2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Verdipapirhandellovutvalget

Verdipapirhandellovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 31. januar 1994. Utvalget ble gitt følgende mandat:

«Utvalget skal vurdere verdipapirhandelloven med sikte på modernisering, samordning og revisjon.

Det skal foretas en lovteknisk gjennomgåelse med sikte på en samordning av lovgivningen herunder forskrift gitt i medhold av verdipapirhandelloven.

Det er behov for at lovgivningen vurderes i lys av den internasjonalisering som er foregått i verdipapirmarkedet, samt de erfaringer som foreligger med dagens regler. Det er et mål at lovgivningen får en mest mulig langsiktig og generell karakter. Den bør gi rom for nødvendige tilpasninger til endrede forhold.

Utvalget skal utrede hensiktsmessigheten av og behovet for at fondsmeglerforetak har enerett på å opptre som mellommann mot godtgjørelse ved verdipapirhandel.

Utvalget skal foreta den nødvendige avgrensning i sitt arbeid i forhold til spørsmål som nylig har vært realitetsbehandlet eller utredet. Forsåvidt gjelder spørsmål som nylig har vært realitetsbehandlet vises det spesielt til de nylig vedtatte reglene om innsidehandel og emisjonskontroll. Forsåvidt gjelder utredninger vises det spesielt til NOU 1991:25 om lånefinansierte selskapsovertakelser.

Lovgivningen skal vurderes i forhold til de relevante EF-direktivene.

Utvalget skal utrede de økonomiske-administrative konsekvensene av de forslag som fremmes.

Utvalget skal avgi en delutredning om fondsmeglerforetakenes rammebetingelser og virksomhet, jf. verdipapirhandellovens kapittel 3 (om fondsmegling) og kapittel 4 (om verdipapirhandel gjennom fondsmeglerforetak) innen 10. september 1994.

Utvalget skal avgi sin endelige utredning innen 30. juni 1995.

Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet. Finansdepartementet skal holdes orientert om utvalgets arbeid. Finansdepartementet kan gjøre endringer, utdypninger og tillegg i mandatet.»

Finansdepartementet har i brev av 1. november 1994 antatt at utvalget også bør vurdere hvorvidt opsjoner og terminer på råvarer bør reguleres med hjemmel i verdipapirhandelloven.

Verdipapirhandellovutvalget avga sin første utredning om Investeringsforetak til Finansdepartementet 16. desember 1994. Utredningen er trykket som NOU 1995:1 Investeringsforetak. Utredningen er lagt til grunn for Ot.prp. nr. 15 (1995-96), jf. Innst.O. nr. 48 (1995-96) og lovvedtak 23. mai 1996.

Verdipapirhandellovutvalget har ved arbeidet med sin avsluttende innstilling om verdipapirhandel hatt følgende medlemmer:

• Advokat dr. juris Anders Chr. Stray Ryssdal (leder)

• Ekspedisjonssjef Jan Bjørland, Finansdepartementet

• Administrerende direktør Per Broch Mathisen, Norges Fondsmeglerforbund

• Skipsreder Tharald Brøvig, Norges Rederiforbund

• Avdelingsdirektør Eirik Bunæs, Kredittilsynet

• Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, Næringslivets Hovedorganisasjon

• Assisterende direktør dr. polit. Gunnvald Grønvik, Norges Bank

• Direktør Alf A. Hageler, Den norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge

• Avdelingsdirektør Tom Hugo-Sørensen, Nærings- og energidepartementet

• Assisterende direktør Nina Lohne, Den norske Bankforening

• Førstekonsulent Tonje Meinich, Justisdepartementet

• Advokat, tidligere direktør ved Oslo Børs Marius Ryel,

• Advokat Torill Wergeland, Norges Forsikringsforbund

Underdirektør Cecilie Ask, Finansdepartementet og advokatfullmektig Ellen C. Solberg, (tidligere inspektør i Kredittilsynet) har vært lovutvalgets sekretærer.

Verdipapirhandellovutvalget la frem sin innstilling om Verdipapirhandel 19. desember 1995. Innstillingen er trykket som NOU 1996:2 og følger som utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

2.2 Arbeidsgruppe nedsatt av Kredittilsynet

Kredittilsynet og Norges Bank nedsatte høsten 1993 en arbeidsgruppe som skulle vurdere avregningen av derivatkontrakter i forhold til finansinstitusjonenes kapitaldekningskrav. Gruppen leverte sin rapport 25. mai 1994 og konkluderte der med at hvis avregningsavtalens rettslige stilling er slik at de faktisk reduserer finansinstitusjonenes risiko, er det naturlig at dette også får konsekvenser for kapitaldekningskravet.

På bakgrunn av rapporten anbefalte Norges Bank i brev av 17. august 1994 og Kredittilsynet i brev av 8. november 1994 til Finansdepartementet, at det ble igangsatt arbeid for å vurdere nærmere om det i Norge bør innføres adgang for finansinstitusjonene til å inngå avregningsavtaler, og eventuelt at det ble utarbeidet forslag til nødvendige lovendringer. I brev av 20. desember 1994 ba Finansdepartementet om at Kredittilsynet, eventuelt ved opprettelse av en arbeidsgruppe, utarbeidet de nødvendige vurderinger og tilrådinger.

Kredittilsynet nedsatte den 27. april 1995 en arbeidsgruppe for å vurdere videre behovet for endringer i norsk lovgivning og eventuelt foreslå lovendringer. Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning:

• Høyesterettsdommer dr. juris. Magnus Aarbakke (leder)

• Lovrådgiver Knut Helge Reinskou, Justisdepartementet

• Assisterende direktør dr. polit. Gunvald Grønvik, Norges Bank

• Sjefsjurist Marius Nygaard Haug, Kredittilsynet

• Rådgiver Kjersti Elvestad, Kredittilsynet

• Direktør Sverre Dyrhaug, Den norske Bankforeningen

• Avdelingsdirektør Helge Stray, Sparebankforeningen

• Inspektør H. Christopher Heyerdahl, Kredittilsynet (sekretær)

• Rådgiver Jo Forfang, Norges Bank (sekretær)

Arbeidsgruppen ble først gitt et mandat i brev av 27. april 1995 fra Kredittilsynet, Arbeidsgruppens mandat har senere blitt nærmere presisert. Det endelige mandatet lyder:

«Eksisterende EU-direktiv åpner i visse tilfelle for motregning ved beregning av de soliditets- og sikkerhetskrav som gjelder for kredittinstitusjoner. Denne adgangen vil bli utvidet med de forslag til endringer som er utarbeidet av EU-kommisjonen, og som nå er til behandling i EU-parlamentet. Hensikten er å gi mulighet for en bredere tilsynsmessig godkjennelse av den risikoreduserende virkning av nærmere angitte former for avregning, noe som forutsetter bestemmelser som sikrer rettsgyldighet av slike avregningsavtaler. En må anta at det endelige direktiv vil bli en del av EØS-avtalen. I Norge har det i praksis ikke vært adgang til å la motregning få betydning for beregningen av kapitaldekningen. Det vises til rapport datert 25. mai 1994 fra Norges Bank og Kredittilsynets arbeidsgruppe, og Finansdepartementets brev av 20. desember 1994.

Arbeidsgruppen skal vurdere:

• I hvilken utstrekning en avtale, som gir partene «krav på å motta, eller forpliktelse til å betale, nettoverdien av summen av urealiserte gevinster eller tap på angjeldende transaksjoner», kan påberopes etter norsk rett i tilfeller der en part misligholder, går konkurs eller på annen måte avvikler virksomheten, jfr forslag til Europa-Parlamentets og Rådets direktiv om endring av direktiv 89/647/EØF (94/C 142/10).

• Hvilke lovendringer som er nødvendig for å sikre at slike avregningsavtaler skal være rettsgyldige etter norsk rett, herunder konkrete lovendringsforslag.

• Hvorvidt slike lovendringer bør gjennomføres.»

Arbeidsgruppen avga en rapport til Kredittilsynet 15. desember 1995. Rapporten ble oversendt Finansdepartementet ved Kredittilsynets brev av 22. januar 1996.

2.3 Høringsuttalelser

Lovutvalgets utredning og arbeidsgruppens rapport ble sendt på høring ved Finansdepartementets brev av 21. februar 1996. Høringsfristen ble satt til 10. juni 1996. Følgende høringsinstanser har hatt merknader til utvalgets utredning eller arbeidsgruppens rapport:

• Administrasjonsdepartementet

• Aksjesparerforeningen i Norge

• Den norske Bankforening

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Justisdepartementet

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Bank

• Norges Fondsmeglerforbund

• Norges Forsikringsforbund

• Norges Rederiforbund

• Norges Statsautoriserte Revisorers Forening

• Norsk Opsjonssentral AS

• Norske Finansanalytikeres Forening

• Næringsdepartementet

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Oslo Børs

• Sparebankforeningen i Norge

• Statistisk sentralbyrå

• Verdipapirsentralen

• Økokrim

Følgende instanser har opplyst at de ikke har hatt merknader til utredningen eller rapporten:

• Den norske aktuarforening

• Forbrukerrådet

• Forsvarsdepartementet

• Norges Autoriserte Regnskapsførerers Forening

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Skattedirektoratet

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Utenriksdepartementet

Høringsinstansene stiller seg i hovedsak positive til Verdipapirhandellovutvalgets forslag og vurderinger.

Norges Bank legger til grunn at utvalgets forslag «samlet sett vil bidra til klarere og mer oversiktlige spilleregler i markedene for finansielle instrumenter, noe som vil fremme effektiv, sikker og ordnet handel i finansielle instrumenter». Den norske Bankforeningen, Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Kredittilsynet, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Fondsmeglerforbund, Norges Forsikringsforbund, Norges Rederiforbund, Norske Finansanalytikeres Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo Børs og Sparebankforeningen i Norge, gir uttrykk for tilsvarende vurderinger.

Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges Forsikringsforbund og Norges Rederiforbund viser til at det også bør foretas en gjennomgang av regelverket som gjelder for børsen og Verdipapirsentralen. Det er bl.a. vist til at en slik gjennomgang er nødvendig for å sikre det norske verdipapirmarkedets konkurransedyktighet. Oslo Børs viser til at de hensyn som begrunner revisjon av verdipapirhandelloven, også taler for at børsloven oppdateres.

Departementet viser til at det i løpet av kort tid vil nedsettes et lovutvalg som skal se på alternative måter å organisere børsvirksomhet på. Departementet vurderer dessuten om det er behov for å sette i gang et arbeid med revidering av Verdipapirsentralloven.