4 Høringsnotat om forbud mot urettmessig tilegnelse av pasientopplysninger
4.1 Høringsnotatets bakgrunn og forslag
Høringsnotat med forslag til endringer i helsepersonellovens hovedregel om taushetsplikt ble sendt på høring 13. juni 2007 med høringsfrist 10. september samme år.
Bakgrunnen for høringsnotatet var erfaringer med at det forekom urettmessig lesing («snoking») i pasientjournaler. Det ble blant annet vist til at Datatilsynet i november 2004 anmeldte et helseforetak til politiet for manglende informasjonssikkerhet. Anmeldelsen skjedde på bakgrunn av en henvendelse til Datatilsynet om en avdelingsleders ulovlige innsyn i pasientjournaler til arbeidskollegaer.
Politiet var enig med Datatilsynet i at det forelå brudd på helseregisterloven § 16, jf. § 34 første ledd nr. 1, og ga helseforetaket et forelegg, som sykehuset vedtok. Etter helseregisterloven § 16 er den databehandlingsansvarlige og databehandleren pålagt å sikre konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet ved behandling av helseopplysninger. Overtredelse er straffesanksjonert etter helseregisterloven § 34.
I saken ble det også reist spørsmål om avdelingslederen for felleskontortjenesten/skrivestuen, som hadde snoket i journalene, hadde brutt sin taushetsplikt etter helsepersonelloven. Statsadvokaten vurderte spørsmålet i forhold til helsepersonelloven § 21, og uttalte:
«Statsadvokaten er enig med direktoratet og departementet i at avdelingslederen har taushetsplikt etter helsepersonelloven. Statsadvokaten er imidlertid ikke enig med direktoratet og departementet i at en kan innfortolke et forbud mot at personell gjør seg kjent med taushetsbelagte opplysninger i helsepersonelloven § 21. Statsadvokaten ser at det foreligger reelle hensyn som taler for en slik forståelse. Kravet til lovhjemmel i straffesaker står imidlertid sterkt, jf. Grl. § 96. Det vises til at en naturlig forståelse av ordlyden i § 21 tilsier at det er det forhold å bringe informasjon videre som er brudd på bestemmelsen. Statsadvokaten er derfor av den oppfatning at det å oppsøke eller sette seg i besittelse av taushetsbelagt informasjon ikke kan ansees som brudd på helsepersonelloven § 21. Det understrekes at vurderingen er foretatt i strafferettslig sammenheng, og at statsadvokaten ikke har noen formening om hvorvidt resultatet kunne blitt et annet i sivilrettslig sammenheng.»
Departementet vurderte det til å være en mangel i helselovgivningen at det ikke klart fremgår at det er forbudt å oppsøke eller sette seg inn i taushetsbelagte pasientopplysninger uten at man har tjenestelige behov for dem. Med tjenestelige behov viste departementet til de situasjoner hvor helsepersonell trenger opplysningene for å kunne yte helsehjelp til en pasient eller administrere slik hjelp, eller har annet gyldig rettsgrunnlag. Departementet presiserte at hovedinntrykket er at helsepersonell har en etisk og yrkesmessig forståelse av at det ikke er adgang til uberettiget å tilta seg taushetsbelagte opplysninger. Den ovennevnte straffesaken viste likevel et behov for å tette dette lovtomme området, spesielt med hensyn til bruk av strafferettslige sanksjoner.
I høringsnotatet ble det derfor foreslått at helsepersonelloven § 21 ble gitt et nytt annet ledd for å klargjøre at det er forbudt å lese, motta, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte taushetsbelagte pasientopplysninger uten at det har et nærmere bestemt formål begrunnet i tjenestelige behov og er i samsvar med lovens bestemmelser om taushetsplikt. Departementet uttalte at formålet med endringene skulle være å få en klar lovhjemmel om forbud mot urettmessig tilegnelse av pasientopplysninger.
4.2 Høringen
Høringsnotatet ble sendt på høring til følgende instanser:
Departementene
Landets fylkesmenn / Sysselmannen på Svalbard
Sametinget
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Bioteknologinemnda
Datatilsynet
Forbrukerombudet
Helsetilsynet i fylkene
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Norsk Pasientskadeerstatning
Pasientskadenemnda
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Rikstrygdeverket (NAV)
Senter for medisinsk etikk, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sosial- og helsedirektoratet
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens legemiddelverk
Statens helsepersonellnemnd
Statens helsetilsyn
Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin
Landets høyskoler (m/sos.fagl. utdanning)
Landets helseforetak
Landets pasientombud
Landets regionale helseforetak
Landets universiteter
Akademikerne
Ambulansehelsetjenesten KFO
Apotekerforeningen
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den Norske Jordmorforening
Den norske tannlegeforening
Den norske legeforening
Fagforbundet
Farmasiforbundet
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Flerfaglig Fellesorganisasjon
Fylkesrådet for funksjonshemmede
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Helseansattes Yrkesforbund
Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin
Kliniske ernæringsfysiologers forening
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Legemiddelindustriforeningen
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Juristforbund
Norges Optikerforbund
Norsk audiografforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Helsesekretærforbund
Norsk Kiropraktikerforening
Norsk Pasientforening
Norsk Psykologforening
Norsk Radiografforbund
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tannpleierforening
Norsk Tjenestemannslag
Norske Fotterapeuters Forbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende høringsinstanser har hatt kommentarer til høringen:
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Vestfold
Bioteknologinemnda
Datatilsynet
Helsetilsynet i Nordland
Helsetilsynet i Oslo og Akershus
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Sosial- og helsedirektoratet
Statens helsepersonellnemnd
Statens helsetilsyn
Diakonissehjemmets høgskole
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Tromsø
Lovisenberg diakonale høgskole
Universitetet i Oslo, Senter for medisinsk etikk, Det medisinske fakultet,
Universitetet i Tromsø, Det medisinske fakultet
Akershus universitetssykehus HF
Aker universitetssykehus HF
Helse Nord RHF
Helse Nord-Trøndelag HF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Lovisenberg Diakonale Sykehus
Psykiatrien i Vestfold
St. Olavs Hospital HF
Sykehuset Asker og Bærum HF
Sykehuset Innlandet HF
Ullevål universitetssykehus HF
Universitetssykehuset i Nord-Norge HF
Apotekforeningen
Arbeidsgiverorganisasjonen SPEKTER
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Diakonhjemmet sykehus
Fagforbundet
Farmasiforbundet
Fellesorganisasjonen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon
Landsorganisasjonen
Legemiddelindustriforeningen
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norsk Ergoterapiforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Pasientforening
Norsk Psykologforening
Norske Ortoptisters Forening
Norsk Radiografforbund
Norsk sykepleierforbund
Norsk tannpleierforening
Pasientombudskollegiet
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller innvendinger til høringsforslaget:
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Finansnærings hovedorganisasjon
Høgskolen i Telemark
Riksadvokaten
Statens legemiddelverk
Universitetet i Bergen
Universitetet i Stavanger
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund