15 Opphevelse av særregelen om at ikke-ansatte journalister og andre frittstående skribenter uten nærmere vurdering behandles som lønnstakere

15.1 Innledning og sammendrag

Departementet foreslår å oppheve særregelen om at honorarer for artikler, kronikker, innlegg mv. i aviser, blader og tidsskrifter, uten nærmere vurdering, skal behandles som godtgjørelse for arbeid, og ikke som næringsinntekt, selv om journalisten/forfatteren ikke er ansatt. Dette får blant annet betydning for fastsettelsen av trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og skattetrekk.

Foranledningen til endringsforslaget er finansministerens svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim i Stortingets spørretime 3. mai 2000. Finansministeren konkluderte med at det bør foretas en gjennomgang av reglene, med tanke på å åpne for at også ikke-ansatte journalister kan regnes som næringsdrivende.

Etter forslaget vil ikke-ansatte journalister mv. kunne betraktes som næringsdrivende når de for øvrig oppfyller vilkårene for det. Departementet foreslår derfor å oppheve skatteloven § 6-31 første ledd bokstav c. Bestemmelsen gjelder hvilke inntekter det gis minstefradrag i.

15.2 Gjeldende rett

Etter skatteloven § 12-2 bokstav a skal personinntekt omfatte fordel vunnet ved arbeid etter skatteloven § 5-10. Etter skatteloven § 5-10 bokstav a omfatter fordel vunnet ved arbeid lønn, honorar, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold, men ikke ved virksomhet. Etter Skattedirektoratets samleforskrift til skatteloven § 12-2-2 skal honorarer for artikler, kronikker, innlegg mv. i aviser, blader og tidsskifter behandles som godtgjørelse for arbeid og ikke som næringsinntekt, selv om journalisten mv. ikke er ansatt. Skatteloven § 6-31 første ledd bokstav c bestemmer at forfattere av artikler og lignende som er skrevet med sikte på å bli tatt inn i en publikasjon, gis minstefradrag i godtgjørelsen.

15.3 Departementets vurderinger og forslag

Særregelen om at honorarer for artikler mv. i publikasjoner uten nærmere vurdering skal behandles som godtgjørelse for arbeid og ikke som næringsinntekt, er begrunnet ut fra forenklingshensyn. Alle journalister skal behandles likt, uavhengig av om de er ansatt eller ikke. Etter departementets syn er et slikt hensyn ikke lenger tungtveiende nok til at særregelen bør opprettholdes. En opphevelse av særregelen vil føre til bedre samordning mellom merverdiavgiftsloven og skatteloven når det gjelder denne gruppen. Etter merverdiavgiftsreformen vil de journalistene som etter merverdiavgiftsloven anses som næringsdrivende bli avgiftspliktige. Resultatet kan da bli urimelig dersom disse fortsatt skal behandles som lønnstakere når det gjelder trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og skattetrekk. Skattedirektoratets samleforskrift § 12-2-2 vil derfor bli opphevet.

Etter forslaget skal beskatning av denne gruppen i sin helhet følge de alminnelige reglene. Det innebærer at avgjørelsen av om en journalist mv. er næringsdrivende eller lønnstaker, må vurderes etter samme kriterier som for andre typer yrker. Oppfyller ikke-ansatte journalister mv. vilkårene for å bli ansett som næringsdrivende, skal inntekten behandles som næringsinntekt. For journalister mv. som behandles som næringsdrivende, vil det ikke lenger være adgang til å kreve minstefradrag i godtgjørelsen de mottar. Næringsdrivende journalister må føre regnskap og levere næringsoppgave i tillegg til selvangivelsen. I næringsoppgaven skal alle inntekter og kostnader knyttet til virksomheten tas med. Dette innebærer at skatteloven § 6-31 første ledd bokstav c, må oppheves. De frilansjournalistene mv. som ikke oppfyller vilkårene for å bli regnet som næringsdrivende, fanges opp av hovedregelen i skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a. Bestemmelsen gir rett til minstefradrag i all arbeidsinntekt etter skattelovens § 5-10, som omfatter fordel vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold.

Endringen vil ikke ha provenymessig virkning av betydning. Ligningsmessig kan det bli noe merarbeid fordi det må vurderes om den enkelte journalist mv. oppfyller kravene til næringsvirksomhet eller ikke.

Forslaget om å oppheve § 6-31 første ledd bokstav c fører til at nåværende bokstav d og e blir bokstav c og d. Som følge av dette, foreslås også henvisningen til bokstav e i § 6-32 første ledd fjerde punktum, strøket.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002. Det vises til vedlagt forslag til endring i skatteloven §§ 6-31 og 6-32.