1 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid
1.1 Livsoppholdsutvalget – og nasjonal kompetansepolitisk strategi
«Befolkningens kompetanse er samfunnets viktigste ressurs og grunnlag for velferd, vekst, verdiskapning og bærekraft.»
Slik starter Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017–2021. Den ble underskrevet i februar 2017 av regjeringen og partene i arbeidslivet. Strategipartene ble enige om
å bidra til at det gjøres gode valg for den enkelte og samfunnet
å arbeide for bedre læringsmuligheter og god bruk av kompetanse i arbeidslivet
å styrke kompetansen til voksne med svake grunnleggende ferdigheter, svake norsk- og/eller samiskferdigheter og lite formell kompetanse
Kompetansepolitikken er den samlede politikken for utvikling, mobilisering og anvendelse av kompetanse i hele det norske samfunns- og næringsliv. Kompetansepolitikken skal òg bidra til innovasjon, produktivitet og konkurransekraft i arbeidslivet, velferd og fordeling i samfunnet og utvikling og mestring for den enkelte. Kompetansepolitikken skal også sørge for sammenheng og gode overganger mellom ulike læringsarenaer.
Kompetansepolitisk strategi fastslår at det skal bli et bedre samordnet tilbud til voksne med svake grunnleggende ferdigheter og lite formell kompetanse. Regjeringen oppnevnte Livsoppholdsutvalget for å utrede løsninger og modeller for finansiering av livsopphold, med sikte på at flere kan ta opplæring på grunnskole- og videregående nivå. Ekspertutvalget består av forskere og jurister. Utvalget finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett, og sekretariatet er plassert i samme departementet.
1.2 Om Livsoppholdsutvalget og mandatet
1.2.1 Livsoppholdsutvalgets medlemmer
Regjeringen Solberg nedsatte 5. mai 2017 livsoppholdsutvalget. Ekspertutvalget er sammensatt som følger:
Oddbjørn Raaum (Oslo), utvalgsleder, Frischsenteret
Ingvild Aleksandersen (Vadsø), fylkesmann
Knut Brofoss (Oslo), pensjonist
Hans-Tore Hansen (Bergen), Universitetet i Bergen.
Marianne Haraldsvik (Trondheim), Senter for økonomisk forskning
Inés Hardoy (Oslo), Institutt for samfunnsforskning
Hanne Cecilie Kavli (Oppegård), Fafo
Kjell G. Salvanes (Bergen), Norges handelshøyskole
1.2.2 Livsoppholdsutvalgets mandat
Ved kongelig resolusjon 5. mai 2017 oppnevnte regjeringen et offentlig ekspertutvalg som skulle vurdere dagens finansieringsordninger i Lånekassen, arbeidsrettede tiltak og ytelser under arbeids- og velferdsetaten, samt relevante kommunale ytelser. Det skulle vurderes om finansieringsordningene og organiseringen av opplæringen legger til rette for å kombinere opplæring og arbeid, og om ordningene gir insentiver for effektiv gjennomføring. Videre skulle utvalget utrede løsninger og modeller for inntektssikring, slik at flere voksne kan ta opplæring på grunnskole- og videregående nivå. Utvalget ble ved oppnevningen gitt følgende mandat:
Bakgrunn
«Det norske velferdssamfunnet er avhengig av høy yrkesdeltakelse. Kompetanse er en viktig faktor for stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. Voksne som har behov for mer grunnskole- og videregående opplæring trenger i mange tilfeller finansiering av utgifter til livsopphold.
Livsopphold ved formell utdanning skal som hovedregel finansieres gjennom støtte fra Lånekassen eller gjennom egne midler ervervet ved arbeid eller annet. Dette gjelder også for dem som mangler grunnskole- og videregående opplæring. Lånekassens ordninger for utdanningsstøtte dekker i begrenset grad behovene til denne gruppen. Det er i noen tilfeller mulig å motta ytelser under utdanning fra arbeids- og velferdsetaten og kommunene, men ingen av disse ordningene har dette som hovedformål. Opplæringssystemet legger også i varierende grad til rette for å kombinere opplæring og arbeid.
Manglende eller svake muligheter for å sikre tilstrekkelige midler til livsopphold kan føre til at voksne ikke begynner på eller gjennomfører nødvendig opplæring.
Det vises også til omtalen i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse: samordnet innsats for voksnes læring, jamfør Innst. 362 S (2015–2016), der det konkluderes med at mye tyder på at dagens støtteordninger ikke er tilstrekkelig tilpasset voksne som trenger opplæring på grunnskole- eller videregående nivå.
Utvalgets oppgave
Utvalget skal utrede løsninger og modeller for finansiering av livsopphold, med sikte på at flere kan ta opplæring på grunnskole- og videregående nivå. Utvalget skal på en grundig måte belyse muligheter for finansiering av livsopphold til målgruppen og komme med forslag til hvordan dette kan gjøres. Det skal vurderes om strukturelle forhold kan være til hinder for gode løsninger. og om endret organisering kan bidra til at eksisterende finansieringsordninger i større grad kan benyttes.
De som trenger finansiering til livsopphold, er en heterogen målgruppe, og de vil ha ulike behov. Mange i målgruppen er innvandrere. Antatt omfang og sammensetning av målgruppene med finansieringsbehov må utredes.
Det vil være hensiktsmessig å vurdere forskjellige tiltak som er tilpasset voksne i ulike situasjoner. Felles for alle er at de har behov for kortere eller lengre opplæring på grunnskole- og videregående nivå, og at de har behov for støtte til livsopphold for å ta opplæringen. Det kan være aktuelt med ulike løsninger for voksne som trenger lange løp som gir lav uttelling i arbeidslivet, og for voksne som har kort vei igjen til en kompetanse som kan føre til stabil tilknytning til arbeidslivet.
Ekspertutvalget skal vurdere eksisterende finansieringsordninger i Lånekassen, arbeidsrettede tiltak og ytelser under arbeids- og velferdsetaten, samt relevante kommunale ytelser. Videre skal det vurderes hvordan finansieringsordningene og organiseringen av opplæringen legger til rette for å kombinere opplæring og arbeid, og om ordningene gir insentiver for effektiv gjennomføring. Utvalget skal foreslå ulike modeller som kan gi grunnlag for forsøk og effektevalueringer.
Det skal vurderes endringer i regelverk og praksis ved eksisterende ordninger og om det er behov for helt nye løsninger. Eventuelle nye løsninger må ses i lys av eksisterende ordninger, herunder i hvilken grad de kan kombineres med dagens ordninger.
Ved vurderingen av livsoppholdsordninger skal det foretas en avveining mellom hensynet til å sikre livsopphold og insentivene til arbeid. Utvalget skal også avveie ulike hensyn ved at det offentlige finansierer livsopphold ved opplæring på grunnskole- og videregående nivå for denne gruppen voksne, mens andre har fått livsoppholdet ved grunnskole- og videregående opplæring finansiert som unge av sine foresatte. En liten andel unge finansierer videregående opplæring ved lån og stipend fra Lånekassen. Utvalget skal i sine forslag også vurdere om det er relevant å foreslå nærmere definerte krav overfor dem som mottar livsopphold under opplæring.
Utvalget skal se hen til ordninger for livsopphold ved opplæring på grunnskole- og videregående nivå for voksne i relevante land, med spesielt blikk på Sverige og Danmark.
Konsekvenser av forslagene skal vurderes i samsvar med Utredningsinstruksens krav. Økonomiske konsekvenser skal utredes, og forslagene skal bygge på samfunnsøkonomiske analyser. Videre skal administrative konsekvenser av forslagene vurderes, herunder konsekvenser for forvaltningen og regelverket. Forslagene må også vurderes i lys av EØS-regelverket.
Minst en av de samlede løsningene utvalget foreslår, skal ligge innenfor eksisterende totale budsjettrammer. Et av forslagene må samlet sett kunne gi lavere netto offentlige utgifter over tid.
Det forutsettes at utvalget gjør bruk av tilgjengelig statistikk, utredninger, evalueringer, forskning og annet eksisterende kunnskapsgrunnlag som er relevant for arbeidet. Dette inkluderer internasjonale studier der det er aktuelt. Utvalget vil også kunne innhente egne analyser.
Rammer for utvalgets arbeid
Dersom utvalget har spørsmål om tolkning eller avgrensning av mandatet skal dette tas opp med Kunnskapsdepartementet.
Det vil bli nedsatt et sekretariat som skal bistå utvalget.
Utvalget forutsettes å løse oppgaven innenfor de økonomiske rammene som stilles til rådighet fra Kunnskapsdepartementet.
Ekspertutvalget organiseres som en NOU og skal avgi innstilling innen 1. desember 2018.»
1.2.3 Utvalgets avgrensning av mandatet
I utvalgets mandat står det at utvalget skal «utrede løsninger og modeller for finansiering av livsopphold, med sikte på at flere kan ta opplæring på grunnskole- og videregående nivå». Utvalgets forståelse av «flere» i denne sammenhengen, er at ordningene som utredes og foreslås, skal rettes mot personer som ikke tidligere har fullført opplæring på grunnskole- eller videregående nivå. Målet er å øke antall voksne som fullfører grunnskole- eller videregående opplæring. Slik vil utvalgets forslag ikke være et bidrag til omstilling av arbeidsstyrken, men snarere et bidrag til kompetanseheving av arbeidsstyrken. Utvalget er klar over at regjeringen har oppnevnt flere andre utvalg med mandat knyttet opp mot den problemstillingen utvalget skal utrede, blant annet Etter- og videreutdanningsutvalget og Sysselsettingsutvalget.
Utvalgets mandat er å utrede løsninger for finansiering av livsopphold med sikte på at flere skal kunne ta opplæring på grunnskole- og videregående nivå. I tilnærmingen til oppdraget drøfter utvalget argumenter for livsoppholdsstøtte og prinsipper for hvordan støtten bør utformes ved å se nærmere på formålet med, behovene for og årsakene til at slik støtte kan være nødvendig. I flere tidligere NOU-er har spørsmålet om finansiering av livsopphold for målgruppen vært et tema. Det har blitt pekt på at livsopphold kan finansieres som «spleiselag» mellom det offentlige, den enkelte mottaker og arbeidsgiver. Av flere grunner har utvalget kun sett på løsninger som er offentlig finansiert. Mange i målgruppen står utenfor arbeidslivet og har annen inntektssikring fra det offentlige. Gevinstene ved fullført utdanning vil i betydelig grad tilfalle fellesskapet via økt sysselsetting og redusert behov for offentlig inntektssikring. Utvalget anser det urimelig å pålegge arbeidsgivere å finansiere livsopphold for deltakelse i grunnskole- eller videregående opplæring. Siden utvalgets sammensetning ikke inkluderer medlemmer fra arbeidslivets parter, vurderes denne typen tiltak også som å ligge utenfor mandatet til utvalget. Eksperter fra forskning og forvaltning er bedre skikket til å utforme forslag til offentlig finansierte tiltak enn løsninger der arbeidsgivere og arbeidstakere tas inn som en direkte part i finansieringen.
Utvalget har ikke gjort en vurdering av utdanningstilbudet for voksne i grunnskole- eller videregående opplæring. Bakgrunnen for dette er at det er satt i gang en forsøksordning med modulstrukturert grunnskole- og videregående opplæring, som nettopp skal bidra til at opplæringen for voksne i større grad tilpasses og tilrettelegges for voksnes behov for opplæring. (Se også Liedutvalgets mandat i boks 1.2.)
Avgrensning mot andre offentlige utvalg
Regjeringen har altså satt ned et eget utvalg som skal undersøke hvilke udekkede behov som finnes for etter- og videreutdanning i dag, og i hvilken grad utdanningssystemet er i stand til å møte arbeidslivets behov for fleksible kompetansetilbud (boks 1.1). Dette utvalget skal også undersøke om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode for bedriftene, og om den enkelte har gode nok muligheter til å omskolere seg.
Boks 1.1 Ekspertutvalg om etter- og videreutdanning
Regjeringen satte ned et ekspertutvalg i mars 2018 som skal gi et viktig kunnskapsgrunnlag for et kompetanseløft. Målet er at alle skal være kvalifisert til et arbeidsliv i endring, som følge av digitalisering og ny teknologi. Utvalget ledes av seniorforsker Simen Markussen, og er bredt sammensatt av 14 eksperter fra utdanningsinstitusjoner, nærings- og arbeidsliv og forskere.
Utvalget skal gi en grundig vurdering av om utdanningssystemet og andre virkemidler som skal fremme læring gjennom hele livet, er i stand til å møte behovene for etter- og videreutdanning for framtidens arbeidsliv. Mandatet omfatter blant annet:
En problemanalyse av hvordan enderingene i arbeidslivet, særlig knyttet til digitalisering/automatisering, vil påvirke behovet for etter- og videreutdanning, og hvilke begrensninger som ligger i systemet i dag.
En problembeskrivelse av hvor godt utdanningssystemet er i stand til å møte arbeidslivets og befolkningens behov for læring gjennom hele livet.
Beskrivelse av virkemidler vi har for å lære hele livet i dag, og vurdere i hvilken grad disse samlet sett utgjør et system for å lære hele livet som er tilpasset behovene framover.
Forslag til tiltak som skal sikre tilstrekkelig sammenfall mellom tilbud og etterspørsel etter relevant og fleksibel etter- og videreutdanning for arbeidslivet fra videregående opplæring, fagskoler og i høyere utdanning.
At utvalget skal drøfte og eventuelt foreslå andre tiltak for å komplettere et system for å lære hele livet.
En utredning med vurderinger og forslag skal avgis til Kunnskapsdepartementet innen 1. juni 2019.
Kilde: Regjeringen internettside om ekspertutvalg om etter- og videreutdanning.
Av regjeringen er også satt ned et offentlig utvalg som skal se nærmere på videregående opplæring. Utvalget skal blant annet vurdere om strukturen og innholdet i videregående opplæring gir elevene de beste forutsetningene for å lære og fullføre opplæringen. Videre skal utvalget også se på om opplæringen gir elevene den kompetanse de trenger for å delta i samfunnet (boks 1.2).
Boks 1.2 Liedutvalget – om videregående opplæring
Regjeringen satte i september 2017 ned et utvalg som skal se på videregående opplæring. Utvalgets leder er Ragnhild Lied (Unio-leder). Utvalget skal arbeide i to år, etter ett år skal det avgis en delinnstilling med beskrivelser og vurderinger av dagens tilbud, organisering og ansvarsforhold. I hovedinnstillingen (etter to år) skal det legges frem forslag og vurderinger av ulike modeller for videregåene opplæring. Utvalget skal blant annet vurdere:
Om videregående opplæring har en struktur og et innhold som legger til rette for at flest mulig fullfører videregående opplæring.
Om dagens modell for videregående opplæring tilfredsstiller arbeidslivets- og samfunnets behov for kompetanse.
Om dagens modell i tilstrekkelig grad femmer lærelyst og motivasjon.
Behovet for endringer i ansvarsfordelingen mellom nasjonale myndigheter, skoleeier og arbeidsliv.
Behovet for å utvide ordninger for kompetanse på lavere nivå.
Hvordan man kan legge best mulig til rette for at voksne skal kunne oppnå studiekompetanse/fagbrev/yrkeskompetanse.
Kilde: Regjeringen internettside om Lied-utvalget.
Regjeringen har videre satt ned et eget utvalg som skal se nærmere på sysselsettingsutviklingen generelt og utrede tiltak for å øke yrkesdeltakelsen (boks 1.3).
Boks 1.3 Sysselsettingsutvalget
Regjeringen satte i januar 2018 ned et ekspertutvalg som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge, og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Utvalget ledes av professor Steinar Holden, og består av norske og internasjonale forskere samt representanter for myndighetene.
Utgangspunktet for at regjeringen setter ned et sysselsettingsutvalg, er at det over flere år har vært bekymringsfulle trekk ved arbeidsmarkedet. Mye går bra i Norge. Ledigheten går ned og sysselsettingen øker, men noen grupper har lav sysselsetting. Innvandrere og funksjonshemmede står i stor grad utenfor arbeidsmarkedet, og det er blitt flere unge på helserelaterte ytelser. Mandatet for utvalget er bredt og omfatter problemstillinger knyttet til blant annet:
Forhold og utviklingstrekk som kan gjøre det særlig krevende å inkludere særskilte grupper i arbeidslivet, og/eller utfordrer muligheten til samtidig å opprettholde høy sysselsetting og et høyt lønnsnivå.
Om arbeidskraften har den nødvendige kompetansen. Dette blant annet på bakgrunn av at robotisering og utvikling av nye teknologier og digitale løsninger gir økt spesialisering og økende kvalifikasjonskrav i arbeidslivet.
Strukturelle trekk ved det norske arbeidsmarkedets funksjonsmåte som kan føre til lav sysselsettingsrate, herunder arbeidskraftens mobilitet geografisk og mellom næringer og yrker.
Om offentlige overføringer og støtteordninger til personer i yrkesaktiv alder er tilstrekkelig formålsrettet og egnet til å støtte opp under økt yrkesdeltakelse og sysselsetting.
Forholdet mellom de helserelaterte ordningene og øvrige inntektssikringsordninger, og hvordan de ulike ordningene påvirker den enkeltes muligheter til å komme i arbeid og aktivitet.
Ekspertgruppen er første del av et sysselsettingsutvalg hvor arbeidet skal skje i to faser. I fase én skal ekspertgruppen gå gjennom kunnskapsgrunnlag og analysere utviklingen i Norge sammenliknet med andre land. Gruppen skal foreslå faglig baserte tiltak, og partene i arbeidslivet skal involveres i arbeidet. I fase to vil partene i arbeidslivet og fagekspertene fortsette drøftingen og ta stilling til forslagene fra ekspertgruppen og eventuelle ytterligere forslag som fremmes i fase to. Det legges opp til at hver av de to fasene skal vare om lag ett år.
Kilde: Regjeringens internettside om sysselsettingsutvalget.
Disse tre nevnte utvalgene har en annen innretning på sitt mandat enn vårt utvalg. Der vårt utvalg er satt til å utrede løsninger og modeller for inntektssikring, slik at flere voksne kan ta opplæring på grunnskole- og videregående nivå, er oppdraget til de tre andre utvalgene i større grad rettet mot å vurdere systemvirkninger, og hvordan utdanningssystemet og arbeidsmarkedet fungerer i hele bredden av utdanningstilbud og tiltaksapparat.
I tillegg til disse utvalgene har regjeringen og satt ned et kompetansebehovsutvalg, som har levert sin første rapport (boks 1.4). Dette utvalgets oppdrag var å frambringe den best mulige faglige vurderingen av Norges framtidige kompetansebehov som grunnlag for nasjonal og regional planlegging, og for den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger.
Boks 1.4 Kompetansebehovsutvalget
Regjeringen satte i mai 2017 ned et kompetansebehovsutvalg (KBU) for mer kunnskap om framtidens arbeidsliv. Utvalget ledes av professor Steinar Holden og består av forskere og analytikere, representanter for myndighetene og for hovedorganisasjonene i arbeidslivet.
Formålet med KBU er å frambringe den best mulige faglige vurderingen av Norges framtidige kompetansebehov som grunnlag for nasjonal og regional planlegging, og for den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger.
Utvalget skal gjennom en bred metodetilnærming utvikle et kunnskapsgrunnlag og bedre samordne de ressursene som ligger i ulike eksisterende analyser, og belyse kompetansebehov i samfunnet.
Utvalget består av 18 medlemmer og er i første omgang oppnevnt for tre år. Den første årlige kompetansebehovsrapporten forelå i februar 2018, og de viktigste konklusjonene fra rapporten er følgende:
Kompetansenivået i Norge er bra, men bør bli bedre. Utdanningsnivået er relativt høyt sammenliknet med andre land, og en høy andel av befolkningen deltar på arbeidsmarkedet. Men en internasjonal undersøkelse viser at ferdighetsnivået til unge voksne i Norge ligger under gjennomsnittet i OECD.
Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker. Dette gjelder særlig i bygge- og anleggsvirksomhet, men òg i tjenestenæringer som undervisning, overnattings- og servicevirksomhet, helse- og sosialtjenester og informasjon og kommunikasjon er det registrert mangler. Rekrutteringsproblemene er betydelig mindre innenfor primærnæringene og i en del industrinæringer.
Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen. I Norge er det høy sysselsetting for personer med høy utdanning. I noen fagretninger er det likevel en betydelig andel av kandidatene som bruker lang tid på å finne relevant arbeid. Dette kan reflektere et generelt svakt arbeidsmarked, men det kan også være tegn på at utdanningskapasiteten er høy sammenliknet med etterspørselen, svak mobilitet, eller at utdanningen ikke er tilstrekkelig tilpasset arbeidsmarkedets behov.
Arbeidslivet er en sentral læringsarena. Men mulighetene for å få opplæring på jobben avhenger også av arbeidstakerens stillingstype, stillingsprosent og utdanningsnivå. Flere studier viser at arbeidstakere i fast stilling får mer opplæring enn arbeidstakere i midlertidig stilling, og at heltidsansatte utvikler sin kompetanse i større grad enn deltidsansatte.
Digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene. Digital omstilling vil kreve nye kompetanser hos både ledere og ansatte. Digitalisering kan gi nye oppgaver og utfordringer til eksisterende yrkesgrupper, og det skaper helt nye yrker, som f.eks. applikasjonsprogrammerere. En ny analyse av OECD tyder på at en lavere andel av jobbene i Norge er utsatt for automatisering enn tilfellet er i andre land. Studien finner også høyere arbeidsledighet i yrker med høy risiko for automatisering.
Kilde: Regjeringens internettside om NOU 2018: 2 Fremtidige kompetansebehov I.
1.2.4 Sekretariatet
Sekretariatet for Livsoppholdsutvalget har vært plassert i Kunnskapsdepartementet, og vært bemannet med 4,5 årsverk. I prosjektperioden har det vært endringer i bemanningen. Sverre Try var en del av sekretariatet fram til 12. januar 2018. Han ble erstattet med to medarbeidere som begge har vært engasjert på 50 prosent, Odd Helge Askevold og Hild Marte Bjørnsen. De øvrige, Gaute Eielsen, Inger Marie Skinderhaug og André Kristiansen (sekretariatsleder) har vært fulltidsengasjert i sekretariatet. Helle Kristin Jensen har vært engasjert på 50 prosent som utvalgets sekretær.
1.3 Livsoppholdsutvalgets arbeid
Livsoppholdsutvalget har i løpet av perioden hatt 13 møter. Av disse var ti av møtene heldagsmøter, mens tre møter varte to dager. Til de første møtene ble eksterne ressurspersoner og representanter fra relevante aktører invitert til å holde innlegg for utvalget:
Sigrid Russwurm, Finansdepartementet
Rune Solberg, Arbeids- og sosialdepartementet
Ulf Pedersen, Arbeids- og sosialdepartementet
Lisbeth Fransplass, Justisdepartementet/Kunnskapsdepartementet
Tone Horne Sollien, Kunnskapsdepartementet
Erling Barth, Institutt for samfunnsforskning
Astrid Marie Jordet Sundet, NIFU
Kristian Ilner, NHO
Ann Iren Festervoll, Nav (Gloppen)
Mette Vollset, Nav (Alna)
Asbjørn Støverud, Oslo voksenopplæring
Anne Britt Djuve, Fafo
I tillegg arrangerte utvalget et innspillseminar 15. mai 2018 hvor følgende holdt innlegg:
Kompetanse Norge, Anders Fremming Anderssen og Yngvild Ziener Nilsen.
Utdanningsdirektoratet, Kirsten Waarli og Astri Gjedrem
Interesseorganisasjon for kommunal voksenopplæring (IKVO), Vibeche Holte
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (FFKF), Vanja Jensen
LO, Liv Sannes
Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Benedicte Soria Barkvoll
Arbeids- og velferdsdirektoratet, Erik Oftedal
Fleksibel utdanning Norge, Kari Olstad
Andre aktører deltok på seminaret og kom med muntlige og skriftlige kommentarer både under møtet og i etterkant.
I arbeidet med å etablere kunnskapsgrunnlaget og innhente data har sekretariatet hatt møter med SSB, IMDi, Utdanningsdirektoratet, Kompetanse Norge, Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) og Lånekassen. Sekretariatet var òg på studiereise til Stockholm hvor det ble holdt møter med Utbildningsdepartementet og Arbetsförmedlingen.
Utvalget har satt ut to oppdrag til eksterne. Et oppdrag ble gitt til Deloitte AS. De har kartlagt kostnadene ved drift av utvalgte kommuners og samtlige fylkeskommuners grunnopplæring for voksne. Dette innebar blant annet å utarbeide en oversikt over gjennomsnittskostnader, samt å identifisere kostandsdrivere.1 Det andre oppdraget ble gitt til Oxford Research AS. De har utarbeidet en internasjonal oversikt over ordninger for finansiering av livsopphold for voksne i grunnopplæringen. Rapporten identifiserer og beskriver finansielle ordninger i åtte land – Sverige, Danmark, Finland, Belgia, Nederland, Storbritannina, Irland og Tyskland. Særskilt vekt er lagt på Sverige og Danmark.2 Begge kartleggingene er tilgjengelig på regjeringens internettsider.
Utvalget har i sitt arbeid lagt vekt på å etablere et kunnskapsgrunnlag om målgruppen. I dette ligger en god del arbeid i å skaffe oversikt over relevante forsknings- og utredningsrapporter, ikke bare om norske forhold, men også internasjonale rapporter. Det har vært en større utfordring å etablere et datagrunnlag som beskriver målgruppen. Til dette har utvalget gjort flere bestillinger til SSB. Siden utvalget ikke kan bestille mikrodata, slik en kunne gjort om det hadde vært et forskningsoppdrag, har utvalget bestilt aggregerte tabeller, som har blitt bearbeidet av utvalget. På en rekke områder vil det derfor i rapporten presenteres oversikter og figurer som ikke er direkte gjengivelser av offentlig tilgjengelig statistikk.
Utvalget har videre lagt vekt på at de tiltakene som foreslås, må innføres med en skrittvis tilnærming, der de foreslåtte tiltakene først prøves ut gjennom forsøksordninger. Dette fordi utvalget gjennom sin forskningsgjennomgang ikke kan finne entydige svar på hva som virker av opplæringstiltak eller finansieringsordninger, verken når det gjelder kortere kurs, formell opplæring eller hvilke grupper som har nytte av de ulike typene tiltak.