10 Prospektkrav ved tilbud til offentligheten om kjøp eller tegning av finansielle instrumenter

10.1 Gjeldende rett

Det følger av vphl. § 2-1 at børsstyret fører kontroll med enhver innbydelse til tegning eller tilsvarende erverv av verdipapirer når innbydelsen er rettet til flere enn 50 personer og emisjonen gjelder et beløp større enn 5 millioner kroner. Børsstyret skal også føre kontroll med enhver innbydelse til tegning der verdipapirene søkes børsnotert i Norge når innbydelsen er rettet til flere enn 50 personer og emisjonen gjelder et beløp større enn 300.000 kroner.

I forskrift 17. januar 1994 nr. 32, jf. § 9 sjette ledd bokstav b, er det fastsatt at det ved visse andre emisjoner enn de som skal kontrolleres i medhold av vphl. § 2-1 skal foretas en registrering av emisjonsprospekt før offentliggjøring. Dette gjelder emisjoner i aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner med løpetid på minst 12 måneder, når emisjonen er rettet til flere enn 50 personer og gjelder et beløp større enn 300.000 kroner og til og med 5 millioner kroner. I slike tilfeller er kontrollen begrenset til å påse at prospektet omtaler de forhold som kreves etter forskriften. Bestemmelsen bygger på EØS-reglene som svarer til Rdir. 89/298 art. 14.

Børsstyret kan i særlige tilfeller, herunder når tegneren på annen måte har fått tilstrekkelig informasjon, dispensere fra bestemmelsene i vphl. § 2-1 og bestemmelser gitt i medhold av denne, jf. § 2-1 sjette ledd. Unntak er ifølge bestemmelsens forarbeider særlig aktuelt ved emisjoner rettet mot utlandet, jf. Ot.prp. nr. 72 (1990-91) s. 43. Dette er også lagt til grunn i børsens praksis.

Med hjemmel i vphl. § 2-1 har Finansdepartementet gitt forskrift av 17. januar 1994 (nr. 33) om plikt til å utarbeide og om innholdet i tegningsinnbydelser for visse verdipapirer. Det skal utarbeides tegningsinnbydelse i henhold til forskriften ved enhver innbydelse til tegning eller tilsvarende erverv av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner med løpetid på minst 12 måneder dersom børsstyret skal føre kontroll med innbydelsen i henhold til verdipapirhandelloven § 9 (§ 2-1 etter lovendring 7. juni 1996). I forskriften er det fastsatt nærmere regler om opplysninger som skal fremgå av tegningsinnbydelsen.

Det følger av børsforskriften § 18-1 at det skal utarbeides emisjonsprospekt ved enhver innbydelse til tegning eller tilsvarende erverv av børsnoterte aksjer som omfattes av børsstyrets kontroll etter vphl. § 9 første ledd. I tillegg skal det etter § 18-1 annet ledd utarbeides emisjonsprospekt også ved enhver annen kapitalforhøyelse ved utstedelse av børsnoterte aksjer med mindre:

1. 1.

   «Aksjene utstedes som vederlag for innskudd i annet enn penger, dersom det i samsvar med § 14-5 er offentliggjort et dokument som inneholder tilsvarende opplysninger som angitt i § 18-3 i løpet av de siste 12 måneder før kapitalforhøyelsen tas opp til notering. Alle vesentlige endringer som er funnet sted etter at dokumentet er utarbeidet skal offentliggjøres i samsvar med § 14-5.

2. 2.

   Aksjene utstedes uten vederlag til selskapets aksjonærer.

3. 3.

   Aksjene utstedes ved konvertering av konvertible obligasjoner eller i bytte med ombyttelige obligasjoner eller som følge av at kjøpsrett benyttes.

4. 4.

   Aksjenes nominelle verdi er under 10 pst. av verdien av aksjene av samme aksjeklasse som allerede er notert.

5. 5.

   Aksjene utstedes til selskapets ansatte.»

De nærmere regler om hvilke opplysninger som skal inntas i aksjeprospekt fremgår av § 15-2 (generelle krav til opplysninger i aksjeprospekt) og § 18-3 (tilleggsopplysninger for emisjonsprospekt).

De nevnte regler om utarbeidelse av aksjeprospekt gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis, jf. forskriftens § 1-2.

Regler om plikt til å utarbeide prospekt ved utvidelse av børsnoterte lån fremgår av børsforskriften § 20-2. Regler om innholdet av låneprospekter fremgår av børsforskriften § 21-2.

Finansdepartementet har med hjemmel i vphl. § 2-1 femte ledd bokstav b fastsatt forskrift 17. januar 1994 nr. 31 om krav til utforming, kontroll og offentliggjøring av emisjonsprospekter når emisjonen gjelder verdipapirer som ikke er børsnotert. I forskriften er det fastsatt plikt til å utarbeide prospekt ved enhver innbydelse til tegning eller tilsvarende erverv av ikke-børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner som omfattes av børsstyrets kontroll etter vphl. § 2-1, jf. forskriften §§ 2-1 og 3-1. Kravet om prospekt gjelder ikke lån som utstedes av stat som er medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Prospektet skal inneholde de samme opplysninger som skal gis i henhold til børsforskriften, jf. forskriften §§ 2-2 og 3-2.

Krav til utforming, registrering og offentliggjøring av emisjonsprospekter når emisjonen gjelder et beløp større enn 300.000 kroner og til og med 5 millioner kroner og verdipapirene ikke er børsnotert og heller ikke søkes børsnotert, fremgår av forskrift 17. januar 1994 nr. 32. Forskriften bygger på Rdir. 89/298 og inneholder i hovedsak kun de minimumsregler som følger av direktivet og som Norge er forpliktet til å fastsette i henhold til EØS-avtalen. Børsen foretar her ikke forhåndskontroll iht. vphl. § 2-1 første ledd, men skal påse at et prospekt er utarbeidet og at dette registreres på børsen iht. forskriften.

Senest en uke før det innbys til tegning som omfattes av vphl. § 2-1, skal alt tegningsmateriale innsendes til børsstyret for kontroll, jf. vphl. § 2-1 annet ledd. Alt tegningsmateriale skal kontrolleres, herunder prospekter der slike skal utarbeides i henhold til de ovenfor nevnte forskrifter. Finner Børsstyret at tegningsmaterialet inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger eller det for øvrig ville være ulovlig å gjennomføre emisjonen, herunder på grunn av forhold som inntreffer etter at det ble innbudt til tegning, kan børsstyret nedlegge forbud mot at emisjonen gjennomføres, jf. vphl. § 2-1 tredje ledd. Børsstyret skal så snart som mulig meddele emittenten om resultatet av kontrollen. Foretaksregisteret skal straks underrettes om at emisjonen ikke kan registreres. Børsstyrets vedtak om forbud mot at emisjonen gjennomføres kan påklages til børsklagenemnden, jf. § 2-1 siste ledd. Børsstyret kan meddele emittenten at det ikke har innvendinger mot det innsendte tegningsmateriale, jf. vphl. § 2-1 fjerde ledd. Meddelelsen innebærer ingen godkjennelse av emisjonen, og er ikke til hinder for at børsstyret senere nedlegger forbud mot at emisjonen gjennomføres. Børsens kontroll omfatter i første rekke om tegningsmaterialet inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger og om prospektet fyller kravene etter de nevnte forskrifter. Børsstyret skal etter vphl. § 2-1 tredje ledd også nedlegge forbud mot gjennomføring av emisjoner dersom den finner at «det for øvrig ville være ulovlig å gjennomføre emisjonen».

Dersom det er bestemt eller må regnes med at aksjer vil bli tegnet av personer som ikke fra før er aksjeeiere og som heller ikke etter avtale er forbeholdt aksjene, kan aksjetegning tidligst finne sted 14 dager etter at tegningsinnbydelse er kunngjort i Norsk Lysingsblad og i minst en annen avis som er alminnelig lest på stedet, jf. aksjeloven § 4-6 tredje ledd. Tegning av aksjer kan etter vphl. § 2-1 ikke skje før tidligst 4 virkedager etter at tegningsinnbydelsen er kunngjort i en avis som er alminnelig lest på stedet. For emisjoner som omfattes av børsens kontroll, er det lagt til grunn at 4-dagers fristen går foran aksjelovens 14-dagers frist. Det følger av børsforskriften §§ 18-2 og 20-6 at prospektet skal være offentliggjort i samsvar med de regler som gjelder for dette, senest samtidig med første tegningsdag. Tilsvarende gjelder prospekter utarbeidet etter forskrift 17. januar 1994 nr. 31, jf. forskriftens § 4-4 og prospekter utarbeidet etter forskrift av samme dato nr. 32, jf. forskriften § 9.

Innbys det til tegning i andre blad, ved oppslag eller sirkulære eller lignende, skal en slik innbydelse inneholde opplysning om at den er ufullstendig og at fullstendig tegningsmateriale kan fås hos emittenten eller det foretak emittenten nærmere angir, jf. vphl. § 2-1 annet ledd tredje punktum. Tegningsinnbydelsen skal kunngjøres i Norsk Lysingsblad senest innen utløpet av den perioden tegning kan finne sted.

Det følger av vphl. § 2-2 at en tegning av verdipapirer ikke er bindende dersom tegningsmateriale som nevnt i § 2-1 inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne verdipapirer. Hver av partene kan forelegge spørsmålet for børsstyret til avgjørelse. Innsigelse om at en tegning ikke er bindende kan ikke fremsettes etter utløpet av den frist som er satt i aksjeloven § 2-5 siste ledd.

Dersom et selskaps aksjonærer har fortrinnsrett til å tegne verdipapirer ved forhøyelse av aksjekapitalen eller opptak av lån på vilkår som gir långiveren rett til å kreve utstedt aksjer i selskapet, og det må antas at tegningsretten vil få betydelig verdi, kan børsstyret etter vphl. § 2-3 pålegge selskapets styre å treffe vedtak som nevnt i lov om aksjeselskaper § 4-2 første ledd siste punktum, eller å gjennomføre en tilsvarende ordning for de aksjonærer som ikke utnytter sin fortrinnsrett. Børsstyret skal ved sin avgjørelse ta hensyn til om et pålegg vil påføre selskapet uforholdsmessig ulempe eller utgift eller vanskeliggjøre gjennomføringen av emisjonen.

10.2 Endringsforslag

10.2.1 Generelt om behovet for endringer, samt forslag til stedlig virkeområde

Lovutvalgets forslag

Utvalget viser innledningsvis til at det følger av lovutvalgets mandat at det skal foreta den nødvendige avgrensning i sitt arbeid i forhold til spørsmål som nylig har vært realitetsbehandlet. I mandatet er det spesielt vist til de nylig vedtatte reglene om emisjonskontroll. Utvalget antar at EU-direktivene på visse punkter går noe lenger enn det som fremgår klart av det norske lovverket, når det gjelder hvilke offentlige tilbud som er regulert. Utvalget har på denne bakgrunn funnet det nødvendig å vurdere gjeldende regler mer inngående.

Utvalget legger til grunn at det i samsvar med EØS-forpliktelsene skal videreføres regler om kontroll med tilbud om tegning og i enkelte tilfeller salg av verdipapirer. Når det gjelder behovet for slike regler vises det til utvalgets vurderinger i NOU 1996:2 s. 140-141.

Utvalget har lagt vekt på at de norske reglene i størst mulig grad bør samordnes med utenlandske regler, i den forstand at det ikke fastsettes regler som er til hinder for at tilbud kan fremsettes både i det norske og i utenlandske markeder parallelt. Det er vist til at norske utstederselskaper bør kunne gjennomføre emisjoner parallelt i Norge og i utlandet uten større praktiske vanskeligheter. Sett på bakgrunn av de samordningsregler som følger av EU-direktivene, anser utvalget at dette hensynet best kan ivaretas ved at de norske reglene bygger på samme system som direktivene.

Utvalget legger til grunn at hensynene bak prospektreglene er tilstrekkelig ivaretatt ved at disse gis anvendelse for tilbud som fremsettes i det norske markedet. Det vises til at reglene er begrunnet i at investorene skal gis tilstrekkelige opplysninger til å vurdere verdipapirene. Etter utvalgets syn bør det i samsvar med Rdir. 89/298 derfor påligge myndighetene i det land tilbudet fremmes, å stille krav til prospekt og eventuell kontroll med dette. Utvalget uttaler i denne forbindelse (NOU 1996:2 s. 141):

«Når det gjelder norske selskapers emisjoner i EØS-stater, vil myndighetene i det aktuelle landet der tilbud fremmes, kreve prospekt i samsvar med direktivet. Tilsvarende gjelder ved andre tilbud om tegning eller kjøp av verdipapirer utstedt av norske selskaper. Situasjonen vil ikke være tilsvarende ved tilbud som fremmes i tredjestater. Utvalget kan imidlertid ikke se at det foreligger hensyn relatert til det norske verdipapirmarkedet, som bør begrunne at norske regler gis anvendelse i slike tilfeller. Det vises i denne forbindelse til at det som nevnt ikke har vært uvanlig å gi dispensasjon fra vphl. § 9 ved utenlandsemisjoner.

Utvalget viser videre til at det ved emisjoner i selskap hvis aksjer er notert på norsk børs, alltid vil kreves prospekt der kapitalutvidelsen gjelder aksjer hvis nominelle verdi er minst 10 pst. av verdien av aksjene av samme aksjeklasse som allerede er notert.»

Høringsuttalelsene

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets vurderinger av behovet for prospektregler samt forslag til stedlig virkeområde.

Departementets vurdering

Departementet foreslår å videreføre regler om kontroll med tilbud om tegning, og i enkelte tilfeller kjøp av verdipapirer.

Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger av at prospektreglene bør ivareta hensynet til at norske utstederselskaper kan gjennomføre emisjoner parallelt i Norge og i utlandet uten større praktiske vanskeligheter. Departementet er videre enig i at hensynene bak prospektreglene må anses tilstrekkelig ivaretatt ved at reglene gis anvendelse for tilbud som fremsettes i det norske markedet. Norske selskapers emisjoner rettet mot utenlandske investorer vil etter forslaget ikke lenger omfattes av prospektreglene. Ved norske selskapers emisjoner i EØS-stater vil myndighetene i det land der tilbud fremmes, kreve prospekt i samsvar med Rdir. 89/298. Som påpekt av utvalget vil situasjonen ikke være tilsvarende ved tilbud som fremmes i tredje stater. I likhet med utvalget kan departementet imidlertid ikke se at det foreligger hensyn relatert til det norske verdipapirmarkedet som bør begrunne at norske regler gis anvendelse i slike tilfeller. Departementet viser for øvrig til de samordningsreglene som foreslås for tilfeller der et tilbud fremsettes samtidig eller med korte mellomrom i flere EØS-stater jf. punkt 10.2.9.

10.2.2 Prospektkravenes saklige anvendelsesområde

Lovutvalgets forslag

Verdipapirer

Utvalget legger til grunn at både prospektkrav og krav til kontroll av prospekt bør videreføres når det gjelder aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner. Utvalget viser til at dette er i samsvar med EØS-reglenes anvendelsesområde. Under henvisning til Rdir. 89/298 foreslår utvalget å presisere at reglene skal omfatte ethvert omsettelig verdipapir som gir rett til erverv av aksjer, obligasjoner m.v. ved tegning eller bytte.

Utvalget viser til at obligasjoner med kortere løpetid enn ett år ikke omfattes av Rdir. 89/298, men at dette ikke forhindrer at de aktuelle medlemsstater pålegger prospektkrav. Under henvisning til bl.a. de unntak som er foreslått for tilbud til profesjonelle investorer mv., foreslår utvalget ikke noe generelt unntak for sertifikater. Det vises til utvalgets vurdering i NOU 1996:2 s. 142.

Utvalget foreslår i samsvar med gjeldende regler at andeler i verdipapirfond ikke skal omfattes av verdipapirhandellovens prospektkrav.

Utvalget legger på bakgrunn av Rdir. 89/298 til grunn at enkelte omsettelige kjøpsretter og tegningsretter skal omfattes av det fremtidige regelverket. Utvalget uttaler i denne forbindelse (NOU 1996:2 s. 143-144):

«Det vises til at Rdir. 89/298, som nevnt over, omfatter omsettelige verdipapirer som gir rett til aksjer, obligasjoner eller lignende verdipapirer, ved «tegning eller bytte». Omsettelige tegningsretter vil etter dette falle inn under direktivets virkeområde. Det fremgår ikke klart om også kjøpsretter utstedt av selskapet eller en annen som innehar de aktuelle underliggende verdipapirene, omfattes. Kjøpsretter vil normalt ikke sies å gi rett til erverv av aksjer, obligasjoner mv. ved «bytte». Et unntak er f.eks. der kjøpsretter utstedes i forbindelse med overtakelsestilbud og utsteder av kjøpsrettene skal motta aksjer i et annet selskap som vederlag for de verdipapirer kjøpsrettene gjelder. Etter utvalgets syn tilsier hensynene bak prospektreglene at disse også omfatter kjøpsretter som skal oppfylles med fysisk levering av de underliggende verdipapirene, uavhengig av om dette er som ledd i et bytte eller det skjer mot vederlag i penger. Når slike kjøpsretter gjøres omsettelige og tilbys en tilsvarende krets av personer som prospektreglene gjelder, bør opplysninger i prospekt etter utvalgets syn fremkomme allerede ved tilbudet om erverv av kjøpsrettene. Dette gjelder uavhengig av om det er selskapet eller en annen innehaver av de underliggende verdipapirene som fremsetter tilbudet. Utvalget viser forøvrig til at utsteder av kjøpsretter ikke behøver å være den samme som utsteder av de underliggende verdipapirene. Vedkommende vil ikke ha samme tilgang til informasjon som utsteder av de underliggende verdipapirene. Som det fremgår av punkt 10.3.5.2 nedenfor, foreslås det særlige tilpasninger i slike tilfeller. Det foreslås at børsen kan tillate at enkelte opplysninger utelates i prospekt dersom tilbyder er en annen enn utsteder av aksjene eller obligasjonene, og det gjelder opplysninger vedkommende normalt ikke vil være i besittelse av.

Det presiseres forøvrig at derivater med kontantavregning ikke vil omfattes av prospektreglene. Lovteknisk medfører dette at det må gis en særskilt beskrivelse av hvilke kjøpsretter som skal omfattes, i det den foreslåtte generelle definisjonen av omsettelige verdipapirer også omfatter kjøpsretter som gir rett til kontantoppgjør.»

Ettersom EØS-reglene forutsetter en gjensidig anerkjennelse av prospekter som er godkjent i et medlemsland, finner utvalget det hensiktsmessig å benytte den samme definisjon av verdipapirer som skal omfattes av prospektreglene, som den som er benyttet i Rdir. 89/298. Utvalget viser til at det kan argumenteres for å spesifisere nærmere hvilke verdipapirer som er å likestille med aksjer og obligasjoner, samt hvilke verdipapirer som skal anses å gi rett til erverv av slike verdipapirer ved tegning etter bytte. Ettersom det stadig utvikles nye finansielle instrumenter, vil en oppregning etter utvalgets syn vanskelig kunne bli uttømmende.

Tilbud om tegning og kjøp

Etter utvalgets syn må det legges til grunn at den norske teksten til Rdir. 89/298 ikke fullt ut er dekkende når det gjelder hvilke tilbud til offentligheten som omfattes av direktivet, idet endel kjøpstilfelle ikke kan regnes som «tilsvarende erverv» slik det er formulert i den norske versjonen. Dette gjelder f.eks. der tilbud ikke skjer i form av en emisjon. Utvalget uttaler i denne forbindelse (NOU 1996:2 s. 143-144):

«I den norske oversettelsen er direktivets anvendelsesområde avgrenset til verdipapirer som legges ut til offentlig tegning for første gang.I den engelske versjonen av direktivet er anvendelsesområdet knyttet til transferable securities which are offered to the public for the first time.Tilsvarende formulering i den danske versjonen er værdipapirer der for første gang utbydes til offentligheden.Både den engelske og danske versjonen av direktivet synes ut fra sin ordlyd å omfatte tilbud til offentligheten, uavhengig av om tilbudet gjelder tegning eller kjøp. Slik regelen er formulert er det heller ikke foretatt noe skille mht. om det er utsteder eller en verdipapireier som fremsetter tilbudet. Det vises til at direktivets art. 4 pålegger plikt til at tilbyder offentliggjør prospekt. I den danske og engelske versjonen av direktivet er tilbyder omtalt som henholdsvis den person som foretager utbydelsenog the person making the offer.Utvalget legger etter dette til grunn at direktivet vil kunne omfatte tilbud om både tegning og kjøp av verdipapirer.»

Utvalget legger etter dette til grunn at kravene til prospekt som fastsatt i Rdir. 89/298 kommer til anvendelse ved første gangs tilbud til offentligheten, uavhengig av om tilbudet gjelder tegning eller kjøp.

Betydningen av om verdipapirene er børsnotert

Utvalget legger til grunn at R.dir. 89/298 bare kommer til anvendelse der de aktuelle verdipapirene ikke allerede er notert på en børs i medlemsstaten. Det er vist til at direktivet stiller krav til utarbeidelse av prospekt ved offentlig tilbud som gjelder verdipapirer som søkes børsnotert, herunder der utsteder alt tidligere har børsnoterte verdipapirer i samme klasse.

Utvalget viser til at man i Norge ikke er kjent med et system der deler av en aksjeklasse er børsnotert og uttaler (NOU 1996:2 s. 144):

«På denne bakgrunn er det nødvendig kort å forholde direktivet til de norske reglene om børsnotering. Ved forhøyelse av aksjekapitalen i et børsnotert selskap skal den nye aksjekapitalen tas opp til børsnotering når det fra selskapet foreligger skriftlig bekreftelse om at den nye kapitalen er registrert fullt innbetalt i foretaksregisteret og de nye aksjene er registrert i Verdipapirsentralen, jf. børsloven § 4-4 første ledd. Etter det norske regelverket vil det derfor ikke foreligge noen formell «søknad om børsnotering» ved slike emisjoner med mindre det dreier seg om en ny aksjeklasse. Ut fra direktivets krav må det derfor i Norge kreves prospekt før det innbys til offentlig tegning selv om aksjene vil anses børsnoterte uten noen særskilt søknad om notering.»

På bakgrunn av det norske systemet anser utvalget det ikke nødvendig å legge opp til et skille i samsvar med direktivet for så vidt gjelder tilbud om tegning. Utvalget legger til grunn at tilbud til offentligheten om tegning skal omfattes av prospektreglene, uavhengig av om tilsvarende verdipapirer, dvs. i praksis aksjer i samme aksjeklasse, er børsnotert.

Utvalget viser til at også tilbud til offentligheten om kjøp av aksjer eller obligasjoner som fremsettes av andre enn utsteder av verdipapirene, må følge prospektreglene i Rdir. 89/298, selv om utsteder av verdipapirene har søkt verdipapirene børsnotert. Det avgjørende vil for slike annenhåndsplasseringer være om verdipapirene faktisk er tatt opp til kursnotering før det offentlige tilbudet om kjøp fremsettes. Der verdipapirene allerede er tatt opp til kursnotering før tilbud om kjøp gis, legger utvalget til grunn at hensynet til investorene er ivaretatt gjennom reglene om børsintroduksjonsprospekt og utstederselskapenes løpende opplysningsplikt. I samsvar med direktivet legges det derfor til grunn at det som utgangspunkt ikke er behov for regler om prospekt i slike tilfeller. Utvalget uttaler videre (NOU 1996:2 s. 144):

«Direktivene bygger på at det er det som i realiteten er et salg til almenheten som skal forutsette prospektkontroll. Ved en inndeling der det ikke kreves prospekt ved verdipapirer som er børsnoterte, vil det imidlertid kunne åpnes for at en emisjon i forbindelse med en børsnotering gjennomføres ved at emisjonen tegnes av en begrenset krets investorer. Dersom disse snur seg rundt og videreselger i markedet, vil dette kunne anses som et videresalg av verdipapirer som allerede er børsnotert. Det vil i tilfelle ikke utløses plikt til å utarbeide prospekt. Den tekniske konsekvens av dette, blir at det vil være av stor betydning om en henvendelse er å anse som en henvendelse om tegning eller om kjøp. Det vises til at utvalget foreslår at tilbud om tegning i alle tilfelle skal omfattes av prospektkravene, selv om tegningen gjelder nyutstedte aksjer i samme aksjeklasse som en som allerede er notert.

Utvalget legger i samsvar med Rdir. 89/298 til grunn at det er ved de salg som i realiteten er et salg til almenheten i forbindelse med emisjon av verdipapirer, at det skal kreves prospekt. Samtidig er det viktig å legge til rette for fleksible ordninger i forbindelse med kapitalutvidelser. For å sikre at like tilfeller behandles likt, foreslår utvalget at det settes en tidsgrense for hvilke videresalg som skal omfattes av prospektkravene.»

Utvalget foreslår etter dette at tilbud til offentligheten om annenhåndsplasseringer som fremsettes innen tre måneder etter at verdipapirene er utstedt, skal forutsette prospekt. Denne tidsfristen skulle ifølge utvalget være tilstrekkelig til å ta hensyn til omgåelser av reglene om innbydelse til tegning. Utvalget viser forøvrig til at tilbyder i slike tilfeller vil kunne bygge på «offisiell» informasjon fra utsteder. Utvalget viser videre til at fristen i første rekke antas å få betydning for tilbud om salg som fremsettes etter aksjeemisjon, men at den i prinsippet også vil kunne ha betydning ved utleggelse av åpne obligasjonslån.

Utvalget legger på bakgrunn av Rdir. 89/298 til grunn at prospektreglene skal komme til anvendelse der de konkrete verdipapirer som tilbys, dvs. aksjer, obligasjoner eller omsettelige verdipapirer som gir rett til erverv av slike, ikke er børsnotert. Tilbud som gjelder omsettelige kjøpsretter skal dermed etter utvalgets syn omfattes av prospektreglene dersom de omsettelige kjøpsrettene ikke er børsnotert. Utvalget antar forøvrig at det i de færreste tilfeller vil være praktisk å utstede kjøpsretter på verdipapirer som ikke er børsnoterte.

Første gangs tilbud

Utvalget viser til at en viktig begrensning i direktivets anvendelsesområde er at det kun er første gangs tilbud som omfattes. Det mest praktiske tilfelle av første gangs tilbud vil etter utvalgets syn være en utsteders tilbud om tegning i forbindelse med utstedelse av nye verdipapirer. Det er imidlertid vist til at det også kan tenkes første gangs tilbud om kjøp, typisk i forbindelse med et spredningssalg forut for en børsintroduksjon. Etter utvalgets syn er det ved tilbud om kjøp direktivets avgrensning til første gangs tilbud er av betydning. Utvalget foreslår en presisering i samsvar med direktivet på dette punkt.

Utvalget antar at Rdir. 89/298 må forstås slik at det kreves prospekt der det tilbys kjøpsretter som ikke er tilbudt offentligheten tidligere. Det er vist til at det her vil være behov for informasjon om det konkrete tilbudet, herunder om utsteder og selve kjøpsretten som verdipapir.

Beløpsgrenser/offentlig innbydelse

På bakgrunn av de forpliktelser som følger av EØS-avtalen, legger utvalget til grunn at de prospektregler som foreslås skal gjelde ved ethvert offentlig tilbud som gjelder et beløp over 40.000 ECU. Når det gjelder eventuelle behov for ulike regler om myndighetskontroll avhengig av tilbudenes størrelse, viser utvalget til drøftelsene i NOU 1996:2 punkt 10.3.9.

Utvalget foreslår å videreføre gjeldende regler om at prospektkravene ikke skal omfatte tilbud som er rettet mot færre enn 50 personer. Det vises til utvalgets nærmere begrunnelse i NOU 1996:2 s. 146. Utvalget foreslår for øvrig å oppheve § 2-1 (tidligere § 9) første ledd siste punktum om at emisjonskontroll kan foretas selv om innbydelsen er rettet til færre enn 50 personer, dersom det utarbeides tegningsinnbydelse i henhold til lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov. Det vises til at gjeldende regler om tegningsinnbydelse er foreslått erstattet av prospektkrav.

Når det gjelder kapitalforhøyelser som faller utenfor de foreslåtte regler, viser utvalget til at eventuelle generelle informasjonskrav hører hjemme i aksjeloven.

Høringsuttalelsene

Oslo Børs foreslår at det tas inn en bestemmelse om at børsen kan avgjøre om flere adskilte tilbud skal anses som ett tilbud i relasjon til prospektplikten. Børsen uttaler i denne forbindelse:

«Avgrensningene i kroner og personer medfører at det kan være fristende for emittenter og tilbyder å dele opp tilbudene i flere deler. En emisjon kan også bestå av forskjellige transjer som er rettet mot ulike grupper f.eks. ansatte, spesielle typer investorer, og eksisterende aksjonærer, hvorav hver kan være færre enn 50 personer.

Hva som anses som ett tilbud vil være et tolkningsspørsmål. Noen gjennomskjæringsbestemmelse finnes ikke i forslaget. Selv om det eneste formålet med oppdelingen er å hindre prospekt vil det med bakgrunn i legalitetshensynet være vanskelig å fortolke to tilbud som fremmes til noe forskjellige tidspunkter som ett tilbud. Bemerkninger i forarbeidene vil kunne åpne for en viss gjennomskjæring gjennom fortolkning. Enda klarere ville dette vært med en kompetansebestemmelse av denne art.»

Etter en samlet vurdering er Norges Bank kommet til at en ikke vil gå mot utvalgets forslag om at sertifikater skal omfattes av prospektkravene fordi de aller fleste sertifikater via øvrige unntaksregler som er foreslått, allerede vil være fritatt fra prospektkravet.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag til saklig anvendelsesområde for prospektreglene.

Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag til saklig anvendelsesområde for prospektreglene. Det foreslås at reglene skal gjelde omsettelige verdipapirer slik disse er definert i gjeldende lov § 3-1 tredje ledd. Dette vil omfatte også tegningsretter og kjøpsretter. I samsvar med det som er lagt til grunn ved praktiseringen av gjeldende regler, vil andeler i verdipapirfond reguleres av de regler som følger av verdipapirfondloven.

Utvalget foreslår et unntak fra prospektreglene for kjøpsretter «der det gis rett til et kontantoppgjør». Utvalget viser i denne forbindelse til at derivater med kontantavregning ikke vil omfattes av prospektreglene. Lovteknisk medfører dette etter utvalgets syn at det må gis en særskilt beskrivelse av hvilke kjøpsretter som skal omfattes, « i det den foreslåtte generelle definisjonen av omsettelige verdipapirer også omfatter kjøpsretter som gir rett til kontantoppgjør.»

I samsvar med utvalgets forslag foreslår departementet at prospektreglene skal komme til anvendelse ved første gangs tilbud til offentligheten, uavhengig av om tilbudet gjelder tegning eller kjøp. Reglene foreslås å gjelde ved tilbud om kjøp eller tegning av verdipapirer som ikke er børsnotert. For å unngå tilpasninger som er omgåelser av reglene, slutter departementet seg til utvalgets forslag om at reglene også skal gjelde ved visse tilbud om kjøp av børsnoterte verdipapirer. Ved slike tilbud vil prospektreglene få anvendelse når tilbudet fremsettes før det er gått tre måneder fra verdipapirene ble utstedt.

Det foreslås å videreføre å gjeldende grenser knyttet til personer og beløp. Prospektreglene vil dermed komme til anvendelse på tilbud som er rettet til flere enn 50 personer og som gjelder et beløp større enn 40 000 ECU.

Den foreslåtte avgrensning av reglene, som er i samsvar med utvalgets forslag, følger i all hovedsak det samme systemet som EØS-reglene som svarer til Rdir. 89/298. Departementet anser dette hensiktsmessig av hensyn til tilbydere som ønsker å tilby verdipapirer i flere europeiske land samtidig. Som det fremgår over har ingen av høringsinstansene hatt merknader til en avgrensning som foreslått.

10.2.3 Unntak fra reglene

Lovutvalgets forslag

Utvalget viser til at det i Rdir. 89/298 art. 2 er fastsatt en del unntak fra direktivet. Enkelte av unntakene er tatt inn i gjeldende regler om emisjonskontroll og prospekter. Utvalget antar at direktivets unntak i noen tilfelle er begrunnet i særlige ordninger i de enkelte medlemsland. Utvalget mener derfor at unntakene ikke alltid vil være praktiske for norske forhold. Utvalget har likevel funnet det hensiktsmessig å foreta en gjennomgang av disse.

Utvalget legger til grunn at de unntak som foreslås, kun skal komme til anvendelse der tilbudet om tegning eller kjøp fullt ut faller inn under ett av unntakene. Det skal etter utvalgets syn ikke kunne gis offentlige tilbud uten utarbeidelse av prospekt, ved å kombinere flere unntak. For de unntak som relaterer seg til hvilke investorer tilbudet fremmes overfor, vil det derfor etter utvalgets syn være nok at èn investor faller utenfor gruppen, for at prospektreglene skal komme til anvendelse.

Ved tilbud som faller inn under de foreslåtte unntak viser utvalget til at prospektreglene vil kunne komme til anvendelse ved senere fremsatte tilbud som omfatter de samme verdipapirene, med mindre de aktuelle verdipapirene i mellomtiden er blitt børsnotert. I slike tilfeller vil hensynet til investorene etter utvalgets syn være ivaretatt gjennom de opplysninger som er gitt i børsintroduksjonsprospektet og de opplysninger utsteder senere har gitt i samsvar med den løpende opplysningsplikt som følger av børsregelverket.

Utvalget foreslår et unntak fra prospektreglene for tilbud til personer som investerer i verdipapirer som ledd i sin yrkesvirksomhet, og som er registrert som profesjonell investor på børsen. Det vises til nærmere omtale i NOU 1996:2 s. 148. Utvalget foreslår at børsen kan stille krav til omfanget av investeringsvirksomheten, herunder kapitalforhold, som forutsetning for registrering som profesjonell investor. Utvalget viser i denne forbindelse til at registrering vil kunne foretas både av norske og utenlandske investorer.

Utvalget foreslår unntak fra prospektreglene for offentlige tilbud som gjelder verdipapirer som bare kan erverves mot et vederlag på minst 40.000 ECU. Utvalget uttaler i denne forbindelse (NOU 1996:2 s. 148-149):

«Også direktivets unntak for tilbud som innebærer at verdipapirer bare kan erverves mot et vederlag på minst 40.000 ECU, eller verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser til en pris pr. størrelse på minst 40.000 ECU, må antas å være begrunnet i at hensynene bak prospektreglene ikke gjør seg gjeldende i samme grad ved tilbud beregnet på profesjonelle investorer. Etter utvalgets syn bør det kunne forutsettes at investorer som går inn i enkeltplasseringer i denne størrelsesorden, også har evne til å vurdere den aktuelle investeringen.»

Etter utvalgets syn vil direktivets unntak for offentlige tilbud som gjelder verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser til en pris pr. størrelse på minst 40 000 ECU falle inn under det foreslåtte unntaket. Utvalget anser det derfor ikke nødvendig med noe særskilt unntak slik direktivet legger opp til.

Utvalget viser til at Rdir. 89/298 ikke gjelder verdipapirer utstedt av en stat eller av statens lokale administrative enheter, eller av internasjonale statlige organisasjoner der en eller flere medlemsstater er medlem. Utvalget antar som hovedregel at hensynet til investorene tilsier at prospektreglene bør komme til anvendelse uavhengig av utsteders status. Etter utvalgets syn vil behovet for informasjon kunne være tilstede også ved tilbud som gjelder verdipapirer utstedt av statens lokale administrative enheter, dvs. i Norge; kommuner og fylkeskommuner. Tilsvarende gjelder verdipapirer utstedt av internasjonale statlige organisasjoner der en eller flere medlemsstater er medlemmer. Utvalget foreslår imidlertid et unntak for verdipapirer utstedt av staten. Utvalget viser til at solvensproblemer ikke oppstår i forhold til staten, og antar at staten i egen interesse vil gi slik informasjon til markedet som er nødvendig for å sette vedkommende emisjon i omsetning (lånevilkårene). Når det gjelder omfanget av unntaket, vises det til utvalgets redegjørelse i NOU 1996:2 s. 149. Av hensyn til det alminnelige ikke-diskrimineringsprinsippet i EØS-avtalen legger utvalget til grunn at det foreslåtte unntaket for statsobligasjoner må gjøres gjeldende for obligasjoner utstedt av EØS-stater.

Utvalget foreslår i samsvar med direktivet et unntak for verdipapirer som tilbys i forbindelse med fusjon.Utvalget viser til redegjørelsen for aksjelovens og børsregelverkets bestemmelser om fusjon, i kapittelet om tilbudsplikt. Etter utvalgets syn ivaretar de nevnte regler hensynet til informasjonsbehovet for de investorer tilbudet fremmes overfor.

Direktivets unntak for aksjer som tildeles aksjeeierne uten vederlag må i følge utvalget antas å omfatte fondsemisjon. Utvalget legger til grunn at fondsemisjon faller utenfor vphls regler om emisjonskontroll idet det ikke innbys til tegning, men kun foretas en generalforsamlingsbeslutning. Utvalget anser det derfor ikke nødvendig med noe unntak tilsvarende det som følger av direktivet. Utvalget viser forøvrig til at utbytteaksjer ikke kan antas å falle inn under direktivets unntak. Det at man tilbys å bruke utbytte som innbetaling ved nytegning, tilsier etter utvalgets syn ikke noe unntak fra prospektreglene.

Heller ikke direktivets unntak ved bytte av aksjer i samme selskap, er etter utvalgets syn nødvendig. Utvalget uttaler i denne forbindelse (NOU 1996:2 s. 149-150):

«Bytte av aksjer i samme selskap uten at dette innebærer forhøyelse av selskapets kapital, vil etter norsk regelverk kunne foretas der det i vedtektene er fastsatt at en aksjeklasse kan byttes med aksjer i en annen aksjeklasse, jf. aksjeloven § 3-1. Selskapet står fritt mht. å fastsette konverteringsgrunnlaget etter denne bestemmelsen. Etter utvalgets syn bør en slik konvertering ikke anses som et tilbud til aksjonærene, men kun som en iverksettelse av generalforsamlingsbeslutning. Det anses derfor ikke nødvendig å ta inn noe unntak i loven.»

Utvalget viser til at Rdir. 89/298 ikke kommer til anvendelse ved offentlige tilbud om verdipapirer i forbindelse med ombyttingstilbud. Utvalget legger til grunn at det med ombyttingstilbud bl.a. er tenkt på oppkjøpssituasjoner. Etter utvalgets syn bør det ikke fastsettes noe unntak i slike situasjoner. Det vises til utvalgets begrunnelse i NOU 1996:2 s. 149.

Utvalget viser til at Rdir. 89/298 ikke gjelder verdipapirer som det selskap som er arbeidsgiver eller et foretak som er tilknyttet dette, legger ut til tegning for selskapets nåværende eller forhenværende ansatte eller til disses fordel. Verdipapirhandellovutvalget legger til grunn at det ikke bør fastsettes et generelt unntak i samsvar med direktivet. Utvalget mener imidlertid at i den grad arbeidsgiver tilbyr aksjer til ansatte på særlige gunstige betingelser, bør det ikke stilles de samme krav til prospekt som det som følger av de generelle reglene. Med særlige gunstige vilkår mener utvalget at verdipapirer tilbys til ansatte med klar rabatt i forhold til markedskursen. Som eksempel viser utvalget til forutsetningene for de særlige skatteregler som i dag gjelder for ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Utvalget uttaler om dette (NOU 1996:2 s. 150):

«I slike tilfeller må det antas at selskapets ledelse har foretatt en betryggende vurdering av til hvilken pris aksjene tilbys. Det må antas å ha svært negativ effekt for selskapet og dets ledelse dersom det skulle vise seg at tilbudet ikke var til gunst for de ansatte. I tilfeller som nevnt foreslår utvalget på denne bakgrunn at det ikke stilles krav til særskilt utarbeidelse av prospekt. Opplysninger tilsvarende de som skal fremgå av prospekt, bør imidlertid være tilgjengelig. Det bør derfor utarbeides en informasjonspakke som gjøres tilgjengelig på arbeidsstedet. En slik informasjonspakke vil kunne baseres på allerede offentliggjort informasjon som årsberetning mv. Det forutsettes imidlertid at det også gis nødvendig og ajourført tilleggsinformasjon, herunder informasjon om selve tilbudet. Nærmere krav til hvilken informasjon som skal være tilgjengelig skal fastsettes i forskrift i henhold til den generelle forskriftshjemmel som foreslås når det gjelder krav til opplysninger i prospekt, jf. punkt 10.3.7.»

Utvalget viser til at Rdir. 89/298 ikke kommer til anvendelse på verdipapirer som utstedes ved konvertering av konvertible obligasjoner eller ved bruk av de rettigheter som følger av kjøpsretter, eller aksjer som gis i bytte med ombyttelige obligasjoner. En forutsetning er at det i samme medlemsstat er offentliggjort et prospekt i forbindelse med offentlig tegningsinnbydelse eller opptak til børsnotering for disse konvertible eller ombyttelige obligasjoner eller for kjøpsrettene. Utvalget viser til at innbydelse til tegning av konvertible obligasjoner faller inn under verdipapirhandellovens regler om emisjonskontroll, men at det i praksis ikke foretas noen kontroll ved den senere konverteringen av obligasjonene. På bakgrunn av de nye regler som foreslås om kjøpsretter, foreslår imidlertid utvalget et unntak i samsvar med direktivet.

Utvalget viser til at direktivet ikke gjelder euro-verdipapirerder det verken reklameres for verdipapirene ved generelle reklamekampanjer eller ved direkte henvendelse. Det er vist til at euro-verdipapirer er definert som verdipapirer

• som skal garanteres fulltegnet og distribueres av et syndikat der minst to av medlemmene har sitt forretningskontor i forskjellige stater, og

• som legges ut til offentlig tegning i et stort omfang i en eller flere medlemsstater, utover den stat der utsteder har sitt forretningskontor, og

• som kan tegnes eller erverves for første gang bare gjennom en kredittinstitusjon eller en annen finansinstitusjon.

Ut fra den definisjon som er gitt av euroverdipapirer, kan utvalget ikke se at tilbud om tegning eller kjøp av slike er praktisk i Norge pr. idag. Utvalget ser imidlertid ikke bort fra at dette kan endre seg med tiden. Etter utvalgets syn vil det ikke være behov for den forbrukerbeskyttelse ved tilbud om tegning eller kjøp av euro-verdipapirer som faller inn under direktivets unntak. Ved behov bør det derfor etter utvalgets syn kunne fastsettes et unntak i samsvar med direktivet. Utvalget foreslår at slikt unntak kan fastsettes i forskrift.

Direktivets unntak for aksjer eller verdipapirer sidestilt med aksjer, som gir innehaveren rett til å benytte tjenester som ytes av nærmere angitte institusjoner, må etter utvalgets syn anses uaktuelt i Norge. Utvalget viser til at institusjoner som kan være sammenlignbare med de institusjoner som er nevnt i direktivet, er andelslag, foreninger m.v. Ettersom slike institusjoner ikke kan sies å utstede aksjer eller verdipapirer som sidestilles med aksjer, anser utvalget det imidlertid unødvendig å ta inn noe unntak fra regelverket.

Utvalget foreslår at børsen kan gjøre unntak fra prospektreglene ved tilbud med sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål og uttaler bl.a. (NOU 1996:2 s. 150-151):

«Etter utvalgets syn vil det avhenge av den enkelte organisasjons virksomhet og formål i hvilken grad det bør gjøres unntak fra prospektreglene ved utstedelse og salg av verdipapirer. Eksempelvis ser utvalget ikke behov for prospektregler i tilfeller der en idrettsklubb utsteder aksjer som gir fortrinnsrett til å benytte foreningens idrettsanlegg. I slike tilfeller må tegnere/kjøpere av aksjene kunne forventes å vurdere sin investering på bakgrunn av hvilken nytte de kan ha av idrettsanlegget. Formålet med investeringen kan i utgangspunktet ikke antas å være økonomisk gevinst i form av økning i aksjenes verdi. Dette kan imidlertid stille seg annerledes dersom det etableres et system for salg av andeler og dette medfører muligheter for økonomiske gevinster.

Idrettsforeninger og organisasjoner med almennyttige formål, vil kunne ha behov for å finansiere sin virksomhet gjennom utstedelse av obligasjoner. I slike tilfeller legger utvalget til grunn at långiver ikke nødvendigvis vil vurdere låneforholdet på bakgrunn av organisasjonens ideelle formål, men også utfra forretningsmessige vurderinger av muligheten for avkastning. Selv om det legges vekt på det ideelle formålet, kan det dessuten være av interesse å ha tilstrekkelig informasjon til å vurdere den aktuelle organisasjonen og dennes mulighet til effektivt å nå sitt formål, i forhold til andre tilsvarende organisasjoner med samme formål.»

Utvalget antar at unntak i hovedsak vil være aktuelt ved tilbud om tegning, men utelukker ikke at det kan være grunnlag for unntak også ved tilbud om kjøp. Det avgjørende må ifølge utvalget være om tilbudet tar sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål. Et slikt siktemål vil etter utvalgets syn normalt bare foreligge der den almennyttige organisasjonen selv fremmer tilbudet og ikke ved tilbud fra andre.

Høringsuttalelsene

Bankforeningen understreker betydningen av unntakene utvalget har foreslått i § 5-2 (tilbud til profesjonelle investorer), § 5-3 (tilbud om visse verdipapirer) og § 5-4 (tilbud til ansatte). Det er vist til at det for bankene og en del andre aktører er vesentlig å ha fleksibilitet ved valg av fremgangsmåte for utstedelse av verdipapirer, «ikke minst slik at kostnadene holdes nede».

Norges Bank uttaler bl.a. følgende om de foreslåtte unntakene:

«Norges Bank støtter forslaget om unntak fra prospektkravet ved tilbud som gjelder obligasjoner utstedt av EØS-stat eller EØS-sentralbanker. Unntaket for sentralbanker kan bli aktuelt for Norges Bank dersom banken skal utstede egne verdipapirer som et virkemiddel i likviditetsstyringen. Lovforslaget bidrar således til å legge forholdene til rette for en større fleksibilitet ved sentralbankens valg av virkemidler i pengepolitikken.

.....

Norges Bank mener det er viktig at forholdene bør legges bedre til rette for at norske småprosjekter kan vokse gradvis via statsfinansiering fra «prosjektkapitalister». De kan selge til profesjonelle investorer uten å utarbeide kostnadskrevende prospekt. Ved videre vekst kan de profesjonelle investorene etter utarbeidelse av prospekt spre aksjer ved introduksjon på SMB-listen før selskapet eventuelt opptas til ordinær børsnotering. Etter Norges Banks syn ivaretar utvalgets forslag om unntak fra prospektkravet for profesjonelle investorer i så måte viktige hensyn. Noteringskrav på SMB- og hovedlisten reguleres ikke gjennom verdipapirhandelloven, men i børsforskriften, og faller således utenfor hva Finansdepartementet nå ber Norges Bank om å vurdere.

.....

Direktivet gjelder ikke obligasjoner utstedt av en stat eller statens lokale administrative enheter, dvs. i Norge; kommuner og fylkeskommuner. Utvalget foreslår likevel at prospektkrav skal pålegges obligasjoner ustedt av norske kommuner og fylkeskommuner. Norges Bank vil påpeke at før en norsk fylkeskommune kan oppta lån, ved obligasjonsutstedelse eller på annen måte, må dette godkjennes av Kommunaldepartementet. Kommuners låneopptak må godkjennes av fylkesmannen. Det vurderes om låneformålet for fylkeskommunen/kommunen er i tråd med kommunelovens bestemmelser i § 50. Det må angis hvordan lånet skal avdras og fylkeskommunens/kommunens gjeldsbyrde vurderes. Kommunaldepartementet har angitt i rundskriv (H1893) at fylkeskommuner og kommuner ikke under noen omstendighet kan oppta lån eller yte lån i utenlandsk valuta. Fylkeskommuner og kommuner kan ikke tas under konkurs eller åpne gjeldsforhandling etter konkursloven, jf. kommunelovens §§ 55-57. Ut fra dette vil obligasjoner utstedt av fylkeskommuner og kommuner være beheftet med betydelig lavere risiko enn obligasjoner utstedt av private foretak. Norges Bank mener derfor at det bør gis unntak fra prospektkravene for obligasjoner utstedt av kommuner og fylkeskommuner.»

NHO finner særlig grunn til å støtte forslaget om unntak ved tilbud som fremsettes overfor profesjonelle investorer. Forslaget vil etter NHOs syn bidra til å redusere selskapskostnadene samtidig som informasjonsbehovene er ivaretatt.

Oslo Børs anser forslaget om å unnta såkalte profesjonelle investorer fra prospektplikt «for å være i samsvar med formålet med bestemmelsen». Børsen stiller spørsmål ved om det er fornuftig å unnta tilbud til ansatte idet disse vil «kunne ha et særlig behov for beskyttelse for press eller feilinformasjon fra arbeidsgiver». Når unntaket bare gjelder tilbud til særlige gunstige vilkår, er det etter børsens syn likevel lite betenkelig å unnta disse fra de ordinære prospektkravene.

Departementets vurdering

Departementet foreslår på bakgrunn av utvalgets vurderinger og høringsinstansenes uttalelser, enkelte unntak fra prospektreglene i samsvar med Rdir. 89/298. I likhet med utvalget legger departementet til grunn at unntak fra prospektkravet bare skal gjøres der tilbudet om tegning eller kjøp fullt ut omfattes av ett av unntakene, dvs. at det ikke skal kunne gis offentlige tilbud uten utarbeidelse av prospekt ved å kombinere flere unntak. På bakgrunn av de konkrete unntak som foreslås, antar departementet forøvrig at det under enhver omstendighet ville være lite praktisk å kombinere flere unntak.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om unntak fra prospektreglene ved tilbud til personer som investerer i verdipapirer som ledd i yrkesvirksomhet og som er registrert hos børsen som profesjonell investor. Det legges vekt på at personer eller foretak som blir registrert som profesjonell investor vil være i stand til å vurdere de opplysninger som foreligger, uten at disse fremstilles i eget prospekt. Det legges videre vekt på at det vil være opp til de aktuelle investorene å fraskrive seg den beskyttelse som ligger bak prospektkravene.

I samsvar med utvalgets forslag, foreslår departementet et unntak fra prospektreglene der verdipapirene bare kan erverves mot et vederlag på minst 40 000 ECU. Departementet foreslår et tilsvarende unntak ved tilbud som gjelder verdipapirer som utstedes med pålydende tilsvarende minst 40 000 ECU. Unntaket er i samsvar med EØS-reglene som svarer til Rdir. 89/298. Unntaket anses nødvendig i tillegg til utvalgets forslag, idet slike verdipapirer ikke vil omfattes av utvalgets forslag til unntak dersom de tilbys til underkurs.

Departementet slutter seg til forslaget om et unntak for verdipapirer utstedt av den norske stat eller Norges Bank. Departementet legger i likhet med lovutvalget til grunn at det ut fra EØS-avtalens alminnelige ikke-diskrimineringsprinsipper må fastsettes tilsvarende unntak for verdipapirer utstedt av andre EØS-stater eller EØS-sentralbanker. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at det vil være behov for opplysninger i prospekt ved tilbud som gjelder verdipapirer utstedt av statens lokale administrative enheter, dvs. i Norge; kommuner og fylkeskommuner. Etter departementets syn vil imidlertid kravene til opplysninger i prospekt i noen grad være lite tilpasset kommuner og fylkeskommuners stilling. Det foreslås derfor at børsen kan tillate at enkelte opplysninger utelates i prospekt i slike tilfeller.

Departementet foreslår i samsvar med utvalgets forslag, at det ikke skal stilles krav om særskilt prospekt ved verdipapirer som tilbys i forbindelse med fusjon. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punkt.

Departementet deler utvalgets vurdering av at det ikke er behov for noe unntak ved fondsemisjon eller bytte av aksjer i samme selskap.

Departementet er enig med utvalget at prospektreglene bør gis anvendelse også der aksjer tilbys som vederlag i forbindelse med oppkjøp. Reglene vil ikke være til hinder for at det utarbeides felles prospekt og tilbudsdokument.

Det foreslås et unntak fra prospektkravene for tilbud fremsatt av et selskap til selskapets ansatte om kjøp eller tegning på særlige gunstige vilkår av verdipapirer utstedt av selskapet. Forslaget er i samsvar med utvalgets forslag. Ingen av høringsinstansene har gått mot forslaget. Enkelte av høringsinstansene har fremhevet betydningen av et slikt unntak. Departementet vil fremheve at det ikke generelt kan legges til grunn at ansatte i et selskap har tilstrekkelig kunnskap om selskapet gjennom sitt ansettelsesforhold. Dette vil bero på bl.a. vedkommendes stilling i selskapet. Det kan derfor ikke i et hvert tilfelle legges til grunn at prospekt er unødvendig ved tilbud til ansatte. Departementet legger imidlertid avgjørende vekt på at unntaket bare vil gjelde der det tilbys kjøp eller tegning av verdipapirer på særlig gunstige vilkår. Det vises i denne forbindelse til utvalgets vurdering av at det «i slike tilfeller må antas at selskapets ledelse har foretatt en betryggende vurdering av til hvilken pris aksjene tilbys. Det må antas å ha svært negativ effekt for selskapet og dets ledelse dersom det skulle vise seg at tilbudet ikke var til gunst for de ansatte».

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om unntak fra prospektkravene i forbindelse med verdipapirer som utstedes ved konvertering av konvertible obligasjoner mv. Det foreslås også, i samsvar med utvalgets forslag, et unntak for euroverdipapirer etter nærmere bestemmelse i forskrift. De nevnte unntak er i samsvar med EØS-reglene som svarer til Rdir 89/298. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag.

Departementet deler utvalgets vurdering av at det ikke er behov for noe unntak for verdipapirer som gir innehaveren rett til å benytte tjenester som ytes av f.eks. foreninger. Det vises til utvalgets vurdering i NOU 1996:2 s.149-150.

Departementet er enig med utvalget i at behovet for beskyttelse av investor i en del tilfeller ikke kan anses fremtredende ved tilbud som tar sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål. Det foreslås derfor at børsen kan gjøre unntak fra prospektreglene ved slike tilbud. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punkt.

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at det bør avhenge av den enkelte organisasjons virksomhet og formål i hvilken grad det bør gjøres unntak. Utvalget har vist til at det eksempelvis ikke ser behov for prospektregler i tilfeller der en idrettsklubb utsteder aksjer som gir fortrinnsrett til å benytte foreningens idrettsanlegg. Departementet er enig i at tegner av aksjene i slike tilfelle må kunne forventes å vurdere sin investering på bakgrunn av hvilken nytte vedkommende kan ha av idrettsanlegget. Formålet med investeringen antas i utgangspunktet ikke å være økonomisk gevinst i form av økning i aksjenes verdi. I likhet med utvalget antar imidlertid departementet at dette kan stilles seg annerledes dersom det etableres et system for salg av andeler og dette medfører muligheter for økonomiske gevinster.

10.2.4 Dispensasjonsadgang

Lovutvalgets forslag

Utvalget viser til at det følger av Rdir. 89/298 art. 5 at medlemsstatene helt eller delvis kan frita for plikten til å offentliggjøre et prospekt når de verdipapirer som tilbys er:

1. A.

   «obligasjoner eller andre omsettelige verdipapirer sidestilt med obligasjoner, som utstedes fortløpende eller gjentagne ganger av kredittinstitusjoner eller av andre finansinstitusjoner sidestilt med kredittinstitusjoner, som offentliggjør sine årsregnskaper regelmessig og som, innenfor Fellesskapet, er stiftet eller regulert ved en særlov, eller i henhold til en slik lov, eller er underlagt offentlig tilsyn med sikte på å beskytte oppsparte midler,

2. B.

   obligasjoner eller andre omsettelige verdipapirer sidestilt med obligasjoner, utstedt av selskaper eller andre juridiske personer som er hjemmehørende i en medlemsstat, og som

• utøver sin virksomhet på grunnlag av statsmonopol, og

• er stiftet eller regulert ved en særlov, eller i henhold til en slik lov, eller hvis innlån er dekket av en ubetinget og ugjenkallelig garanti fra en medlemsstat eller fra en av dens lokale administrative enheter i en medlemsstat,

1. C.

   obligasjoner utstedt av juridiske personer, som ikke er selskaper, hjemmehørende i en medlemsstat, og

• som er stiftet i henhold til en særlov,

• som utøver en virksomhet som reguleres av nevnte lov, og som utelukkende består i:

1. I)

   å reise kapital ved emisjon av obligasjoner under tilsyn av de offentlige myndigheter, og

2. II)

   å finansiere produksjonsvirksomhet ved midler de selv har skaffet til veie, eller som er fremskaffet av en medlemsstat, og/eller å erverve eierandeler i slik virksomhet, og

• hvis obligasjoner ved opptak til offisiell børsnotering sidestilles i den nasjonale lovgivning med obligasjoner som utstedes eller garanteres av staten.»

Utvalget legger til grunn at unntaket i direktivets art. 5 bokstav a) vil omfatte obligasjoner utstedt av norske finansinstitusjoner. Det vises til at disse er regulert i særlov, er underlagt offentlig tilsyn og offentliggjør sine årsregnskaper. Utvalget foreslår i samsvar med direktivet, at børsen kan dispensere fra prospektreglene der finansinstitusjoner eller tilsvarende institusjoner utsteder obligasjoner eller andre omsettelige verdipapirer sidestilt med obligasjoner, som utstedes fortløpende eller gjentagende ganger.

Når det gjelder unntaket som nevnt i direktivets art. 5 bokstav b) viser utvalget til det generelle unntaket som er foreslått for staten og Norges Bank og uttaler (NOU 1996:2 s. 151):

«Utvalget antar at en dispensasjonsadgang i samsvar med direktivet vil omfatte statsforetakene (jf. lov 30. august 1991 om statsforetak) og statsbankene når disse utøver sin virksomhet på grunnlag av statsmonopol. Utvalget antar at det ut fra de konkrete forhold, kan være behov for helt eller delvis å kunne frita slike institusjoner fra plikten til å offentliggjøre prospekt. Det foreslås derfor en fritaksadgang i samsvar med direktivet. Utvalget viser imidlertid til at etter statsforetaksloven § 53 gjelder statens gjeldsansvar kun subsidiært, dvs. etter at selskapet er oppløst. Dette gjør at investorer etter omstendighetene vil kunne ha en betydelig likviditetsrisiko, og at dette kan gjøre det mindre naturlig for børsen å benytte sin dispensasjonsadgang. Utvalget viser også til at børsens dispensasjonsadgang må bygges på en konkret vurdering i slike tilfeller som ved andre avgjørelser etter den foreslåtte dispensasjonsbestemmelse.»

Utvalget kan ikke se at unntaket som nevnt i direktivets art. 5 bokstav c) er praktisk i det norske markedet. Det er imidlertid vist til at dispensasjon kan være aktuelt i tilfeller der utenlandske institusjoner som oppfyller direktivets krav, tilbyr tegning eller kjøp av obligasjoner til det norske markedet. Utvalget legger derfor til grunn at det bør være en tilsvarende dispensasjonsadgang i det norske regelverket som det som fremgår av direktivet.

Utvalget viser til at det etter Rdir. 89/298 art. 13 og i hovedsak likelydende bestemmelse i Rdir. 80/390 art. 7, er gitt adgang for myndighetene til å tillate at enkelte opplysninger utelates i prospekt:

1. A.

   «dersom opplysningene har liten betydning og ikke kan innvirke på vurderingen av utsteders aktiva og passiva, økonomiske stilling, resultater og utsikter, eller

2. B.

   dersom fremleggelsen av disse opplysninger er i strid med offentlighetens interesse eller fører til at utstederen blir alvorlig skadelidende, i sistnevnte tilfelle forutsatt at unnlatelse av offentliggjørelse ikke kan virke villedende på offentligheten med hensyn til realiteter og omstendigheter som er av vesentlig betydning for vurderingen av verdipapirene.»

Videre viser utvalget til at i tilfeller der tilbyder ikke er utsteder eller en som handler på utsteders vegne, kan det tillates at enkelte opplysninger som tilbyder normalt ikke vil være i besittelse av, utelates i prospektet, jf. Rdir. 89/298 art. 13 punkt 2. Denne bestemmelsen gjelder kun verdipapirer som ikke søkes børsnotert. Ved tilbud knyttet til verdipapirer som søkes børsnotert er det fastsatt enkelte særskilte regler i Rdir. 80/390 om hvilke opplysninger prospektet skal inneholde i tilfeller som nevnt.

Utvalget viser til at børsen etter gjeldende regelverk kan gi dispensasjon i samsvar med direktivets unntak, jf. nærmere omtale i NOU 1996:2 s.152. Utvalget foreslår at gjeldende regler videreføres, men at dispensasjonsreglene tas inn i loven. For tilfeller der tilbyder ikke er utsteder eller en som handler på utsteders vegne, forutsetter utvalget at dispensasjonsadgangen praktiseres i samsvar med Rdir. 80/390 art. 5 nr. 3 forsåvidt gjelder verdipapirer som søkes børsnotert. Utvalget viser for øvrig til at regler om at opplysningskravene skal tilpasses i forhold til selskapets virksomhet og rettslige form, vil kunne fastsettes i forskrift om opplysninger i prospekt.

Høringsuttalelsene

Norges Bank mener det bør gis ut et generelt unntak fra prospektkravene for obligasjoner utstedt av finansinstitusjoner. Norges Bank uttaler i denne forbindelse:

«I følge direktivets artikkel 5 kan EØS-landene helt eller delvis gi unntak for prospektkravene for obligasjoner utstedt av finansinstitusjoner. Utvalget foreslår at det tas inn en bestemmelse i loven (§ 5-3) om at myndighet til å gi slike unntak delegeres til børsen. Norges Bank mener at det er uhensiktsmessig dersom den enkelte finansinstitusjonen skal måtte søke børsen i hvert enkelt tilfelle. Finansinstitusjoner er regulert i særlov, de er underlagt offentlig tilsyn og offentliggjør sine årsregnskaper.

Finansinstitusjoner som finansierer seg via verdipapirmarkedet vil uansett lovregulering være avhengig av tillit hos investorer, og må derfor informere markedet grundig og etterrettelig. Norges Bank mener derfor at loven bør gi et generelt unntak fra prospektkravet for obligasjoner utstedt av finansinstitusjoner.»

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at børsen helt eller delvis kan frita fra plikten til å offentliggjøre prospekt når de verdipapirer som tilbys er obligasjoner eller andre omsettelige verdipapirer sidestilt med obligasjoner som

• utstedes fortløpende eller gjentagende ganger av finansinstitusjon

• utstedes av selskaper eller andre juridiske personer som utøver sin virksomhet på grunnlag av statsmonopol og hvis innlån er dekket av en ubetinget og ugjenkallelig statsgaranti

• utstedes av juridiske personer som er stifter i henhold til særlov og hvis obligasjoner ved opptak til offisiell børsnotering sidestilles i den nasjonale lovgivningen med obligasjoner som utstedes eller garanteres av staten.

Norges Bank har foreslått et generelt unntak fra prospektkravet for obligasjoner utstedt av finansinstitusjoner. Etter Norges Banks syn er det «uhensiktsmessig dersom den enkelte finansinstitusjonen skal måtte søke børsen i hvert enkelt tilfelle», slik utvalget har foreslått. Norges Bank viser til den lovgivning som gjelder for finansinstitusjoner, samt at «finansinstitusjoner som finansierer seg via verdipapirmarkedet vil uansett lovregulering være avhengig av tillit hos investorer, og må derfor informere markedet grundig og etterrettelig». Departementet legger til grunn at ethvert foretak som finansierer seg i verdipapirmarkedet må kunne sies å være avhengig av tillit hos investorene. Departementet antar at behovet for informasjon i form av prospekt vil variere avhengig av den enkelte finansinstitusjon og den konkrete informasjon som er offentliggjort forut for utleggelse av et obligasjonslån. Det anses på denne bakgrunn ikke hensiktsmessig å fastsette et generelt unntak som foreslått av Norges Bank. Departementet anser det for øvrig tvilsomt om EU-direktivene åpner adgang for et slikt generelt unntak.

Departementet slutter seg med enkelte justeringer til utvalgets forslag om å ta inn i loven gjeldende regler om børsens adgang til å tillate at enkelte opplysninger utelates i prospekt. Adgangen til å tillate at enkelte opplysninger utelates vil bl.a. omfatte tilfeller der opplysningene har liten betydning.

De foreslåtte dispensasjonsregler er i samsvar med EØS-reglene som svarer til Rdir. 89/298. Som nevnt har ingen av høringsinstansene hatt merknader til utvalgets forslag på dette punkt.

10.2.5 Krav til utarbeidelse av tegningsinnbydelse

Lovutvalgets forslag

Når utgangspunktet i europeisk sammenheng er prospektkontroll, antar utvalget at verdipapirhandellovens krav til utarbeidelse av tegningsinnbydelse ikke bør opprettholdes. Det bør etter utvalgets syn være opp til utsteder å vurdere behovet for å gi markedet et kortsammendrag av prospektet i et eget dokument. Utvalget legger til grunn at tilsvarende opplysninger som idag fremgår av tegningsinnbydelse, i fremtiden skal fremgå av prospektet.

Når det gjelder aksjelovens regler om tegningsinnbydelse, uttaler utvalget (NOU 1996:2 s. 153):

«Ved en opphevelse av kravet til tegningsinnbydelse ved emisjoner som faller inn under børsstyrets kontroll, bør det vurderes om ikke også aksjelovens krav til tegningsinnbydelse bør oppheves. Utvalget antar det bør være opp til aksjelovutvalget å vurdere om det er behov for særskilte regler for emisjoner som rettes mot færre enn 50 personer eller gjelder beløp lavere enn NOK 300 000. Det forutsettes imidlertid at aksjelovens regler om tegningsinnbydelse, jf. § 2-5 annet ledd og § 4-6 tredje ledd, ikke skal komme til anvendelse der kapitalforhøyelsen er underlagt de prospektregler som foreslås i vphl.»

Utvalget viser til at forslaget om å oppheve kravet til tegningsinnbydelse, medfører at forskrift 17. januar 1994 nr. 33 kan oppheves. I tillegg foreslår utvalget en opphevelse av vphl. § 2-1 (tidligere § 9 femte ledd bokstav a) om at Kongen kan gi forskrift om når tegning og tilsvarende erverv bare kan finne sted etter forutgående tegningsinnbydelse. Utvalget legger forøvrig til grunn at departementet vurderer nødvendige tilpasninger i børsforskriften og de øvrige forskrifter om prospekter.

Høringsuttalelsene

Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å oppheve kravet til tegningsinnbydelse. Det legges til grunn at de foreslåtte prospektkrav fullt ut vil ivareta hensynene bak gjeldende regler om tegningsinnbydelse. Det vises for øvrig til at det i Ot.prp. nr. 23 (1996-97) er videreført et krav til særskilt tegningsformular. Dette kravet vil komme i tillegg til verdipapirhandellovens krav til prospekt.

10.2.6 Opplysninger i prospekt

Lovutvalgets forslag

Utvalget viser til at gjeldende regler om hvilke opplysninger som skal gis i emisjonsprospekt er fastsatt forholdsvis nylig. Utvalget legger til grunn at disse detaljerte reglene er gjennomarbeidet på bakgrunn av bl.a. EØS-forpliktelsene, og at det derfor bør vises tilbakeholdenhet med å foreta endringer. Etter utvalgets syn bør imidlertid hovedprinsippene om hvilke opplysninger som skal inntas i prospekt, fremgå av loven. Det foreslås en bestemmelse om at prospektet skal inneholde de opplysninger som, avhengig av særlige forhold hos utsteder og arten av de verdipapirer som tilbys, er nødvendig for at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av utsteders aktiva og passiva, økonomiske stilling, resultater og utsikter og av rettigheter knyttet til verdipapirene. Utvalget viser til at bestemmelsen i hovedsak er likelydende med Rdir. 89/298 art. 11 og Rdir. 80/390 art. 4 (jf. Rdir. 89/298 art. 7). Utvalget legger til grunn at de nærmere kravene til opplysninger i prospekt fortsatt bør fastsettes i forskrift.

Utvalget foreslår at børsen kan kreve at prospekt skal foreligge på norsk. Utvalget antar at det i mange tilfeller ikke vil være nødvendig å kreve slik oversettelse av prospektet. Eksempelvis vil det etter utvalgets syn normalt kunne aksepteres prospekt utarbeidet på svensk, dansk eller engelsk.

Når det gjelder utvalgets vurdering av de nærmere krav til opplysninger i prospekt som bør fastsettes i forskrift, vises det til NOU 1996:2 s. 153-154.

Utvalget foreslår at også regler om tillegg til prospekt og styrets ansvar for prospektet tas inn i loven. Utvalget viser til at utkastet er i samsvar med de bestemmelser som i dag fremgår av forskrifter.

Høringsuttalelsene

Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at hovedprinsippene om hvilke opplysninger som skal inntas i prospekt, tas inn i loven. I samsvar med EØS-reglene som svarer til Rdir. 89/298 og utvalgets forslag foreslås det at prospektet skal inneholde opplysninger som, avhengig av særlige forhold hos utsteder og arten av de verdipapirene som tilbys, er nødvendig for at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av utsteders økonomiske stilling og utsikter og av rettigheter knyttet til verdipapirene. Departementet foreslår videre at prospektet skal inneholde opplysninger om hvilke kriterier som skal legges til grunn for tildeling av verdipapirer til de som aksepterer tilbudet. Slike opplysninger må i første rekke antas å ha betydning i tilfelle der akseptene overstiger det antall verdipapirer tilbudet omfatter. Utarbeidelse av spesifiserte regler om tildelingskriterier og offentliggjøring av disse kan imidlertid også ha betydning i andre tilfeller. Mer spesifikke krav til opplysninger vil som i dag fremgå i forskrifter.

I samsvar med utvalgets forslag, foreslås det at børsen kan kreve at prospekt skal foreligge på norsk. Det foreslås videre at gjeldende forskriftsregler om tillegg til prospekt og styrets ansvar for prospektet tas inn i loven.

10.2.7 Gjensidig anerkjennelse av prospekt

Lovutvalgets forslag

Utvalget viser til at et prospekt som er godkjent i en EØS-stat etter reglene i Rdir. 89/298 art. 20, med visse forbehold skal anerkjennes eller anses å være i samsvar med lovgivningen i de andre medlemsstater der de samme verdipapirene tilbys samtidig eller med korte mellomrom, jf. direktivets art. 21 punkt 1. Det vises videre til Rdir. 89/298 art. 21 punkt 2 om at et prospekt som er godkjent av kompetent myndighet der verdipapirene søkes børsnotert i flere EØS-stater, også skal anerkjennes i andre medlemsstater.

Utvalget foreslår at Kongen kan fastsette nærmere regler om utarbeidelse (og kontroll) av prospekt når det fremsettes tilbud om de samme verdipapirer i flere EØS-stater samtidig eller med korte mellomrom. På bakgrunn av Rdir. 89/298 art. 24 legger utvalget til grunn at slik anerkjennelse ikke kan foretas i forhold til prospekter utgitt etter tredjelands regler. Det vises til at direktivets bestemmelse forutsetter at det er fellesskapet som «ved å inngå avtaler med en eller flere tredjestater i henhold til traktaten, på gjensidighetsbasis [kan] anerkjenne prospekter utgitt i forbindelse med en offentlig tegningsinnbydelse og kontrollert i samsvar med vedkommende tredjestats regler.»

Høringsuttalelsene

Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det skal kunne fastsettes forskrift om utarbeidelse og anerkjennelse av prospekt når det fremsettes tilbud om de samme verdipapirer i flere EØS-stater samtidig eller med korte mellomrom. Kompetansen til å gi forskrift foreslås lagt til departementet.

10.2.8 Kontroll med tegningsmateriale

Lovutvalgets forslag

Utvalget foreslår at børsen skal foreta forhåndskontroll av prospekter ved tilbud som gjelder verdipapirer som er eller søkes børsnotert. Ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke søkes børsnotert foreslås det at prospektet skal sendes børsen for registrering før det offentliggjøres. Utvalget uttaler bl.a. følgende om forslaget (NOU 1996:2 s. 155):

«Gjeldende verdipapirhandellov og børslov bygger i hovedsak på at investorenes vern i form av informasjon og myndighetskontroll er lavere ved investeringer i ikke-børsnoterte verdipapirer enn ved investeringer i børsnoterte verdipapirer. Et unntak er reglene om emisjonskontroll der innbydelse til tegning av ikke-børsnoterte verdipapirer gjelder et beløp høyere enn 5 millioner kroner. Etter utvalgets syn bør hensynet til investorene kunne anses tilstrekkelig ivaretatt ved de krav som Rdir. 89/298 stiller forsåvidt gjelder opplysninger i prospekt og offentliggjøring av prospekt. Utvalget legger til grunn at reglene om forhåndsgodkjennelse i første rekke skal tjene som en særlig beskyttelse av hensyn til det organiserte annenhåndsmarkedet. Notoritetshensyn tilsier imidlertid at prospekt ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke søkes børsnotert, sendes børsen for registrering. Etter utvalgets syn er det tilstrekkelig at børsen i slike tilfeller oppbevarer prospektet på betryggende måte, uten at det foretas noen omfattende form for kontroll med prospektets innhold. Selv om det ikke skal påhvile børsen noen plikt til å kontrollere innholdet nærmere, antar utvalget at børsen vil gjøre markedet oppmerksom på eventuelle åpenbare mangler eller feil i prospektene.»

Utvalget legger til grunn at prospektkontrollen bør forestås av børsen slik som emisjonskontrollen etter gjeldende regler.

Av hensyn til norske tilbydere som ønsker å fremsette offentlige tilbud i andre EØS-stater, foreslår utvalget at det gis anledning til å anmode børsen om en forhåndsgodkjenning av prospektet, uavhengig av om tilbudet faller inn under de norske prospektkravene. Det vises til at tilbyderen da vil kunne utarbeide prospekt i henhold til et regelverk som må antas å være kjent, og senere kunne benytte dette i annen EØS-stat. Utvalget legger forøvrig til grunn at det vil være opp til børsen å vurdere om den har kapasitet til å foreta slik ikke-pliktig kontroll. Det forutsettes videre at børsen kan ta gebyr for slik godkjenning.

Utvalget legger til grunn at gjeldende regler om at børsen ikke skal foreta noen direkte godkjenning av tilbudet og tegningsmaterialet, bør videreføres.

Utvalget foreslår en presisering av at børsen ved sin kontroll skal påse at prospekt ikke inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger. Det foreslås dessuten presisert at kontrollen ikke strekker seg lengre enn til å påse at de nevnte krav er oppfylt i relasjon til opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne eller erverve de aktuelle verdipapirene.

Utvalget foreslår en videreføring av gjeldende bestemmelse om at børsen kan nedlegge forbud mot et tilbud, dersom det anses ulovlig å gjennomføre tilbudet. Utvalget henvises i denne forbindelse til foretaksregisterets kontrollmyndighet, og uttaler (NOU 1996:2 s. 157):

«I praksis har det vist seg at foretaksregisteret i noen grad mangler kapasitet til å utføre den kontroll registeret er tillagt. Utvalget antar derfor at mulighetene for at det vil oppstå problemer i forbindelse med spørsmål knyttet til lovligheten av en emisjon, vil kunne øke dersom børsen ikke lenger skal ha et visst kontrollansvar. På den annen side antar utvalget at gjeldende bestemmelse om børsens kontroll bør presiseres noe. Utvalget er av den oppfatning at børsen skal kunne nedlegge forbud mot en emisjon dersom det etter børsens syn vil være ulovlig å gjennomføre emisjonen. Børsen bør imidlertid ikke tillegges et omfattende kontrollansvar forsåvidt gjelder emisjonens lovlighet. Utvalget foreslår at forholdet til de ulovlige emisjonene reguleres ved en bestemmelse om at børsen kan nedlegge forbud mot et tilbud, dersom det anses ulovlig å gjennomføre tilbudet. Børsens adgang til å nedlegge forbud mot at et tilbud gjennomføres, vil etter forslaget omfatte tilbud om både tegning og kjøp. I praksis vil bestemmelsen antakelig ha størst betydning i forhold til tilbud om tegning av aksjer.»

Utvalget antar at gjeldende bestemmelse om at alt tegningsmateriale skal sendes børsstyret for kontroll senest én uke før det innbys til tegning, har begrenset betydning. Dette fordi selskapene i praksis vil ha underhåndskontakt med børsen forut for den formelle oversendelse av det endelige prospektet. For å sikre muligheten til en forsvarlig behandling i børsens ulike organer, foreslår utvalget likevel å opprettholde gjeldende frist. I samsvar med det endrede anvendelsesområde for reglene, foreslås fristen fastsatt til en uke før tilbud fremsettes.

Etter forskrift 17. januar 1994 nr. 31 skal den som innbyr til tegning på forhånd oversende børsen annonser, kunngjøringer, oppslag og dokumenter som bekjentgjør innbydelsen til tegning og som er spredt eller stilt til rådighet for offentligheten. Børsen skal avgjøre om dokumentene skal kontrolleres før de offentliggjøres. Utvalget foreslår at en slik bestemmelse tas inn i loven.

Ettersom det ikke skal foretas noen ordinær godkjenning av offentlige tilbud, legger utvalget til grunn at det ikke er behov for noen tidsfrist for børsens kontroll. Utvalget viser til at de praktiske problemer som kan oppstå ved et forbud fra børsens side, må antas å øke jo senere børsen fatter sin beslutning. Utvalget legger imidlertid til grunn at nedleggelse av forbud mot gjennomføringen av et tilbud, etter at tilbudet er akseptert av en eller flere investorer, kun vil forekomme unntaksvis. Tilbyder vil etter utvalgets syn uansett måtte forholde seg til mulighetene for å måtte reversere en transaksjon som følge av innsigelser basert på alminnelige avtale- og kjøpsrettslige prinsipper, eller aksjelovens ugyldighetsregler mv.

Høringsuttalelsene

Oslo Børs uttaler bl.a. følgende om børsens kontroll:

«Til § 5-7 om børsens kontroll av prospekt foreslår Børsen en presisering av hvilke plikter børsen skal ha i forbindelse med prospektkontrollen. Forslagets ordlyd synes å pålegge børsen en mer omfattende plikt til å påse at prospektet ikke inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger enn utvalgets premisser legger opp til og dagens regler forutsetter. Dette reiser særlig et spørsmål om hvilke undersøkelser børsen skal foreta av selskapenes formelle vedtak og annet faktum som beskrives i prospektet som grunnlag for kontroll av om prospektets innhold er villedende eller ufullstendig. I ytterste konsekvens vil unnlatt oppfyllelse av en skjerpet plikt kunne lede til erstatningsansvar for børsen. Det foreslås derfor et tillegg som presiserer at børsen skal foreta slike undersøkelser som tilgjengelige ressurser, tid, prospektets karakter og omstendighetene forøvrig tilsier, eventuelt også at børsen ikke har ansvar for feil eller mangler ved prospekt som er undergitt kontroll av børsen.»

Norges Rederiforbund mener bestemmelsen om at børsen kan nedlegge forbud mot gjennomføring av tilbud, selv om børsen tidligere har meddelt tilbyder at det ikke har innvendinger mot de innsendte dokumentene, svekker forutberegneligheten for markedsaktørene. Dersom faktum ikke er endret bør børsen etter Rederiforbundets syn ikke kunne endre standpunkt.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at prospekter skal kontrolleres på forhånd ved tilbud som gjelder verdipapirer som er eller søkes børsnotert, og at prospektet i andre tilfeller skal registreres.

Utvalget legger til grunn at gjeldende regler om at børsen ikke direkte skal godkjenne tilbudet og tegningsmaterialet bør videreføres. Utvalget foreslår imidlertid å presisere at børsen ved sin kontroll skal påse at prospekt ved offentlige tilbud ikke inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger. Departementet er enig med Oslo Børs i at utvalgets forslag reiser spørsmål om omfanget av børsens kontroll, herunder eventuelt ansvar forbundet med mangelfull kontroll. Etter departementets syn kan de problemer børsen påpeker ivaretas ved en bestemmelse om at børsen skal kontrollere at prospektet inneholder de opplysninger som kreves etter lov og forskrifter. Selve plikten til å kontrollere knytter seg dermed til om det er gitt opplysninger som kreves i henhold til lov og forskrifter. Børsen vil ikke ha noen alminnelig plikt til å foreta undersøkelser mht. om det foreligger faktiske forhold som tilsier at opplysningene er villedende eller ufullstendige. Adgangen til å nedlegge forbud mot at tilbudet gjennomføres foreslås imidlertid knyttet til om prospektet inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger.

Departementet antar at det i praksis vil foreligge nye opplysninger i saken dersom børsen etter å ha meddelt tilbyder at den ikke har innvendinger mot de innsendte dokumentene, likevel nedlegger forbud mot gjennomføringen av tilbudet. Børsens kontroll er i utgangspunktet begrenset til å påse at de lov- og forskriftsfastsatte opplysninger er tatt inn i prospektet. Børsen vil ikke kunne nedlegge forbud mot at tilbudet gjennomføres dersom de fastsatte opplysninger er gitt, med mindre det foreligger forhold som tilsier at disse er villedende eller ufullstendige. Slike forhold vil kunne foreligge på det tidspunkt børsen foretar sin ordinære kontroll. Dersom slike forhold fremkommer etter at den ordinære prospektkontrollen er avsluttet, må børsen kunne foreta vurdering av prospektet på ny, basert på de nye opplysningene som foreligger.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende regler om at børsen kan nedlegge forbud mot et tilbud, dersom det anses ulovlig å gjennomføre tilbudet. Det vises til den begrunnelse som er angitt i NOU 1996:2 s. 157.

Departementet foreslår i samsvar med utvalgets forslag at børsen etter anmodning fra tilbyder kan gjennomføre kontroll av prospekt selv om tilbudet ikke faller inn under de norske reglene om prospektkontroll. En slik mulighet antas å kunne være nyttig for norske tilbydere som ønsker å fremsette offentlige tilbud i andre EØS-staten.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en videreføring av gjeldende bestemmelse om at prospektet skal sendes børsstyret for kontroll senest én uke før tilbud fremsettes. Annonser, kunngjøringer mv. som skal spres eller stilles til rådighet for offentligheten, skal på forhånd oversendes børsen. Etter forslaget skal børsen avgjøre om dokumentene skal kontrolleres før de offentliggjøres.

10.2.9 Samordningsregler

Lovutvalgets forslag

Utvalget viser til samordningsreglene i Rdir. 89/298 art. 20. Bestemmelsen fastsetter at når de samme verdipapirer samtidig eller med korte mellomrom tilbys offentligheten i flere medlemsstater og prospektet som utgis i forbindelse med den offentlige tegningsinnbydelsen er utformet i samsvar med Rdir. 80/390 med de nødvendige tilpasninger til forholdene omkring en offentlig tegningsinnbydelse, skal prospektet godkjennes av den medlemsstat der utstederen har sitt forretningskontor. En forutsetning er at offentlig tegningsinnbydelse eller en eventuell søknad om opptak til offisiell børsnotering finner sted i denne medlemsstat. Utvalget uttaler følgende i tilknytning til direktivets samordningsregel (NOU 1996:2 s. 157):

«Det følger av dette at børsen som hovedregel skal føre kontroll med norske selskapers emisjoner uavhengig av om disse legges ut kun i Norge eller også i utlandet. Tilsvarende vil prospekter ved emisjoner i verdipapirer utstedt av svenske selskaper, kontrolleres av svenske myndigheter selv om innbydelse til tegning også rettes til det norske markedet. Denne «arbeidsfordelingen» gjelder også ved tilbud om kjøp av verdipapirer.

Utvalget legger til grunn at direktivet må forstås slik at prospektet ved tilbud som gjelder kjøpsretter, skal godkjennes i den medlemsstat der utsteder av kjøpsrettene har sitt forretningskontor. Der kjøpsretter utstedes av privatpersoner som ikke har forretningskontor, antar utvalget at utsteders bopelsadresse må være avgjørende.»

Utvalget viser videre til at et unntak fra direktivets hovedregel om samordning er fastsatt i art. 20 punkt 2. Der medlemsstaten i utsteders hjemland i alminnelighet ikke krever forhåndskontroll av prospekter, skal den som fremmer tilbudet velge kontrollmyndigheten i en av de medlemsstater der tilbud fremmes, og som i alminnelighet krever forhåndskontroll av prospekter som utgis i forbindelse med offentlige tilbud. Utvalget uttaler i denne forbindelse (NOU 1996:2 s. 157):

«Som nevnt foreslår utvalget en videreføring av gjeldende regler om forhåndskontroll av prospekter ved offentlige tilbud som gjelder verdipapirer som søkes børsnotert. I forhold til direktivet vil dette medføre at Oslo Børs skal føre kontroll med tilbud som gjelder utenlandske verdipapirer og som fremsettes i Norge, uavhengig av om emisjonen også legges ut i utsteders hjemland, sålenge hjemlandsmyndighetene ikke krever forhåndskontroll. Dersom tilbudet fremmes i flere land som har forhåndskontroll, vil tilbyder kunne velge hvilken kontrollmyndighet vedkommende ønsker å forholde seg til.»

Utvalget foreslår at samordningsregler i samsvar med EØS-forpliktelsene fastsettes i forskrift. Etter utvalgets syn vil slike regler kunne fastsettes i medhold av den foreslåtte bestemmelsen om at Kongen kan fastsette nærmere regler om utarbeidelse og kontroll med prospekt når det fremsettes tilbud om de samme verdipapirer i flere EØS-stater samtidig eller med korte mellomrom.

Høringsuttalelsene

Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at samordningsregler i samsvar med EØS-reglene som svarer til Rdir. 89/298 fastsettes i forskrift.

10.2.10 Offentliggjøring

Lovutvalgets forslag

Verdipapirhandellovutvalget anser det hensiktsmessig at reglene om offentliggjøring av prospekt, i størst mulig grad er de samme ved offentlige tilbud uavhengig av om tilbudet gjelder verdipapirer som søkes børsnotert. Utvalget foreslår at prospektet skal offentliggjøres senest dagen før tilbudet kan aksepteres.

Utvalget foreslår en videreføring av gjeldende regel om kunngjøring i avis, men med en presisering av at det er prospektet eller melding om hvor prospektet kan innhentes, som skal kunngjøres. Det foreslås at kunngjøring skal skje i riksdekkende dagsavis, noe som innebærer en endring i forhold til kravet etter gjeldende regler om kunngjøring; i en avis som er alminnelig lest på stedet. Denne endringen anses ifølge utvalget nødvendig på bakgrunn av Rdir. 80/390 art. 20.

Utvalget foreslår å oppheve kravet til kunngjøring i Norsk Lysingsblad. Utvalget uttaler i denne forbindelse (NOU 1996:2 s. 158):

«På bakgrunn av forslaget om å oppheve kravene til tegningsinnbydelse, har utvalget vurdert om kravene til kunngjøring i Norsk Lysingsblad bør oppheves. Det vises til at trykningstiden i Norsk Lysingsblad er for lang til at det ved tilbud med korte akseptfrister, vil være mulig å få kunngjort prospektet før akseptperioden er utløpt. De notoritetshensyn kunngjøringen ifølge bestemmelsens forarbeider skulle ivareta, vil etter utvalgets syn være tilstrekkelig ivaretatt ved en videreføring av gjeldende bestemmelse om at børsen skal oppbevare tegningsmaterialet i minst ti år. Utvalget viser forøvrig til at det følger av Rdir. 89/298 art. 10 at fullstendig prospekt eller en melding om hvor prospektet er offentliggjort og hvor offentligheten kan skaffe seg det, skal innrykkes i en publikasjon utpekt av den medlemsstat der den offentlige tegningsinnbydelsen fremsettes. Utvalget legger til grunn at en bestemmelse om at prospektet skal kunngjøres i en riksdekkende avis, fyller dette direktivkravet og at det ikke er behov for noen regel om kunngjøring i Norsk Lysingsblad i tillegg.»

Utvalget foreslår at prospektet skal stilles vederlagsfritt til disposisjon for allmennheten på tilbyders forretningskontor, på samtlige steder der akseptblankett er lagt ut, og på andre måter som børsen fastsetter. Det er vist til at tilsvarende bestemmelse i dag fremgår av forskriftene om emisjonsprospekter, samt at bestemmelsen anses i samsvar med EU-direktivene, jf. art. 10 nr. 3, sml. 89/298 del III.

Utvalget foreslår at enhver kunngjøring, annonse mv. skal inneholde opplysninger om at den er ufullstendig og om hvor prospektet kan innhentes. Bestemmelsen er i samsvar med gjeldende regler, med enkelte språklige endringer.

Utvalget foreslår at det presiseres i loven at akseptblankett bare skal kunne sendes ut sammen med fullstendig prospekt. Utvalget uttaler i denne forbindelse (NOU 1996:2 s. 158):

«Utvalget viser forøvrig til at annonser mv., må utformes i samsvar med de alminnelige regler som følger av markedsføringsloven, samt reglene i vphl. om god forretningsskikk. EU-direktivene åpner for at medlemsstatene kan nekte spredning av annonser mv. før prospektet er tilgjengelig. Utvalget finner ikke grunn til å foreslå et slikt forbud, men legger til grunn at annonser mv. ikke på noe tidspunkt bør formidles til investorene sammen med tegnings- eller kjøpsblankett. Prospektreglene er fastsatt for å gi investorene mulighet til å vurdere tilbudet på bakgrunn av riktige og fullstendige opplysninger om verdipapirene og utstederen. Det bør derfor ikke legges til rette for at tilbudet skal kunne aksepteres uten at de nevnte opplysninger er praktisk tilgjengelig.»

Høringsuttalelsene

Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag til regler om offentliggjøring. Når det gjelder bruk av annonser mv. i tillegg til fullstendig prospekt, anser departementet det viktig at det kreves opplyst hvor prospekt kan innhentes. Departementet legger videre vekt på kravet om at akseptblankett bare kan legges frem sammen med fullstendig prospekt.

10.2.11 Frister for tegning/kjøp

Lovutvalgets forslag

Utvalget legger til grunn at fristene for tegning i det norske regelverket bør samsvare med de frister som følger av EU-direktivene. Utvalget antar at dette vil medvirke til at tilbydere kan dekke sine eventuelle behov for garantister både i det norske og i utenlandske markeder. Det foreslås derfor at gjeldende fire-dagers regel oppheves og erstattes av et krav til at prospekt skal offentliggjøres senest dagen før tilbudet kan aksepteres. Utvalget uttaler i denne forbindelse (NOU 1996:2 s. 158-159):

«Av hensyn til tilbyder legger utvalget til grunn at tiden mellom fastsettelse av tilbudsprisen og tegningsperiodens utløp bør kunne settes forholdsvis kort. Det vises til at tilbyder i denne perioden vil bære risikoen for kursutviklingen. Dersom kursen stiger over tilbudskursen vil tilbyderen få inn mindre enn det markedet kunne vært villig til å betale. Ved aksjeemisjoner vil dette kunne få en negativ utvanningseffekt for selskapets tidligere aksjonærer dersom emisjonen ikke gjennomføres med fortrinnsrett for tidligere aksjonærer og samtlige benytter seg av sin fortrinnsrett. Dersom kursen på selskapets aksjer synker under emisjonskursen, vil det normalt ikke være mulig å få fulltegnet emisjonen. Ved de fleste emisjoner vil det være avgitt fulltegningsgarantier. Risikoen ved å garantere en fulltegning til en på forhånd fastsatt kurs øker jo lenger tiden er fra fastsettelse av tegningskurs til tegningsperiodens utløp. Dette vil reflekteres i hvorvidt det er mulig å etablere et garantikonsortium og det vederlag som betales til garantistene. Tilsvarende hensyn vil kunne gjøre seg gjeldende ved tilbud om kjøp av verdipapirer. Også ved f.eks. et spredningssalg før børsintroduksjon, vil det kunne være ønskelig å etablere et garantikonsortium.»

Når det gjelder aksjelovens frister for tegning, uttaler utvalget (NOU 1996:2 s. 158-159):

«Det følger av aksjeloven § 4-6 tredje ledd og § 2-5 annet ledd at dersom det er bestemt eller må regnes med at aksjer vil bli tegnet av personer som ikke fra før er aksjeeiere, og som heller ikke etter avtale er forbeholdt aksjene, kan aksjetegning tidligst finne sted 14 dager etter at tegningsinnbydelse er kunngjort i Norsk Lysingsblad og i minst en annen avis som er alminnelig lest på stedet. I Ot.prp. nr. 36 (1993-94) er bestemmelsen foreslått opphevet i forbindelse med en samordning av aksjelovens og vphls regler om emisjoner. Verdipapirhandellovutvalget slutter seg til at 14 dagers fristen bør oppheves. Det vises til at fristen i vphl. § 9 annet ledd er antatt å gå foran aksjelovens frist ved emisjoner som omfattes av emisjonskontrollen.

....

Det følger av aksjeloven § 4-4 punkt 4 at tegningsperioden i tilfeller der aksjeeierne kan tegne seg i henhold til fortrinnsrett ikke kan være kortere enn 14 dager regnet fra det tidspunkt tegningslistene legges fram. Bestemmelsen er foreslått videreført i Ot.prp. nr. 36 (1993-94). Verdipapirlovutvalget legger til grunn at en slik videreføring er i samsvar med Annet selskapsdirektiv art. 29 nr. 3 der det fremgår at fortrinnsretten skal utøves innen en frist på minst 14 dager fra tilbudet er offentliggjort eller underretningene til aksjeeierne er avsendt.»

Utvalget legger for øvrig til grunn at tilbyder vil fastsette perioden fra annonsering av prospektet til tilbudet kan aksepteres, samt tilbudsperioden, utfra verdipapirenes art samt hvilke investorer de henvender seg til. Utvalget viser i denne sammenheng til at vphl. § 1-4 (tidligere § 5) om kravet til god forretningsskikk (som foreslås videreført), må anses å være til hinder for at det fastsettes urimelig korte akseptperioder.

Høringsuttalelsene

De av høringsinstansene som har uttalt seg, stiller seg positive til forslaget om opphevelse av aksjelovens regler om at tegning av aksjer tidligst kan finne sted 14 dager etter at tegningsinnbydelse er kunngjort i Norsk Lysingsblad.

Oslo Børs kan ikke se hvilke hensyn som tilsier at korte akseptperioder vil kunne anses å være i strid med god verdipapirskikk. Børsen uttaler i denne forbindelse:

«Undertiden vil det av markedsmessige grunner være behov for kort tegningsperiode. Tegningsperioden i henhold til aksjonærenes fortrinnsrett kan ikke kan være kortere enn fjorten dager, jf. aksjeloven § 4-4 første ledd nr. 4. Eventuelt myndighetsmisbruk fra aksjonær eller styrende organer forutsettes ivaretatt gjennom aksjeloven. Prospektet skal dessuten etter forslaget være offentliggjort senest dagen før tilbudet kan aksepteres, jf. § 5-11. Oslo Børs stiller seg på denne bakgrunn tvilende til utvalgets kommentar om korte akseptperioder.»

Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at prospekt skal offentliggjøres senest dagen før tilbudet kan aksepteres. Dersom tilbyder benytter seg av lovens minimumsfrist og fastsetter akseptfristen til dagen etter offentliggjøring vil investor bare ha én dag til å vurdere tilbudet. I praksis vil en slik frist kunne forhindre endel investorer fra å foreta en forsvarlig vurdering av tilbudet. Departementet har imidlertid lagt avgjørende vekt på at prospektkravene kommer til anvendelse i tilfeller der tilbyder selv har valgt å gå ut med et offentlig tilbud. Det bør derfor kunne legges til grunn at tilbyder fastsetter akseptfrister som er tilstrekkelig lange til at investorene gis reell mulighet til å vurdere tilbudet. Når det i loven fastsettes en minimumsfrist, antar departementet i likhet med Oslo Børs at det ikke kan legges til grunn at frister som ligger innenfor denne bestemmelsen, kan anses som brudd på kravet til god forretningsskikk.

Det vises for øvrig til at særlige frister ved emisjoner vil kunne fremgå av aksjeloven.

10.2.12 Ugyldig tegning

Lovutvalgets forslag

Utvalget foreslår en videreføring av vphl. § 2-2 (tidligere § 10) om at en tegning av verdipapirer ikke er bindende dersom prospektet inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne verdipapirer. På bakgrunn av det endrede anvendelsesområdet for prospektreglene, foreslås bestemmelsen gjort gjeldende for både tegning og kjøp i henhold til offentlige tilbud. Utvalget uttaler bl.a. følgende om forslaget (NOU 1996:2 s. 159):

«Bestemmelsen om at tegning av verdipapirer ikke er bindende dersom tegningsinnbydelsen inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger, kommer i tillegg til de alminnelige regler som følger av avtaleloven og som er presisert i aksjeloven. Det særskilte med bestemmelsen i vphl. er at avgjørelsen av spørsmålet er tillagt børsstyret. I praksis vil derfor tegnerne og selskapet ha mulighet til å få avgjort holdbarheten av slike innsigelser vesentlig raskere enn for domstolene. Dette kan være av stor betydning, særlig for det selskap som skal innhente kapitalen. Selv om børsstyrets vedtak kan påklages til Børsklagenemden, vil det foreligge en raskere avklaring enn ved domstolsbehandling, med mindre Børsklagenemdens vedtak bringes inn for domstolene for overprøving etter reglene om kontroll med forvaltningsvedtak.

I tillegg til at børsstyrets avgjørelse vil gi en rask avklaring av ugyldighetsspørsmålet, kommer at det vil gis en felles samordnet avgjørelse for alle tegnerne.»

Utvalget foreslår en presisering av at børsens avgjørelse skal ha virkning for alle aksjeeiere i selskapet og uttaler i denne forbindelse (NOU 1996:2 s. 160):

«Enhver som har tegnet seg i henhold til tilbudet vil dermed anses ubundet, uavhengig av om vedkommende har forelagt sin konkrete sak for børsen til avgjørelse. Børsens vurdering av om tegningsinnbydelsen inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne verdipapirene, må dermed foretas utfra en objektivisert vurdering.»

Utvalget foreslår en videreføring av gjeldende bestemmelse om at innsigelse om at en tegning av aksjer ikke er bindende, må fremsettes før kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Innsigelse om at tegning av andre verdipapirer eller kjøp av verdipapirer ikke er bindende, foreslås å måtte fremsettes uten ugrunnet opphold.

Utvalget foreslår for øvrig å oppheve vphl. § 2-3 (tidligere § 11) om at børsstyret kan pålegge selskapets styre å treffe vedtak om bl.a. å selge ubrukte tegningsretter, slik at verdien kommer de aksjeeiere til gode som ikke har nyttet eller avhendet tegningsretten. Etter utvalgets syn bør regler til beskyttelse av aksjonærenes selskapsrettslige rettigheter fremgå av aksjeloven. Særlig gjelder dette etter utvalgets syn når det foreslås prospektregler for offentlige tilbud, uavhengig av om disse gjelder tegning eller kjøp.

Høringsuttalelsene

Norges Rederiforbund mener det bør stilles «et vesentlighetskrav knyttet til hva som er villedende og ufullstendige opplysninger» som kan gi et grunnlag for at en aksept ikke anses bindende.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende lov § 2-2 om at tegning av verdipapirer ikke er bindende dersom prospektet inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne verdipapirer. Bestemmelsen foreslås gjort gjeldende for både tegning og kjøp i henhold til offentlige tilbud. Etter departementets syn innebærer forutsetningen om at det skal foreligge «villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å akseptere tilbudet» i seg selv et vesentlighetskrav. Departementet kan ikke se at det bør stilles ytterligere vesentlighetskrav, slik Norges Rederiforbund foreslår.

I samsvar med utvalgets forslag foreslås det en presisering av at børsens avgjørelse skal ha virkning for alle som har akseptert tilbudet. Dette vil ikke være til hinder for at den enkelte investor og tilbyder blir enige om at tegningen eller kjøpet likevel skal gjennomføres.

Departementet foreslår en opplevelse av gjeldende bestemmelse om at børsstyret kan pålegge selskapets styre å treffe vedtak om bl.a. å selge ubrukte tegningsretter. Departementet er enig med utvalget i at slike regler til beskyttelse av aksjonærenes selskapsrettslige rettigheter eventuelt bør fremgå av aksjeloven.

10.2.13 Overtredelse av regelverket om offentlige tilbud

Lovutvalgets forslag

Utvalget antar at det er behov for regler om straffesanksjonering ved overtredelse av plikten til å utarbeide prospekter ved offentlige tilbud. Tilsvarende gjelder ved overtredelse av plikten til å sende prospektet til børsen. Utvalget foreslår en videreføring av gjeldende regler om at forsettlig eller uaktsom overtredelse av reglene om plikt til å utarbeide prospekt, samt reglene om innsendelse av prospekt til børsen, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, eller begge deler.

Tilsvarende straffesanksjonering foreslås dersom det gis villedende eller uriktige opplysninger i prospekt, annonser mv. Utvalget uttaler om dette (NOU 1996:2 s. 160):

«Det å gi villedende eller uriktige opplysninger i prospekt bør også være straffesanksjonert. Som nevnt vil dette allerede i en viss grad være straffesanksjonert etter straffelovens §§ 273 og 274. De nevnte bestemmelser gjelder imidlertid bare ved forsettlig overtredelse, jf. straffeloven § 40. Medvirkning straffes ikke ved overtredelse av § 273. Utvalget foreslår på denne bakgrunn en videreføring av gjeldende bestemmelse i vphl. § 62 om at forsettlig eller uaktsom overtredelse av plikten til å gi opplysninger straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, samt at medvirkning straffes på samme måte. Det foreslås presisert at det ikke er enhver overtredelse av de foreslåtte bestemmelser om opplysninger i prospekt som skal sanksjoneres, men kun de tilfeller det gis villedende eller uriktige opplysninger.»

Høringsuttalelsene

Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende regler om at forsettlig eller uaktsom overtredelse av reglene om plikt til å utarbeide prospekt, samt reglene om innsendelse av prospekt til børsen, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Tilsvarende straffesanksjonering foreslås dersom det gis villedende eller uriktige opplysninger i prospekt, annonser mv. Departementet anser det i likhet med utvalget ikke nødvendig eller hensiktsmessig å opprettholde straffesanksjonering av de øvrige mer tekniske bestemmelsene om prospektet.