12 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene

Når det gjelder endringene av helsepersonelloven § 15 i form av presisering av helsepersonells opplysningsplikt ved utstedelse av attester/erklæringer, presisering av plikten til å informere om det dersom attesten/erklæringen bare bygger på en begrenset del av de opplysninger helsepersonellet har og innføring av en egen forskriftshjemmel om helsepersonells attester/erklæringer, vil disse ikke innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Den foreslåtte helsepersonelloven § 21 a om forbud mot ulegitimert innsyn i og besittelse av pasientopplysninger, samt de korresponderende endringsforslagene i helseregisterloven i form av ny § 13 a og endring av § 34, vil ikke innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. I lys av høringsuttalelsen fra Fylkesmannen i Vestfold om at ikke alle helseinstitusjoner i dag har mulighet til å loggføre aktivitet i en pasientjournal, vil departementet bemerke at det følger av personopplysninger § 2–14 annet ledd at forsøk på uautorisert bruk av informasjonssystemet skal registreres. Den foreslåtte bestemmelsen i helseregisterloven § 13 a innebærer ikke noen endring av dette.

Når det gjelder endringen av helsepersonelloven § 56 om utvidelse av adgangen til å gi advarsel, vil dette ikke innebære flere saker hos Helsetilsynet i fylkene. Som følge av at det etter endringen blir adgang til å gi advarsel i en ny saksgruppe, vil imidlertid noen av de sakene som i dag avsluttes i fylkene bli oversendt Statens helsetilsyn for vurdering av om advarsel skal gis. Basert på tilbakemelding fra Statens helsetilsyn, antar departementet at det i høyden kan dreie seg om ca 5 – 10 slike saker i året. Forslaget vil derfor ikke få økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Når det gjelder helsepersonell som får begrenset autorisasjon etter den foreslåtte helsepersonelloven § 59 a, foreslår departementet som nevnt at helsepersonellet selv må besørge nødvendige tiltak for at virksomheten vedkommende driver skal kunne drives forsvarlig, samt bekoste utgifter i tilknytning til disse tiltakene. Departementet legger derfor til grunn at forslaget om adgang til å begrense helsepersonells autorisasjon også der hvor vilkårene for tap ikke er til stede, i denne sammenheng ikke vil føre til økte kostnader for helsemyndighetene.

Departementet antar videre at en ny helsepersonellov § 59 a ikke vil medføre noen vesentlig økning i antallet tilsynssaker, og derav økt arbeidsbelastning for tilsynsmyndigheten. Dette skyldes at de sakene hvor det vil være aktuelt å vurdere og ilegge begrensning etter § 59 a, også i dag vil bli behandlet av tilsynsmyndighetene, om enn med tanke på en annen reaksjonsform enn det som vil kunne være aktuelt dersom det innføres en slik bestemmelse som foreslått i § 59 a. Departementet antar imidlertid at det vil kunne bli noe økt arbeidsbelastning og kostnader tilknyttet oppfølgingen av de begrensede autorisasjonene, for eksempel i form av kontroll med om nødvendige tiltak er iverksatt for å sikre forsvarlig virksomhet. Oppfølgingen forutsettes ivaretatt av Helsetilsynet i fylket der helsepersonellet driver sin virksomhet. Antallet saker for det enkelte Helsetilsyn i fylket antas ikke å bli særlig høyt. Departementet legger derfor til grunn at heller ikke forslaget om ny helsepersonellov § 59 a vil få økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

De foreslåtte lovendringer vil kunne medføre noen flere klagesaker til Statens helsepersonellnemnd. Som nevnt ovenfor antar departementet at det kun vil bli et begrenset antall saker hvor det etter lovendringene kan bli gitt advarsel eller begrenset tilbakekall. Departementet antar derfor at økning i antall klagesaker til Statens helsepersonellnemnd vil være tilsvarende beskjeden. Departementet legger derfor til grunn at disse sakene vil kunne behandles innenfor de ordinære budsjettrammer.