3 Nærmere om politiets innsatskategorier, opplæring, videreutdanning, våpen og verneutstyr

3.1 Innsatskategorier

3.1.1 Beredskapstroppen – Kategori 1

Beredskapstroppen er politiets nasjonale innsatsenhet mot terror og organisert og annen alvorlig kriminalitet (Politidirektoratet, 2011). Beredskapstroppen er organisatorisk og fysisk plassert i Oslo politidistrikt. På anmodning skal Beredskapstroppen yte bistand til alle landets politidistrikter inkludert sysselmannen på Svalbard.

Politihøgskolen tilbyr sammen med Beredskapstroppen, studium for innsatspersonell i kategori 1 som er vektet til 30 studiepoeng. Studiet er organisert som et deltidsstudium med en seleksjonsperiode på 2 uker og en grunnutdanning av totalt 13 ukers varighet. Selve grunnutdanningen er estimert til cirka 840 timer (Beredskapstroppen, 2013).

For å løse sine kjerneoppgaver som nasjonal innsatsenhet innretter Beredskapstroppen sin virksomhet mot følgende hovedområder:

1. Beredskap og oppdragsløsning

2. Kompetansebygging og metodeutvikling på enkeltmanns-, team- og avdelingsnivå

3. Samvirke og kompetansedeling med ulike samvirkeaktører både i og utenfor politietaten.

I tillegg deltar Beredskapstroppen i ordinær patruljetjeneste i Oslo politidistrikt, i enkelte tidsrom, og løser cirka 3 500 oppdrag hvert år, hvorav cirka 400 oppdrag med bevæpningsbeslutning. Denne ordningen bidrar til lavere responstid ved akutte hovedstadsoppdrag som krever kompetanse fra innsatspersonell i kategori 1 (IP1). Denne patruljetjenesten gir også operatørene god erfaring og kompetanse til å løse alle typer oppdrag. Oslo politidistrikt oppfatter Beredskapstroppen som en betydningsfull ressurs i patruljetjenesten, ved at de løser mange oppdrag som ellers måtte blitt ivaretatt av den ordinære styrken.

3.1.2 Livvakttjenesten – Kategori 2

Politiets beredskapssystem del I (2011) beskriver livvakttjenesten i Norge. Det er Den Kongelige Politieskorte og Politiets Sikkerhetstjeneste/Den sentrale enhet (PST/DSE) som besørger livvakttjeneste.

Den Kongelige Politieskorte er organisatorisk underlagt Oslo politidistrikt og inngår blant nasjonale beredskapsressurser. Den Kongelige Politieskorte har nasjonale bistandsoppgaver for livvakttjenesten for kongefamilien og skal utføre landsdekkende livvakttjeneste for disse på bakgrunn av informasjon i trusselvurdering. I tillegg skal Den Kongelige Politieskorte beskytte utenlandske overhoder ved statsbesøk i Norge, kongelige med videre, på privat og/eller offisielle reiser til Norge, selv om Kongehuset ikke er vertskap, og andre som skal ha beskyttelse av livvakt når Kongefamilien er vertskap.

PST har det nasjonale ansvaret for å utføre livvakttjeneste for norske og utenlandske myndighetspersoner i Norge. Unntaket er besøkende med livvaktbeskyttelse som Den Kongelige Politieskorte har ansvaret for. Livvaktene følger også enkelte norske myndighetspersoner på utenlandsreiser (2011, ss. 44, 50).

Livvaktene er permanent bevæpnet i sin tjenesteutførelse, men bærer vanligvis ikke uniform i tjenesten som ordinært innsatspersonell. I følge Våpeninstruks for politiet (2016) er det Politimesteren i Oslo som beslutter bevæpning av tjenestepersoner i Den Kongelige Politieskorte. For tjenestepersoner ved PST, treffes beslutning om bevæpning av sjef PST. Dersom PST er i synlig operativ tjeneste, og er bevæpnet, skal operasjonsleder i det aktuelle distriktet hvor tjenesteoppdraget utføres, varsles (2016, § 3-3).

Politihøgskolen tilbyr sammen med de to livakttjenestene, studium for innsatspersonell i kategori 2 som er vektet til 20 studiepoeng. Studiet er organisert som et deltidsstudium med en seleksjonsperiode og en grunnutdanning som er estimert til cirka 560 timer (Politihøgskolen, 2014).

3.1.3 Innsatspersonell – Kategori 3

For å bli tatt opp som innsatspersonell i kategori 3 kreves ett års arbeidserfaring etter avlagt eksamen fra Politihøgskolen. Det gjøres en lokal seleksjon av egnede kandidater i politidistriktene. Denne seleksjonen innebærer blant annet fysiske tester og fobitester. Det stilles krav om gode politioperative ferdigheter og holdninger, samt god fysisk og psykisk helse. Kandidatene som selekteres lokalt deltar på det tre ukers krevende grunnkurset i regi av Politihøgskolen. Kursdeltakerne evalueres fortløpende i forbindelse med de ulike delene av grunnkurset, med tanke på egnethet som innsatspersonell i kategori 3.

3.1.4 Utrykningsenheten

Når kursdeltakerne har bestått grunnkurs for IP3-personell inngår de i Utrykningsenheten. Utrykningsenheten er politidistriktenes døgnkontinuerlige beredskap i nivået over IP4. Avdelingene i Utrykningsenheten utgjør nivået mellom IP4 og Nasjonale beredskapsressurser.

Det skilles mellom kompetansenivået IP3 og Utrykningsenheten som enhet. Det betyr at Utrykningsenheten som enhet i patrulje først oppstår når den er bemannet av to tjenestepersoner med IP3-kompetanse. Disse to må i tillegg være tilknyttet distriktets Utrykningsenhet. I forbindelse med ny utgave av sambandsinstruksen for politiet har Utrykningsenheten fått sitt eget funksjonskallesignal – Echo.

Politidirektoratet stiller krav til politidistriktene om at de skal ha personell med IP3-komptanse tilgjengelig til enhver tid. Noen politidistrikter har så langt valgt å sette opp egne patruljer fra Utrykningsenheten. Andre politidistrikter sprer sine ressurser over distriktet og setter IP3- og IP4-kompetanse sammen i patrulje. Bevæpningsutvalget er kjent med at Politidirektoratet har bedt politidistriktene om å utarbeide en lokal implementeringsplan. Denne planen skal beskrive hvordan politidistriktet vil organisere, dimensjonere og innrette arbeidet slik at det er tilstrekkelig IP3-kompetanse i politidistriktets døgnkontinuerlige beredskap, herunder bruk av eventuelle patruljer Utrykningsenheten.

Blant Utrykningsenhetens hovedoppgaver er å være distriktets spesialtrente personell for skarpe politioppdrag og håndtere uønskede hendelser som terror og sabotasje. I tillegg skal Utrykningsenheten være trent til å operere som gruppe og lag, og ha særlig fokus på rask respons og øyeblikkelige aksjoner. Personellet skal også inngå i større politioperasjoner, sikre objekter ved trusler om/eller ved terror-/sabotasjehandlinger og utføre livvakt-/eskorteoppdrag.

Utrykningsenheten skal i tillegg til disse oppgavene støtte taktisk og operasjonell ledelse med vurderings- og beslutningsgrunnlag i pågående hendelser. De skal også gi råd om politioperative disipliner som berører Utrykningsenhetens formål og ansvarsområde. Blant tilleggsoppgavene er seleksjon av nytt personell til enheten og undervisning av politidistriktets øvrige innsatspersonell og instruktører. Utrykningsenheten i distriktene skal også være et faglig kontaktpunkt mot Politidirektoratet, Politihøgskolen og de nasjonale beredskapsressursene innenfor sitt oppgaveområde.

3.1.5 Oslos særordning: IP3

Bevæpningsutvalget er kjent med at Oslo politidistrikt praktiserer en ordning der én til to patruljer med innsatspersonell i kategori 3 er permanent bevæpnet. Utvalget har fra Oslo politidistrikt fått ulike begrunnelser for denne ordningen.

Utvalget er ikke kjent med kriminalitetsanalyser eller trusselvurderinger som tilsier et slikt behov. Utvalget vil advare mot å bruke slike tiltak som brekkstang i bevæpningsspørsmålet, og viser til hva som er beskrevet i kapittel 3 om skråplansargumentasjon. I lys av prinsippet om at norsk politi som hovedregel skal være ubevæpnet, mener utvalget at denne ordningen bør vurderes og evalueres.

3.1.6 Innsatspersonell – Kategori 4

Innsatspersonell i kategori 4 tildeles denne statusen, under forutsetning av ansettelse i et politidistrikt. Kravet er fullført Politi(høg)skole og godkjenning på politiets skytevåpen.

Etter avlagt eksamen ved Politihøgskolen omtales nyutdannede polititjenestepersoner som generalister, jf. St.meld. nr. 42 (2004–2005), samt Innstilling til Stortinget nr. 145 (2005–2006). De nyutdannede generalistene som tar arbeid i politiet vil i hovedsak arbeide med enten ordens-, etterforsking- eller forebyggende oppgaver. De skal kunne foreta helhetsvurderinger, se sitt arbeid i en bredere samfunnsmessig sammenheng og trekke inn relevant spesialkompetanse og samarbeidspartnere ved behov (…). De nyutdannede skal ha gode nok kunnskaper og ferdigheter til å kunne utføre alle typer generelle oppgaver og grunnleggende politiarbeid. Dette innebærer å kunne håndtere alt fra trivielle hendelser til svært krevende bevæpnede oppdrag.

I forbindelse med ansettelse i et politidistrikt, hvor tjenestepersonene skal inngå som innsatspersonell, blir de innlemmet i politidistriktets ordning med vedlikeholdstrening. Da er de pålagt 48 treningstimer per år, med tilhørende godkjenningsprøve på politiets våpen.

Det er personellet med IP4-status som er politiets grunnleggende beredskapsressurs og som utgjør den gripbare styrken i akuttfasen av en hendelse i de aller fleste delene av landet.

3.1.7 Innsatspersonell – Kategori 5

Innsatspersonell i kategori 5 (IP5), som var tjenestepersoner med tilpasset opplæring, ble fjernet som innsatskategori med virkning fra 1.1.2016. Årsaken til dette var at Politidirektoratet ønsket å etablere et tydeligere skille mellom tjenestepersoner som er innsatspersonell og de som ikke er det. Innsatspersonell må nå ha godkjenning for politiets skytevåpen.

Ved å fjerne IP5 stilles høyere krav til grunnberedskapen. Det stilles minimumskrav til kompetanse på håndtering og bruk av politiets skytevåpen for de tjenestepersonene som er en del av politidistriktenes vakt- og beredskapstjeneste.

3.1.8 Opplæring og videreutdanning

3.1.8.1 Opplæring i våpenhåndtering og våpenbruk ved Politihøgskolen

Rammeplanen for bachelorutdanningen er det overordnede utgangspunktet for grunnutdanningen som leder frem til den treårige bachelorgraden i politiutdanning. Utdanningen bygger på prinsippet om at nyutdannede polititjenestepersoner skal være generalister, jf. Stortingsmelding nr. 42 (2004–2005) og Innstilling til Stortinget nr. 145 (2005–2006) (Politihøgskolen, 2014). I følge rammeplanen er en generalist;

• «En tjenestemann/-kvinne som besitter grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i politiets forebyggende, kriminalitetsbekjempende og trygghetsskapende arbeid. I løsning av oppgavene skal generalisten ha kompetanse til å utføre grunnleggende politiarbeid, foreta helhetsvurderinger, se sitt arbeid i en bredere samfunnsmessig sammenheng og trekke inn relevant spesialkompetanse og samarbeidspartnere ved behov. Generalisten skal ha utviklet grunnlag for fortsatt læring og utvikling gjennom utøvelsen av yrket» (Politihøgskolen, 2014).

Rammeplanen er grunnlaget for Politihøgskolens styres fastsettelse av fagplaner for politiutdanningen. Studiet utgjør totalt 180 studiepoeng og er inndelt i fem hovedområder, herunder «Politi og samfunn (27 studiepoeng)», «Metode (22 studiepoeng)», «Orden og beredskap (67 studiepoeng)», «Forebyggende oppgaver (20 studiepoeng)», samt «Etterforsking (44 studiepoeng)». Studiepoengene inkluderer andre studieår, hvor politihøgskolestudentene tjenestegjør i politidistriktene og utfører praktiske oppgaver som en del av utdanningen (Politihøgskolen, 2014).

I hovedområdet Orden og beredskap skal politihøgskolestudentene, i følge rammeplanen, tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de kan bidra til å opprettholde ro og orden, skape trygghet og sikkerhet, og yte hjelp og service i samfunnet (Politihøgskolen, 2014). Videre skal studentene tilegne seg kunnskaper om regelverket som regulerer politiets adgang til å anvende makt og tvang og være i stand til å gjennomføre tiltak i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Studentene skal inneha kunnskaper og ferdigheter for å kunne bidra i taktisk oppgaveløsning. De skal også ha fokus på situasjonsvurdering som metode, og kommunikasjons- og konfliktløsningsstrategier. Det er videre beskrevet i rammeplanen at studentene skal ha god kunnskap om grupper som politiet møter i ulike situasjoner, være bevisst egne holdninger og adferd, slik at de er i stand til å håndtere situasjoner og personer på en konfliktdempende og respektfull måte (Politihøgskolen, 2014). Rammeplanen vektlegger at hovedfokuset i forbindelse med løsning av ordensoppdrag skal være «første enhet på stedet». Dette er en arbeidsmetodikk som kan tilpasses ulike ordensoppdrag og som involverer handlingskompetanse, tema fra flere praktiske fagområder i tillegg til teoretisk kunnskap (Politihøgskolen, 2014).

Utdannelsen ved Politihøgskolen tar utgangspunkt i at norsk politi er ubevæpnet. Dette er beskrevet i de ulike fag- og emneplanene som er forankret i rammeplanen. To grunnpilarer i undervisningen i fagene som er relatert til ordenstjeneste er politiinstruksen fra 1990 og politiloven fra 1995. Politiinstruksen stiller blant annet opp noen krav til hvordan politiet skal opptre under utførelsen av tjenesten, mens politiloven gir føringer for hvilke arbeidsoppgaver politiet skal utføre og gir også retning for utførelsen av utvalgte deler av politiets arbeid, herunder politiets forhold til bruk av makt. Politiets våpeninstruks er sentral i undervisningen om bevæpning med og bruk av politiets bruk av skytevåpen. Undervisningen i forståelsen av våpeninstruksen ser særlig hen mot politilovens bestemmelse om bruk av makt.

3.1.8.2 Bachelorutdanningen – Politioperativ innsatstrening

Godkjent bachelorgrad i politiutdanning gir status som innsatspersonell i kategori 4, under forutsetning av ansettelse i politidistrikt eller særorgan (Politihøgskolen, 2016).

Våpenopplæringen ved Politihøgskolen er bygget opp for å ivareta både en eventuell midlertidig og fremtidig generell bevæpning av politiet. Politihøgskolens oppfatning er at det ikke er forskjell på betjening og bruk av våpen eller våpenteknisk utstyr under disse forskjellige forholdene. Den grunnleggende opplæringen gjennomføres med følgende prioriteringer av momenter. Dette er felles for alle utdanninger hvor våpentjeneste inngår:

1. Trygg våpenbehandling

2. Hensiktsmessig våpenbruk i kombinasjon med tilbehør (hylster, lys osv.)

3. Skyteteknikker tilpasset polititjeneste

Politihøgskolen sin fagdidaktikk er basert på de fleste sivile skyttermiljøers basisteknikker i noen grad, men konseptet er tilpasset taktikk, naturlige reaksjonsmønstre, stresseffekter, samt de til enhver tid gjeldende lover, regler og instrukser. Politihøgskolen utgir emnehefter i skyting, taktikk og annet undervisningsmateriell som danner grunnlag for fagplanene og tjenesteutførelsen for innsatspersonellet i politiet (Politihøgskolen, 2014).

3.1.9 Overordnet oversikt over utdanningen i politioperative emner

Første studieår ved Politihøgskolen gir studentene grunnleggende kunnskaper og ferdigheter om politiet og polititjeneste, og det forbereder for andre studieår, som er et praksisår. Introduksjonen til bevæpnet polititjeneste starter i andre studieår. Studentene har altså ingen våpenopplæring i det første året. Studentene deltar i IP-trening1 i opplæringsenheten samt i et dedikert leiropphold som har en varighet på 2 uker under det andre studieåret.

Politihøgskolen disponerer to leirsteder hvor studentene får politioperativ innsatstrening; Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern og Sæter gård på Kongsvinger. De samme leirstedene benyttes til utdanning av mannskaper i alle kategorier innsatspersonell.

I tredje studieår får studentene politioperativ innsatstrening ved de ulike studiestedene. Undervisningen på studiestedene innebærer en teoretisk introduksjon til politiets våpeninstruks, caseløsning i treningssimulator og foredrag som er en del av det modulbaserte opplæringsprogrammet i leir. Studentene gis også et nytt leiropphold som har en varighet på 3 uker. Dette leiroppholdet bygger på leiroppholdet i andre studieår, praksisårets erfaringer og introduserer ytterligere momenter innenfor våpentjenesten i politiet. Under situasjonstreninger og øvelser i tredje studieår vektlegges særlig evnen til å kunne reversere bruken av maktmidler. Dette oppleves av politiet som en krevende øvelse som må trenes på. Politiets holdning om at de skal benytte minst mulig makt, bygger på politilovens § 6 bestemmelse om minstemiddelinngripen.

Studentenes våpenopplæring under grunnutdanningen er, i følge Politihøgskolen, under kontinuerlig utvikling, og den har fra 2007 til 2014 økt betydelig. Dette skyldes blant annet innføringen av pistol som tjenestevåpen. I 2007 hadde politihøgskolestudentene 54 timer våpentrening. Treningstiden økte til 102,5 timer i 2014 og timeantallet er det samme i dag.

Den nåværende våpenopplæringen fordeles på moduler og studieår som vist i tabell 3.1.

Det er Operativ seksjon ved Politihøgskolen som har det faglige ansvaret for våpentjeneste og taktikkundervisning i leiropphold for politihøgskolestudentene.

Leiroppholdene ved Politihøgskolen er bygget opp i moduler. Sammen med operative moduler som gjennomføres ved studiestedene i tredje studieår og opplæringsenhetene i andre studieår dannes plattformen for den operative treningen som studentene gis under bachelorløpet. Det gis ikke våpenopplæring i første studieår.

De operative modulene bygger på hverandre. I andre studieår er det fokus på ubevæpnet oppdragsløsning. Politihøgskolestudentene får likevel en tilnærming til våpentjeneste under leiroppholdet, gjennom opplæring i bruk av politiets tohåndsvåpen. Når studentene ankommer praksisstedet de har fått tildelt i andre studieår, får de grunnkurs i bruk av politiets tjenestepistol.

I tredje studieår foregår det meste av opplæringen i leir bevæpnet med øvingsvåpen, og skarpe våpen. Tabell 3.2 gir en oversikt over modulene, innholdet og tidsbruk.

3.1.9.1 Undervisning i treningssimulator

I tredje studieår får studentene 2 timer teoretisk innføring i politiets våpeninstruks. Deretter følger 10 timer á 5 dobbelttimer med situasjonstrening i treningssimulator. Deltagelsen i denne undervisningen er obligatorisk.

Treningssimulatoren ved Politihøgskolen er et system som er levert av MILO Range i USA. Dette systemet er kjøpt inn til Politihøgskolen i Oslo, Bodø og Stavern. Politihøgskolen i Kongsvinger har et eldre system som er levert av FATS (Firearm Training Simulator). Systemet innebærer at en film vises på et stort lerret og studentene forholder seg til filmen som et reelt oppdrag. Studentene kan benytte batteridrevne OC-pepperspraybokser og gassrekyldrevne pistoler2 som sender ut en laserstråle mot lerretet. Når makt brukes, registreres dette av systemet og filmsekvensene endrer seg utfra den maktbruken som er anvendt. Dette vises på skjermen ved at gjerningspersonen overgir seg som følge av verbal makt, eller ved at gjerningspersonen skades/dør, for eksempel som følge av bruk av skytevåpen.

Det er spilt inn en rekke ulike videosekvenser som er tilpasset til bruk i opplæringen ved Politihøgskolen. Flere av sekvensene tar utgangspunkt i reelle hendelser som har blitt etterforsket av Spesialenheten for politisaker. Sekvensene har ulikt innhold og kan innledes med en forutsetning som kan gis til studentene som skal øve. Det følger en anvisning med hver sekvens. Anvisningen forklarer hvilke elementer som kan øves i forbindelse med sekvensen og angir den rettslige forankringen i våpeninstruksen. Treningssimulatoren er på denne måten et pedagogisk verktøy som kan brukes for å øve på å reflektere over praktisk anvendelse av våpeninstruksens bestemmelser. Simulatoren kan også brukes til å øve praktiske ferdigheter.

I tidligere år var undervisningen i treningssimulator en del av et fag som het Politilære, yrkesetikk og ordenstjeneste. Her var også undervisningen i våpeninstruksen en sentral del av undervisningen, og faget inkluderte mye av det som i dag dekkes i hovedområde Orden og Beredskap. Politilære, yrkesetikk og ordenstjeneste ble avsluttet med en omfattende 5 timers skriftlig eksamen under tilsyn.

Da Politioperativ innsatstrening ble inntatt som et delemne i hovedområdet Orden og Beredskap, ble det tellende til 4 studiepoeng. Avgangsstudentene i 2017 skal blant annet fremstille seg for politiets godkjenningsprøve for en- og tohåndsvåpen, før de kan fremstille seg til en 4 timers avsluttende skriftlig eksamen under tilsyn, uten hjelpemidler. Etter fullført opplæring skal studentene kunne delta i ulike politiaksjoner og operasjoner på IP4-nivå, i samsvar med gjeldende lovverk, instrukser og planverk (Politihøgskolen, 2016).

3.1.9.2 Undervisning i leir

Før studentene i tredje studieår deltar i leir, skal de ha gjennomgått taktikkopplæring «Modul 2». Dette er opplæring av 1 dags varighet. Opplæringen gjennomgår PLIVO-instruksen, teori for CBRN-E3 og en teoretisk gjennomgang av instruksen for tvangsmessig stansing av kjøretøy. I tillegg har politihøgskolestudentene noen øvelser på de respektive studiestedene i siste studieår, som blant annet involverer simulatortrening og andre politioperative gjøremål. Oversikten over den modulbaserte opplæringen i våpentjeneste og polititaktikk i leir er vist i tabell 3.2. Denne opplæringen leder frem mot status som innsatspersonell i kategori 4.

Som vist i tabell 3.2 tilbys studentene en opplæring i politioperative disipliner som bygger på hverandre i moduler fra andre til tredje studieår.

Undervisningen i de politioperative disiplinene i leir er satt sammen slik at studentene får ta med seg grunnleggende teori og metode inn i taktikktreningen. Det legges vekt på at studentene skal få stadig større utfordringer gjennom kursene. Taktikktreningen avbrytes av skytetrening, situasjonstreninger og øvelser. Siste modul i tredje studieår innbefatter godkjenningsskyting for politiets tjenestevåpen. Det foreligger detaljerte timeplaner for leiroppholdet, som også deles ut til studentene. Alle leksjonene er bygget opp etter samme mal og inneholder læringsutbyttebeskrivelser, en nøye utarbeidet gjennomføringsplan for undervisningen og en pensumforankring. Øvingsaktiviteten er også vurdert med henblikk på risiko. Det gjør at alle leksjonene undervises på tilnærmet samme måte ved alle leirstedene. Måten leiroppholdet er utformet på, gjør at Politihøgskolen på en enkel måte kan sikre at taktikk, våpen og situasjonstrening kan formidles på en enhetlig måte.

Den politioperative innsatstreningen sees i sammenheng med øvrige tema som undervises på Politihøgskolen, og som har direkte relevans for den bevæpnede delen av polititjenesten. Dette er blant annet arrestasjonsteknikk og opplæring i Ordenstjeneste og ordensjus. Dette er en blanding av teori, praktisk tjenesteutøvelse (caser), fysisk trening, samt kommunikasjon- og konflikthåndtering.

Politihøgskolen oppgir i et internt notat at de etter 2007 har hevet kompetansen til instruktørene i leir, bedret utstyret og undervisningsforhold, økt timeantallet betraktelig og utviklet og tilpasset faget. Det har ført til at Politihøgskolen beskriver at de observerer vesentlig høyre ferdighets- og kunnskapsnivå blant politihøgskolestudentene enn tidligere (Politihøgskolen, 2014).

3.1.9.3 Undervisning i psykologifaglige emner

Politiets møte med mennesker med ulike forutsetninger, fra ulike kulturer og mennesker som er psykisk syke, kan være en utfordrende del av yrkesutøvelsen. Utvalget vil gi en kort oversikt over fag som undervises ved Politihøgskolen, som også kan ha relevans i sammenheng med politiets våpenopplæring og våpenbruk.

I faget Forvaltningsrett i første studieår går studentene gjennom psykisk helsevernloven i en teorileksjon. I Ordenstjeneste og ordensjus i første studieår omtales politiets håndtering av psykisk syke personer i forbindelse med gjennomgang av politilovens § 124 og politiets bistandsplikt overfor helsevesenet.

I løpet av første studieår har studentene undervisning i psykologi. I fagplanen beskrives det at emnet handler om menneskelige prosesser som utspiller seg i operative situasjoner og omhandler både individual- og sosialpsykologiske perspektiver. Blant de generelle kompetansemålene innbefattes blant annet at studentene etter endt emne kan ha økt forståelse for de psykologiske prosessene som utspiller seg i samspillet mellom politi og publikum. Videre at studentene kan kommunisere med og håndtere mennesker med ulike psykiske lidelser på en hensiktsmessig måte. I tredje studieår undervises det i psykologifaglige tema i faget Kommunikasjon og konflikthåndtering, samt i undervisningen i etterforsking (Politihøgskolen, 2014–2017).

Kommunikasjon og konflikthåndtering ble innført som fag ved Politihøgskolen etter at rammeplanen for 2009 trådte i kraft. Faget har vært frittstående med undervisning både i første og tredje studieår på bacheloravdelingen. Våren 2016 var siste semester hvor Kommunikasjon og konflikthåndtering hadde selvstendig avsluttende eksamen for avgangsstudentene.

I fagplanen for Kommunikasjon og konflikthåndtering i første studieår beskriver Politihøgskolen at de vektlegger at studentene skal tilegne seg basiskunnskap innenfor områdene Kommunikasjon og konflikthåndtering. Studentene skal også trene på å tilpasse kommunikasjon og egne reaksjoner til forskjellige operative situasjoner med ulikt konfliktnivå. I dette ligger det at studentene skal lære hvordan politiet kan kommunisere med publikum på en hensiktsmessig måte, og de skal lære hvordan de kan håndtere konflikter. I dette faget vektlegger Politihøgskolen erfaringsbasert læring som øvelser i tillegg til undervisning. Faget avsluttes som en individuell muntlig felleseksamen sammen med Ordenstjeneste og ordensjus, Fysisk trening og deler av Digitalt politiarbeid.

I Kommunikasjon og konflikthåndtering i tredje studieår øves det i undervisningen både i teori og praksis. Studentene leser pensum om politiets håndtering av psykisk syke personer, og deltar i praktisk øvelse med markør. I undervisningen i Ordenstjeneste og ordensjus i første studieår og i Kommunikasjon og konflikthåndtering i tredje studieår, benyttes også sekvenser fra en film som er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom Politihøgskolen og Senter for medisinsk informatikk ved Universitetet i Oslo i 2015. Representanter fra lærerkollegiet ved de to studiestedene skrev hver sin del av manus til en undervisningsfilm om politiets og helsevesenets håndtering av psykisk syke. Den ferdige filmen ble tatt inn i undervisningen på henholdsvis Politihøgskolen og ved Det medisinske fakultet ved Universitet i Oslo, samme høst.

Fagplanen for Kommunikasjon og konflikthåndtering i tredje studieår beskriver at studentene etter endt emne blant annet skal kunne kommunisere hensiktsmessig med personer med ulike forutsetninger, med ulike behov og fra ulike kulturer. Videre skal studentene blant annet kunne anvende, begrunne og drøfte ulike Kommunikasjonsformer. Dette innebærer også å kommunisere målrettet slik at konflikter blir håndtert på en god måte. Faget avsluttes med trekkeksamen mellom emnene Kommunikasjon og konflikthåndtering og Ordenstjeneste og ordensjus. De studentene som skal eksamineres i Kommunikasjon og konflikthåndtering, gjennomfører en individuell praktisk muntlig eksamen som vurderes i henhold til gradert karakterskala (Politihøgskolen, 2014–2017).

Politihøgskolestudentene gjennomgår også én case i treningssimulator som er en del av utdanningen for å bli godkjent som innsatspersonell i kategori 4. I denne casen fremstår politiets motpart som suicidal. Denne undervisningen er ikke knyttet opp mot psykologi-, kommunikasjonsfag eller disse fagenes tilhørende pensum, men fokuserer utlukkende på den bevæpnede oppdragsløsningen og våpeninstruksens bestemmelser.

3.1.10 Etter- og videreutdanningen – Politioperative disipliner

Politihøgskolen tilbyr ulike operative samlinger og etter- og videreutdanningstilbud hvor våpentjeneste inngår eller er sentralt. Til de fleste av disse aktivitetene benyttes operativt personell fra politidistriktene som undervisningsbistand. Dette innebærer at faget holdes oppdatert i forhold til beste kjente praksis, og at man får oppdaterte ressurser tilbake til lokale opplæringsenheter etter aktiviteten. Eksempler på etter- og videreutdanning hvor våpentjeneste inngår:

• Innsatspersonell kategori 1 (Beredskapstroppen)

• Innsatspersonell kategori 2 (Livvakttjeneste)

• Grunnutdanning innsatspersonell kategori 3

• Spesialutdanning – taktikk

• Spesialutdanning – våpen

• Spesialutdanning – skarpskytter

• Politioperative disipliner, instruktørutdanning

Instruktørutdanningen i politioperative disipliner er delt opp i tre samlinger. Disse gjennomføres hver over to uker med tema som pedagogikk, politioperative emner med fagdidaktikk, og praksis med avsluttende eksamen. På denne måten utdanner Politihøgskolen sine instruktører i forståelse av, og kunnskap om tidsriktige normer, strategier, taktikker og teknikker (Politihøgskolen, 2017).

3.1.10.1 Nasjonale referansegrupper

I 2009 besluttet Politihøgskolen å etablere tre nasjonale referansegrupper innen henholdsvis politioperative disipliner (taktisk nivå), faget arrestasjonsteknikk, og faget hundetjeneste. Formålet med disse referansegruppene var å ivareta Politihøgskolens krav til kvalitetssikring innen fagdisiplinene.

Representantene i de ulike referansegruppene er valgt med grunnlag i den funksjon den enkelte bekler, politifaglige kunnskaper generelt og spesielle kunnskaper innenfor den gruppen de deltar i. I tillegg har representantene ulik geografisk tilhørighet.

Politihøgskolen bruker referansegruppene aktivt i forbindelse med fagutviklingsarbeid. Når utdanningstilbud revideres eller utvikles, er nasjonale referansegrupper alltid høringsinstans.

3.1.10.2 Fagmøter

Ved endringer eller justeringer av praksis og/eller prosedyrer benyttes ulike samlingspunkt for å nå mannskaper i første linje. Politihøgskolen arrangerer to årlige samlinger for nøkkelpersonell relatert til innsatspersonell, samling for ledere i IP3/Utrykningsenheten og instruktørsamling. Politidistriktene tilbys å sende lokale instruktører på 2 ½- dags samling. På denne måten kan lokale instruktører gis råd og veiledes for å kvalitetssikre den lokale treningen og for å sikre enhetlighet i opplæringen av mannskapene i kategori 3 og 4. Innholdet på samlingen bestemmes av temalisten for det kommende året.

Politihøgskolen gjennomfører også årlig samling for ledere fra Utrykningsenheten. Denne samlingen går også over 2 ½ dag og skal bidra til erfaringsutveksling, informasjon fra Politidirektoratet og andre særorgan, samt nettverksbygging (Politihøgskolen, 2016).

3.1.10.3 Temalister for årlig trening – Kategori 3 og kategori 4

Det gis hvert år ut en temaliste for vedlikeholdstrening av innsatspersonell i kategori 3 og 4. Temalisten er utarbeidet av Politihøgskolen og går deretter til høring hos den nasjonale referansegruppen. Det er Politidirektoratet som godkjenner de årlige temalistene.

Temalisten inndeles med faste tema som gjentas hvert år, og variable tema. De variable temaene kan være nye fokusområder, ny taktikk eller teknikker. Temalisten angir fast treningstid.

Politihøgskolen gjennomgår temalisten på den årlige instruktørsamlingen, og instruktørene tildeles undervisningsoppdraget på de enkelte temaene på disse samlingene.

Innsatspersonellet gjennomfører årlig vedlikeholdstrening, basert på de samme elementene som inngår i grunnutdanningen. Timeantallet er tildelt i forhold til funksjon. Innsatspersonellet i kategori 4 mannskap trener 48 timer årlig, mens personell i kategori 3 trener 103 timer årlig.

3.1.10.4 Godkjenningsprøver for skytevåpen

Politidirektoratets rundskriv 2016/007 ble iverksatt 1.7.2016 og omhandler godkjenningsprøver for politiets skytevåpen. Rundskrivet beskriver at Politihøgskolen allerede i 2010 implementerte forslag til nytt godkjenningsprogram som opplæringsøvelser. Dette programmet ble brukt i undervisning av IP3 og IP4. Godkjenningsprøvens formål er å verifisere at de som skal ha våpengodkjenning kan håndtere våpen på en sikker og trygg måte i tjenesten. Herunder skal tjenestepersonene ha tilstrekkelig god skyteferdighet. De nye godkjenningsprøvene ble iverksatt fra 1.1.2016 og beskrives som enkle å administrere, tidseffektive og gjennomførbare uansett årstid, uavhengig av øvrig treningsprogram. Alt innsatspersonell i kategori 1–4 skal gjennomføre opplæring og godkjenningsprøve for både pistol og MP5, alternativt karabin. Godkjenningsprøven må tas årlig og godkjent verneutstyr skal benyttes under prøven. Sikkerhet er et gjennomgående tema i rundskrivet. Ved sikkerhetsbrudd underkjennes prøven og tjenestepersonen kan i ytterste konsekvens bortvises fra standplass. Rundskrivet viser til at slike eksempler på sikkerhetsbrudd kan være:

• Peking med våpen mot personell

• Finger på avtrekker under våpenhåndtering

• Utilsiktet avfyring av våpen

• Hylstring av pistol uten å ha tommel på hane

• Unnlatelse av press-sjekk før nedspenning av pistol

Kilde: Politidirektoratet, 2016

3.2 Politiets maktmidler

Politiets en- og tohåndsvåpen for innsatspersonell i kategori 3 og 4 er levert av den tyske fabrikanten Heckler & Koch GmbH.5

3.2.1 Pistol

Politiets tjenestepistol er HKP30L. Hver tjenesteperson som er IP-godkjent og har tjenstlig behov, får så langt det er mulig, hver sin personlige pistol til bruk i tjenesten. Pistolen er påmontert lykt eller laser, eller en kombinasjon av disse etter funksjon og behov.

Pistolen er et rekyldrevet våpen med sikkerhetsavtrekk og kan utelukkende avfyre enkeltskudd. Våpenet har utskiftbare grep for tilpasning til hånden til enkelte tjenesteperson. Våpenet har picatinnyskinne6 for montering av lys eller siktemidler. Det leveres med sikter i tritium som lyser i mørket. Våpenet har preget inn et unikt serienummer og en angivelse av at det tilhører politiet.

Boks 3.1 Tekniske spesifikasjoner – HKP30L

Kaliber: 9 x 19 mm

Magasinkapasitet: 15 skudd

Ildsorter grå sikringsfløy: Kun enkeltskudd

Utgangshastighet: 360 m/sek

Praktisk skyteavstand: 30 m

Maksimal rekkevidde: 1 500 m

Kilde: Politiets fellestjenester, 2017

Det er direktiv for forvaltning av politiets tjenestevåpen og ammunisjon som gir utfyllende bestemmelser om håndtering av politiets våpen og ammunisjon. Direktivet ble utarbeidet og avstemt med endringene i den nye våpeninstruksen av 2016. I forbindelse med fremskutt lagring av skytevåpen i bilpatruljer fastsetter direktivet at den enkelte tjenesteperson kan bære inntil to magasiner til enhåndsvåpen i beltet eller på annen forsvarlig måte.

Polititjenestepersonene er utstyrt med et Safariland sikkerhetshylster til pistolen. Denne har innebygget slagsikring og er, etter Politihøgskolens oppfatning, et av de beste tjenestehylster på markedet. Dette hylsteret er designet for å redusere muligheten for at tjenestevåpenet skal kunne fratas tjenestepersonen. Tilpasning av hylsteret og plassering og riktig bruk av hylsteret sammen med pistolen, er pensum på Politihøgskolen i forbindelse med våpenopplæringen (Politihøgskolen, 2016).

Selve hylsteret som omslutter pistolen kan monteres til tjenestepersonen med klips som bæres i tjenestepersonens belte. Hylsteret monteres deretter med bånd med klips omkring tjenestepersonens lår. En alternativ løsning til denne måten å bære hylsteret på er å fjerne hylsteret fra platen som er i kontakt med låret, og i stedet feste den til et skinnesystem som monteres direkte i beltet i stedet for klipsløsningen. Den siste løsningen gjør at våpenet heves opp til midjen og ikke er like synlig som når det er montert høyt oppe på låret. I forbindelse med bevæpning må tjenestepersonen i alle tilfelle montere hylsteret i klips i beltet eller i skinnen i beltet. Pistolen plasseres deretter i hylsteret.

I forbindelse med den midlertidige bevæpningen av politiet oppstod det noen hendelser der politiet ble forsøkt fratatt tjenestevåpenet (se kapittel 7). Særlig en hendelse i Stavanger ble gjenstand for en del oppmerksomhet, da en mann hoppet over skranken i politivakta, angrep tjenestemannen og klarte å få sin finger ned i sikkerhetshylsteret, for deretter trekke av tjenestemannens ladde pistol.7 Ingen ble skadet som følge av denne hendelsen. Som følge av blant annet denne hendelsen tok politiet inn nye sikkerhetshylster fra produsenten Safariland, med noenlunde samme utseende og med samme mekanisme, som ble distribuert i politidistriktene. Dette førte til at muligheten for flere slike hendelser ble redusert, samtidig som politiet ikke måtte endre sine innarbeidede rutiner. Det ble også inntatt i temalisten for 2016 at politiet, i sin trening på arrestasjonsteknikk, også skulle trene på å forsvare eget tjenestevåpen.

3.2.2 Maskinpistol

Politiets utgave av maskinpistol heter MP5 A3P og leveres til tjenestepersonene med horisontalt forskjefte, innskyvbar kolbe og aimpoint siktemiddel i tillegg til faste sikter.

Det er et rekylladet våpen med tungt sluttstykke og halvstiv rullelåsning. Politiets utgave leveres normalt med sikringsfløy for enkeltskudd som umuliggjør automatild. Våpenet kan, etter behov, leveres med picatinnyskinne for påmontering av for eksempel vertikalt forskjefte, lys og laser. Våpenet har preget inn et unikt serienummer og en angivelse av at det tilhører politiet.

Politipatruljer medbringer normalt to magasiner til hver MP5 A3P.

Boks 3.2 Tekniske spesifikasjoner – MP5 A3P

Kaliber: 9 x 19 mm

Magasinkapasitet: 30 skudd

Ildsorter grå sikringsfløy: Kun enkeltskudd

Ildhastighet: 800 skudd pr. min. (13–14 skudd pr sek. v/automatild)

Utgangshastighet: Ca. 400 m/sek

Praktisk skyteavstand: 100 m

Maksimal rekkevidde: 1 700 m

Kilde: Politiets fellestjenester, 2017

3.2.3 Ammunisjon

Daværende Politiets data- og materielltjeneste, som nå heter Politiets fellestjenester, fikk i 2013 i oppdrag fra Politidirektoratet å utrede ekspanderende ammunisjon som tjenesteammunisjon til bruk for norsk politi.

Bakgrunnen for oppdraget var blant annet faren for mulig treff av tredjepart i forbindelse med avfyring av politiets tjenestevåpen. Da utredningen ble levert til Politidirektoratet i 2013, ble ekspanderende ammunisjon brukt som tjenesteammunisjon av en rekke land i Europa8, herunder Sverige, Finland, Danmark, Frankrike, Tyskland, Spania, Sveits, Østerrike, England, Nederland og Belgia. Frem til 2014 var det kun Norge, Italia og Tsjekkia som benyttet helmantel ammunisjon for pistol og rifle til polititjeneste i Europa.

Overordnet forklart består en patron av en patronhylse, et prosjektil, krutt og en tennhette. Patronens egenskaper avgjøres av faktorer som kaliber9, prosjektilets vekt og utforming, hastighet når prosjektilet har når det treffer et mål og selve prosjektilets oppbygging/konstruksjon.

Et helmantlet prosjektil er omsluttet av en metallmantel med blykjerne. På grunn av sin form vil prosjektilet deformeres i svært liten grad ved treff i kroppsvev. Et helmantlet prosjektil avgir 20 til 30 % av sin energi ved treff i en normal kropp og effekten på personen som blir truffet kan være liten. Det kan medføre at det er nødvendig for politiet å skyte flere skudd for å få en gjerningsperson satt ut av spill. Dette kan igjen medføre stor risiko for tjenestepersonen ved at gjerningspersonen kan fortsette sitt angrep mot politiet eller tredjepart. Dersom et helmantlet prosjektil treffer bein i kroppen, vil deformasjonen være begrenset. Restenergien i prosjektilet vil fortsatt utgjøre en betydelig trussel mot uskyldig tredjepart på grunn av gjennomskyting.

Ekspanderende tjenesteammunisjon er konstruert på en annen måte enn et helmantlet prosjektil. Prosjektilet består en indre del av bly som er loddet sammen med det ytre laget som er mantelen10. Et slikt prosjektil vil derfor utvide seg ved anslag og bremse opp hastigheten betydelig. Nyere utvikling av slike prosjektiler hindrer fragmentvirkning og større ødeleggelser av kroppsvev. Politiets data- og materielltjeneste gjorde undersøkelser som fant at sårkanalen i simulert vev av ekspanderende tjenesteammunisjon har mindre volum enn tidligere tester. Testene Politiets data- og materielltjeneste utførte, viste ingen fragmentering av prosjektilet.

Ifølge Politiets fellestjenester har moderne ekspanderende tjenesteammunisjons prosjektiler de siste årene vært gjennom en stor utvikling. Politiets fellestjenester beskrev i beslutningsgrunnlaget til Politidirektoratet at: «Politiet i hele Europa er opptatt av å benytte ammunisjon som ivaretar sikkerheten til tjenestepersonen, og som effektivt kan stoppe en voldelig gjerningsperson som setter tjenestemannen eller andres liv i fare. Samtidig skal tredjepart bli skånet for gjennomskyting og rikosjetter» (Politiets data- og materielltjeneste, 2013).

Til venstre: Ekspanderende tjenesteammunisjon, til høyre: Helmantlet tjenesteammunisjon. Begge i .cal 9mm.

Kilde: Politiforum, 2014

Politiets Fellestjenesters oppsummering i den nevnte utredningen var at ekspanderende tjenesteammunisjon på en langt bedre måte ivaretar sikkerheten til tjenestepersonen, enn helmantlet ammunisjon. Det er fordi ekspanderende tjenesteammunisjon gir bedre og mer ønsket virkning på en gjerningsperson, enn helmantlet ammunisjon ved at det stopper raskere. Det gjør at faren for at uskyldig tredjepart blir truffet av gjennomskyting og rikosjetter er minimal. Gjerningspersonens evne til å slå tilbake blir også redusert ved at vedkommende blir påvirket av hele prosjektilets energi, og ikke bare deler av energien som vil være tilfellet ved gjennomskyting.

Daværende Politiets data- og materielltjeneste har siden 2010 vært med på å utvikle et prosjektil med såkalt kontrollert ekspansjon, sammen med ammunisjonsprodusenten CBC i Brasil, som er eier av selskapet MEN og Sellier & Bellot. Prosjektet var fra politiets side ledet av Dr. Jorma Jussila fra NBI i Finland som har doktorgrad i sår-ballistikk. Prosjektilets egenskaper gjør at det skal fungere normalt innenfor et bestemt hastighetsområde, og passe like godt til politiets en- og tohåndsvåpen. Disse to tjenestevåpnene vil gi prosjektilet forskjellig hastighet, noe det ble det satt fokus på i prosjektet. Prosjektiltyngden er den samme som politiet hadde i helmantlet ammunisjon, og trykk og hastighet er tilpasset politiets tjenestevåpen (Politiets data- og materielltjeneste, 2013).

På bakgrunn av daværende Politiets data- og materielltjenestes utredning, ba Politidirektoratet i april 2014 om Justis- og beredskapsdepartementets (godkjenning av bruk av ekspanderende ammunisjon som tjenesteammunisjon for politiet og godkjenning av ammunisjon i kaliber .338 lapua magnum for politiet sine skarpskyttere. Denne godkjenningen ble gitt av Justis- og beredskapsdepartementet i juni samme år (Justis- og beredskapsdepartement, 2014).

Norsk politi bærer nå ekspanderende tjenesteammunisjon med seg i tjeneste. Ammunisjonstypen har spilt inn i Spesialenhetens vurdering av skadepotensial ved utilsiktede avfyringer (se kapittel 7).

3.2.4 Håndjern

Politiet disponerer håndjern som medbringes i taske i beltet. Håndjern finnes i flere ulike utførelser, mens den vanligste er en forkrommet type. Den er leddet med kjetting som kan låses trinnvis over en persons håndledd. Når håndjernene er låst over håndleddene, kan de ytterligere låses ved hjelp av nøkkel for å unngå ekstra tilstramming rundt håndleddene.

Som alternativ til håndjern nyttes i noen tilfeller låsbare håndjernsstrips, velcrobånd, fotjern, ledersagerjern og «bodycuff» som er magebelte sammenkoblet med håndjern og fotjern. Bruken av håndjern er regulert i politiinstruksen § 3-2, 3. ledd. Utstyret godkjennes av Politidirektoratet jf. politiinstruksen § 3-2, 5. ledd.

3.2.5 OC pepperspray

Politiet disponerer OC pepperspray som medbringes i taske i beltet. Pepperspray er basert på organisk stoff fra knuste og tørkede pepperfrukter. Virkestoffene som samlet kalles Oleoresin Capsicum (OC) trekkes ut av pulveret og destilleres. Den peppersprayen norsk politi disponerer er i beholder à 59 milliliter, vannbasert, og frembringes med nitrogen drivgass. Det er montert sikkerhetslokk som må heves med tommelen for å hindre utilsiktet avfyring.

OC pepperspray påvirker hud, øyne og slimhinner i luftveiene. Fra eksponering til effekt regnes 1–3 sekunder med varighet inntil 45 minutter. I noen tilfeller tar det lenger tid før sprayen gir effekt, noe som blant annet kan skyldes treffpunkt på den som eksponeres. Vanlige reaksjoner ved eksponering er at øyne lukkes, og ukontrollert hoste inntreffer dersom luftveiene påvirkes. Andre kjente effekter ved eksponering mot ansikt, som kan inntreffe umiddelbart, er forvirring og desorientering, talevansker og i noen tilfeller oppkast. Lett hodepine, kortpustethet og forbigående synsforstyrrelser kan forekomme.

Det effektive bruksområdet er fra 0–4 meter, avhengig av miljø. Peppersprayen er sensitiv for vind og kan ha ulik effekt avhengig av om den benyttes innen- eller utendørs. Peppersprayen kan også forurense miljøet der den blir brukt, og kan derfor i noen tilfeller påvirke utenforstående eller annet personell som den ikke er tilsiktet brukt mot (Politihøgskolen, 2016).

Peppersprayen virker i de fleste tilfeller effektivt. Erfaringer har vist at pepperspray i noen tilfeller har hatt redusert effekt på ruspåvirkede og psykisk syke personer. Politiet opplæres til å ivareta personer som eksponeres for peppersprayen. Dette innebærer skylling av ansikt og øyne med vann. Pepperspray ble godkjent innført i politiet i 2003. Politihøgskolestudentene gis opplæring i bruk av pepperspray i første studieår, som et arbeidskrav i faget arrestasjonsteknikk.

3.2.6 Batong/Langkølle

Politiet disponerer en teleskopisk rettbatong av stål som bæres i ulike bæreløsninger i beltet. Politiet disponerer to typer ASP «Friction loc batons», henholdsvis F21 og F26 hvor tallet angir lengde i utslått tilstand i tommer.

Batong er på samme måte som langkølle et slagvåpen til bruk på kloss hold. Bruken kan gi betydelig skade på motpart, avhengig av kraft og treffpunkt.

Politiet disponerer også langkølle av hardplast. Disse bæres ikke permanent, men oppbevares i kjøretøyene. Det er montert en snorløsning øverst ved håndtaket for montering om håndleddet. Politiets fellestjenester har ikke faset ut langkøllen, men har den ikke lenger i sitt sortiment, slik at politidistriktene ikke vil kunne få erstattet defekt eller utgått materiell.

3.2.7 Tjenestehund

Bruken av tjenestehund som maktmiddel er ikke regulert i lov, forskrift eller instruks. Den omtales heller ikke som en del av maktpyramiden. Lohne Lie og Lagestad, 2011, s. 11 omtaler tjenestehund i sin bok om politiets arrestasjonsteknikk, men har ikke inntatt den i maktpyramiden. Lohne Lie og Lagestad viser derimot til Auglend, Mæland og Røsandhug som omtaler godkjent tjenestehund som skarpt makmiddel som kan gjøre betydelig skade (2004, s. 695). Auglend m.fl beskriver at det ikke er gitt nærmere regler om bruken av tjenestehund. Den offentlige utredningen «Et ansvarlig politi» anbefalte regelfesting av bruk av politihund som skarpt redskap (2009, s. 141).

3.2.8 Instruksverk for slagvåpen, OC pepperspray og (bruk av skarp) tjenestehund

I forbindelse med ny våpeninstruks som ble innført den 1.4.2016, ble § 17 av Våpeninstruksen av 1989 som omhandlet slag og gassvåpen ikke videreført.

Det finnes derfor foreløpig ingen spesifikke retningslinjer for trusler med, eller bruk av slag og gassvåpen, herunder OC pepperspray. Politiet forholder seg nå til de overordnede bestemmelsene i politilovens § 6 om bruk av makt når OC-pepperspray og slagvåpen skal anvendes. Utvalget er kjent med at Politidirektoratet har sendt et utkast til nye instrukser om bruk av maktmidler, herunder også hund som maktmiddel, på høring til politidistrikter og særorgan.

3.2.9 Politiets verneutstyr

3.2.9.1 Personlig verneutstyr

Det er Politiets Fellestjenester som leverer verneutstyr til politietaten. I løpet av de første ukene under bachelorutdanningen på Politihøgskolen tar Politiets fellestjenester mål av alle de nye studentene for å kunne tildele dem tilpassede uniformer og verneutstyr. Hver enkelt tjenesteperson får, som en del av det personlige utstyret, tildelt en målsydd ballistisk lettvest. Den består av et målsydd trekk som inneholder et skuddbeskyttende materiale, og et stikk- og støtbeskyttende materiale. Disse myke skuddbeskyttende panelene tåler skudd avfyrt fra enhåndsvåpen. Tjenestepersonene får også tildelt hansker og annet uniformsmateriell.

Kilde: Politiets fellestjenester, 2017

Ved ansettelse i et politidistrikt får de tjenestepersonene som har behov for det, tildelt neste «nivå» av verneutstyr. I noen distrikter tildeles dette verneutstyret til tjenestepersonene som personlig utstyr. I andre distrikter er dette verneutstyret såkalt avdelingsmateriell, som tjenestepersonene bytter på å bruke.

Dette verneutstyret kalles «taktisk vest standard» og skal benyttes sammen med den ballistiske lettvesten. Den taktiske vesten er ilagt tunge skuddbeskyttende plater. Dette, sammen med ballistiske tilleggskomponenter, gir polititjenestepersonene god beskyttelse. De tunge platene i den taktiske vesten tåler skudd avfyrt fra tohåndsvåpen. I tillegg til dette utstyret er tjenestepersonene utrustet med en «tunghjelm» som også er ballistisk og som tåler skudd fra enhåndsvåpen

Det er arbeidsgivers ansvar etter arbeidsmiljøloven § 3-2 å sørge for at de ansatte har et godt verneutstyr, at de ansatte er opplært i bruken av dette og at det tas i bruk. Bruken av skuddbeskyttende lettvest i den daglige tjenesten for operative mannskaper har blitt mer vanlig gjennom årene. Bevæpningsutvalget er kjent med at det i flere politidistrikt nå er instruksfestet at det operative personellet skal bære lettvest i den daglige tjenesten.

Politiet beskriver verneutstyret som leveres fra Politiets fellestjenester som svært godt, med god beskyttelse og god bevegelighet. Tjenestepersoner som har trening i å ta på seg det tunge utstyret, vil kunne klare dette i løpet av cirka 40 sekunder fra sin normale posisjon i stillestående tjenestebil. Dersom enhåndsvåpen skal lades i tillegg, vil bekledning og bevæpning kunne gjøres i underkant av 70 sekunder.

3.2.9.2 Øvrig beskyttelsesmateriell

Politiet har i tillegg til sitt personlige verneutstyr også avdelingsutstyr, som er tilgjengelig i patruljekjøretøyene. Dette er blant annet ulike typer skjold.

Politiet er normalt utstyrt med et lett plastskjold. Dette er utført i gjennomsiktig hardplast og merket «POLITI» med sort skrift. Skjoldet gir god beskyttelse mot for eksempel kasteskyts11, men er ikke skuddbeskyttende. Plastskjoldene blir introdusert for tjenestepersonene allerede tidlig i andre studieår ved Politihøgskolen. Skjoldene er sentrale i det som omtales som knivoppsettet (se punkt 5.6.2.4). I følge Politiets fellestjenester foreligger det ingen spesiell informasjon/dokumentasjon om disse plastskjoldene, da disse ikke har vært levert av Politiets fellestjenester. Politiets fellestjenester vil i løpet av 2017 gå til anskaffelse av nye plastskjold, såkalte MIK12-skjold, som skal erstatte de gamle plastskjoldene i politidistriktene.

I tillegg til de lette plastskjoldene er politiet utrustet med tre typer av tyngre, skuddbeskyttende skjold. Dette er et «Hardt skjold lite (flyskjold)» som måler cirka 400x1000mm og et «Hardt skjold stort» som måler cirka 550x1150 mm. Disse skjoldene gir skuddbeskyttelse for tohåndsvåpen. I tillegg har politiet «Mykt skjold med ileggsplate» blant sin utrustning. Skjoldet måler cirka 600x1150 mm. Dette skjoldet gir skuddbeskyttelse for tohåndsvåpen når ileggsplaten er montert.

I tillegg til at skjoldene har en beskyttende funksjon, kan de også lett anvendes som maktmiddel, for eksempel ved å dytte, slå eller ramme en person på annen måte. Dette kan gjøres samtidig som polititjenestepersonen kan holde avstand tilsvarende skjoldets lengde fra personen. Skjoldet kan eksempelvis også tenkes brukt til passivisering, ved holde en person mot en vegg eller mot bakken.

Kilde: Politiets fellestjenester, 2017