1 Sammendrag og anbefalinger

1.1 Innledning

Utvalget skal vurdere hvordan dagens særavgifter ivaretar målene om å skaffe staten inntekter på en best mulig måte, og korrigere for eksterne kostnader. Utvalget skal peke på forslag til endringer i særavgiftene som kan bidra til at disse målene oppfylles i større grad. Utvalget skal også vurdere hvordan særavgiftene påvirker rammebetingelsene for enkeltnæringer og fordeling av reell kjøpekraft.

Utvalget har tatt utgangspunkt i økonomisk teori og vurdert hvordan særavgiftene er utformet i forhold til prinsipper for indirekte beskatning. I vurderingen av avgiftene har utvalget lagt vekt på å avdekke hvorvidt avgiftene oppfyller målene de er ment å nå på en effektiv måte. Utvalget har valgt å fokusere på miljøavgifter og helserelaterte avgifter, og har lagt arbeid i å avdekke marginale skadekostnader knyttet til miljø og helse.

Utvalget foreslår endringer i en del av særavgiftene. Endringene som foreslås vil kunne bidra til mer effektiv oppnåelse av målene nevnt innledningsvis. Utvalget foreslår omlegging av en del fiskale avgifter til avgifter som kan korrigere for eksterne effekter og uønskede helseeffekter.

Endringer i systemet for særavgifter vil føre til omstillinger i økonomien. I de fleste tilfeller er disse tilsiktet, og omstillingskostnader er en nødvendig del av en omstrukturering av økonomien til å bli en mer effektiv økonomi. Utvalget vil imidlertid peke på betydningen av at politikk knyttet til utforming av særavgiftene er forutsigbar slik at mulige omstillingskostnader reduseres.

1.2 Utvalgets vurderinger og ­anbefalinger

Drivstoffavgiftene

Utvalget har vurdert hvordan drivstoffavgiftene kan brukes til å prise de eksterne kostnadene ved veitrafikk. Den dominerende delen av de eksterne kostnadene dreier seg om andre effekter enn klimarelaterte, dvs. ulykker, kø, støy, veislitasje og lokale utslipp til luft. CO₂ -utslipp foreslås fortsatt priset gjennom CO₂ -avgiften og kommer i tillegg til drivstoffavgiftene. Lokale utslipp varierer i stor grad med motorteknologi og fanges i mindre grad opp av drivstoffavgiftene. Utvalget foreslår derfor at utslipp av NO_X og partikler inngår i grunnlaget for en miljødifferensiert årsavgift eller i et vei­prisingsystem som differensierer etter egenskaper ved kjøretøyet, og ikke i grunnlaget for drivstoff­avgiftene.

På kort sikt foreslår et flertall i utvalget å beholde bensinavgiften på dagens nivå, samt øke autodieselavgiften til et nivå som reflekterer det høyere energiinnholdet i drivstoffet.

Medlemmene Gjelsvik, Gulseth, Hersoug og Monsvold mener at flertallets forslag til opptrapping av autodieselavgiften innebærer at avgiftsgapet til nabolandene blir for stort. Næringsliv og befolkning i distriktene vil bli avgiftslagt for høyt inntil det kan innføres veiprising. Det vil føre til økte problemer med omgåelser og konkurransevridning i transportnæringen. Disse medlemmene mener at dagens avgiftsnivå bør videreføres inntil veiprising innføres.

På mellomlang sikt foreslår et samlet utvalg å innføre veiprising. Drivstoffavgiftene bør da reduseres slik at de i større grad kun reflekterer de eksterne marginale kostnadene i spredtbygde strøk, mens veiprising reflekterer de høyere eksterne marginale kostnader i tettbygde strøk og ved godstransport. Utvalget foreslår at ulike systemer for veiprising, både for personbiler og nyttetransport, utredes nærmere med sikte på å oppnå raskt implementerbare løsninger. Veiprising, kombinert med riktig tilpassede drivstoffavgifter vil utgjøre treffsikre virkemidler for prising av de eksterne marginale kostnadene som veitrafikken medfører.

Utvalget mener at alle trafikanter bør betale avgifter som tilsvarer de eksterne marginale kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og utslipp til luft. Utvalget foreslår derfor at alternative drivstoff skal ilegges den samme drivstoffavgiften som bensin og autodiesel målt pr. energienhet. I en introduksjonsfase vil nye alternative drivstoff vanskelig kunne konkurrere mot de tradisjonelle drivstoffene. Utvalget mener at støtte til etablering av infrastruktur for nye drivstoff er best egnet til å fremme bruk av slike drivstoff.

For å utjevne avgiftsforskjellene mellom bensin og diesel til bruk i fritidsbåter, og for at dieseldrevne fritidsbåter skal betale for de eksterne kostnadene knyttet til båtbruk, foreslår utvalget å utvide grunnlaget for autodieselavgiften til også å omfatte fritidsbåter.

CO₂ -avgiften

En kostnadseffektiv virkemiddelbruk for å nå en målsetting om utslippsreduksjoner av klimagassen CO₂ innebærer at alle utslipp av CO₂ skal stå overfor samme marginalkostnad i form av en CO₂ -avgift eller en kvotepris. For å unngå dobbel beskatning av utslipp, anbefaler et flertall i utvalget at alle utslippskilder som er omfattet av kvotesystemet fritas for CO₂ -avgift.

Et flertall i utvalget anbefaler at utslipp av CO₂ som ikke omfattes av kvotesystemet fra 2008, vurderes innlemmet i kvotesystemet eller ilegges CO₂ -avgift. Prinsipielt sett skal CO₂ -avgiften tilsvare den internasjonale kvoteprisen. Flertallet foreslår at fritaket for fiske og fangst i nære farvann oppheves og at treforedlings-, fiske- og sildemelindustrien betaler full CO₂ -avgift. Utvalgets flertall mener også at CO₂ -avgiften på mineralske produkter bør utvides til å omfatte bruk av kull, kullkoks, petrokoks og gass som ikke er omfattet av kvotesystemet, og at kvoteplikten bør utvides til å omfatte alle prosessutslipp.

Medlemmene Gjelsvik, Gulseth og Hersoug viser til at det overordnede målet med CO₂ -kvoter, CO₂ -avgifter og frivillige avtaler om klimagassreduksjoner er å redusere de globale utslipp av klimagasser. Medlemmene viser til at faren for utflytting av konkurranseutsatt industri til områder utenfor klimaavtalene og er uenige i at den mest effektive måten å gjøre dette på, er å la prosessindustrien ilegges samme CO₂ -avgift som alle andre virksomheter i Norge som ligger utenfor EUs kvotesystem. Fordelingen av virkemiddelbruken mellom avgifter, kvoteplikt og frivillige avtaler må avvente den pågående prosess med myndighetene og organisasjonene.

Et samlet utvalg mener at Norge bør arbeide internasjonalt for å inkludere utslippene fra internasjonal luftfart og skipsfart i Kyotoprotokollen, og for å endre det internasjonale regelverket slik at disse utslippene lar seg beskatte, jf. kapittel 4.

Avgift på sluttbehandling av avfall

Utvalget anbefaler en ny miljøfaglig gjennomgang av grunnlaget og satsene i deponiavgiften for å kartlegge både lokale og globale miljøeffekter ved deponering av avfall. Nedjusteringen av metanutslippene fra deponier tilsier imidlertid en reduksjon i deponiavgiften. Et flertall i utvalget foreslår at avgiften justeres til et kostnadseffektivt nivå (tilsvarende nivået på CO₂ -avgiften), og at satsforskjellen til avfall levert til deponier som ikke tilfredsstiller kravene til bunn- og sidetetting, opprettholdes fram til det foreligger nye anslag på lokale miljøkostnader ved deponi.

Medlemmene Gjelsvik, Gulseth, Kolstad, Hersoug og Randeberg mener miljøulempene ved deponi ikke reflekteres i deponiavgiften, og vil ikke anbefale at deponiavgiften reduseres.

Utvalget mener at avgiften på forbrenning av avfall reflekterer marginal tiltakskostnad og marginal skadekostnad for de ulike utslippskomponentene. I tråd med prinsippet om at forurenser skal betale, foreslår et flertall i utvalget at avgiftsgrunnlaget utvides til også å omfatte forbrenningsanlegg i industrien. Forbrenningsanlegg som omfattes av kvotesystemet fra 2008, bør unntas fra CO₂ -elementet i avgiften.

Medlemmene Gjelsvik, Hersoug, Kolstad og Randeberg foreslår å legge om dagens utslippsavgift på forbrenning av avfall til en avgift som stimulerer til å gjenvinne mer av energien. Medlemmene Kolstad ogRandeberg peker på prinsippene i «avfallshierarkiet» om deponering og forbrenning av avfall, og at prinsippet tilsier at ombruk er miljømessig å foretrekke framfor gjenvinning.

Et samlet utvalg mener at avgiften både på forbrenning og deponering av avfall må overveltes avfallsbesitter gjennom en bedre differensiering av de kommunale avfallsgebyrene. Utvalget anbefaler en gjennomgang av forurensningsloven, og at det vurderes å stille strengere krav til kommunene om å differensiere avfallsgebyrene. Dette vil gi husholdningene incentiver til å redusere mengden avfall, øke graden av gjenvinning og til å sortere husholdningsavfallet.

Miljøavtaler

Utvalget anbefaler at effektene av ulike typer frivillige miljøavtaler blir evaluert. Mer kunnskap om effektene av slike avtaler, både knyttet til faktisk utslippsreduksjon og kostnader, vil være nyttig i videre utforming av miljøpolitiske tiltak. For øvrig henviser medlemmene Gjelsvik, Gulseth og Hersoug til sin særmerknad i avsnitt 5.10.

Avgifter på drikkevareemballasje

Et flertall i utvalget kan ikke se at det i dag er miljøfaglige grunner til å opprettholde grunnavgiften på engangsemballasje . I tillegg virker avgiften konkurransevridende, og flertallet anbefaler at grunnavgiften på drikkevareemballasje fjernes. Eksterne kostnader knyttet til transport skal prises gjennom CO₂ -avgiften og drivstoffavgiftene.

Medlemmene Gjelsvik, Kolstad og Randeberg mener at grunnavgiften på engangsemballasje innebærer en ønsket favorisering av ombruk av drikkevareemballasje framfor materialgjenvinning av engangsemballasje og vil videreføre grunnavgiften. Medlemmene viser til at foreliggende utredninger ikke gir godt nok grunnlag for en avvikling.

For bedre å reflektere den marginale skadekostnaden av at metallemballasje havner som søppel i naturen, anbefaler et samlet utvalg at miljøavgiftssatsen for metall reduseres til nivået for plast.

El-avgiften og grunnavgiften på fyringsolje

For å kunne vurdere en optimal utforming av el-avgiften og avgiften på fyringsolje er det nødvendig med en presis formulering av målet med disse avgiftene. Utvalget presenterer to tolkninger av avgiftene, enten som fiskale eller som energipolitiske virkemidler. Utvalget mener at målsetningen med avgiftene ikke er tilstrekkelig presist formulert til at utvalget kan anbefale hvordan avgiftene kan legges om for på en bedre måte å oppfylle målene de er ment å nå. Uavhengig av formålet med el-avgiften, bør imidlertid alle husholdninger betale samme el-avgift. Utvalget foreslår derfor at fritaket fra el-avgift for husholdninger i Nord-Troms og Finmark oppheves.

Bruksuavhengige bil- og båtavgifter

Utvalget ser at engangsavgiften har positive fordelings- og miljøeffekter. Vurdert som en fiskal avgift har engangsavgiften imidlertid flere svakheter, og utvalget foreslår at nivået på engangsavgiften reduseres over tid.

Utvalget anser årsavgiften for å være en god fiskal avgift som fører til lite vridninger i etterspørselen. Utvalget viser imidlertid til at det ikke er mulig å ta hensyn til kjøretøyspesifikke faktorer gjennom en vanlig drivstoffavgift, og foreslår derfor at det innføres en miljødifferensiert årsavgift med utgangspunkt i hvilke avgasskrav (EURO-krav) de ulike kjøretøyene oppfyller. Utvalget viser til at regjeringen allerede vurderer en slik omlegging.

Kjøretøyspesifikke faktorer kan ikke tas hensyn til gjennom drivstoffavgiftene fordi dette særlig er egenskaper knyttet til lokale utslipp og veislitasje. For tunge kjøretøy vil et system med veiprising fange opp slike variasjoner langt bedre enn dagens vektårsavgift . Utvalget anbefaler at det utredes om vektårsavgiften kan erstattes med et system for veiprising. Dette må også ses i sammenheng med nivået på drivstoffavgiftene.

Utvalget foreslår at omregistreringsavgiften fjernes, og at omsetning av brukte kjøretøy omfattes av merverdiavgiftssystemet ved at det innføres merverdiavgift på avansen ved salg av brukte biler gjennom forhandlere.

Utvalget foreslår å innføre en progressiv båtmotoravgift . En slik avgift vil være en fiskal avgift med klare fordelings- og miljømessige effekter. Utformingen av og nivået på en slik avgift bør imidlertid utredes nærmere.

Avgifter på alkohol og tobakk

Et flertall i utvalget foreslår at satsene i alkoholavgiftene økes. Forslaget kan øke det uregistrerte forbruket noe, men flertallet mener at en slik avgiftsøkning vil være effektivitetsfremmende. Utvalget anbefaler at tiltak for å begrense illegal import skjerpes. Et flertall i utvalget anbefaler ingen endringer i tobakkavgiftene.

Medlemmet Kolstad mener avgiften på snus er lav sammenlignet med annen tobakk, og viser til at det har vært en tredobling av snusbruk de siste 20 år, og at ungdommens økte forbruk av snus er alarmerende høyt. Sverige har økt snusavgiften. På bakgrunn av dette mener hun avgiftene på snus bør økes med om lag 10 kroner pr. 100 gram i Norge.

Medlemmet Monsvold viser til at flertallet ikke foreslår noen endring i tobakkavgiften. Begrunnelsen for å ha så høy særavgift på tobakk som vi har i dag er imidlertid svak. Dette medlemmet mener det er grunnlag for å senke avgiften på tobakk.

Et flertall i utvalget anbefaler på prinsipielt grunnlag å fjerne muligheten til å ta med seg alkohol og tobakk avgiftsfritt som reisegods inn i landet, slik at all innførsel av alkohol og tobakk må fortolles. Dette gjelder både varer som er avgiftsbelagt i kjøpslandet og varer kjøpt uten avgift i tax free-butikker på lufthavner, ferger eller fly. Flertallet anbefaler også at tax free-handel ved ankomst på lufthavn i Norge og særskilte dispensasjonsordninger for såkalte korte fergeruter mellom Norge og Sverige avvikles.

Hvis det ikke er ønskelig å fjerne innførselskvoten på alkohol og tobakk, anbefaler flertallet subsidiært at tax free-handel ved ankomst på lufthavn i Norge og særskilte dispensasjonsordninger for korte fergeruter mellom Norge og Sverige avvik­les. Det bør heller ikke åpnes for utvidelse av tax free-ordningen til andre transportformer, herunder tog og buss.

Medlemmene Gjelsvik, Gulseth, Hersoug og Monsvold går imot en økning av avgiftene på alkohol, og peker på avgiftsforskjellen til våre naboland, og særlig Sverige, ikke bør økes. Disse medlemmer legger bl.a. vekt på at økte alkoholavgifter vil gi incentiv til høyere uregistrert forbruk. Medlemmet Gjelsvik mener at for å understøtte respekten for alkoholavgiftene og den innstramming som ligger i utvalgets forslag om tax free-handel, bør provenyet fra bortfallet av tax free-kvoten brukes til å redusere gapet mellom norske og nabolandenes avgifter. Medlemmene Gulseth, Hersoug og Monsvold går mot utvalgets forslag om tax free-ordningen.

En generell sukkeravgift

Utvalget anbefaler at avgiften på sjokolade- og sukkervarer, avgiften på alkoholfrie drikkevarer og avgiften på sukker erstattes med en mer generell avgift på sukker i mat- og drikkevarer. En riktig utformet sukkeravgift bør graderes etter sukker pr. gram i mat- og drikkevarer, men utvalget ser at det vil være betydelige administrative problemer knyttet til innføring av en slik avgift med dagens regelverk. En gradert sukkeravgift på importerte produkter kan være problematisk i forhold til EØS-avtalen. Utvalget mener at dagens merkeregler må endres før en gradert sukkeravgift kan innføres.

Utvalget anbefaler at avgiftene på sjokolade- og sukkervarer, alkoholfrie drikkevarer og sukkeravgiften beholdes i en begrenset periode fram til disse avgiftene kan erstattes av en generell avgift på sukker. Hvilke produkter som bør omfattes av en slik avgift må utredes nærmere. Det må også utredes hvilke avgrensninger som vil være hensiktsmessige, og hvor store administrative konsekvenser en slik avgift vil ha.

Som avtalt ovenfor forutsetter en effektiv skattlegging etter sukkerinnhold nye krav til varedeklarasjoner. Dersom en generell sukkeravgift ikke lar seg innføre, mener utvalget at avgiften på sjokolade- og sukkervarer bør avvikles. Forslaget bygger på at dagens avgrensning av avgiften på sjokolade- og sukkervarer kan virke uheldig og bidra til tilpasningsproblemer. Hvis en generell sukkeravgift ikke kommer på plass, mener utvalget at avgiften på alkoholfrie drikkevarer og dagens sukkeravgift (som omfatter sukker til husholdningsbruk) bør opprettholdes. Det store sukkerinntaket blant ungdom skyldes særlig høyt konsum av sukkerholdige alkoholfrie drikkevarer. Et flertall i utvalget peker på at også sukkerfri brus har negative effekter.

Medlemmene Hersoug og Monsvold mener at avgiften på sjokolade- og sukkervarer bør avvikles så snart som mulig, og uavhengig av utredningen av en generell avgift på sukker. Disse medlemmene mener også at drikkevarer uten sukker bør fritas fra avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

Avgifter kan være et av flere virkemidler for å stimulere til et sunnere kosthold. Lavere merverdiavgift på sunn mat og høyere merverdiavgift på usunne produkter er blitt foreslått som virkemidler for å fremme et sunnere kosthold. Et samlet utvalg vil peke på at et differensiert merverdiavgiftssystem vil gi et effektivitetstap i forhold til et system med en generell sats, og at en differensiering innenfor merverdiavgiftssystemet vil ha store administrative kostnader. Utvalget mener at redusert merverdiavgift på mat- og alkoholfrie drikkevarer er et lite egnet virkemiddel for å fremme et sunnere kosthold.

Landbruksstøtten, gjennom prisregulering og tollvern, bidrar til å øke prisene på rene, sunne matvarer som kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker, så vel som mindre sunne produkter med relativt høyt innhold av mettede fettsyrer. I stedet for å benytte særavgifter på jordbruksbaserte matvarer, anbefaler utvalget at priselementene i landbrukspolitikken gjøres til gjenstand for en ernæringspolitisk vurdering.

Dokumentavgiften

Utvalget foreslår at dokumentavgiften utformes som en rent fiskal avgift. Dette innebærer at grunnlaget for dokumentavgiften utvides, slik at omsetninger av borettslagsboliger og aksjeboliger m.m. omfattes av avgiften. Utvalget foreslår også at næringslivet fritas fra dokumentavgift.

På sikt foreslår utvalget en gradvis nedtrapping av dokumentavgiften. En slik avvikling bør ses i sammenheng med en tilsvarende økning i bolig- og eiendomsbeskatningen.

Nye skatte- og avgiftsgrunnlag

Utvalget har vurdert hvorvidt det kan være hensiktsmessig å innføre avgifter på nye områder.

Et område er landbruk og annen bioproduksjon. Biologisk produksjon er ofte forbundet med eksterne kostnader for miljøet, og utvalget mener prinsipielt at miljøeffekter på alle områder hører inn under området for miljørettede særavgifter. Jord- og skogbruk står for om lag 9 pst. av de norske klimagassutslippene, og utvalget mener at jord- og skogbruk bør ilegges virkemidler på lik linje med andre næringer. Før det innføres miljøavgifter i disse sektorene, må imidlertid eksisterende virkemidler vurderes.

Et annet område kan være avgifter som virkemiddel for å påvirke kostholdet. Utvalget påpeker at avgifter som virkemiddel for et bedre kosthold må vurderes opp mot andre, kanskje mer egnede, virkemidler, f.eks. informasjons- og holdningskampanjer.

Utvalget viser også til at det innenfor enkelte naturressursnæringer i dag er ressursrente som ikke beskattes.

1.3 Kapitteloversikt

I kapittel 3 gir utvalget et historisk tilbakeblikk på særavgiftene fra 1800-tallet og fram til i dag. Historisk har særavgiftene først og fremst blitt innført for å skaffe staten inntekter, eventuelt med andre mer eller mindre uttalte sideformål. I mellomkrigstiden ble det f.eks. innført flere særavgifter som skulle skattlegge luksusforbruk. De tidligere særavgiftene på pelsvarer og finere skotøy er eksempler på dette. I de senere årene har flere fiskale avgifter blitt avviklet, mens det er innført nye miljøavgifter.

I kapittel 4 omtaler utvalget enkelte folkerettslige avtaler av betydning for utformingen av særavgiftsregelverket. Dette gjelder bl.a. folkerettslige avtaler med bestemmelser om hvilke regler som kan gis på skatteområdet. Folkerettslige avtaler med forpliktelser til å nå bestemte mål, og hvor avgifter kan være et aktuelt virkemiddel, omtales også. Slike avtaler har først og fremst betydning på miljøområdet.

I kapittel 5 gir utvalget en teoretisk gjennomgang av prinsipper for indirekte beskatning, herunder utforming av avgifter som skal korrigere for eksterne effekter for å oppnå en mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser. I tillegg omtales fordelingseffekter og beskatning i en økonomi med internasjonal mobilitet. Kapittelet danner grunnlag for de videre vurderingene i kapittel 9 og 10.

I kapittel 6 ser utvalget på utforming av særavgiftene i lys av administrative hensyn og juridiske forhold, herunder særavgiftenes plassering i skattesystemet, det rettslige grunnlaget for avgiftene og hvordan avgiftene deles inn og organiseres. Ved utformingen av særavgiftene er det et mål at avgrensningen av avgiftsplikten er klar og kontrollerbar. Dette er viktig både for avgiftsforvaltningen og for de avgiftspliktige som er ansvarlige for riktig avgiftsinnbetaling. Lave administrasjonskostnader har tradisjonelt vært et viktig hensyn ved utformingen av særavgiftene, og gjennomgående er kostnadene knyttet til særavgiftene vesentlig lavere enn for merverdiavgiften og de direkte skattene. Utvalget presenterer en oversikt over næringslivets regelverkskostnader forbundet med særavgiftene.

I kapittelet 7 gir utvalget en oversikt over gjeldende regelverk for særavgiftene, avgiftssatser og proveny. Omtalen og begrunnelsen for avgiftene bygger i hovedsak på omtalen av særavgiftene i budsjettdokumentene.

I kapittel 8 gir utvalget en oversikt over særavgiftene i andre land og den provenymessige betydningen av. Oversikten, som hovedsaklig omfatter land innen EU, er ikke uttømmende, men illustrerer situasjonen i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Utvalget har i gjennomgangen valgt å legge vekt på bil- og drivstoffavgifter og avgiftene på alkohol og tobakk. Det er imidlertid også gitt en oversikt over andre avgifter.

I kapittel 9 går utvalget nøyere inn på utformingen av avgiftene i forhold til prinsipper for indirekte beskatning, og vurderer hvorvidt avgiftene oppfyller målene de er ment å nå på en effektiv måte. Uvalget drøfter hvordan dagens særavgifter kan endres for i større grad å være i tråd med prinsipper for indirekte beskatning, og hvordan dette vil kunne påvirke proveny, administrative kostnader og konkurranseevne. Utvalget omtaler også fordelingsvirkninger. På miljøsiden har utvalget lagt vekt på om miljøavgiftene bidrar til en kostnadseffektiv oppfyllelse av miljømålene. I omtalen av de helse- og sosialt relaterte avgiftene har utvalget spesielt lagt vekt på hvilke samfunnsøkonomiske kostnader som knytter seg til bruk av alkohol og tobakk.

I kapittel 10 foreslår utvalget endringer i særavgiftene som kan bidra til at de i større grad oppfyller målene de er ment å nå, og omlegging av fiskale avgifter til avgifter som kan korrigere for eksterne effekter og uønskede helseeffekter. Utvalget går også nærmere inn på økonomiske og administrative konsekvenser av særavgiftene. På enkelte områder er det imidlertid behov for ytterligere utredninger både av eksterne effekter, administrative forhold og effekter på proveny og konkurranseevne. Utvalget peker også på enkelte nye skattegrunnlag som bør utredes nærmere.