30 Økonomiske og administrative konsekvenser

Reglene i dagens kommunelov har betydelige økonomiske og administrative konsekvenser både for kommunene og for statsforvaltningen. Store deler av det materielle innholdet i dagens lov blir videreført i utvalgets forslag til ny kommunelov.

Lovforslaget innebærer enkelte nye plikter for kommunene og statsforvaltningen som hver for seg kun har mindre økonomiske og administrative konsekvenser. Sett over tid vil disse endringene i hovedsak også samlet sett ha små økonomiske og administrative konsekvenser.

Eksempelvis får kommunens administrasjon nye lovpålagte arbeidsoppgaver som følge av en utvidet plikt til å informere om kommunens virksomhet, krav til å utarbeide finansielle måltall, utvidede krav til årsberetningen, plikt til å utarbeide eierskapsmelding, utvidet innsynsrett for folkevalgte og plikt til å rapportere om internkontroll og statlig tilsyn til kommunestyret.

Utvalget foreslår at kontrollutvalget skal utvides fra minst tre til fem medlemmer, at det skal fastsettes et reglement for folkevalgte organer, og at folkevalgte på visse vilkår skal ha krav på ettergodtgjøring. Også kommunens revisjon får utvidede arbeidsoppgaver med forslaget til nytt revisjonsmandat.

Målet med disse forslagene er å bidra til bedre styring av og kontroll med kommunene, og dermed blant annet mer effektiv drift. Selv om slike nye plikter i første omgang kan innebære noen mindre kostnader, vil det således på noe lengre sikt medføre besparelser.

Forslaget til endringer i minimumsavdrag på lån har økonomiske konsekvenser for de kommunene som ved ikrafttredelse har avdrag som er lavere enn nytt lovkrav. For disse kommunene vil endringen kreve høyere avdrag og i en overgangsperiode kunne oppleves som en betydelig innstramming av balansekravet. Høyere avdrag på lån i dag innebærer at avdragsbelastningen blir lavere senere, og at rentekostnadene over tid blir lavere. Over tid vil også dette forslaget være kostnadsbesparende. Forslaget til nye internkontrollbestemmelser stiller større krav til internkontrollen enn det gjeldende kommunelov gjør. Dette vil isolert sett medføre merarbeid for kommunene. På den annen side vil bestemmelsene erstatte mer detaljerte og omfattende bestemmelser om internkontroll i særlovgivningen. En felles regulering av kommunenes internkontroll i kommuneloven vil bli mer enhetlig. Totalt sett vil dermed ny regulering av internkontroll kunne være enklere, mer helhetlig og dermed kostnadsbesparende å gjennomføre. På lang sikt er regelverket ment å bidra til bedre og mer effektiv styring av kommunene.

Flere kommuner har allerede etablert en praksis som oppfyller noen av de nye kravene som lovforslaget stiller. Lovforslaget har derfor primært konsekvenser for kommuner som må etablere ny praksis som tilfredsstiller de nye kravene.

Forslaget om å styrke fylkesmannens rolle ved samordning av tilsyn vil ha både økonomiske og administrative konsekvenser for fylkesmannsembetene. Samtidig vil en samordning av tilsynsvirksomheten kunne effektivisere ressursbruken i forbindelse med tilsynet både for kommunene og for tilsynsmyndighetene.

Lovforslaget innebærer på enkelte områder utvidet handlefrihet, for eksempel til å gjennomføre direkte valg av ordfører og til å avholde fjernmøter. Direkte valg av ordfører vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for de kommunene som velger å gjennomføre et slikt valg. Å arrangere fjernmøte vil også ha økonomiske og administrative konsekvenser, for eksempel ved utgifter til utstyr. På den andre siden vil denne måten å gjennomføre møter på kunne spare kommunen for andre utgifter knyttet til møtene.

Ny kommunelov vil generelt kunne medføre noen kostnader i forbindelse med at loven skal innføres. Dette kan knytte seg til opplæring, veiledning og andre engangskostnader knyttet til å tilpasse seg ny lov. På den andre siden mener utvalget at lovforslaget både har en enklere struktur og er språklig lettere tilgjengelig enn dagens lov. Dette bør på sikt gjøre det enklere for brukerne av loven å benytte den og sette seg inn i den.

På bakgrunn av at forslagene kun medfører mindre kostnader, og at dette også vil kunne medføre besparelser i et lengre perspektiv, er det utvalgets vurdering at de samlede virkningene av lovforslaget ikke innebærer vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser hverken for kommunesektoren eller for staten. Utvalget har ikke sett det som mulig å gi et konkret anslag for de merutgiftene som forslaget medfører.