9 Endringer i avgiftslovgivningen

9.1 Innledning

Fra 1. juli 2001 ble merverdiavgiftsloven 1 endret. Det ble fra dette tidspunktet innført generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester. Endringen innebar at alle tjenester i likhet med varer er omfattet av merverdiavgiftsplikten, med mindre de er uttrykkelig unntatt. Slike unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten må begrunnes særskilt. Stortinget har vedtatt unntak for blant annet helse- og sosiale tjenester, undervisningstjenester og flere tjenester innen kultur, idrett og reiseliv. Om den nærmere bakgrunnen for merverdiavgiftsreformen vises det til Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) og Innst. O. nr. 24 (2000-2001).

Departementet har etter iverksettelsen av reformen foretatt en nærmere vurdering av avgiftsplikten på enkelte områder, og vil på denne bakgrunn foreslå enkelte endringer i merverdiavgiftsloven. For det første er det etter departementets mening behov for å klargjøre rettstilstanden når det gjelder unntakene for tjenester på kulturområdet. Departementet vil komme tilbake til en fullstendig gjennomgang av regelverket på dette området, men foreslår likevel i denne proposisjonen enkelte endringer. Videre foreslår departementet å unnta formidling av helsetjenester, sosiale tjenester og undervisningstjenester fra den generelle avgiftsplikten. På denne måten oppnås større grad av nøytralitet i merverdiavgiftssystemet. Departementet legger også frem forslag om å oppheve enkelte bestemmelser i merverdiavgiftsloven som ennå ikke er trådt i kraft. Dette er bestemmelser som på grunn av endringer i andre deler av regelverket ikke lenger har samme aktualitet.

I tillegg legges det frem forslag om å utsette opphevelsen av investeringsavgiftsloven slik at investeringsavgiften blir fjernet fra 1. oktober 2002. Den nærmere begrunnelsen for dette forslaget fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

9.2 Tjenesteområder innen kultur

9.2.1 Generelt

Før merverdiavgiftsreformen var tjenester innen kultur i hovedsak unntatt fra merverdiavgiftsplikten. I tillegg var omsetning fra opphavsmannen av egne originale kunstverk unntatt fra den generelle avgiftsplikten for varer. Dette innebar at det ikke skulle oppkreves merverdiavgift ved omsetningen og at det heller ikke forelå rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i slik virksomhet.

I forbindelse med merverdiavgiftsreformen ble det gjort omfattende unntak, slik at denne sektoren fortsatt i hovedsak er utenfor merverdiavgiftsområdet. For det første ble det vedtatt at omsetning fra opphavsmannen ved egen utnyttelse av opphavsretten til egne litterære og kunstneriske verk, fortsatt skulle være unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Unntaket omfatter også kunstnerens omsetning av åndsverk i form av fremføring, se merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav a. Unntaket for omsetning fra opphavsmannen av egne originale kunstverk ble også videreført i denne bestemmelsen. Videre ble omsetning av retten til annen kinematografisk film enn reklamefilm fortsatt unntatt etter merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2. Det ble også vedtatt at det ikke skal beregnes merverdiavgift av inngangsbilletter til teater-, opera-, ballett-, kino- og sirkusforestillinger, samt utstillinger i gallerier og museer. Dette unntaket omfatter også inngangspenger til konsert- eller idrettsarrangementer, samt adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra, se merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5.

Om det nærmere innholdet av de unntakene som ble vedtatt i forbindelse med merverdiavgiftsreformen på dette området, vises det til Innst. O. nr. 24 (2000-2001), jf. Ot.prp. 2 (2000-2001).

Departementet ser at det er behov for en nærmere gjennomgang av de vedtatte unntakene på kulturområdet. For det første kan en isolert tolkning av ordlyden i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav a tyde på at dette unntaket er mer omfattende enn intensjonen bak merverdiavgiftsreformen tilsier. Reformen har ikke hatt som formål å gjøre innskrenkninger i den etablerte avgiftsplikten fra før reformens iverksettelse, men å utvide avgiftsgrunnlaget. Departementet vil derfor for ordens skyld bemerke at eksempelvis salg eller utleie av eksemplarer av et kunstnerisk verk ikke omfattes av unntakene på kulturområdet. Slik omsetning vil fremdeles være avgiftspliktig. Det samme gjelder i forhold til den etablerte avgiftsplikten for blant annet arkitekttegninger og reklameprodukter. Det er videre behov for å ha mer presise avgrensninger i selve lovvedtakene, blant annet for å skille klarere mellom vare- og tjenesteunntakene. Etter departementets mening er det også blant annet behov for større grad av nøytralitet i regelverket, slik at det ikke oppstår konkurransevridning mellom ulike aktører i markedet.

Det har ikke vært tidsmessig rom for en fullstendig gjennomgang av regelverket nå. Departementet vil imidlertid legge frem forslag i denne proposisjonen om enkelte endringer. Dette gjelder for det første en endring av lovteksten slik at tjenester som fremstår som en nødvendig og integrert del av en kunstnerisk fremføring, også skal være unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Samtidig foreslår departementet en lovteknisk endring slik at unntaket knyttet til fremføringen av et åndsverk fremkommer av merverdiavgiftsloven § 5 b, se forslag til ny nr. 14 i første ledd. Departementet foreslår også å lovfeste et unntak for formidling av tjenester i form av kunstnerisk fremføring av åndsverk, se forslag til merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd ny nr. 14. For å oppnå større grad av nøytralitet i regelverket, foreslås det at formidling av billetter til arrangementer/aktiviteter innenfor dette området også unntas fra merverdiavgiftsplikten. Det er derfor lagt frem forslag om endring i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5 slik at denne bestemmelsen også unntar formidling av de aktuelle tjenestene.

9.2.2 Departementets vurderinger og forslag

Fremføring av åndsverk (utøvende kunst) - Tilknyttede tjenester

Departementet foreslår for det første en lovteknisk endring som innebærer å flytte unntaket for omsetning av tjenester i form av kunstnerisk fremføring av åndsverk i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav a til § 5 b første ledd ny nr. 14. Departementet foreslår dessuten at parentesen (kunstneren) i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav a fjernes. Parentesen har ingen selvstendig betydning, men kan etter departementets mening være egnet til å skape uklarhet i bestemmelsen. Forslaget til endring av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav a innebærer således ingen materielle endringer.

I forslaget til merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd ny nr. 14 videreføres unntaket for fremføring av litterære og kunstneriske verk. Unntaket omfatter alle former for kunstnerisk fremføring. Bestemmelsen omfatter eksempelvis fremføring av musikkverk, skuespilleres opptreden, dirigering av orkester mv. Unntaket er videre uavhengig av hvilket medium fremføringen blir foretatt i. En skuespillers fremføring i en reklamefilm vil derfor bli unntatt, selv om reklametjenester er en avgiftspliktig ytelse. Unntaket vil også gjelde der flere utøvende kunstnere opptrer sammen, eksempelvis et orkester eller en teatergruppe. Begrensningen i unntaket ligger i at det må være et åndsverk som fremføres. Unntaket fra merverdiavgiftsplikten er imidlertid ikke avhengig av om det som fremføres er eget eller andres verk.

Ved avgjørelsen av om en tjeneste kan anses som utøvende kunst, er det eksempelvis i svensk rett lagt vekt på tyngdepunktet i presentasjonen. Departementet mener at en slik tilnærming også vil være naturlig etter det norske regelverket. For at unntaket skal komme til anvendelse, må det være snakk om en kunstnerisk fremføring av et verk hvor hensikten er å levendegjøre og fortolke verket gjennom en prestasjon. Eksempelvis vil stand-upkomikere, underholdere mv. omfattes av dette unntaket. Disse vil fremføre enten egne eller andres litterære verk. Det må imidlertid trekkes en grense mot omsetning fra eksempelvis en konferansier, kommentator eller programleder. Dette er en type tjeneste som i de fleste henseende ikke kan anses som utøvende kunst. Selv om en programleder, i tillegg til sine vanlige oppgaver, forteller noen vitser, historier mv., vil hovedvekten som regel ligge på det administrative/informative. Opptredenen som helhet vil derfor ikke anses som kunstnerisk fremføring av et åndsverk, og vil være avgiftspliktig. Består derimot programlederens oppgaver hovedsakelig i eksempelvis diktopplesning, sketsjer mv. kan det antas at tjenesten omfattes av unntaket.

Selv der en programleders presentasjon ikke anses for å være en kunstnerisk fremføring, kan det være sitt eget verk programlederen presenterer. Det samme gjelder en forfatter som leser fra boken sin eller en foredragsholder. Formidling fra opphavsmannens side av egne verk vil være slik utnyttelse som er unntatt fra avgiftsplikten i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav a. Dette innebærer at dersom eksempelvis en forfatter mottar vederlag for å presentere boken sin på en bokaften, skal forfatteren ikke beregne merverdiavgift av dette vederlaget.

Discjockeys vil etter departementets mening kunne anses å bearbeide musikken ved en fremføring, og vil da sette sitt personlige preg på fremførelsen. Departementet er av den oppfatning at denne form for utøvende kunst vil omfattes av unntaket for fremføring av åndsverk. En ren avspilling av plater, ispedd enkle kommentarer og presentasjoner, vil derimot etter departementets mening ikke anses som en kunstnerisk fremføring, og vil dermed være avgiftspliktig. I svensk rett er det på samme måte oppstilt et krav om tolking eller levendegjøring av stykket, det vil si at en passiv avspilling av plater ikke vil omfattes av unntaket.

Departementet foreslår videre å ta inn i lovteksten at tjenester som er en nødvendig og integrert del av den kunstneriske fremførelsen, også skal være unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Dette vil eksempelvis gjelde lyd- og lystjenester som kjøpes inn til et konkret arrangement, eller arbeid med eksempelvis å bygge opp en scene i forhold til en bestemt konsert eller forestilling. Generelle underleveranser til et arrangementssted vil imidlertid fremdeles være avgiftspliktig. Dette gjelder alle anskaffelser til den generelle driften av stedet, eksempelvis elektriker- og malertjenester og generelt vedlikeholdsarbeid ellers. Tjenester som består i rådgivningstjenester som eksempelvis ytes av regnskapsførere, revisorer og advokater vil også fremdeles være avgiftspliktige. Det samme gjelder tjenester som er knyttet til et konkret arrangement, men som ikke kan anses som en integrert del av selve fremførelsen. Eksempelvis vil vaktholdtjenester være avgiftspliktig selv om de kun benyttes under arrangementer. Det samme gjelder serveringstjenester, garderobetjenester mv. som tilbys i forbindelse med et arrangement. En annonse i tilknytning til et arrangement vil heller ikke omfattes av unntaket.

Forslaget vil innebære at enkelte underleverandører kan komme til å drive delt virksomhet i forhold til merverdiavgiftsloven. Slike virksomheter kan kreve forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Departementet vil for ordens skyld bemerke at det ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 14 for omsetning som omfattes av dette unntaket.

Departementet ser at det her kan oppstå avgrensningsspørsmål. Det må ved denne vurderingen legges vekt på om den aktuelle tjenesten er kjøpt inn i forbindelse med et konkret arrangement eller om tjenesten inngår i den daglige driften av arrangementsstedet. Dersom en underleveranse skal være unntatt, må tjenesten være direkte knyttet til det enkelte arrangement. Etter departementets mening må det legges til grunn en streng fortolkning ved denne vurderingen, se eksemplene foran. Dette unntaket gjør ingen endringer i den generelle avgiftsplikten for varer.

Departementet viser til forslag om endring av § 5 første ledd nr. 1 bokstav a og til § 5 b første ledd ny nr. 14 i merverdiavgiftsloven. Det foreslås at endringene trer i kraft straks.

Formidling av tjenester i form av kunstnerisk fremføring av åndsverk

Det er ikke vedtatt noe generelt unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten for formidlingstjenester. Omsetning av formidlingstjenester er derfor i utgangspunktet avgiftspliktig, så fremt ikke tjenesten er spesifikt unntatt.

Departementet har etter iverksettelsen av merverdiavgiftsreformen gitt fritak etter merverdiavgiftsloven § 70 for impresariovirksomhet. Departementet legger til grunn at impresariovirksomhet er formidlingstjenester som består i den praktiske tilretteleggingen av konserter og kontakt mellom artister og arrangører av ulike tilstelninger.

Departementet foreslår å lovfeste et generelt unntak for formidling av tjenester i form av kunstnerisk fremføring av åndsverk. Slik formidling vil være nært knyttet til kunstnerens egen avgiftsfrie fremføring av sitt eller andres verk, og departementet er av den oppfatning at det ikke er ønskelig å avgiftsbelegge denne type virksomhet. Unntaket må avgrenses mot annen avgiftspliktig rådgivnings- og managementtjenester. Dette kan eksempelvis være forretnings- og regnskapsførsel, forhandling av sponsoravtaler og platekontrakter, advokattjenester mv. Slike tjenester vil være avgiftspliktige også når brukeren av tjenesten er en utøvende kunstner.

Departementet viser til forslag til § 5 b første ledd ny nr. 14 i merverdiavgiftsloven. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.

Billettformidling

Departementet har også vurdert rettstilstanden i forhold til formidling av billetter til ulike arrangementer som er unntatt fra merverdiavgiftsplikten. For å oppnå større grad av nøytralitet i regelverket mellom ulike aktører, mener departementet at det er behov for endring på dette området.

Billettformidling er etter gjeldende rett avgiftspliktig etter hovedregelen om generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester. Dersom en arrangør selv selger billetter til eksempelvis et teaterstykke, vil dette ikke utløse avgiftsplikt, se merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5. En slik rettstilstand kan føre til uheldige avgiftsmessige tilpasninger og påvirke nøytraliteten i regelverket mellom ulike aktører på samme marked. En slik rettstilstand er uheldig. Departementet foreslår derfor å unnta billettformidling til aktiviteter som omfattes av bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5. Dette gjelder eksempelvis teater, opera, ballett og kino, men også sirkus, gallerier/museer og idrettsarrangementer.

Departementet foreslår samtidig en redaksjonell endring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5 første punktum. Dette innebærer ingen materielle endringer.

Departementet viser til forslag om endring av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.

9.3 Formidling av undervisningstjenester, helsetjenester og sosiale tjenester

9.3.1 Gjeldende rett

Det er vedtatt særskilte unntak fra merverdiavgiftsplikten for omsetning av helsetjenester, sosiale tjenester og undervisningstjenester, se merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 1, 2 og 3. Både når det gjelder helsetjenester, sosiale tjenester og undervisningstjenester er det også vedtatt at utleie av arbeidskraft for utøvelse av disse tjenestene er omfattet av avgiftsunntaket, se merverdiavgiftsloven § 5 b annet ledd annet punktum.

Finansdepartementet har fastsatt nærmere avgrensinger av unntaket for omsetning av helsetjenester, se forskrift 15. juni 2001 nr. 682 om avgrensing av merverdiavgiftsunntaket for omsetning av helsetjenester (Forskrift nr. 119). Finansdepartementet har også fastsatt nærmere avgrensinger av unntaket for omsetning av sosiale tjenester, se forskrift 6. juni 2001 nr. 574 om avgrensing av merverdiavgiftsunntaket for omsetning av sosiale tjenester (Forskrift nr. 118). Når det gjelder unntaket for undervisningstjenester, har departementet på generelt grunnlag gitt sitt syn på tolkingen av dette unntaket. Det vises til Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 3 - unntaket for undervisningstjenester.

Fra 1. juli 2001 er det innført en generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester. Dette innebærer at det som hovedregel vil være merverdiavgift på omsetning av formidlingstjenester. Dette gjelder selv om omsetningen av den formidlede tjeneste er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Også i Sverige er formidlingstjenester som hovedregel merverdiavgiftspliktige selv om omsetningen av den formidlede tjeneste er unntatt.

I forbindelse med merverdiavgiftsreformen er det imidlertid fastsatt særskilte unntak for formidling av visse tjenester. Dette gjelder formidling av enkelte tjenester som ikke er omfattet av den generelle merverdiavgiftsplikten. Dette gjelder blant annet formidling av finansielle tjenester, formidling av personbefordring og romutleie i hotellvirksomhet, formidling av lotteritjenester, samt formidling av guidetjenester. Disse unntakene fremgår av merverdiavgiftsloven.

Når det gjelder formidling av helsetjenester, sosiale tjenester og undervisningstjenester er det ikke vedtatt noe særskilt unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten i loven. Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 5 b annet ledd annet punktum omfatter kun utleie av arbeidskraft. Dette betyr at en virksomhet som driver med formidling av undervisningstjenester, helsetjenester og sosiale tjenester vil være registreringspliktig i merverdiavgiftsmanntallet, så fremt de generelle vilkårene for avgiftsplikt for øvrig er oppfylt. Det samme gjelder arbeidsformidling.

9.3.2 Departementets vurderinger og forslag

Departementet har foretatt en nærmere vurdering av rettstilstanden på disse områdene, og da særlig med tanke på å oppnå større grad av nøytralitet i merverdiavgiftsregelverket mellom de forskjellige aktørene på disse områdene. Departementet vil understreke betydningen av at en generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester har færrest mulig unntak. Unntakene må ha en særskilt begrunnelse.

Helsetjenester og sosiale tjenester

Formidling av helsetjenester kan etter departementets vurdering omfatte to tjenestetyper. For det første vil det foreligge en slik formidlingstjeneste i de tilfeller det skjer en arbeidsformidling, det vil si at det etableres en forbindelse mellom ledig helsepersonell og ledige arbeidsplasser for yrkesutøvere i denne gruppen. Ved slik formidling av helsepersonell skjer det derfor ikke en formidling av selve helsetjenesten, men en formidling av personell som yter denne tjenesten.

Det offentliges monopol på formidling av arbeidskraft ble opphevet 1. juli 2000 2. I tillegg til en del utenlandske selskaper som har vært i markedet en stund, er det nå etablert enkelte norske selskaper som yter slike tjenester.

Som nevnt foreligger det etter dagens regelverk merverdiavgiftsplikt ved arbeidsformidling. Avgiftsplikten omfatter også formidling av helsepersonell. Formidling av helsepersonell ligger imidlertid nært opp til utleie av helsepersonell som er unntatt fra avgiftsplikt, se merverdiavgiftsloven § 5 b annet ledd annet punktum. For å oppnå større grad av nøytralitet i regelverket er det viktig at de ulike aktørene står overfor samme regelverk. Etter departementets vurdering oppnås dette ved at også formidling av helsepersonell unntas fra merverdiavgiftsplikt. Om eksempelvis et sykehus velger å anskaffe personell ved å leie disse inn eller ved å skaffe seg kvalifisert personell via et formidlingsselskap, bør ikke være avgjørende for avgiftsplikten. Helsepersonellet utfører i begge tilfellene tjenester av en art som ikke utløser plikt til å beregne merverdiavgift. Departementet legger derfor frem forslag om å innføre et unntak fra merverdiavgiftsplikten for formidling av helsepersonell.

Også i forbindelse med retten til fritt sykehusvalg kan det foreligge en formidlingssituasjon. Ledig kapasitet ved sykehus i et fylke skal kunne utnyttes av pasienter fra andre fylker. Dette følger av pasientrettighetsloven 3 § 2-4. I rundskriv I-53/2000 har Sosial- og helsedepartementet gitt nærmere regler om fritt sykehusvalg etter pasientrettighetsloven § 2-4. Rett til fritt sykehusvalg omfatter sykehus som eies og drives av fylkeskommunene og staten, samt private sykehus som står på regional helseplan.

En vesentlig forutsetning for reell valgmulighet er at pasienten har tilgang på nødvendig informasjon om hvor det er ledig kapasitet. Ansvaret for å gi nødvendig informasjon påhviler først og fremst eierene av de institusjoner som omfattes av retten til fritt sykehusvalg. I tillegg til den informasjon som forutsettes å gis av det enkelte sykehus eller sykehuseier er det utarbeidet et sentralt pasientregister der ventetidsinformasjon legges ut. Informasjon er både tilgjengelig på internett, samt via et grønt gratisnummer. I tillegg til den informasjon som gis av de institusjoner som omfattes av ordningen, finnes det også kommersielle virksomheter som driver med formidling av sykehustjenester knyttet til ordningen med fritt sykehusvalg.

Unntaket for omsetning av helsetjenester omfatter ikke formidling av slike tjenester. Formidling av helsetjenester er derfor i utgangspunktet en merverdiavgiftspliktig tjeneste. Det er imidlertid en forutsetning for avgiftsplikt at det foreligger en omsetning. I forhold til tjenester er omsetning definert i merverdiavgiftsloven § 3 nr. 2 som ytelse av tjeneste mot vederlag.

Etter det departementet har forstått tas det i dag ikke vederlag for denne type tjeneste når den ytes fra de institusjoner som er forpliktet til å gi slik informasjon. Slike tjenester vil da ikke bli merverdiavgiftspliktige. Hvis tjenesteyterne tar betalt for den formidlingstjeneste de yter, vil det foreligge merverdiavgiftsplikt når helsetjenesten formidles. Da formidlingstjenesten har en nær sammenheng med og er en nødvendig forutsetning for selve helsetjenesten i disse tilfellene, er departementet av den oppfatning at selve formidlingen også bør være unntatt fra merverdiavgiften. På denne bakgrunn legger departementet også frem forslag om at formidling av helsetjenester unntas fra merverdiavgiftsplikten.

Departementet har i denne sammenheng vurdert et unntak også for formidling av sosiale tjenester. Departementet har ikke noen detaljert oversikt over omfanget av næringsmessig omsetning av slike formidlingstjenester. Et slikt unntak vil imidlertid også her skape et mer nøytralt regelverk og innebære at eksempelvis omsetning av tjenester som går ut på formidling av barnepass, ikke vil være merverdiavgiftspliktig. Departementet legger derfor frem forslag om at formidling av sosiale tjenester unntas fra merverdiavgiftsplikten.

Departementet viser til forslag til nytt tredje punktum i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 1, til nytt annet punktum i merverdiavgiftsloven § 5 b nr. 2, samt forslag til nytt tredje punktum i merverdiavgiftsloven § 5 b annet ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft straks.

Undervisningstjenester

Som nevnt er undervisning unntatt fra merverdiavgiftsplikten, mens formidling av undervisningstjenester er merverdiavgiftspliktig. Undervisning innebærer «formidling av kunnskap» og i merverdiavgiftsloven brukes uttrykkene undervisning/opplæring synonymt. Formidling av undervisningstjenester foreligger når noen formidler undervisning/opplæring, det vil si sørger for at tilbud om utdanning fra ulike læresteder kommer til elevers kunnskap og benyttelse.

Det finnes etter det departementet kjenner til selskap som kun driver med formidling av undervisningstjenester. Her drives formidling på kommersiell basis. Bakgrunnen for denne virksomheten er at partene i arbeidslivet ønsker å møte institusjoners/bedrifters og de ansattes behov for utdanning og opplæring i arbeidslivet. Denne virksomheten organiserer og formidler utdanning og opplæring fra en rekke offentlige og private tilbydere av høyere utdanning i Norge og i utlandet. Virksomheten skal kvalitetssikre de utdanningstilbud som leveres. Virksomheten verken eier eller utvikler egne tilbud, det leveres kun utdanning og opplæring som eies av underleverandører.

Departementet anser at det er en nær forbindelse mellom formidlingstjenesten og selve undervisningstjenesten. Det legges til grunn at omsetning av undervisningstjenester i en rekke tilfeller skjer på bakgrunn av at det først har skjedd en formidling av et undervisningstilbud. Når intensjonen er at undervisningstjenester skal være unntatt fra merverdiavgiftsplikten, synes det naturlig at elever med og uten egen kunnskap om de undervisningstilbud som finnes, blir avgiftsmessig likt behandlet. Videre viser departementet til at utleie av arbeidskraft for utøvelse av undervisningstjenester er unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Dette innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift når et firma leier ut en lærer til undervisning. Dersom lærerens undervisningstjenester derimot formidles, skal det betales merverdiavgift. For å oppnå større grad av nøytralitet mener departementet at det er viktig at de ulike aktørene står overfor det samme regelverket. Departementet foreslår derfor at formidling av undervisningstjenester blir unntatt fra merverdiavgiftsplikten.

Departementet vil presisere at forslaget ikke omfatter formidling av kjøreopplæring. Det vises til at kjøreopplæring er merverdiavgiftspliktig, se merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 3 annet punktum.

Departementet viser til forslag om endring i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 3 første punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.

9.4 Provenymessige konsekvenser

De forslag som er presentert vil ha begrensede konsekvenser for statens inntekter.

Unntaket for formidling av billetter til kultur- og idrettsarrangementer mv. kan på usikkert grunnlag anslås å utgjøre om lag 10 millioner kroner på årsbasis og 8 millioner kroner på 2002-budsjettet.

Virksomheter som yter formidling av helse- og sosiale tjenester og formidling av undervisning har foreløpig lite omfang. Omfanget kan imidlertid øke noe på sikt. På usikkert grunnlag kan det anslås at provenytapet ved unntak for denne typen formidling kan utgjøre om lag 10 millioner kroner på årsbasis og om lag 8 millioner kroner på 2002-budsjettet. På sikt kan imidlertid provenytapet bli noe større i den grad omfanget av slike tjenester vil øke.

De øvrige forslag til endringer antas å ha ubetydelige provenyvirkninger.

Samlet anslås provenytapet av de foreslåtte endringene til om lag 20 millioner kroner på årsbasis og 16 millioner kroner på 2002-budsjettet.

9.5 Opphevelse av bestemmelser i merverdiavgiftsloven som ikke er iverksatt - § 27 første ledd og tredje ledd og § 29 tredje ledd

Flere bestemmelser i merverdiavgiftsloven ble endret ved lov 8. januar 1993 nr. 2 - om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Endringene, med unntak av endringene av § 27 første ledd og tredje ledd og § 29 tredje ledd, trådte i kraft 1. januar 1997. Endringene i § 27 første og tredje ledd og § 29 tredje ledd er aldri blitt iverksatt.

Merverdiavgiftsloven § 27 første ledd inneholder etter lovendringen et krav om personlig fremmøte ved registrering i avgiftsmanntallet. I forarbeidene ble det pekt på at et krav om fremmøte ville kunne hindre registrering under uriktig navn og adresse og bidra til at avgiftsmyndighetene på et tidlig tidspunkt kom i kontakt med de næringsdrivende, se Ot.prp. nr. 28 (1992-93) og Innst. O. nr. 50 (1992-93).

Merverdiavgiftsloven § 27 tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om fremgangsmåten ved registrering og om hva en melding skal inneholde. Hjemmelen ble inntatt som følge av endringsloven av 1993.

Merverdiavgiftsloven § 29 tredje ledd inneholder etter lovendringen i 1993 hjemmel for avgiftsmyndighetene til å kunne kreve bekreftelse fra revisor/regnskapsfører om at regnskapet som ligger til grunn for omsetningsoppgaven er ført i samsvar med god regnskapsskikk.

Som påpekt i Ot.prp. nr. 28 (1992-93) er en betingelse for at merverdiavgiftssystemet skal virke etter forutsetningene, at alle avgiftspliktige næringsdrivende registreres og sender inn omsetningsoppgaver. Det er derfor viktig at prosedyrene ved registrering og restitusjon ikke gjøres for omfattende og ressurskrevende slik at avgiftspliktige unnlater å registrere seg. På den annen side er det på grunn av fradragsretten nødvendig å sikre seg mot at uberettiget restitusjon finner sted. Endringer i regelverket må vurderes ut fra en avveining av disse hensyn. Departementet har foretatt en slik vurdering når det gjelder bestemmelsene i § 27 første og tredje ledd og § 29 tredje ledd i endringsloven av 8. januar 1993 nr. 2. Departementet foreslår at disse bestemmelsene oppheves. Ut fra risikoen for merverdiavgiftssvindel og annen økonomisk kriminalitet, hvilket gjør seg særskilt gjeldende innenfor enkelte bransjer, anser imidlertid departementet at det fortsatt kan være behov for å vurdere skjerpede virkemidler i forbindelse med avgiftskontrollen.

Ved den nærmere vurdering viser departementet til at bestemmelsene i lov 3. juni 1994 om Enhetsregisteret, som trådte i kraft 1. mars 1995, harmonerer lite med merverdiavgiftsloven § 27 første ledd. Det følger av enhetsregisterloven § 13 at næringsdrivende som skal registreres i Enhetsregisteret har oppfylt sin meldingsplikt dersom virksomheten melder de angitte opplysninger direkte til Enhetsregisteret eller til et av de tilknyttede registre. Av lovens § 1 annet ledd siste punktum fremgår at alle tilknyttede registre skal bidra til å redusere oppgaveplikten for næringslivet ved å benytte organisasjonsnummer og opplysninger fra Enhetsregisteret. Det samsvarer lite at den næringsdrivende som skal registreres i avgiftsmanntallet må sende en del av registreringsmeldingen til Enhetsregisteret, men må møte opp på fylkesskattekontoret for avlevering av en annen del av registreringsmeldingen. Departementet foreslår derfor at § 27 første ledd i lov 8. januar 1993 nr. 2 oppheves.

Som følge av at § 27 første ledd foreslås opphevet, foreslår departementet også at § 27 tredje ledd i lov 8. januar 1993 nr. 2 oppheves.

Når det gjelder § 29 tredje ledd i endringsloven av 1993 viser departementet til at revisors revisjonsberetning, som inneholder en vurdering av om regnskapet er i overensstemmelse med god regnskapsskikk, er offentlig tilgjengelig informasjon, jf. regnskapsloven § 8-2. For revisor følger tilsvarende opplysningsplikt altså allerede av lovgivningen. Departementet anser at næringsdrivendes plikter i henhold til regnskap og revisjon i størst mulig utstrekning bør følge av de generelle bestemmelsene i revisjons- og regnskapsloven. Departementet viser til den nye informasjonsteknologi avgiftsmyndighetene har til disposisjon og til at det har vært en stor revisjon på regnskapslovområdet. Synet har her vært at det samlede regelverk bør fremgå av en lov. Departementet anser at det derfor ikke bør iverksettes en særskilt bestemmelse i merverdiavgiftsloven på dette punkt. Departementet foreslår på denne bakgrunn at § 29 tredje ledd i lov 8. januar 1993 nr. 2 oppheves.

Departementet viser til forslag om endringer i lov 8. januar 1993 nr. 2. Det foreslås at endringene trer i kraft straks.

9.6 Utsatt opphevelse av investeringsavgiftsloven

Investeringsavgiften er vedtatt opphevet med virkning fra 1. april 2002. Stortinget har videre vedtatt at tjenesteytere på områder som først ble merverdiavgiftspliktige fra 1. juli 2001, ikke skal betale investeringsavgift. Bakgrunnen for dette fritaket er at det anses for viktig at disse virksomhetene skal slippe å forholde seg til det kompliserte investeringsavgiftsregelverket for en periode på kun ni måneder før investeringsavgiften oppheves. Fjerning av investeringsavgiften fra 1. april 2002 bidrar til å svekke inntektene på statsbudsjettet for 2002 med 3,5 milliarder kroner. Regjeringen anser det riktig å få fjernet investeringsavgiften i løpet av 2002. Fritaket for investeringsavgift for nye merverdiavgiftspliktige tjenesteytere fra 1. juli 2001 bidrar til å forsterke dette behovet. Regjeringen har imidlertid ikke funnet rom for å dekke hele provenytapet i 2002, og foreslår derfor å utsette fjerningen av investeringsavgiften et halvt år til 1. oktober 2002. Dette vil gi et provenytap på 0,5 milliarder kroner på 2002-budsjettet. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og i St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002.

Departementet viser til forslag om endring i lov 21. desember 2000 nr. 114 om opphevelse av lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer mv. del II. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.