 Utredninger på oppdrag av Lavutslippsutvalget
Utvalget har bestilt og fått levert flere utredninger som har vært viktig grunnlagsmateriale for utvalgets arbeid, se vedlegg 1. Institutt for energiteknikk (IFE) gjennomførte, i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI), en utredning av teknologiske tiltak for reduksjon av klimagassutslipp, samt analyser av scenarier for reduksjon av klimagassutslipp fram mot 2050 basert på MARKAL-modellen (et metodeverktøy for energisystem-modellering). Stiftelsen Idébanken har foretatt en utredning av tiltak for utslippsreduksjoner knyttet til atferdsmessige endringer. Ved Transportøkonomisk institutt har utvalget fått utført en vurdering av kostnadseffektivitet for klimatiltak ved endret oljepris. Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet referansescenariet og lavutslippsscenariet for utvalget basert på modellberegninger foretatt ved hjelp av SSBs MSG 6-modell. Basert på kostnadstall fra utvalget har så SSB beregnet den samfunnsøkonomiske kostnaden av utvalgets samlede tiltakspakke eller helhetsløsning. Endelig har SSB vurdert import- og eksportrelaterte klimagassutslipp i Referanse- og Lavutslippsbanen. Utredningene er kort omtalt i vedlegg 1.
2.3.7 Kjøp av kvoter
For å dekke opp CO2-utslipp fra alle flyreiser utvalgsmedlemmene og sekreteriatet har foretatt i forbindelse med utvalgsarbeidet, har utvalget kjøpt 41 kvoter i det norske kvotehandelssystemet, svarende til 41 tonn CO2 til en samlet kostnad av kr. 7.236.