2 Bakgrunnen for utvalget, sammensetning, mandat og arbeidsmetoder

2.1 Utvalgets oppnevning og sammensetning

Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon den 27. mai 2016, et utvalg som «skal evaluere praksisen med et ubevæpnet politi og vurdere om den skal endres». Utvalget startet sitt arbeid 15. august 2016.

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

• Anne Kari Lande Hasle (utvalgsleder fra 20. september, tidligere medlem), tidligere departementsråd, Oslo

• Anette Vangsnes Askevold (utvalgsmedlem), advokat, Bergen

• Kenneth Berg (utvalgsmedlem), politiinspektør, Tønsberg

• Liv Finstad (utvalgsmedlem), professor, Oslo

• Arne Jørgen Olafsen (utvalgsmedlem), politimester, Oppegård

• Anders Snortheimsmoen (utvalgsmedlem), tidligere leder av Beredskapstroppen, Asker

Anne Kari Lande Hasle overtok rollen som leder av utvalget etter at lagmann Kari Lynne fratrådte som leder og utvalgsmedlem den 20. september 2016.

Utvalgets arbeid har i hele perioden vært støttet av et sekretariat på tre personer. Disse har vært midlertidig ansatt i Justis- og beredskapsdepartementet for arbeidets varighet:

• Kristin Hellesø-Knutsen, seniorrådgiver Ph.d.

• Jenny Maria Lundgaard, doktorgradsstipendiat i kriminologi

• Geir Normann Valaker, avdelingsleder

Hellesø-Knutsen har vært faglig leder av sekretariatet. Valaker har vært administrativ leder. Sekretariatet har siden november 2016 fått bistand fra seksjonsleder Espen Frøyland. Fra desember 2016 ble sekretariatet ytterligere støttet av politibetjent Christopher Carlsen.

2.2 Utvalgets bakgrunn og mandat

Utvalget ble nedsatt med denne bakgrunn:

Med virkning fra 1. oktober 2013 endret Justis- og beredskapsdepartementet våpeninstruks for politiet slik at det ble obligatorisk at bilpatruljer som styres av eller rapporterer til distriktets operasjonssentral skal ha fremskutt lagring av våpen i kjøretøy. Praktiseringen av denne ordningen er foreløpig ikke evaluert.

Politiet var midlertidig bevæpnet fra 25. november 2014 til 3. februar 2016. Bakgrunnen for bevæpningen var et skjerpet trusselbilde. Bevæpning av norsk politi over et lengre tidsrom innebærer et avvik fra normalordningen med et ubevæpnet politi. Utviklingen i kriminalitetsbildet og samfunnsutviklingen for øvrig, herunder endret trusselbilde, gjør det nødvendig å utrede behovet for om politiet skal være bevæpnet på mer permanent basis. Utredningen skal danne et faglig godt grunnlag for fremtidig valg om bevæpningen av norsk politi.

Utvalget har hatt følgende mandat:

Mandat

• 1) Evaluere og vurdere gjeldende bevæpningsmodell og perioden med midlertidig bevæpning

  • a. Utvalget skal evaluere og vurdere ordningen med fremskutt lagring av enhånds- og tohåndsvåpen i politiets kjøretøy.

  • b. Utvalget skal evaluere og vurdere erfaringer fra perioden med midlertidig bevæpning.

• 2) Vurdere og anbefale fremtidige modeller for bevæpning av politiet

  • a. Utvalget skal vurdere om politiet bør være permanent generelt bevæpnet.

  • b. Utvalget skal vurdere om bevæpningen eventuelt bør differensieres etter tjenestens art, ved tjeneste på bestemte steder, eller for bestemte tjenestepersoner basert på innsatskategori.

  • c. Utvalget skal vurdere fordeler og ulemper ved de ulike modellene og gi en anbefaling om fremtidig bevæpningsmodell.

• 3) Øvrige vurderinger

  • a. Utvalget må se hen til bevæpningspraksis og erfaring i andre relevante land.

  • b. Utvalget skal i sine vurderinger av fremtidige bevæpningsmodeller se hen til kriminalitets- og samfunnsutviklingen, herunder endringer i trusselbildet.

  • c. Utvalget må vurdere hvordan bevæpning påvirker politiets oppgaveløsning.

  • d. Utvalget må se hen til relevant pågående utredningsarbeid i Politidirektoratet og på Politihøgskolen.

• 4) Generelt

  • a. Utvalget skal klargjøre de økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag.

  • b. Utvalget skal avholde minst to møter i løpet av utvalgsperioden med fagforeningene i politietaten, slik at disse kan komme med sine synspunkter.

2.3 Utvalgets arbeidsmetoder

Det har vært viktig for utvalget å jobbe kunnskapsbasert. Det er innhentet materiale fra en rekke skriftlige og muntlige kilder. Utvalget har vurdert disse kildene i et kunnskapshierarki. Det betyr at noen former for kunnskap er rangert høyere enn andre. Kildene er vurdert ut fra verifiserbarhet, dokumenterbarhet og kvalitet. Utvalget har i sitt arbeid lagt stor vekt på kunnskap som er fremkommet gjennom anerkjente vitenskapelige metoder for innsamling og bearbeiding av data der dette foreligger. Utvalget har videre lagt vekt på også selv å vurdere alle kilder kritisk. I den sammenheng har det vært en styrke i arbeidet å ha et sekretariat med feltspesifikk forskningskompetanse.

En rekke forskere og andre med høy kompetanse har presentert forskning, erfaringer og synspunkter av relevans for mandatet.

Utvalget har også vært opptatt av å møte praksisfeltet og lytte til polititjenestepersoners oppfatninger og erfaringer. Derfor har utvalget hatt to møter med alle fagforeningene som er representert i politiet, samt tre møter med hovedverneombudet. Det har vært avholdt møter med tjenestepersoner på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå i flere politidistrikter. Det har vært viktig å fange opp erfaringer fra politiet i ulike deler av landet og deres eventuelle særegne utfordringer med avstander, demografi, kriminalitetsbilde og lignende. Utvalget har også fått tilgang til et stort datamateriale fra Politidirektoratet, samt fra Kripos og fra Spesialenheten. I tillegg har utvalget hatt møte med den Nasjonale ledergruppen i politiet, der alle politimestre og særorgansjefer, samt ledergruppen i Politidirektoratet, er representert.

Utvalget er opptatt av at bevæpningsspørsmålet handler om statens legitimitet, hvilken makt staten skal kunne bruke mot innbyggerne og hva slags politi vi ønsker å ha. For utvalget har det derfor vært viktig å løfte disse spørsmålene i arbeidet med utredningen, samt å synliggjøre at spørsmålet om bevæpning av politiet angår samfunnet i stort, og ikke bare enkelte grupper eller fagfelt.

Det har derfor også vært spesielt viktig for utvalget å bringe befolkningens stemme inn i arbeidet med utredningen. Det er særlig gjort i forskningsprosjektet om Argumentasjon i bevæpningsdebatten, som Helstad og Ingjer har gjennomført for utvalget (punkt 2.4.1). Det er også gjort gjennom å invitere representanter for offentligheten og ulike interesseorganisasjoner til å komme med innspill og si sin mening. Videre ble Kommunenes sentralforbund invitert til å komme med innspill.

Utvalget mener materialet som er innhentet favner vidt, er omfattende, solid, relevant og dekkende for å besvare punktene i mandatet.

2.4 Delprosjekter

Utvalget har engasjert eksterne eksperter til å gjennomføre tre delprosjekter. Utvalget har også fått bistand til noen mindre tekstbidrag, samt til kvalitetssikring av utvalgte deler av utredningen.

2.4.1 Delprosjekt om argumentasjon i bevæpningsdebatten

Utvalget har engasjert kriminologene Christina Helstad og Silje Madelene Ingjer for å gjennomføre en kvalitativ studie om hvilke argumenter om bevæpning som finnes i befolkningen. Studien tar også for seg hvordan ulike publikumsgrupper vurderer at forholdet mellom politi og publikum kan påvirkes av bevæpning. Studien er av god forskningsmessig kvalitet og den har vært viktig for utvalget for å få mer kunnskap om innbyggernes oppfatning av bevæpning. Rapporten er publisert som utredningens vedlegg 1.

2.4.2 Delprosjekt om kriminalitetsutviklingen

Utvalget har engasjert forsker II ved Arbeidsforskningsinstituttet, Dag Ellingsen, for å fremskaffe og sammenstille materiale som kan dokumentere utviklingen i det norske kriminalitetsbildet. Ellingsen har innhentet data fra ulike statistiske kilder som Statistisk sentralbyrå (SSB) og velferdsforskningsinstituttet NOVA. I tillegg er det innhentet kunnskap om tvangsinnleggelser i psykiatrien, organisert kriminalitet og variasjon mellom Norge og Sverige på enkelte punkter.

Basert på det som fremkom i dette delprosjektet ble det utviklet et underprosjekt om vold mot offentlig tjenesteperson, hvor Ellingsen så på omfang og utvikling av trusler, vold og skader ovenfor politiet, også sett i forhold til andre relevante yrkesgrupper.

Begge disse rapportene er benyttet i utredningens kapittel 6.

2.4.3 Delprosjekt om politihistorie

Utvalget har engasjert Vidar Halvorsen, professor i rettssosiologi ved Universitet i Oslo, for å gi en fremstilling av den historiske utviklingen i det norske politiets bevæpningsmodell. Utvalget så behov for en redegjørelse for bakgrunnen for og filosofien bak bevæpningsordningen det norske politiet har i dag, og for de viktigste endringene som har funnet sted, for å kunne forstå dagens ordning ut fra dette. Dette fremkommer i kapittel 4.

2.4.4 Andre skriftlige bidrag og kvalitetssikring

Anders Nerli (Politidirektoratet) har bidratt med en skriftlig fremstilling av politiets våpeninstruks basert på Tor-Geir Myhrers bok Våpeninstruks for politiet – kommentarutgave (2016). Deler av dette arbeidet inngår i kapittel 5, mens det resterende finnes i vedlegg 2.

Phillip Tolloczko (Politidirektoratet) har bidratt med analyse og tekst om politiets responstid (se kapittel 5).

Kjetil Lussand (Politidirektoratet) har blant annet bidratt med kunnskap om New Zealands bevæpningsmodell (se kapittel 8).

Utvalget har fått oversendt og benyttet et omfattende skriftlig materiale fra Politidirektoratet fra perioden med midlertidig bevæpning. HMS-seksjonen i Politidirektoratet har også gitt grunnlagsmateriale som er anvendt i utredningen.

Utvalget har i tillegg fått bistand fra fagpersoner og forskere til kvalitetssikring av utvalgte deler av utredningen.

2.5 Metode og kunnskapsgrunnlag for de ulike punktene i mandatet

Nedenfor presenteres de ulike punktene i mandatet og hvordan utvalget har gått frem for å besvare disse. En del informasjon gjengis flere steder, ettersom den har hatt relevans for flere punkter.

2.5.1 Punkt 1: Evaluere og vurdere gjeldende bevæpningsmodell og perioden med midlertidig bevæpning

Mandatets punkt 1a, hvor utvalget bes om å evaluere og vurdere ordningen med fremskutt lagring av enhånds- og tohåndsvåpen i politiets kjøretøy besvares hovedsakelig i utredningens kapitler 4, 5 og 9. Dette må også sees i lys av kapitlene 3, 7 og 8.

Dagens bevæpningsmodell er beskrevet i kapittel 5. Teksten bygger på foreliggende skriftlig materiale, herunder lovverk, instrukser (særlig våpeninstruksen), planverk, samt opplæringsmateriell fra Politihøgskolen og Politidirektoratet. Det er også anvendt forskning om dagens bevæpningsordning og kunnskap om praksis i andre land. Det videre sett til systematiske innrapporteringer fra politidistriktene om politiets våpenbruk i Norge. Politidirektoratet har på oppdrag fra utvalget gjort statistiske analyser av politiets responstid i bevæpnede og ikke-bevæpnede oppdrag. I tillegg er det benyttet analyser gjennomført av Politidirektoratet om utvikling i, og kjennetegn ved de bevæpnede oppdragene.

Utvalget har ikke gjort en fullstendig evaluering av gjeldende bevæpningsmodell, primært på grunn av tiden til rådighet. Utvalget har imidlertid på en systematisk måte innhentet et omfattende skriftlig og muntlig materiale fra anerkjente forskere og fagpersoner. I tillegg har samtaler og diskusjoner med ulike representanter for politiet og befolkningen, gitt utvalget et godt innblikk i politifaglige spørsmål, utfordringer og problemstillinger. Utvalget mener å ha et godt grunnlag for å vurdere dagens bevæpningsmodell.

Det er også hentet inn synspunkter på dagens bevæpningsmodell fra praktikere, forskere og andre: Utvalget har i møter med personer fra ulike nivåer i politiet og fra ulike politidistrikter etterspurt synspunkter på dagens modell. Utvalget har også i møter med politiets fagforeninger, hørt deres vurderinger. Utvalget har videre hatt møte med Spesialenheten for politisaker, samt med en rekke forskere som har bidratt med perspektiver på dagens ordning. Utvalget har lyttet til allmennhetens synspunkter, bl.a. i møter med personer fra interesseorganisasjoner og media. Perspektiver på den norske modellen har utvalget også fått på sine studiereiser til Sverige og England, hvor det ble samlet erfaringer om alternative modeller. Også representanter for disse landenes politi har presentert sine synspunkter på den norske modellen. Utvalget har vurdert dagens bevæpningsordning i lys av prinsipper om legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet, som det redegjøres for i kapittel 3.

Mandatets punkt 1b, hvor utvalget bes om å evaluere og vurdere erfaringer fra perioden med midlertidig bevæpning, besvares i utredningens kapittel 7. Perioden omhandles også noe i kapittel 9.

Utvalget har gjort en grundig innsamling og vurdering av ulikt materiale fra perioden med midlertidig bevæpning. Det har ikke vært mulig innenfor tidsrammen å foreta en systematisk datainnsamling fra alle relevante kilder, og det er dermed ikke en fullstendig evaluering som er gjort. Utvalget skulle blant annet gjerne hatt mer kunnskap om hvordan andre grupper enn politiet erfarte perioden med et bevæpnet politi. Utvalget har vurdert beslutningsprosessen i perioden med midlertidig bevæpning med henblikk på å identifisere læringspunkter. Utvalget har videre sett nærmere på hvordan bevæpningen kan ha påvirket politiets oppdragsløsning og møte med publikum.

Utvalget har fått innsyn i all korrespondanse mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet i denne perioden. Den viser hvilke vurderinger og beslutninger som ble gjort. Utvalget har vurdert korrespondansen grundig. Politidirektoratets betraktninger i ettertid rundt de vurderingene som ble underveis i denne perioden er også innhentet.

For å få kunnskap om hvordan bevæpningen kan ha påvirket politiets oppdragsløsning og møte med publikum, er det anvendt masteroppgaver som utvalget vurderer som faglig solide og relevante. Datainnsamlingen til disse oppgavene ble gjennomført under og etter bevæpningsperioden. I tillegg har utvalget innhentet muntlige og skriftlige innspill fra politidistrikter, enkelte særorgan og Spesialenheten om erfaringer fra perioden. I delprosjektet til Helstad og Ingjer, fremkommer det også forhold om perioden med midlertidig bevæpning som er relevante for utvalgets vurderinger (se vedlegg 1). For å fange opp noen mer generelle inntrykk om denne perioden i den norske offentligheten har utvalget møtt representanter fra fire av de største riksmediene. Utvalget har også fått presentert hovedfunnene fra Politihøgskolens evaluering av perioden, men har ikke sett den endelige rapporten, ettersom den ikke var tilgjengelig før denne utredningen gikk til trykking.

2.5.2 Punkt 2: Vurdere og anbefale fremtidige modeller for bevæpning av politiet

Mandatets punkt 2a ber utvalget vurdere om politiet bør være permanent generelt bevæpnet. Dette gjøres i kapittel 9. Vurderingene baseres på utredningens øvrige kapitler sett i sammenheng. Utvalget har lagt vekt på en prinsippbasert drøfting av spørsmålet, blant annet basert på innspill fra forskere og særlig på FNs grunnprinsipper for politi, makt- og våpenbruk (se kapittel 3).

Kapittel 6 danner grunnlag for å vurdere behovet for endring av dagens ordning, mens kapittel 7 danner grunnlag for å vurdere konsekvenser av generell bevæpning. Den norske bevæpningsordningen vurderes opp mot erfaringene fra øvrige relevante land, som er omtalt i kapittel 8.

Mandatets punkt 2b ber utvalget om å vurdere om bevæpningen eventuelt bør differensieres etter tjenestens art, ved tjeneste på bestemte steder, eller for bestemte tjenestepersoner basert på innsatskategori. Det gjøres også i kapittel 9, og bygger særlig på utredningens kapitler 6, 7 og 8. I tillegg til forskningsmaterialet og de øvrige skriftlige kildene som benyttes i disse kapitlene, har utvalget hatt møte med blant annet Politiets sikkerhetstjeneste/Felles kontraterrorsenter, politidistrikter, fagforbund i politiet, representanter fra media, Avinor og Luftfartstilsynet for å innhente kunnskap, synspunkter og erfaringer. Juridiske spørsmål knyttet til enkelte former for differensiering er også drøftet med professor Tor-Geir Myhrer.

Mandatets punkt 2c, hvor utvalget bes om å vurdere fordeler og ulemper ved de ulike modellene og gi en anbefaling om fremtidig bevæpningsmodell, besvares i utredningens kapittel 9.

Utvalget har tillegg vurdert andre tiltak innenfor den bevæpningsmodellen utvalget anbefaler. Det gjelder blant annet spørsmålet om elektrosjokkvåpen, som utvalget anbefaler at blir utprøvd. Utvalget har fått kunnskap om elektrosjokkvåpen fra fagmiljøet ved Politihøgskolen og Politiets fellestjenester, samt fra besøk i Storbritannia og Sverige. Utvalget har også fått et fagnotat om kroppsbårne kameraer fra førsteamanuensis Joshua Phelps ved Politihøgskolen.

2.5.3 Punkt 3: Øvrige vurderinger

Mandatets punkt 3a ber utvalget se hen til bevæpningspraksis og erfaring i andre relevante land. Ordninger i andre relvante land er beskrevet i kapittel 8. Dette er vurdert når utvalget har drøftet den norske bevæpningsordningen, samt andre mulige bevæpningsmodeller. Det er også vist til andre lands praksis og erfaringer i kapittel 3, 4 og 5, og til ulike lands samfunnsbilder i kapittel 6.

Utvalget har hatt studiereise til Sverige (Stockholm) og Storbritannia (London og Edinburgh), med omfattende faglig program (se pkt 2.7.1-2.7.3). Førøvrig er det samlet inn skriftlig materiale fra disse landene, samt fra Danmark, Finland og New Zealand. Dette materialet er primært innhentet gjennom litteraturstudier og internettsøk. Noe er også innhentet fra politiet i de respektive landene. Utvalget har i tillegg fått presentert Politidirektoratets erfaringer fra deres studiebesøk hos politiet på New Zealand.

Mandatets punkt 3b ber utvalget i sine vurderinger av fremtidig bevæpningsmodell om å se hen til kriminalitets- og samfunnsutviklingen, herunder endringer i trusselbildet. Dette er utredet i kapittel 6, som det igjen er sett hen til i kapittel 9.

I arbeidet med kriminalitetsutviklingen har utvalget sett til eksisterende forskningog statistikk fra anerkjente fagmiljø. Utvalget har fått bistand til et større arbeid med innhenting og analyse av data fra relevante kilder (se punkt 2.4.2). Her har utvalget fått to notater, om den norske kriminalitetsutviklingen og vold mot offentlig tjenesteperson. I arbeidet med disse temaene er det også sett til de ulike politidistriktenes lokale kriminalitetsanalyser. Utvalget har også henvendt seg til alle politidistriktene og bedt om tilbakemelding på om de har lokale utfordringer som ikke fremkommer i de strategiske analysene.

Når det gjelder andre trekk ved samfunnsutviklingen, er det særlig sett nærmere på politiets håndtering av psykisk syke mennesker, på omfanget av trusler og vold i yrkeslivet, samt at det er undersøkt hvorvidt det finner sted en fremvekst av parallellsamfunn i Norge. Her er det i stor grad sett til foreliggende forskning på de ulike feltene, samt at det er gjort en egen analyse av statistikk fra SSB hva gjelder politiets voldsutsatthet i yrkeslivet.

Når det gjelder trusselbildet, har utvalget i møte med Politiets sikkerhetstjeneste og Felles kontraterrorsenter fått en gradert presentasjon. Utvalget har også studert de åpne ugraderte trusselvurderingene fra PST og andre rapporter, blant annet fra Europol. Utvalget har videre fått presentasjoner fra sentrale forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt, Universitetet i Stavanger og Politihøgskolen om utviklingen i terrorisme. Utvalget har også anvendt annen nasjonal og internasjonal forskning om terrorutviklingen.

I arbeidet med å besvare dette punktet i mandatet har utvalget vært i tett dialog med sentrale forskere som har bistått med å oversende forskningsmateriale av relevans for utredningen, samt med å besvare spørsmål av ulik art.

Medlemmer av utvalget og sekretariatet har også deltatt på Samfunnssikkerhetskonferansen 2017 ved Universitetet i Stavanger, der temaet var samfunnssikkerhet og nye trusselbilder, samt på Samfunnssikkerhetskonferansen 2017 arrangert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som dreide seg om helheten i arbeidet med samfunnssikkerhet.

Mandatets punkt 3c, hvor utvalget bes om å vurdere hvordan bevæpning påvirker politiets oppgaveløsning, besvares spesielt i kapittel 9. Vurderingene i kapittel 9 bygger på utredningens øvrige kapitler, men særlig på kapittel 5, 7 og 8.

Utvalget har både vurdert dagens bevæpningsordning og hvordan oppdragsløsningen påvirkes når det gis beslutning om bevæpning, og også vurdert hvordan oppdragsløsningen vil påvirkes dersom politiet blir generelt bevæpnet. Dagens ordning beskrives i kapittel 5, og vurderes også i kapittel 9. Utvalgets vurdering av generell bevæpning fremkommer i kapittel 9, og det bygger blant annet på funn fra perioden med midlertidig bevæpning (kapittel 7). Denne perioden kan gi indikasjoner på hva en permanent generell bevæpning kan medføre. Kapittel 8 viser erfaringer fra andre land, noe som også kan gi indikasjoner på hvordan bevæpning kan påvirke oppgaveløsningen.

Det er benyttet forskningsmateriale, innrapporteringer til Politidirektoratet, samt andre skriftlige kilder, herunder instrukser og planverk. I tillegg har møter med politidistrikter, fagforeningene i politiet, Spesialenheten, Politihøgskolen og Politidirektoratet vært viktige for å få belyst dette. Møter med representanter fra media, Organisasjonen mot offentlig diskriminering og Amnesty, samt studien til Ingjer og Helstad, vært sentrale for å belyse publikums opplevelse av hvordan bevæpningen påvirket oppdragsløsning og publikums møte med politiet.

Mandatets punkt 3d ber utvalget om å se hen til relevant pågående utredningsarbeid i Politidirektoratet og på Politihøgskolen. Dette er ivaretatt i flere kapitler: Utvalget har fått presentert funn fra Politihøgskolens evaluering av den midlertidige bevæpningen som er gjennomført på oppdrag fra Politidirektoratet. Denne er omtalt i kapittel 7. I tillegg har utvalget fått en rekke rapporter og evalueringer utarbeidet av Politidirektoratet. Direktoratet har også på forespørsel fra utvalget utført flere analyser. Utvalget har fått en muntlig og skriftlig redegjørelse for Politidirektoratets erfaringer fra perioden med midlertidig bevæpning. Materialet anvendes i kapitlene 5, 6, 7, 8 og 9.

2.5.4 Punkt 4: Generelt

Mandatets punkt 4a ber utvalget klargjøre de økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag. Dette gjøres i utredningens kapittel 10. Der beskrives tiltak som vil ha økonomisk eller administrativ konsekvens av større betydning. Kapittelet bygger på samfunnsøkonomisk metodikk.

Mandatets punkt 4b ber utvalget avholde minst to møter i løpet av utvalgsperioden med fagforeningene i politietaten, slik at disse kan komme med sine synspunkter. Det er avholdt to slike møter. Til møtene var Norsk Politilederlag, Politiets Fellesforbund, Politijuristene, Norsk tjenestemannslag politiet, Samfunnsviterne Politiet og Parat invitert. Samtlige organisasjoner stilte med representanter på begge møter, med unntak av Parat, som stilte på første møte. Også Hovedverneombudet i politiet deltok på disse to møtene, samt i et eget møte med utvalget. Organisasjonenes synspunkter og argumenter er lyttet til og vurdert av utvalget.

2.6 Oversikt over utvalgets møter og studiereiser

Samlet har utvalget hatt 183 møtetimer. Dette inkluderer møter i forbindelse med studieturer til Stockholm, London og Edinburgh. Møtene inkluderer både ordinære utvalgsmøter og møter hvor eksterne eksperter, herunder forskere, og andre bidragsytere har holdt presentasjoner eller deltatt. Under følger en oversikt over alle som har bidratt med presentasjoner og innspill.

2.6.1 Møter med forskere og akademikere

2.6.1.1 Juridiske rammer og problemstillinger

Professor ved Politihøgskolen, Tor-Geir Myhrer, har hatt to møter med utvalget der temaene var Sentrale juridiske problemstillinger og Utviklingen i våpeninstruksen. Tor-Geir Myhrer har også bidratt med å kvalitetssikre tekst om våpeninstruksen i utredningen, som er basert på hans bok Våpeninstruks for politiet – kommentarutgave (2016).

2.6.1.2 Kriminalitets- og trusselbildet

Når det gjelder å belyse kriminalitets- og trusselbildet har utvalget møtt flere forskere med dette som fagfelt. Dag Ellingsen, forsker II ved Arbeidsforskningsinstituttet, har presentert de to rapportene han har utarbeidet for utvalget: Utviklingen i kriminalitetsbildet og Vold og trusler i arbeidslivet. På terrorfeltet har utvalget fått presentasjoner fra to forskere ved FFI. Seniorforsker Petter Nesser holdt en presentasjon om Jihadistisk terror i Europa, og stipendiat Jacob Ravndal presenterte Utviklingen i høyreekstremisme i Europa. Cato Hemmingby ved Politihøgskolen holdt presentasjonen Jihadistisk terror – modus operandi, basert på sitt pågående doktorgradsprosjekt.

2.6.1.3 Politiet praksis, relatert til skytevåpen

Utvalget har fått presentert ulike forskningsprosjekter om politiet og våpenbruk. Her har professor ved Politihøgskolen, Johannes Knutsson presentert Politiets bruk av skytevåpen, og fra Politihøgskolens forskningsavdeling fikk utvalget en presentasjon av Evaluering av den midlertidige bevæpningsordningen ved professor Tor-Geir Myhrer, førsteamanuensis Bjørn Barland, førsteamanuensis Gunnar Thomassen og vitenskapelig assistent Julie Høivik.

På dette feltet er det også levert flere gode masteroppgaver som utvalget har fått presentert. Sigrid Renaas presenterte sin studie «Bevæpningsordre gitt». En studie av hvordan oppfattelsen av risiko, situasjonsforståelse og beslutningsmyndighet spiller inn på antall bevæpninger i Oslo politidistrikt, Hans Petter Lade presenterte Hvordan påvirker bevæpning av politiet samhandling og kommunikasjon med publikum? En studie av innsatspersonell i politiet, Dag Sandham og Martin Todnem presenterte Midlertidig bevæpnet. En studie av operasjonsledere og innsatsledere under den midlertidige bevæpningen og Jan Erik Haugland presenterte Hva kan forklare veksten i bevæpningsordrer?

2.6.1.4 Bevæpningsdebatten, politi og publikum

Utvalget har fått presentert to studier av hva som former bevæpningsdebatten og som belyser ulike politi- og publikumsgruppers holdninger til bevæpning. Christina Helen Helstad og Silje Madelene Ingjer presenterte sin masterstudie Bevæpning av politiet. For sikkerhets skyld?, samt prosjektet de har utført på oppdrag fra utvalget; Argumentasjon i bevæpningsdebatten – hva former holdninger til bevæpning hos politi og publikum?

2.6.1.5 Perspektiver på politi, makt- og våpenbruk

Utvalget har også fått presentert dilemmaer og problemstillinger knyttet til politi, makt- og våpenbruk på samfunnsnivå, og perspektiver på bevæpningsspørsmålet fra forskere som har arbeidet med relevante tema på et høyt vitenskapelig nivå. Her har utvalget fått presentert Dilemmaer i samfunnssikkerhetsarbeidet av professor ved Universitetet i Stavanger, Odd Einar Olsen. Anstein Mykletun, professor, psykolog og epidemiolog, presenterte sine Refleksjoner rundt bevæpningsdebatten. Heidi Mork Lomell, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, holdt presentasjonen Forventninger til beskyttelse og Henrik Syse, forsker ved Prio, holdt presentasjonen Mellom etikk og den skarpe enden.

2.6.2 Møter med offentligheten, interesseorganisasjoner og helsemyndigheter

Utvalget har ønsket å møte offentligheten og berørte publikumsgrupper. Her har utvalget fått Medias perspektiver på bevæpning, i et møte hvor Jon Olav Egeland (Dagbladet), Magnus Takvam (NRK), Hanne Skartveit (VG) og Per Anders Madsen (Aftenposten) deltok.

Utvalget har også hatt et møte der temaet var psykisk syke og politiets møte med disse. Fra Helsedirektoratet deltok helsedirektør Bjørn Guldvog, Karin Gravbrøt, senorrådgiver, Vårin Hellevik, seniorrådgiver, samt Kjersti Narud, overlege, dr. med ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels og rettspsykiatri, Oslo Universitetssykehus.

Utvalget har også fått Refleksjoner og innspill fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering, presentert av daglig leder i OMOD Akhenaton de Leon, rådgiver Thomas Prestøe og praktikant Thea Jerejian. Utvalget har også fått innspill fra Amnesty International Norge hvor generalsekretær John Peder Egenæs og rådgiver Gerald Folkvord deltok.

2.6.3 Møter med politi og andre kontrollmyndigheter

Utvalget har hatt mange møter med ulike nivåer i politiet, samt med ulike særorgan og andre relevante etater og aktører fra kontrollsiden.

Utvalget har hatt møte med Spesialenheten for politisaker.

Utvalget har møtt PST og FKTS og fått en gradert brief om Terrortrusselen i Norge. Her deltok avdelingsdirektør i PST Beate Gangås, samt representanter fra PST og FKTS.

Utvalget har hatt møte med fem av landets politidistrikter; Trøndelag, Finnmark, Oslo, Vest og Sør-Vest. I disse møtene deltok politimester/visepolitimester, samt representanter for strategisk, operasjonelt og taktisk nivå; en operasjonsleder, en innsatsleder og innsatspersonell i kategori 3 og 4.

Utvalget har også hatt møter med Politiets utlendingsenhet og med Kripos, hvor politioverbetjent Espen Unneberg snakket om Trender og utfordringer i den organiserte kriminaliteten og politioverbetjent Jon Sivert Langmoen snakket om Utvikling i den organiserte kriminaliteten.

Utvalget fikk presentert Bevæpningsordre - kommunikasjon og samhandling ved politileder Arne Jørgen Olafsen, en operasjonsleder og en innsatsleder, alle fra Follo politidistrikt. Seksjonsleder Erik Rosø redegjorde for opplæringen og utdanningen ved Politihøgskolen i presentasjonen Utdanning, opplæring og sertifisering. Politioverbetjent Espen Olsvik og politioverbetjent Inge Meløy presenterte Oppgaveløsning i øvingssimulator og praktisk orientering om skytevåpen.

Videre har utvalget fått presentert Erfaringer fra New Zealand ved politiinspektør Kjetil Lussand i Politidirektoratet, samt Politidirektoratets erfaringer fra den midlertidige bevæpningen ved seksjonsleder Jørn Schjelderup, politiinspektør Kjetil Lussand og politiinspektør Einar Stahl. Politioverbetjent Steinar Henriksen ved Politihøgskolen og fagansvarlig Terje Egge fra Poltitiets fellestjenester holdt en presentasjon om Elektrosjokkvåpen. Konserndirektør, Tarald Johansen og sjef security, Njål Ladstein i Avinor holdt presentasjonen AVINOR – sikringsrisikoanalyser. Luftfartstilsynet, ved avdelingsdirektør Jørgen Ingebrigtsen og seniorrådgiver Bjørnar Andre Davidsen, presenterte sine synspunkter for utvalget. Utvalget har fra Oslo Politidistrikt fått presentert Trendanalyse kriminalitet og parallellsamfunn ved seniorrådgiver Marianne Sætre, seniorrådgiver Christina Hofseth og mangfoldsrådgiver Ingjerd Hansen.

2.6.4 Møte med fagforbund og hovedverneombud

Utvalget har hatt to møter med de seks fagforeningene i politiet, hvor alle organisasjonene ble invitert til å delta samlet, med innledende innlegg fra hver organisasjon. Følgende organisasjoner og representanter deltok:

• Politiets Fellesforbund, ved Sigve Bolstad, Joakim Dyrdal, Eirik Sannes og Sven Arne Kjepso

• Parat, ved Roger Lund-Hanssen (deltok på ett møte)

• Politijuristene, ved Anders Amundsen, Harald Bilberg og Sverre Bromander

• Politilederlaget, ved Geir Krogh og Tore Salvesen

• Samfunnsviterne politiet, ved Astrid Furuseth og Anders Haugseth

• NTL politiet, ved Carl Magnus Michelsen

Av disse møtte noen av representantene på begge møter, og noen kun på ett.

Hovedverneombudet for politiet, Audun Buseth, deltok på møtene med organisasjonene, samt på et annet møte med utvalget alene.

2.7 Studiereiser til utlandet

2.7.1 Studietur til Sverige

Deler av utvalget og sekretariatet har vært på en studiereise til Stockholm, Sverige. Der fikk utvalget følgende presentasjoner:

• Polisens användning av skjutvapen, ved poliskommissarie Martin Lundin (tidigere ansvarlig for utvikling på området polisiær konflikthåndtering, nå Nationella operativa avdelningen (NOA)) og Pär Värdig (prosjektleder for elsjokkvåpen, Utvecklingscentrum Stockholm).

• Folkrättslig granskning av vapenprojekt, ved poliskommissarie Andreas Hahnquist (verksamhetsutvecklare polisiära vapensystem, Utvecklingscentrum Stockholm).

• Reglering av polisens vapenanvändning, ved poliskommissarie Magnus Roglert (jurist, Rättsavdelningen).

• Polisers arbetsmiljö i «det nya normala», ved inspektör Emma Cronberg (Nationellt huvudskyddsombud, Polisförbundet).

• Brottsutredning efter polisskjutningar, ved poliskommissarie Ing-Louise Andrén (samordningskommissarie) og Johan Gunnarsson (verksamhetsanalytiker). Begge fra Särskilda utredningar.

2.7.2 Studietur til Storbritannia

Utvalget og sekretariatet har også vært på studietur til London, der var programmet som følger:

• The Nordic Police Liaison Officer – the role and function, ved Per Martin Bjartan (Nordic Police Liaison Officer)

• Møte med Home Office, ved Mr Neil Pattinson (Head of Armed Policing, Less Lethal Weapons and Public Order Policy) og Mr Joel Hickman (Office of Security and Counter Terrorism)

• IPCC – How to provide accountability and oversight in relation to shootings, ved Commissioner Mary Cunneen

• Møte med Police Superintendents Association England and Wales, ved Chief Superintendent Gavin Thomas (President) og Chief Superintendent Tim Jackson (National Secretary)

• Presentation and panel discussion, med professor Peter Squires, professor Peter Kennison og PhD student Oliver Clarke-Darby, University of Brighton.

• Møte med College of Policing, med Richard Bennett (Faculty Lead Uniformed Policing) og Brian Davies (Police Standards Manager for Specialist Operations).

• Møte med National Police Chiefs Association, med Deputy Chief Constable Simon Chesterman (Civil Nuclear Constabulary) og Martyn Hills (West Mercia Constabulary)

• Møte med Metropolitan Police Service, med Commander Matt Twist, Specialist Firearms Operations, PC Keith Phillips, Superintendent Nelson og Chief Inspector Clark.

2.7.3 Studietur til Skottland

Utvalget har også vært på studietur til Edinburgh, Skottland. Der var programmet som følger:

• Presentations and discussions at Police Scotland: Welcome, Opening remarks and Overview, ved Chief Superintendent Telfer

• National Structures and APP Legal Framework, ved Chief Inspector Glass

• Strategic Threat and Risk assessment, ved Superintendent Kinnell

• AP [Armed Policing] Deployment Model: Reform / Evolution to future staff, ved Chief Inspector Armstrong

• Community engagement / Scrutiny, ved Chief Superintendent Telfer

• Training delivery, ved Chief Inspector Duncan

• Practical demonstration / Modes of arming, ved Inspector Hall

2.8 En stor takk

Utvalget har henvendt seg til mange ulike personer, grupper og miljøer i sitt arbeid, og har møtt interesse og engasjement. Det har vært svært stor grad av imøtekommenhet og velvilje til å møte utvalget hos alle de som utvalget har henvendt seg til. Mange har også bistått utvalget i å finne informasjon, tilrettelegge for møter i inn- og utland og eller på andre måter. Utvalget vil også takke Politihøgskolen for mye og god bistand.

Utvalget vil rette en stor takk til alle som har bidratt og brukt av sin tid, enten det er med praktisk hjelp, informasjonsinnhenting, kompetanse, innsikt, innspill eller synspunkter.