8 Brudd på arbeidstidsbestemmelsene

8.1 Innledning

Utvalget er i mandatet bedt om å kartlegge brudd på arbeidstidsreguleringene i norsk arbeidsliv. Utvalget er bedt om å se på hvilke bestemmelser som brytes og hva som er de viktigste årsakene til bruddene.

Omfanget av brudd på arbeidstidsbestemmelsene er et viktig grunnlag for å vurdere hvordan arbeidsmiljøloven fungerer i praksis og i hvilken grad den etterleves.

Ideelt sett hadde utvalget ønsket seg en fullstendig oversikt over alle brudd på arbeidstidsreglene i norsk arbeidsliv som grunnlag for analysen. Dette viste seg imidlertid ikke å være mulig. Statistisk sentralbyrå har ikke registerdata eller utvalgsdata som belyser dette. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet1 gjennomfører risikobasert tilsyn. Det innebærer at de ikke har oversikter som kan benyttes til å analysere brudd i særlig grad. En annen mulig kilde for oversikt over brudd på arbeidstidsreglene er rettsapparatet, men heller ikke her fant utvalget at det er systematiserte oversikter. På ett vesentlig samfunnsområde – nemlig helseforetakene – fikk utvalget imidlertid tilgang til administrative og detaljerte data.

Med dette som bakgrunn besluttet utvalget å følge en tredelt strategi for å svare på mandatet. Det ble foretatt tre analyser basert på henholdsvis:

• data fra helseforetakene om brudd på arbeidstidsbestemmelsene

• en spørreundersøkelse blant norske virksomheter og tillitsvalgte i utvalgte fagforbund

• data fra Arbeidstilsynets register over reaksjoner på arbeidstidsbestemmelsene i 2014.

Arbeids- og sosialdepartementet ga på vegne av utvalget Fafo oppdrag om å gjøre undersøkelsene. Nedenfor følger en oppsummering av hovedfunnene.2

I punkt 8.3 presenteres en analyse av brudd i helseforetakene. I punkt 8.4 presenteres resultater fra spørreundersøkelser blant virksomheter og tillitsvalgte. I punkt 8.5 omtales Arbeidstilsynets reaksjoner på arbeidstid.

8.2 Nærmere om metode og bakgrunn

Hovedhensikten med analysen til Fafo har vært å kartlegge mulige brudd på arbeidstidsreguleringene og hvilke bestemmelser i hvilke reguleringer som brytes.

Lovens arbeidstidskapittel inneholder blant annet bestemmelser om grenser for alminnelig arbeidstid og gjennomsnittsberegning, overtid, rett til arbeidsfri og pauser, samt bestemmelser om søndagsarbeid og nattarbeid. Arbeidsmiljøloven er ufravikelig, men unntak fra hovedreglene kan gjøres dersom loven uttrykkelig åpner for det. Det er adgang til å gjøre unntak fra de fleste bestemmelsene. Hvilke bestemmelser som kan fravikes og hvilke rammer som gjelder for slike fravik, avhenger av på hvilke nivå avtalene inngås (se omtale i kapittel 3).

Arbeidstid er det området innenfor arbeidsmiljøloven hvor lov og tariffavtaler i størst grad supplerer hverandre. Dette kan skje både ved at loven gir minstebestemmelser som utfylles av tariffavtalene, og ved at avtalepartene benytter seg av adgangen lovgiver har gitt dem til å gjøre unntak fra bestemmelsene gjennom tariffavtale. Kartlegging av om virksomheten bryter arbeidstidsbestemmelsene vil dermed måtte ta høyde for om bruddene faktisk gjelder lov, tariffavtale eller individuell avtale.

Når brudd på arbeidstidsbestemmelsene er tema, er det også kompliserende at enkelte grupper er unntatt fra (sentrale deler av) arbeidstidskapitlet, det vil si har ledende eller særlig uavhengig stilling. Her reises med jevne mellomrom spørsmål om disse omfatter flere ansatte enn det som er meningen, og hvis ja, skulle denne gruppen arbeidstakere hatt annen arbeidstid enn det de faktisk har (overtidsbetaling, lengre hvileperioder og så videre). Dette temaet er belyst i kapittel 4.

I og med at arbeidstidsreguleringene er såpass detaljerte, kan det være vanskelig å kartlegge brudd på alle typer bestemmelser. Fafo foretok derfor en prioritering av hvilke bestemmelser som ble undersøkt. Følgende områder ble kartlagt:

• daglig og ukentlig alminnelig arbeidstid

• daglig og ukentlig alminnelig arbeidstid der det brukes gjennomsnittsberegning

• daglig og ukentlig arbeidsfri

• søndagsarbeid

• nattarbeid

• overtid.

Dette innebærer at det ikke ble undersøkt om det foreligger arbeidsplaner og om disse ble drøftet med arbeidstakernes tillitsvalgte. Når det gjelder overtidsbestemmelsen (§ 10-6) har Fafo valgt å undersøke grensene per uke og grensene per år. Øvrige bestemmelser i arbeidstidskapitlet er ikke undersøkt. Fafo påpeker at undersøkelsen ikke omhandlet hvor alvorlige eller helseskadelige overskridelsene på de ulike bestemmelsene er, kun om det er en overskridelse eller ikke.

8.3 Analyse av brudd på arbeidstidsbestemmelsene i helseforetakene

8.3.1 Innledning

I helseforetakene finnes det en rekke ulike arbeidstidsordninger avhengig av type stillingsgruppe (leger, pleiepersonell, drift- og støttefunksjoner, administrative stillinger og så videre) og avdelingens driftstid. Blant pleiepersonell vil mange arbeide tredelt turnus. Men det benyttes også andre typer skift/turnus, inkludert vaktordninger som kan strekke seg over et døgn og mer.

Det inngås avtaler med tillitsvalgte om unntak fra hovedreglene i arbeidstidskapitlet både på sentralt og lokalt nivå. Hovedprinsipper for legenes arbeidstid legges for eksempel i avtaler på sentralt nivå mellom Den norske Lægeforening og Spekter, men avtalen åpner også for avtaler på lavere nivå. For andre forbund inngås vanligvis avtalene om unntak fra hovedreglene med tillitsvalgte på et noe lavere nivå (per helseforetak eller på hver enkelt enhet).

Følgende problemstillinger/spørsmål tas opp:

• Hvor ofte brytes arbeidstidsbestemmelsene og hva kjennetegner bruddene?

• Hvilke bestemmelser i loven blir brutt? Og hvordan forklares årsaken til at det ble et brudd?

• Er spesielle stillingsgrupper særlig utsatt?

• Hvor omfattende er avviket (målt ved timer over/under den aktuelle grensen)?

• Er det spesielle tidspunkt (ukedager, ferie og høytider) som er krevende i betydningen at vi finner mange brudd?

• Hvordan fordeler bruddene seg blant arbeidstakerne? Er det få eller mange som berøres i betydningen om bruddene fordeler seg noenlunde jevnt eller om det er et mindretall som peker seg ut med mange brudd?

Årsaken til at Fafo kan analysere brudd på arbeidstidsbestemmelsene i denne sektoren er at helseforetakene har administrative systemer for registrering av arbeidstid der mulige brudd på arbeidstidsbestemmelsene framkommer.3 Bruddene framkommer (genereres) automatisk når den enkeltes arbeidstid legges inn og kontrolleres for forhåndsdefinerte grenser for daglig og ukentlig arbeidstid mv., ifølge oppsatt arbeidsplan. Dermed kan Fafo benytte disse dataene til å beskrive både omfanget av brudd og hvilke bestemmelser som eventuelt brytes.

Det er viktig å understreke at det som systemet «produserer» er mulige brudd. De dataene Fafo har hatt tilgang til, har ikke gjennomgått kvalitetssikring i betydning av at den enkelte registering er etterprøvd for å si om dette allikevel er innenfor bestemmelsene i lov og avtale. Automatikken i registreringssystemet innebærer at noen brudd likevel ikke er brudd i lovens forstand. Det vil være akutte situasjoner der grensene kan fravikes innenfor lovens unntaksbestemmelser, eller andre situasjoner der systemet ikke fanger opp at det ikke dreier seg om et brudd. Sistnevnte spenner fra at et bytte av to vakter innebærer at arbeidsplanen likevel går opp innenfor grensen for den ukentlige alminnelige arbeidstid ved gjennomsnittsberegning, til en vurdering av hvordan man skal fortolke de såkalte vernebestemmelsene i legeavtalen (er det å gå utover disse et brudd eller ikke). I den grad betegnelsen brudd (og ikke mulige brudd) benyttes videre i den løpende teksten er det mulige brudd som er det faktiske forhold.

Legenes arbeidstidsbestemmelser er preget av at det er gitt omfattende muligheter for unntak fra lovens grenser gjennom sentral avtale. Det er krevende å tolke hvordan genererte brudd skal forstås for denne stillingsgruppen. I deler av analysen har Fafo derfor tatt ut legene og ser i stedet på disse isolert.

8.3.2 Data

Analysen av mulige brudd på arbeidstidsbestemmelsene er gjort med utgangspunkt i opplysninger fra tre av fire helseregioner for 2014. De tre er Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord. Den siste av helseregionene (Helse Midt-Norge) har et annet arbeidsplansystem som innebærer at sammenlignbare data ikke er tilgjengelig innen tidsrammen for oppdraget til Fafo.

I Fafos rapport er det i hovedsak sett på nasjonale tall, det vil si for tre av fire helseregioner samlet. Men for enkelte av analysene har Fafo måttet avgrense seg til Helse Vest eller presenterer tall for hver helseregion. Helse Vest har mer detaljerte registeringer enn de øvrige to. I tilfeller der det er store variasjoner mellom helseregionene og dette påvirker forståelsen av data, kommenteres dette i teksten. Dataene som Fafo har fått tilgang til sier kun noe om hvilke grenser som anvendes i det enkelte tilfelle. Fafo peker på at de derfor ikke vet om dette skyldes at man ikke har forsøkt å oppnå avtale om kortere hvile eller om partene ikke er blitt enige i forhandlinger om alternative grenser.

8.3.3 Hvor ofte brytes arbeidstidsbestemmelsene?

De tre helseregionene hadde til sammen 17,8 millioner vakter i 2014. Med vakt forstås en arbeidsøkt for en enkelt arbeidstaker. Hvis vi regner 220 vakter på et årsverk i gjennomsnitt4, vil dette utgjøre drøye 80 000 årsverk. Men antall personer er adskillig høyere. De tre helseregionene hadde i gjennomsnitt 120 000 medarbeidere per måned, men flere vil ha vært i arbeid over året. Det vil si at dataene omfatter et stort antall arbeidstakere innen helsesektoren.

Helseforetakene i de tre helseregionene rapporterte inn drøye 550 000 mulige brudd i 2014. Noen av disse framkommer innenfor samme vakt. Man kan for eksempel bryte både reglene om overtid og samlet daglig arbeidstid (alminnelig arbeidstid + overtid) innenfor en og samme vakt. Antall vakter med mulige brudd vil med andre ord være lavere.

Tallene for Helse Vest (tabell 8.1) viser at det er registrert 112 000 mulige brudd fordelt på knappe 85 000 vakter. Helse Vest hadde i alt 4,05 millioner vakter i 2014, og 2,1 prosent av disse var registrert med mulige brudd.

Årsaken til at antallet mulige brudd er høyere enn antallet vakter med mulige brudd, er at samme vakt kan ha brudd på mer enn en bestemmelse. I gjennomsnitt brytes 1,32 bestemmelser per vakt med brudd innen Helse Vest. Et annet mål er forholdstallet mellom antall mulige brudd i alt og antall vakter i alt. For Helse Vest er dette tallet 2,8, det vil si at for hver 100 vakter har det vært 2,8 mulige brudd.

Ser vi på alle helseregionene samlet, er andel vakter med mulige brudd 2,2 prosent og antall mulige brudd i alt i prosent av antall vakter i alt, 3,1 prosent.

8.3.4 Hvilke typer vakter som gir brudd

De drøye 550 000 mulige bruddene for 2014 er i registreringssystemene også gruppert etter hvilken type brudd det er tale om, jf. figur 8.1. Opplysningene er imidlertid ikke fullstendig, og oversikten er derfor bare basert på data for Helse Vest der datamaterialet var best.

¹ En del av bruddene på normalvaktene er trolig ikke reelle brudd, men skyldes at det er inngått avtale som ikke er registrert korrekt.

Kilde: Andersen, R.K., K. Jesnes og K. Nergaard (2015).

Figuren viser at drøye 40 prosent av bruddene i Helse Vest er knyttet til overtidsarbeid, inkludert overtid som påløper i forkant eller etterkant av en vanlig vakt.5 Bytter eller forskjøvet arbeidstid (endringer av arbeidsplan) står for 20 prosent av bruddene, og nesten halvparten av disse (ni prosent av alle mulige brudd i Helse Vest) er bytter der arbeidstakere selv har tatt initiativ til å bytte vakter. I seks prosent av tilfellene er det avdelingen (arbeidsgiver) som har tatt initiativ til å bytte vakter på en slik måte at arbeidstidsbestemmelsene brytes eller det er forskjøvet arbeidstid (at vakten begynner før eller senere enn planlagt). Dette er også en endring av vaktens plassering tidsmessig som nok i de fleste tilfeller skjer på initiativ fra arbeidsgiver.

I Helse Vest er 14 prosent av bruddene betegnet i arbeidsplansystemet som «normal vakt». Dette betyr at det er en vakt i en arbeidsplan som er satt opp med et brudd på de grenser som er oppgitt for den enkelte arbeidstaker. Etter nærmere gjennomgang av arbeidsplanene i Helse Vest mener man at en del av disse ikke er reelle brudd, men at det kan komme av at det er inngått avtaler som ikke er blitt registrert korrekt i systemet. Hvor stor andel av 14 prosent dette dreier seg om, er ikke kjent.

8.3.5 Hvilke bestemmelser i loven blir brutt?

Det er registrert om lag 550 000 mulige brudd på arbeidstidsbestemmelsene i de tre helseregionene. Dette inkluderer situasjoner der samme hendelse er registrert som flere brudd fordi en vakt kan bryte med flere bestemmelser samtidig. Typene brudd er forhåndskodet i helseforetakenes systemer, og det mulige bruddet generes automatisk når arbeidstiden føres inn. Fafo har gruppert de ulike typene brudd i noen hovedbestemmelser, jf. figur 8.2.

Figur 8.2 viser alle mulige brudd i de tre helseregionene kodet etter hvilken bestemmelse i loven som brytes. Vi ser her bort fra legene og står dermed igjen med 456 000 mulige brudd. Samlet daglig arbeidstid (brudd på daglig arbeidsfri) er de bestemmelsene som oftest genererer brudd og står for om lag en fjerdedel av alle mulige brudd. Overtid per syv dager, overtid per fire uker, ukentlig arbeidsfri og flere søndager på rad hadde omtrent samme antall brudd (rundt 15 prosent). Det er færre brudd på bestemmelsene om alminnelig ukentlig arbeidstid (ved gjennomsnittsberegning) og på årlig overtid.

Kilde: Andersen, R.K., K. Jesnes og K. Nergaard (2015).

8.3.6 Hvilke situasjoner fører til brudd?

Helseforetakene registrerer hvilke typer situasjoner som leder til at arbeidstidsbestemmelsene brytes. Følgende koder benyttes:

• Akutt hendelse: Benyttes ved akutt endring av aktivitetsnivået (kortvarige endringer), for eksempel influensaepidemier eller andre situasjoner som gjør at mange pasienter kommer inn samtidig.

• Akutt mangel på nødvendig kompetanse: Benyttes der det er behov for spesiell kompetanse utover det som er lagt til grunn for dimensjoneringen.

• Akutt sykdom hos medarbeider: Benyttes den første dagen der det ikke er andre muligheter til omdisponeringer.

• Bytte drift: Benyttes ved bytte av vakt på grunn av driftsmessige forhold der initiativet kommer fra helseforetaket.

• Initiativ medarbeider: Benyttes ved bytte av vakt på initiativ fra medarbeider.

• Katastrofealarm.

• Utrykning: Omfatter flere typer utrykninger, prehospitale utrykninger og utrykninger som inkluderer andre typer personell.

• Ingen kode.

Noen av disse situasjonene kan omfattes av nødrettsbestemmelsen i § 10-12 tredje ledd som tillater arbeid utover arbeidstidsbestemmelsene når arbeidet er «nødvendig for å avverge fare for skade på liv eller eiendom», jf. også lov om helsemessig og sosial beredskap. Dette kan for eksempel gjelde ved akutt hendelse, katastrofealarm og utrykning. Fafo har i rapporten ikke hatt mulighet til å vurdere hvor mange av de genererte bruddene som vil falle inn under denne unntaksbestemmelsen.

Figur 8.3 er basert på opplysninger fra Helse Vest. Akutt mangel på nødvendig kompetanse – det vil si mangel på medarbeidere med riktig kompetanse – er den viktigste forklaringen på mulige brudd. Brudd som følge av bytte etter initiativ fra arbeidstaker står for 15 prosent av bruddene.

Kilde: Andersen, R.K., K. Jesnes og K. Nergaard (2015).

Ambulansepersonell og pleiepersonell er overrepresentert når det gjelder mulige brudd. Det er særlig i Helse Nord at ambulansetjenestene har hyppige brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Ambulansepersonell har ofte brudd på hviletidsbestemmelsene (daglig og ukentlig arbeidsfri). Arbeidstakere innen ledelse og administrasjon har færre brudd enn andre grupper.

8.3.7 Hvilke grenser brytes og med hvor mange timer?

Overtid

Hvor omfattende er de mulige bruddene målt ved antall timer?6 Hvor mange går litt over grensen? Og hvor mange er oppført med mer omfattende brudd på grensene?

Når det gjelder overtid per 7 dager viser tabell 8.2 at ett av fire mulige brudd innebærer en arbeidstid på maksimalt tre timer over grensen. Halvparten er oppført med en verdi på fem timer over grensen eller mindre. Hvert fjerde brudd innebærer at arbeidstakeren har arbeidet mer enn ti timer over den gjeldende grensen for overtid per syv dager.

Når det gjelder overtid per fire uker ligger ett av fire brudd på 1–5 timer over grensen som gjelder for arbeidstakeren, mens medianen (halvparten av bruddene) ligger inntil 11 timer over grensen. Ett av fire brudd innebærer 23 timer over gjeldende grense.

De fleste av de mulige bruddene på overtidsbestemmelsen skjer i situasjoner der grensen for overtidsarbeid er 10 timer per uke. Det kan bety at det i begrenset grad finnes avtaler om utvidet grense (inntil 15 timer), eller at arbeidsplasser med avtale har færre brudd på denne bestemmelsen og dermed ikke opptrer i dataene over mulige brudd. Halvparten av bruddene (49 prosent) ligger ifølge Fafo mellom hva arbeidsgiver kan pålegge (10 timer) og den avtalefestede grensen som gjaldt i 2014 (15 timer). Mønsteret er noenlunde det samme når man ser på overtid per år. Om lag halvparten av bruddene skjer der det ikke er avtale om utvidet overtid og ligger i intervallet mellom det arbeidsgiver kan pålegge og det som kan avtales gjennom lokal avtale.

Det er få av dem med brudd som er ført opp der det er avtalt utvidet overtid (grenser på 15, 40 eller 300 timer).

Arbeidsmiljølovens grenser for lokal avtale om overtid per 7 dager og per 4 uker ble endret 1. juli 2015. 75 prosent av bruddene knyttet til disse to bestemmelsene er innenfor den avtalegrensen som da ble innført. Det vil si at med de nye reglene ville kun 25 prosent ha vært brudd på overtid (forutsatt lokal avtale om overtid).

Grense for ukentlig alminnelig arbeidstid ved gjennomsnittsberegning

Arbeidsgiver kan inngå en individuell avtale med arbeidstaker eller en avtale med tillitsvalgte om gjennomsnittsberegning av ukentlig arbeidstid.

Ett av fire mulige brudd innebærer at arbeidstiden strekker seg opp mot maksimalt to timer utover den grensen som gjelder for arbeidsforholdet (tabell 8.3). Halvparten av de mulige bruddene ligger innenfor fire timer utover oppgitt grense, mens en fjerdedel av arbeidstakerne har brudd som overskrider grensen med syv timer eller mer.

De aller fleste bruddene skjer i et arbeidsforhold der man har avtale om gjennomsnittsberegning, og grensen for ukentlig arbeidstid er avtalt til maksimalt 48 timer.

Brudd på hviletidsbestemmelsene

Tabell 8.4 viser at en fjerdedel av bruddene på samlet daglig arbeidstid (daglig arbeidsfri), leger og ambulansepersonell unntatt, er på inntil to timer over grensen. Noen av disse ligger svært nær grensen, noe som kan tyde på at det også registreres brudd der den ansatte er litt sent ut av vakt eller stempler inn litt tidlig på vakt. En fjerdedel av de ansatte (eksklusive leger og ambulansepersonell) har en arbeidstid som strekker seg seks timer utover den avtalte grensen for samlet daglig arbeidstid.

Når det gjelder ukentlig hvile ser Fafo på hvor mange timer ukehvilen er forkortet med. Den fjerdedelen med minst avvik har tre timer eller mindre for lite hvile. Man kan legge merke til at ved ett av fire brudd mangler hele 12 timer av ukehvilen.

Nesten halvparten av de mulige bruddene på samlet daglig arbeidstid er i intervallet for lokale avtaler (13–16 timer).

Også når det gjelder ukehvile (tabell 8.5), finner Fafo at de aller fleste bruddene (94 prosent) er generert i en arbeidsplan der det ikke er avtalt kortere ukehvile og grensen for ukehvile er 35 timer (lovens hovedregel). Få brudd skjer i situasjoner med avtalt kortere ukehvile. Drøyt halvparten av de mulige bruddene ligger i intervallet mellom lovens hovedregel om grense på minst 35 timer og grensen for lokal avtale på minst 28 timer.

Jobbe flere søndager på rad

I utgangspunktet sier loven at annenhver søndag skal være fri, mens det er lov å avtale å arbeide to søndager på rad. Fra og med 1. juli 2015 er avtaleadgangen utvidet til tre søndager på rad.

Om lag halvparten av alle brudd på søndagsbestemmelsene er at man jobber to søndager på rad og det ikke er avtale om dette. Det er også en god del (30 prosent) som er oppført med fire søndager eller flere.

Særskilte tidspunkter

Det er flere brudd i helgene enn ellers (figur 8.4). Variasjonen over uka er størst for overtidsbestemmelsene, men er også markant for andre typer brudd. Dette gjelder alle yrkesgrupper med et visst unntak for ambulansepersonell.

Kilde: Andersen, R.K., K. Jesnes og K. Nergaard (2015).

Sommermånedene har flere mulige brudd enn resten av året, jf. figur 8.5. Dette gjelder alle typer bestemmelser, og effekten forsterkes av at det er færre arbeidstakere på arbeid i juli.

Kilde: Andersen, R.K., K. Jesnes og K. Nergaard (2015).

I forlengelsen av dette så Fafo på om det er noen typer brudd som forekommer oftere i sommermånedene. Det kan se ut som om brudd på overtidsbestemmelsene særlig peker seg ut i denne perioden. Fafo fant ikke samme effekt for andre ferieperioder. I 2014 var påsken i april. Det ser ikke ut som om denne høytiden har utløst flere brudd. Fafo fant heller ingen effekt av fridager i mai eller desember.

8.4 Spørreundersøkelser om arbeidstid blant virksomheter og tillitsvalgte

8.4.1 Bakgrunn

I spørreundersøkelsen til virksomhetsledere ble det lagt vekt på å få med mange nok store bedrifter, siden disse utgjør en større andel av arbeidsstyrken. Fafo utførte 1 937 intervjuer. Det var en svarprosent på 25 prosent. Virksomhetene ble bedt om å se bort fra ledere og arbeidstakere med særlig uavhengig stilling. Der arbeidstidsordningene varierte mellom ulike grupper ansatte, ble virksomheten bedt om å svare med utgangspunkt i hovedyrkesgruppen.

Spørreundersøkelsen blant tillitsvalgte ble gjennomført blant medlemmer i seks forbund – Norges Ingeniør og Teknologiorganisasjon (NITO), Norsk Sykepleierforbund (NSF), Norsk Journalistlag (NJ), Forskerforbundet (FF), Finansforbundet, – samt i 18 ulike LO-forbund gjennom LOs tillitsvalgtpanel. Forbundene i undersøkelsen har om lag 815 000 yrkesaktive medlemmer. Fafo utførte 3 904 intervjuer blant de tillitsvalgte. Dette utgjorde en svarprosent på 32 prosent.

Spørreundersøkelsen til virksomhetsledere er lagt opp slik at utvalget skal reflektere hvor stor andel av den totale sysselsettingen virksomheten står for. Dette i motsetning til et utvalg som trekkes tilfeldig med basis i antall virksomheter i alt, og der små bedrifter vil dominere på grunn av antall. Spørsmålene om brudd gjelder for brudd som er gjort i løpet av det siste året. Der virksomhetene oppga at det ofte eller av og til har forekommet brudd på arbeidstidsbestemmelsene, har Fafo undersøkt videre hvor mange det gjelder i virksomheten.

Bruddene i disse undersøkelsene gjelder ikke alle ansatte i virksomhetene. For noen brudd kan det gjelde opptil 25 prosent av alle ansatte, i andre brudd kan det omfatte minst 75 prosent.

8.4.2 Fravik fra arbeidstidsbestemmelsene

Individuelle avtaler

For en del av arbeidstidsbestemmelsene er det mulig å inngå individuelle skriftlige avtaler om unntak med arbeidstakere. Andelen som har slike avtaler med en eller flere arbeidstakere er vist i figur 8.6.

Kilde: Andersen, R.K., K. Jesnes og K. Nergaard (2015).

Som det går fram av figur 8.6 har flertallet av virksomhetene ingen slike avtaler. De representerer til sammen 83 prosent av sysselsettingen. Blant de tillitsvalgte oppgir 74 prosent at virksomheten ikke har slike individuelle avtaler.

Avtaler med tillitsvalgte

Dersom virksomheten er bundet av en tariffavtale, er det mulig å inngå avtale om unntak fra hovedreglene innenfor flere områder. Andel som har ulike former for avtaler med lokal eller sentral fagforening er vist i figur 8.7.

Kilde: Andersen, R.K., K. Jesnes og K. Nergaard (2015).

Av figur 8.7 ser vi at den største andelen avtaler går på gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Blant virksomhetene med tariffavtale oppgir virksomheter som representerer 28 prosent av sysselsettingen at de også har en slik avtale. Blant de tillitsvalgte er det 37 prosent som oppgir at de har avtale om gjennomsnittsberegning. Generelt er det flere store enn små virksomheter som har avtalt unntak fra hovedreglene i loven om arbeidstid.

Avtalene som inngås om unntak fra arbeidstidsbestemmelsene kan være gjort med lokale tillitsvalgte, med sentral fagforening eller begge deler. Som vi ser av figur 8.8 er det blant dem som har oppgitt at de har avtale (ett eller flere unntak), drøyt halvparten av virksomhetene som oppgir at de kun har lokale avtaler. For de tillitsvalgte er det snaut halvparten. Andelen med kun sentrale avtaler er vesentlig lavere, henholdsvis 16 prosent blant virksomhetene og 15 prosent blant de tillitsvalgte. Det er også en vesentlig andel blant virksomheter og tillitsvalgte som oppgir at de både har sentrale og lokale avtaler, én av fire blant virksomhetene og drøyt to av tre blant de tillitsvalgte. Det er viktig å merke seg at der det er en sentral avtale på plass vil et mulig brudd på arbeidstidsbestemmelsene kunne komme inn under sentral avtale om unntak med fagforening med innstillingsrett.

Kilde: Andersen, R.K., K. Jesnes og K. Nergaard (2015).

Dispensasjon fra Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet kan også gi samtykke til fravik fra arbeidstidsbestemmelsene innenfor en del områder. Figur 8.9 viser andel virksomheter og tillitsvalgte som svarer at virksomheten har dispensasjoner fra Arbeidstilsynet.

Kilde: Andersen, R.K., K. Jesnes og K. Nergaard (2015).

Både i virksomhetsundersøkelsen og i tillitsvalgtundersøkelsen oppgir det store flertallet (82 prosent) at de har ingen dispensasjoner fra Arbeidstilsynet. Det er variasjon mellom de ulike sektorene på spørsmålene om dispensasjon. For bestemmelsen om arbeidsfri er det flere som har dispensasjon i offentlig enn i privat sektor. Innenfor offentlig sektor er det flere som har dette i statlig enn i kommunal sektor. Virksomheter i statlig sektor har også i større grad enn de i privat og kommunal sektor dispensasjon fra overtidsbestemmelsen og dispensasjon til å arbeide søndager. Når man spør de tillitsvalgte, er andelen uten dispensasjoner noe lavere, 72 prosent. NSF-tillitsvalgte er de som i størst grad svarer at det er dispensasjoner til både gjennomsnittsberegning og søndagsarbeid (29 og 22 prosent) i deres virksomhet. LO-forbundene samlet ligger noe lavere (15 og 12 prosent). Finansforbundet og NITO har de laveste andelene som oppgir at de har slike dispensasjoner i sin virksomhet.

8.4.3 Mulige brudd på alminnelig arbeidstid

Mulige brudd for virksomheter uten avtale om gjennomsnittsberegning

Daglig alminnelig arbeidstid: Grensen for den daglige alminnelige arbeidstiden er ni timer i løpet av 24 timer. Andel virksomheter som oppgir at det skjer ofte at man går ut over ni-timersgrensen representerer ni prosent av de sysselsatte. Inkluderer vi de som av og til har ansatte som jobber utover ni timer representerer dette totalt 26 prosent av de sysselsatte. 14 prosent av virksomhetene som svarte at det skjedde ofte eller av og til at arbeidstakerne gikk ut over ni-timersgrensen, oppga at det gjaldt mer enn 75 prosent av de ansatte.

Ukentlig alminnelig arbeidstid: For virksomhetene som har en arbeidstidsordning med ordinært dagtidsarbeid uten tariffavtale (grense 40 timer) oppgir virksomheter som representerer 14 prosent av sysselsettingen at det ofte hender at arbeidstakerne jobber ut over den tillatte grensen på 40 timer i løpet av en uke. 26 prosent oppgir at det skjer av og til. Virksomheter med tariffavtale og ordinær dagtid (grense 37,5 timer) oppgir i større grad enn de uten avtale at det ofte skjer at man går ut over grensen; 25 prosent. Blant de med tariffavtale er det nær halvparten som svarer at de har ansatte som har brudd på ukentlig alminnelig arbeidstid ofte eller av og til.

Virksomheter som har ulike arbeidstidsordninger med skift eller turnus uten gjennomsnittsberegning er svært begrenset. Dette skyldes at mange av dem som har redusert arbeidstid, har dette i kombinasjon med avtale om gjennomsnittsberegning. Fafo har derfor kun tall for mulige brudd for dem som har ulike skift-/turnusordninger i kombinasjon med tariffavtale. For dem med en ukentlig grense på 35,5 timer er det 44 prosent som oppgir at det skjer ofte at arbeidstakerne går ut over grensen. For dem med grense på 33,6 timer er det 46 prosent som oppgir dette.

Mulige brudd for virksomheter med avtale om gjennomsnittsberegning

Daglig alminnelig arbeidstid: Grense for daglig alminnelig arbeidstid ved avtale med tillitsvalgte om gjennomsnittsberegning er ti timer. Alternativt er det mulig å søke Arbeidstilsynet om å utvide denne grensen til maksimalt 13 timer. Blant de virksomhetene som kun har avtale om gjennomsnittsberegning og ingen dispensasjon fra Arbeidstilsynet, finner Fafo at virksomheter som representer 12 prosent av sysselsettingen, oppgir at det ofte skjer at arbeidstakerne overskrider ti-timersgrensen. Slår vi sammen de som svarer ofte og av og til, er det nær én av tre. Blant virksomhetene som har dispensasjon fra Arbeidstilsynet til å gå opp til 13 timer i løpet av et døgn, er det seks prosent av virksomhetene som oppgir at dette skjer ofte. Syv prosent oppgir at det skjer av og til.

Dersom det foreligger en sentral avtale med fagforening med innstillingsrett, vil det være mulig med unntak også fra grensene for gjennomsnittsberegning ved individuell og lokal avtale. Fafo har ikke kunnet si noe om det er mange som har slike sentrale avtaler med fagforening med innstillingsrett og samtidig har fravik utover 10- og 13-timersgrensen. Fafo legger til grunn at en konservativ fortolking kan tilsi at de som går ut over grensene og kun har en lokal avtale om gjennomsnittsberegning (det vil si ingen sentral avtale), bryter grensen for daglig alminnelig arbeidstid. Virksomheter som representerer 13 prosent av sysselsettingen i denne gruppen oppgir at de ofte eller av og til går ut over 10-timersgrensen. Syv prosent av virksomhetene som er omfattet av 13-timersgrensen svarer at de ofte eller av og til går ut over denne. Dersom dispensasjonene som er gitt har en lavere maksimumsgrense enn 13 timer, kan andelen med brudd være høyere.

Ukentlig alminnelig arbeidstid: Den ukentlige alminnelige arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes dersom virksomheten har individuell avtale, avtale med fagforening eller dispensasjon fra Arbeidstilsynet. Grensen for det maksimale antall arbeidstimer per uke ved individuell avtale eller dispensasjon fra Arbeidstilsynet er 48 timer. Dersom man har en avtale med lokal fagforening er den maksimale grensen 54 timer. Andelen virksomheter som kun har individuelle avtaler om gjennomsnittsberegning er imidlertid så liten at det ikke er mulig å presentere tall for disse.

Blant virksomhetene med avtale med fagforening (grense 54 timer) oppgir virksomheter som representerer fire prosent av sysselsettingen at denne grensen ofte overskrides.

Blant virksomhetene som kun har dispensasjon fra Arbeidstilsynet er andelen som svarer at man ofte går ut over grensen (48 timer) en del høyere, 14 prosent.

Blant virksomhetene som kun har lokal avtale med fagforening om gjennomsnittsberegning av den ukentlige arbeidstiden er det fire prosent av de sysselsatte som arbeider i en virksomhet som svarer at de ofte eller av og til går ut over denne grensen. Det er seks prosent som arbeider i en virksomhet som har en sentral avtale og oppgir at de ofte eller av og til går ut over grensen. Hvor mange av disse som kan regnes som brudd kan vi ikke si med sikkerhet.

8.4.4 Brudd på daglig og ukentlig arbeidsfri

Virksomheter som følger hovedregelen i loven

Daglig arbeidsfri: Hovedregelen for daglig arbeidsfri slår fast at arbeidstakere skal minimum ha 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av et døgn. Av virksomheter som følger hovedregelen oppgir virksomheter som representerer ni prosent av de sysselsatte at det, i løpet av det siste året, ofte eller av og til har hendt at arbeidstakere har fått mindre enn 11 timer hviletid i løpet av et døgn.

Ukentlig arbeidsfri: Hovedregelen slår også fast at arbeidstaker skal ha minst 35 timer sammenhengende hvile i løpet av en uke. Av virksomheter som følger hovedregelen oppgir virksomheter som representerer syv prosent av de sysselsatte at det, i løpet av det siste året, ofte eller av og til har hendt at arbeidstakere har fått mindre enn 35 timer hvile i løpet av en uke.

Andelen arbeidstakere som får kortere fri enn hviletidsbestemmelsene tilsier varierer. Men i virksomhetene hvor overskridelse av denne bestemmelsen finner sted, oppgir virksomheter som representerer 22 prosent av de sysselsatte at dette omfatter mer enn 50 prosent av arbeidstakerne.

Virksomheter med avtale om unntak eller dispensasjon fra hviletidsbestemmelsene

Daglig arbeidsfri: Loven slår fast at virksomheter med avtale om unntak eller dispensasjon fra Arbeidstilsynet skal ha minst åtte timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av et døgn. Av virksomhetene med avtale om unntak oppgir virksomheter som representerer syv prosent av de sysselsatte at det, i løpet av det siste året, ofte eller av og til har hendt at arbeidstakere har fått mindre enn åtte timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av et døgn.

Dersom vi tar hensyn til sentrale avtaler, ser vi at virksomheter som representerer tre prosent av de sysselsatte oppgir at overskridelser av bestemmelsen om daglig arbeidsfri ofte eller av og til har forekommet i løpet av det siste året.

Ukentlig arbeidsfri: Loven slår også fast at virksomheter med avtale om unntak fra hviletidsbestemmelsene skal ha minst 28 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av en uke. Av virksomhetene med avtale om unntak oppgir virksomheter som representerer 13 prosent av de sysselsatte at det, i løpet av det siste året, ofte eller av og til har hendt at arbeidstakere har fått mindre enn 28 timer hvile i løpet av en uke.

Dersom vi tar hensyn til sentrale avtaler, ser vi at syv prosent oppgir at overskridelser av bestemmelsen om daglig arbeidsfri ofte eller av og til har forekommet i løpet av det siste året.

8.4.5 Brudd på bestemmelsene om søndags- og nattarbeid

Hovedregelen for søndags- og nattarbeid er at arbeidstakere ikke skal jobbe på søndag eller natt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. I undersøkelsen oppgir 36 prosent av virksomhetene at de har arbeidstidsordninger hvor arbeidstakerne jobber på søndager, mens 64 prosent ikke har slike ordninger. Av de 64 prosent virksomhetene uten søndagsarbeid, oppgir 37 prosent at det likevel hender at arbeidstakerne jobber på søndag. Loven åpner for at slikt arbeid kan avtales ved særlig og tidsavgrunnet behov. Funnet gis likevel en indikasjon på mulige brudd på bestemmelsen om søndagsarbeid men resultatene er usikre.

Loven slår fast at de som jobber på søndager skal ha fri annenhver søndag. Av de 36 prosent virksomhetene med søndagsarbeid oppgir 18 prosent av virksomhetene at det hender at arbeidstakerne jobber ofte eller av og til flere søndager på rad. Dersom vi anvender en forsiktig fortolkning av datamaterialet og tar ut dem med lokale og sentrale avtaler, finner vi at 14 prosent av virksomhetene jobber flere søndager på rad.

I undersøkelsen oppgir 67 prosent at de ikke har arbeidstidsordninger som tilsier at de skal jobbe natt. Av disse er det likevel 11 prosent som sier det hender at de arbeider natt. Dette anser vi også som mulige brudd på bestemmelsen om nattarbeid, men her er også resultatene usikre. Dersom vi tar hensyn til lokale og sentrale avtaler (som kan innebære at det er avtale om å jobbe natt), blir denne andelen redusert til ni prosent.

8.4.6 Brudd på overtid

Virksomheter som følger lovens hovedregel om pålagt overtid

Per uke: Arbeidstaker kan pålegges inntil ti timer overtid i løpet av en uke. Brudd på ti-timersgrensen oppgis i virksomheter som representerer 13 prosent av de sysselsatte. Av virksomhetene som har rapportert om mulige brudd oppgir 12 prosent at mer enn 50 prosent av arbeidstakerne er omfattet av de mulige bruddene.

Per år: Arbeidstaker kan ikke pålegges mer enn 200 timer overtid i løpet av ett år. Virksomheter som representerer 15 prosent av de sysselsatte oppgir at mulige brudd på 200-timersgrensen har funnet sted i løpet av det siste året. Av disse virksomhetene oppgir kun to prosent at mer enn 50 prosent av arbeidstakerne er omfattet av de mulige bruddene, mens 70 prosent oppgir at de mulige bruddene har omfattet mindre enn ti prosent av de ansatte.

Virksomheter med avtale om utvidet overtid

Per uke: I virksomheter som har inngått avtale med tillitsvalgte om utvidet overtid kan arbeidstakere jobbe inntil 15 timer overtid i løpet av en uke. Av virksomheter med avtale om utvidet overtid oppgir virksomheter som representerer 21 prosent av de sysselsatte at brudd på 15-timersgrensen har funnet sted i løpet av det siste året. Dersom vi tar hensyn til sentrale avtaler reduseres antall mulige brudd til 14 prosent.

Per år: Ved avtale om utvidet overtid kan arbeidstakere jobbe inntil 300 timer i løpet av ett år. Hele 34 prosent av virksomhetene oppgir et mulig brudd på 300 timer grensen i løpet av det siste året. Dersom vi tar hensyn til sentrale avtaler, reduseres antall mulige brudd til 20 prosent.

Tillitsvalgtundersøkelsen gir et ganske likt bilde av mulige brudd på 300 timers grensene, selv om utvalgene ikke er sammenlignbare. Tre av ti tillitsvalgte oppgir at arbeidstakere jobber mer enn 300 timer overtid i løpet av hele året, mens i underkant av fem av ti oppgir at dette ikke finner sted. En god andel, to av ti, svarer at de ikke er sikre. Dette kan trolig forklares med at det er vanskelig for tillitsvalgte å holde oversikt over overtid hos medlemmene i løpet av et helt år.

Virksomheter med dispensasjon fra Arbeidstilsynet

Per uke: Arbeidstilsynet kan etter søknad samtykke til inntil 20 timer overtid i løpet av en uke. Av virksomheter med dispensasjon fra Arbeidstilsynet, oppgir virksomheter som representerer ni prosent av de sysselsatte at brudd på 20-timersregelen har funnet sted i løpet av det siste året.

Per halvt år: Arbeidstilsynet kan etter søknad samtykke til inntil 200 timer overtid i løpet av et halvt år. Når vi ser på virksomheter med dispensasjon fra Arbeidstilsynet, oppgir virksomheter som representerer seks prosent av de sysselsatte at det ofte eller av og til hender at arbeidstakere jobber mer enn 200 timer overtid i løpet av en periode på et halvt år.

Blant de tillitsvalgte svarer syv prosent at det ofte har hendt at arbeidstakere har jobbet mer enn 200-timer overtid i løpet av et halvt år, mens 15 prosent svarer at dette av og til forekommer. 22 prosent svarer at slike overskridelser aldri har funnet sted i løpet av et halvt år, mens 37 prosent svarer at det sjeldent har funnet sted i løpet av det siste halve året.

8.5 Arbeidstilsynets reaksjoner på arbeidstid i 2014

8.5.1 Innledning

Arbeidstilsynets hovedoppgave er å føre tilsyn med virksomheter og å undersøke hvorvidt virksomhetene følger de kravene som er nedfelt i blant annet arbeidsmiljøloven og forskrifter. Etaten bruker en risikobasert metode når de fører tilsyn. Dette betyr at de fører tilsyn i næringer og virksomheter som etaten antar er spesielt utsatte for arbeidsmiljøbelastninger, og at etaten særlig ser på forhold i loven hvor det er flest utfordringer. Der hvor Arbeidstilsynet finner forhold som ikke er i tråd med loven, kan inspektørene gi virksomhetene en reaksjon.

Når Arbeidstilsynet fører tilsyn med virksomheter bruker inspektørene sjekklister. Disse sjekklistene består av spørsmål (kontrollpunkt) som er satt sammen for spesifikke aktiviteter. Hvert spørsmål på sjekklisten er knyttet til et lovkrav. I Betzy7 er det mulig å registrere flere hjemler per reaksjon. Spørsmål om arbeidstid er ikke med i alle listene, det vil si at arbeidstid ikke kontrolleres i alle tilsynene. Hvor mange brudd på arbeidstidsbestemmelsene som blir avdekket henger sammen med hvorvidt Arbeidstilsynet har spørsmål om arbeidstid på sine sjekklister. Hvilke bestemmelser som får flest reaksjoner er også koblet til hvilke spørsmål som stilles under tilsyn. Og hvilke næringer som får flest reaksjoner er koblet til hvilke næringer Arbeidstilsynet velger å føre tilsyn med. Altså, er antall reaksjoner sterkt koblet til antall tilsyn og hvilke områder som blir prioritert. Arbeidstilsynets risikobaserte metode betyr dermed at vi ikke kan si noe om brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidslivet i sin helhet basert på tall fra registreringssystemet til Arbeidstilsynet. Men dette betyr ikke at dataene fra Arbeidstilsynet ikke er interessante i denne sammenheng.

8.5.2 Hva kan dataene si noe om?

Dataene fra Arbeidstilsynet gir oss informasjon om totalt antall tilsyn, hvor stor andel av disse som har tilsyn knyttet til arbeidstid og andelen av disse der det er gitt reaksjoner. Det kan også si noe om andelen reaksjoner som er gitt på arbeidstidsbestemmelsene sammenlignet med reaksjoner gitt på øvrige paragrafer.

Videre kan vi undersøke hvilke bestemmelser om arbeidstid flest reaksjoner er hjemlet. Dataene fra Arbeidstilsynet gir oss også informasjon om i hvor stor andel av tilsynene det er avdekket brudd på arbeidstidsbestemmelsene innen hvert næringsområde. Til slutt har vi informasjon om antall ansatte (størrelse) på de virksomhetene som får flest reaksjoner på arbeidstidsbestemmelsene. Vi har ikke kunnskap om alvorlighetsgraden av forholdene som har foranlediget reaksjonene.

8.5.3 Reaksjoner på arbeidstid

Bestemmelser med mange reaksjoner

Arbeidstilsynet gjennomførte i 2013 og 2014 om lag 30 000 tilsyn. I halvparten av tilsynene ble ett eller flere forhold knyttet til arbeidstidsbestemmelsene kontrollert. I ti prosent av tilsynene som kontrollerte arbeidstid i 2013 og 2014 gav Arbeidstilsynet en eller flere reaksjoner knyttet til arbeidstid. En reaksjon kan være et varsel om pålegg, pålegg, varsel om tvangsmulkt, tvangsmulkt, vedtak om stans på grunn av umiddelbar fare, stans som pressmiddel eller overtredelsesgebyr. Av de reaksjoner som ble gitt på dette området var de fleste knyttet til manglende oversikt over den enkelte arbeidstakers arbeidstid, manglende arbeidsplaner, samt brudd på en eller flere av reglene om overtid.

Tilsyn er planlagte og systematiske gjennomganger av utvalgte områder i virksomheten for å undersøke om virksomheten følger de lovkravene som inngår i Arbeidstilsynets myndighetsområde. Det vil variere hvilke forhold Arbeidstilsynet prioriterer å undersøke under tilsyn, og under noen tilsyn vil det være mer aktuelt å se nærmere på hvordan arbeidstidsbestemmelsene overholdes enn under andre tilsyn. Figur 8.10 viser i hvilke paragrafer reaksjonene på arbeidstidsbestemmelsene er hjemlet. Dette sier dels noe om hvilke paragrafer Arbeidstilsynet prioriterer å undersøke under tilsyn, men også hvilke paragrafer innen arbeidstidsbestemmelsene som har de største utfordringene.

¹ Se punkt 3.1 for mer informasjon om hva de ulike lovparagrafene innebærer.

Kilde: Andersen, R.K., K. Jesnes og K. Nergaard (2015).

Figur 8.10 viser at mangel på rutiner for registrering av arbeidstid og oversikt over arbeidstiden til arbeidstakerne (§ 10-7, § 10-3, § 10-1), har samlet fått flest reaksjoner i 2014. Videre ser vi at § 10-6 (overtid) har fått relativt mange reaksjoner. I det følgende går vi nærmere inn på ulike paragrafene enkeltvis.

Det framkommer av figuren over at av totalt 1 737 reaksjoner på arbeidstidsbestemmelsene som ble registrert i 2014, ble 675 reaksjoner (39 prosent) registrert på § 10-7 Oversikt over arbeidstiden. § 10-7 slår fast at det skal foreligge en oversikt, tilgjengelig for tillitsvalgte og for Arbeidstilsynet, over den enkelte arbeidssakers arbeidstid. En reaksjon på denne paragrafen innebærer at arbeidsgiver, under tilsyn, ikke har kunnet fremlegge en oversikt over hvor mye den enkelte har arbeidet.

Arbeidstilsynet oppgir at § 10-7 er den bestemmelsen innen arbeidstid som er hyppigst kontrollert under tilsyn. Ifølge Arbeidstilsynet kan dette forklares med at § 10-7 omfatter det organisatoriske arbeidsmiljøet, og at det derfor er aktuelt å stille dette spørsmålet i flere av tilsynsaktivitetene. Arbeidstilsynet prioriterer å stille spørsmål som er hjemlet i § 10-7 fordi dette sier noe om hvordan virksomheten arbeider med og organiserer arbeidstid, ifølge etaten selv:

Det er nødvendig med oversikt og kontroll over hvor mye den enkelte arbeidstaker arbeider dersom arbeidsgiver skal sikre seg at arbeidstiden organiseres slik at den både er hensiktsmessig for virksomhetens art, størrelse og risikoforhold, men også sikre at arbeidstiden er innenfor de rammer som loven fastsetter. Særlig viktig er det med oversikt dersom arbeidstiden organiseres utover normalarbeidstiden, eksempelvis ved fleksitidsordninger. (Arbeidstilsynet 2015).

Videre i figur 8.10 ser vi at det ble registrert 253 reaksjoner på § 10-6 Overtid. Dette tilsvarer 20 prosent av totalt antall reaksjoner dette året. Vi vet ikke detaljene i hva en reaksjon på § 10-6 betyr, utover at det er et brudd på én eller flere av reglene i bestemmelsene om overtid.

Ifølge Arbeidstilsynet er lovens § 10-3, i likhet med § 10-7, ofte kontrollert under tilsyn. Spørsmålet blir stilt til virksomheter som har arbeidstidsordninger hvor arbeidstakerne arbeider forskjellige tider på døgnet. 15 prosent av reaksjonene på arbeidstid i 2014 kan tilskrives § 10-3, med totalt 251 reaksjoner. Inspektørene stiller i dette tilfellet spørsmål om arbeidsgiver, sammen med arbeidstakernes tillitsvalgte, har utarbeidet arbeidsplaner. Slike arbeidsplaner skal vise når arbeidstakerne står til disposisjon for arbeidsgiver og når de har fri. Arbeidstilsynet forklarer hensikten med bestemmelsen, og etatens reaksjon som følger:

Hensikten med bestemmelsen er å skape forutsigbarhet både for arbeidsgiver og arbeidstakerne. Dersom slike planer er fraværende, er Arbeidstilsynets policy at vi reagerer med å varsle pålegg om retting, dvs. krav om å utarbeide arbeidsplaner i henhold til bestemmelsens krav (Arbeidstilsynet 2015).

Videre ble det registrert 157 reaksjoner på § 10-1, det vil si ni prosent av totalt antall reaksjoner på arbeidstidsbestemmelsene. En reaksjon på denne paragrafen innebærer også at arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad registrerer arbeidstiden eller har en oversikt over denne som kan framvises under tilsyn. Til slutt er det også registrert en god andel reaksjoner, 108 reaksjoner (seks prosent) på § 10-4. Utover dette er det gitt fra to til 54 reaksjoner som er hjemlet i de andre arbeidstidsbestemmelsene (figur 8.10).8

Reaksjoner per næring

Som tidligere nevnt bruker Arbeidstilsynet en risikobasert metode hvor de fører tilsyn i næringer de antar er mest utsatt for arbeidsmiljøbelastninger. Etaten har hatt flerårige satsninger innen bygge- og anleggsvirksomhet, helse- og sosial, renhold, transport og overnattings- og serveringsbransjen (Arbeidstilsynet, 2014). Den risikobaserte metoden Arbeidstilsynet benytter fører til at det vil være en sammenheng mellom antall reaksjoner og antall tilsyn. De næringene som er prioritert av Arbeidstilsynet dermed får flere reaksjoner på arbeidstidsbestemmelsene enn andre næringer i perioden satsingen pågår. I figur 8.11 ser vi hvilke næringer som har fått størst andel av reaksjonene på arbeidstid i 2014.

Kilde: Andersen, R.K., K. Jesnes og K. Nergaard (2015).

I figur 8.11 ser vi at hvilke næringer som har fått flest reaksjoner henger sammen med hvilke næringer som har vært prioritert av Arbeidstilsynet dette året. Overnattings- og serveringsvirksomhet stod for 24 prosent av reaksjonene på arbeidstidsbestemmelsene i 2014. Men vi finner også at varehandel, reparasjon av motorvogner, som ikke har vært en prioritert næring i perioden fra 2013–2016, har fått en god andel av reaksjonene på arbeidstidsbestemmelsene. Varehandel, reparasjon av motorvogner stod for 22 prosent av reaksjonene på arbeidstid i 2014. Videre er bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting to andre næringer som fikk et betydelig antall reaksjoner på arbeidstidsbestemmelsene i 2014, med henholdsvis 16 prosent og 14 prosent. De andre næringene har fått under 4 prosent av reaksjonene. Det er verdt å merke seg at helse- og sosial, som har vært en prioritert næring i 2014, har fått relativt få reaksjoner på arbeidstid. Dette kan muligens forklares med at det er mer fokus på andre forhold enn arbeidstid i denne næringen.

I tabell 8.6 gis en oversikt over gjennomsnittlig antall reaksjoner per næring for de tilsynene som omfattet arbeidstid. Vi har også inkludert tall fra SSB på antall sysselsatte per næring for å illustrere tilsyn og brudd i forhold til størrelsene på næringene målt i antall sysselsatte.

Også her ser vi at de næringene med størst andel reaksjoner samsvarer med de næringene som var prioritert av Arbeidstilsynet i 2013 og 2014, selv om vi også finner noen andre næringer høyt på listen. Overnattings- og serveringsvirksomhet er igjen den næringen hvor det er gitt størst andel reaksjoner i forhold til tilsyn. Det er gitt reaksjoner på arbeidstid i 55 prosent av tilsynene hvor arbeidstid ble kontrollert. 3 prosent av de sysselsatte jobber i overnattings- og serveringsbransjen. Innen omsetning og drift av fast eiendom er det gitt reaksjoner på arbeidstid i 31 prosent av tilfellene. Det samme gjelder for forretningsmessig tjenesteyting. Innen informasjon og kommunikasjon er det gitt reaksjoner i 12 prosent av tilfellene og denne næringen utgjør 3 prosent av sysselsatte. Noen av de prioriterte områdene (slik som helse og sosial) faller langt ned på listen når det kommer til reaksjonsprosent med bare 2 prosent reaksjoner på arbeidstid, på tross av at dette har vært et prioritert næringsområde. 20 prosent av de sysselsatte jobber innen helse og sosial. Dette kan på den ene siden bety at Arbeidstilsynet har valgt å undersøke andre forhold enn arbeidstid under tilsyn i denne næringen. På den andre siden kan det også bety at helse og sosial ikke har så mange brudd på arbeidstid. Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning har også en lav andel reaksjoner på arbeidstid, med 3 prosent. Det er verdt å merke seg at tabell 8.6 ikke differensierer mellom om noen få bedrifter kan ha mange reaksjoner eller om det er jevnt fordelt blant alle bedrifter i næringen.

Det er også mulig å se på reaksjoner blant de ulike næringsområdene fordelt på hjemler. Følgende næringer har et høyt antall reaksjoner på § 10-7 (oversikt over arbeidstiden): Bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel/reparasjon av motorvogner, forretningsmessig tjenesteyting, overnattings og serveringsvirksomhet. Næringer med et høyt antall reaksjoner på § 10-6 (overtid) er bygge- og anleggsvirksomhet og overnattings- og serveringsvirksomhet. På § 10-3 (arbeidsplan) ser vi at overnattings- og serveringsvirksomhet har et høyt antall reaksjoner, mens den næringen med nest flest reaksjoner på denne paragrafen er varehandel/reparasjon av motorvogner.

Reaksjoner fordelt på størrelse (målt i antall ansatte)

Det er flest reaksjoner overfor virksomheter med 1-9 ansatte (litt under halvparten av alle reaksjoner gitt på arbeidstid), og færrest overfor virksomheter med over 100 ansatte. På den annen side er det relativt flest virksomheter med få ansatte, slik at det ikke er gitt at disse har flest brudd. Som vist i tabell 8.6 er det gitt mange reaksjoner innen hotell og restaurant. Særlig i restaurant, som trolig er den delen som har vært høyest prioritert i denne næringen, er det mange små bedrifter.

8.6 Politianmeldte lovbrudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven

I tillegg til undersøkelsen som Fafo har gjort, har utvalget også hentet inn data på politianmeldte lovbrudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Antall politianmeldte lovbruddfor arbeidsmiljøkriminalitet var noe lavere i 2014 (864 anmeldelser) enn på slutten av 90-tallet (1 260 anmeldelser i 1998), jf. figur 8.12. Om lag to prosent av disse (16 anmeldelser i gjennomsnitt per år) omfattet anmeldelser på arbeidstid.

Kilde: Kriminalstatistikken, SSB.

Generelt er antallet anmeldte lovbrudd høyere enn antallet ferdig etterforskede brudd. Dette har ifølge SSB flere årsaker. En er at tiden for å etterforske kan ta mer enn et år. En annen kan være at anmeldelsen i etterkant er overført til en annen lovbestemmelse (for eksempel brudd på hvilebestemmelsene i vegtrafikkloven). En tredje årsak er at anmeldelsen er overført til sivil rett (for eksempel Arbeidsretten) eller til en kontrollmyndighet og ikke lenger er definert som en straffesak.

SSB har per i dag kun statistikk over strafferettslige brudd og ikke sivilrettslige brudd.

I 2014 var det 414 brudd på arbeidsmiljøloven som var etterforsket. Disse lovbruddene gjelder samlet og ikke bare på arbeidstid. 41 prosent av disse var uavklarte (168 brudd) og 59 prosent (246 brudd) var oppklarte. Av de som var oppklarte var det 54 prosent (133 brudd) som fikk forelegg.