1 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

1.1 Utvalgets mandat

I stortingsmelding nr. 14 (2006-2007) ble det varslet at regjeringen ville nedsette et utvalg som skulle foreslå hvordan utslippene av miljøgifter kan stanses innen 2020. Miljøgiftsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. mars 2009. Utvalgets mandat har vært som følger:

«Regjeringen har vedtatt et mål om at utslipp og bruk av stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. I St.meld. nr. 14 Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid (kjemikaliemeldingen) varsles det at regjeringen vil nedsette et utvalg som skal foreslå hvordan utslippene av miljøgifter skal stanses innen 2020.

Utvalget skal ta utgangspunkt i regjeringens målsetting om å stanse utslipp av miljøgifter innen 2020 og myndighetenes arbeid for å nå dette målet. Utvalget skal gi innspill til norske myndigheter om konkrete tiltak som kan iverksettes for å bidra til at målet nås. Tiltakene skal vurderes i forhold til skadevirkningen av utslippene av miljøgifter og i forhold til internasjonale muligheter og begrensninger. Tiltakenes kostnadseffektivitet skal også vurderes. Regjeringens målsetting ligger fast og utvalget skal ikke foreslå endringer i selve målet. Kriterier for prioriterte miljøgifter er slått fast i kjemikaliemeldingen. Utvalget skal også vurdere hvilke faktorer som vil fremstå som hindringer for å nå regjeringens fastsatte mål gitt den kunnskap om miljøgifter og virkemidler som finnes i dag.

Utvalget skal særlig vurdere:

Tiltak i lys av internasjonale muligheter og begrensninger:

Utvalget skal vurdere tiltak i lys av internasjonale muligheter og begrensninger. Gjennom EØS avtalen og det internasjonale handelsregelverket settes det grenser for nasjonal virkemiddelbruk. Samtidig åpner EØS-deltagelse muligheter for å påvirke det europeiske kjemikalieregelverket. Internasjonalt arbeid gir også muligheter for å få på plass globale avtaler eller strategier om miljøgifter. Utvalget skal ta høyde for internasjonale muligheter og begrensninger ved vurdering av tiltak og synliggjøre hvilke forutsetninger som legges til grunn for de tiltak som foreslås.

Tiltak i forhold til utslippskilder:

Utvalget skal vurdere tiltak i forhold til alle relevante utslippskilder. Tiltak bør vurderes i en rekke sektorer som på ulik måte er involvert i miljøgiftsproblematikken. Eksempler på berørte sektorer er industri, landbruk, helse, offshore, akvakultur, vann- og avløp og byggenæringen. Tiltak rettet mot forbruksrelaterte utslipp bør også vurderes. Tiltakene som foreslås bør ta utgangspunkt i miljøgiftenes skadevirkninger og ses i sammenheng med teknologiske muligheter, skadevirkningen av alternative stoffer og forebyggende arbeid som sammensetning av produkter og tjenester. Vurderingen av tiltak bør også ta hensyn til i hvor stor grad utslipp av miljøgifter til norsk natur stammer fra langtransportert forurensning. Det skal redegjøres for konsekvenser for næringslivet ved de foreslåtte tiltakene.

Tiltak i forhold til økt kunnskap:

Utvalget skal vurdere tiltak i lys av kunnskapsmangelen på miljøgiftsfeltet. Det finnes trolig en rekke uidentifiserte miljøgifter, samt miljøgifter der man mangler tilstrekkelig informasjon om skadevirkninger. Utbredelsen i norsk natur er heller ikke alltid kjent. For at 2020 målet skal nås, bør utvalget derfor vurdere tiltak rettet mot forsknings- og overvåkningsaktiviteter.

Øvrige spørsmål:

Utvalget kan ta opp øvrige spørsmål knyttet til oppfølging av St.meld. 14 Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid (kjemikaliemeldingen).

I alle ovennevnte punkter skal foreslåtte tiltak vurderes i forhold til kostnadseffektivitet.

Utvalget skal gjennom sitt arbeid ha kontakt med interessenter fra berørte sektorer og organisasjoner, for eksempel gjennom offentlige høringer. Det oppfordres også til at relevante fagmiljøer trekkes aktivt inn i prosessen gjennom deltagelse i utredningsarbeid. Utvalget skal vurdere økonomiske og administrative kostnader og andre vesentlige konsekvenser av tiltakene. Minst et av utvalgets forslag må kunne gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer. Utvalget kan legge til grunn for sitt arbeid at nærmere virkemiddelvurdering vil utføres av myndighetene etter at oppdraget er avsluttet. Utvalgets arbeid skal munne ut i en NOU. Fristen for arbeidet settes til medio juni 2010.»

1.2 Utvalgets tolkning av mandatet

Utvalget har tatt utgangspunkt i målet om at utslipp av stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Utvalget har benyttet myndighetenes definisjon av miljøgifter (kapittel 2.1). Utvalget har valgt å inkludere enkelte stoffer i kosmetikk, legemidler, plantevernmidler1 og biocider. Helse- og miljøproblemer knyttet til produserte nanomaterialer har også blitt vurdert til å være innenfor mandatet. Radioaktive stoffer har blitt vurdert til å ligge utenfor mandatet.

Utvalget har inkludert alle kjente kilder som kan bidra til at mennesker og/eller økosystemer eksponeres for miljøgifter, noe som har omfattet spredning av miljøgifter fra forurenset grunn, forurensede sedimenter, avfall og produkter. Utvalget har vurdert de potensielle skadevirkningene av miljøgifter i Norge, inkludert nordområdene. Tiltak er ikke vurdert for eventuelle utslipp i andre land som kan være resultat av aktiviteter til norskeide foretak eller av eksport av avfall fra Norge. Tilførsel av miljøgifter til norsk miljø ved langtransportert forurensning er for noen stoffers vedkommende dominerende og er omfattet av utvalgets vurderinger.

Aktuelle tiltak er vurdert opp mot pågående prosesser. På områder der det allerede er iverksatt virkemidler eller igangsatt prosesser som vil føre til at generasjonsmålet vil kunne nås, er ytterligere tiltak ikke vurdert. Aktuelle tiltak er vurdert i forhold til de muligheter og begrensninger som ligger i gjeldende internasjonale konvensjoner og avtaler. Økonomiske og administrative konsekvenser, herunder fordelingseffekter, er i noen grad vurdert, men svært ofte har utvalget ikke hatt tilstrekkelig kunnskap eller ressurser til å kunne foreta slike vurderinger. I noen tilfeller har en drøfting av aktuelle virkemidler vært nødvendig for å beskrive mulig implementering, konsekvenser og effekter av tiltakene.

1.3 Utvalgets sammensetning og kontakt med omverdenen

Utvalget har hatt følgende sammensetning gjennom utvalgsperioden:

• Professor Ketil Hylland (utvalgsleder), Oslo.

• Avdelingsleder Bjørn Erikson, Oslo.

• REACH programansvarlig Anne Lill Gade, Sandefjord (t.o.m. august 2009).

• Direktør Alvhild Hedstein, Oslo.

• Fagsjef ytre miljø Sverre Alhaug Høstmark, Moss (f.o.m. september 2009).

• Senior miljørådgiver Kristin Magnussen, Fredrikstad.

• Professor Jon Øyvind Odland, Bodø.

• Fagrådgiver Per-Erik Schulze, Kragerø.

• Førsteamanuensis Sigrid Eskeland Schütz, Bergen.

Sekretariat for utvalget har vært Gunnar Grini.

Utvalgets mandat presiserer at utvalget skal ha kontakt med interessenter fra berørte sektorer og organisasjoner og at relevante fagmiljøer skal trekkes aktivt inn i prosessen. Utvalget har gjennomført en rekke møter der ulike organisasjoner og virksomheter har gitt innspill til arbeidet. Problemstillingene er diskutert med nasjonale og internasjonale eksperter innen økotoksikologi og humantoksikologi. Det er arrangert fem offentlige høringer der utvalget har presentert sitt arbeid og mottatt innspill fra organisasjoner, myndigheter, bedrifter og allmennheten.

Utvalgets kontakt med omverdenen er beskrevet ytterligere i vedlegg 1. Innspill som fremkom på utvalgets offentlige høringsmøter er oppsummert i vedlegg 2. Utvalget har fått utarbeidet sju eksterne utredninger. Et sammendrag av utredningene finnes i vedlegg 3.