7 Flaggingsplikt (meldeplikt ved erverv og avhendelse av større aksjeposter og rettigheter til slike)

7.1 Gjeldende rett

Fører et aksjeerverv til at erververens andel av aksjer når opp til eller passerer 10, 25, 50 eller 75 prosent av aksjekapitalen, eller en tilsvarende andel av stemmene, i et selskap hvis aksjer noteres på børs, skal erververen straks melde ervervet til selskapet og til børsen, jf. vphl. § 1-13 første ledd. Tilsvarende meldeplikt har den som ved avhendelse endrer sin andel av aksjekapitalen eller stemmene slik at andelen reduseres til eller passerer prosentsatsene som nevnt.

Oslo Børs har lagt til grunn at kravet om «erverv» eller «avhendelse» medfører f.eks. at økning i aksjeinnehav som følge av nedskrivning av aksjekapitalen, ikke omfattes av flaggingsplikten. Det samme gjelder bl.a. redusert eierandel som følge av rettede emisjoner mot andre aksjonærer/investorer.

Flaggingsplikten påligger erververen eller avhenderen av aksjene uavhengig av om vedkommende aksjonær er norsk eller utenlandsk og uavhengig av bosted.

Det følger av vphl. § 1-13 første ledd tredje punktum at «like med erververens eller avhenderens egne aksjer, regnes aksjer som eies, eller i tilfelle erverves eller avhendes av:

1. A.

   vedkommendes ektefelle, mindreårige barn eller en person som vedkommende lever sammen med,

2. B.

   selskap hvor vedkommende har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-2, eller

3. C.

   noen som vedkommende handler etter avtale med eller for øvrig opptrer i forståelse med.»

Med hjemmel i vphl. § 1-13 annet ledd (tidligere aksjeloven § 3-9) har Finansdepartementet 5. oktober 1989 fastsatt forskrift nr. 1091 om flagging ved erverv av rettigheter til aksjer (opsjoner og konvertible obligasjoner mv.).

Erverv og avhendelse av rettigheter til aksjer skal straks meldes til børsen og selskapet etter samme regler som vphl. § 1-13 inneholder om melding av erverv eller avhendelse av aksjer, jf. forskriften § 1 første ledd. Som aksjer regnes etter forskriften § 2, børsnoterte aksjer og ikke børsnoterte aksjer utstedt av selskap med børsnoterte aksjer. Med rettigheter til aksjer menes:

1. A.

   «alle opsjoner til aksjer;

2. B.

   konvertible obligasjoner og annen rett til å kreve utstedt aksjer som nevnt i aksjeloven § 5-1;

3. C.

   tegningsrettighet;

4. D.

   panterett eller annen sikkerhet i aksjer;

5. E.

   avtalt løsningsrett, forkjøpsrett eller annen rett knyttet til aksjer som utløses ved erverv, avhendelse eller konvertering av aksjer;

6. F.

   annen avtalt begrensning i en aksjeeiers rådighet over aksjer eller utøvelse av sine rettigheter som aksjonær, dog ikke avtale om å skille retten til utbytte fra eierretten.»

Den som i forbindelse med en annens erverv av aksjer gir kursgaranti eller på annen måte påtar seg risiko for verdier av aksjer, anses også å ha rettighet til aksjer, jf. forskriften § 2 fjerde ledd.

Ved avgjørelsen av om en finansinstitusjon har flaggingsplikt skal det ikke tas hensyn til erverv eller avhendelse av panterett eller annen sikkerhet i aksjer for lån eller kreditt til kunder, jf. forskriften § 1 tredje ledd. Begrensningen gjelder imidlertid ikke dersom sikkerheten fra en enkelt kunde omfatter aksjer som tilsammen representerer mer enn fem prosent av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet.

Den som forsettelig eller uaktsomt unnlater å anmelde erverv eller avhendelse av aksjer, eller gi opplysninger i samsvar med § 1-13 med tilhørende forskrifter, straffes med bøter, jf. vph. § 9-1 tredje ledd.

7.2 Endringsforslag

7.2.1 Flaggingspliktens omfang

Lovutvalgets forslag

Utvalget legger til grunn at reglene om flagging ved erverv og avhendelse av en viss andel børsnoterte aksjer skal videreføres. I likhet med det som er lagt til grunn når det gjelder reglene om innsidehandel, kursmanipulasjon og meldeplikt for ledende ansatte mv., er det utvalgets syn at flaggingsplikten bør gjelde også for aksjer som omsettes i annet regulert marked enn børs. Dersom det opprettes slike regulerte markeder i Norge, vil det etter utvalgets forslag kunne fastsettes i forskrift at flaggingsreglene skal gjelde tilsvarende for aksjer som omsettes i disse.

Ettersom flaggingsreglene skal ivareta behovet for informasjon til det marked aksjene omsettes i, legger utvalget til grunn at reglene skal gjelde for aksjer som er notert på norsk børs uavhengig av om aksjene også er notert på utenlandsk børs. Reglene vil dermed komme til anvendelse på norske og utenlandske selskaper med aksjer notert på norsk børs. Flaggingsreglene vil etter forslaget omfatte alle aksjonærene i selskapet uavhengig av nasjonalitet, bosted, eller i hvilket marked den flaggingspliktige transaksjonen foretas. Utvalgets nærmere vurdering av anvendelsesområdet fremgår av NOU 1996:2 s. 91.

Under henvisning til Rdir. 88/627 art. 1 nr. 2 legger utvalget til grunn at innehaver av depotbevis børsnotert i utlandet skal gi melding til norsk børs dersom aksjene er notert her.

Utvalget foreslår at flaggingsplikten som etter gjeldende regler kun skal gjelde for aksjer og rettigheter til aksjer. Etter utvalgets syn er det ikke behov for å gjøre flaggingsreglene gjeldende for grunnfondsbevis. Utvalget legger til grunn at enhver ervervsform bør omfattes av flaggingsplikten, herunder erverv som ikke skjer mot vederlag. Det er i denne sammenheng vist til Rdir. 88/627 art. 2 der det er fastsatt at «i dette direktiv menes med «erverv av eierandel» ikke bare kjøp av en andel, men også hvilken som helst annen form for erverv av en andel, herunder erverv av en eierandel i ett av tilfellene nevnt i artikkel 7».

Utvalget foreslår at regler om plikt til å gi melding om erverv eller avhendelse av rettigheter til aksjer tas inn i loven. Utvalget uttaler bl.a. følgende når det gjelder rettigheter som bør omfattes av flaggingsplikten (NOU 1996:2 s. 92):

«Utvalget legger til grunn at det i første rekke er rettigheter til kjøp av aksjer som bør flagges der disse medfører at erververens rettigheter, eventuelt sammen med aksjeeie, overstiger grensene for flaggingsplikten. Dersom slike rettigheter ikke skulle omfattes, ville flaggingsplikten kunne omgås ved å inngå rettighetsavtaler fremfor kjøpsavtaler, slik at markedet ikke ble gitt informasjon om vedkommende aksjonærs reelle interesse i selskapet før vedkommende benyttet kjøpsrettene og nådde opp i en høyere eierandel enn grensen for flaggingsplikt. Utvalget legger vekt på at børsen og markedet skal informeres om den reelle interesse og mulige innflytelse større aksjonærer har i selskapet. Det vises i denne sammenheng til at reglene om tilbudsplikt foreslås knyttet til aksjeinnehav og ikke til rettigheter til aksjer. Markedet bør uavhengig av dette holdes orientert om at mulige oppkjøpere øker sin interesse i selskapet utover grensene for flaggingsplikt.

Utvalget er ikke kjent med at gjeldende bestemmelser om flagging ved erverv og avhendelse av standardiserte opsjoner har medført praktiske problemer. Det foreslås derfor en videreføring av gjeldende regler på dette punkt. Utvalget foreslår også en videreføring av flaggingsplikten for opsjoner uavhengig av om disse er standardiserte. Ikke-standardiserte opsjoner faller etter gjeldende forskrift inn under alternativet «rettigheter til erverv». Utvalgets forslag medfører derfor ingen realitetsendring på dette punkt. Det foreslås dessuten at tilsvarende rettigheter til kjøp av aksjer, skal flagges etter de samme bestemmelser. Utvalget viser forøvrig til at terminer som gjelder aksjer skal flagges som et erverv ved inngåelse av terminavtalen. Det vil ikke måtte gis flaggingsmelding på det tidspunkt levering foretas i henhold til avtalen.

Utvalget foreslår at det kun er opsjoner (eller tilsvarende rettigheter) som gir rett til kjøpav aksjer som skal flagges. Etter utvalgets syn er det ikke behov for at rettigheter til salg av aksjer flagges før salget er gjennomført. Det vises til at dette er i samsvar med børsens praksis.»

De hensyn som er nevnt når det gjelder opsjoner, tegningsretter og konvertible obligasjoner, gjør seg etter utvalgets syn ikke gjeldende ved andre avtalte begrensninger i en aksjeeiers rådighet over aksjer. Verken etablering av panteretter, løsningsretter eller forkjøpsretter kan etter utvalgets syn ses som en slik særskilt interesse i aksjene at markedet bør gjøres oppmerksom på det. Tilsvarende gjelder etter utvalgets syn i forhold til dagens bestemmelse om at den som i forbindelse med en annens erverv av aksjer gir kursgaranti eller på annen måte påtar seg risiko for verdien av aksjer, anses for å ha rettighet til aksjer. Utvalget uttaler bl.a. (NOU 1996:2 s. 92-93):

«Det vises også til at flagging av panterettigheter, etter det utvalget er kjent med har påført finansinstitusjonene administrative problemer og kostnader som etter utvalgets syn ikke bør være nødvendige. Utvalget kan ikke se at etablering av rettigheter som nevnt vil være praktisk som del av et oppkjøp av selskapets aksjer. Omgåelseshensyn kan derfor ikke tillegges særlig vekt i denne forbindelse. Utvalget foreslår etter dette ingen videreføring av gjeldende bestemmelse om flaggingsplikt ved avtalte begrensninger i en aksjeeiers rådighet over aksjer eller utøvelse av sine rettigheter som aksjonær. Utvalget antar forøvrig at det i eventuelle omgåelsestilfeller kan være aktuelt å anse en begrensning som nevnt, som en rettighet til kjøp eller en reell overdragelse til eie, som omfattes av flaggingsplikten. Tiltredelse av pant eller andre rettigheter vil være et ordinært erverv som kan utløse flaggingsplikt.»

Lovutvalget foreslår at flaggingsplikten i fremtiden knyttes til de grenser som er hovedregelen i Rdir. 88/627, dvs. 10 pst., 20 pst., 1/3, 50 pst. og 2/3. Etter utvalgets syn tilsier aksjelovens regler om stemmerett på generalforsamlingen at det vil være av større interesse for markedet å motta flaggingsmelding der en aksjonær erverver 1/3 eller 2/3 av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet, enn der det erverves 25 pst. eller 75 pst. Det vises forøvrig til utvalgets nærmere begrunnelse i NOU 1996:2 s. 93. Utvalget legger for øvrig til grunn at det er selskapets registrerte aksjekapital som vil være avgjørende i forhold til prosentgrensene, jf. NOU 1996:2 s. 93.

Høringsuttalelsene

Norske Finansanalytikeres Forening er av den oppfatning at flaggingsplikten bør gjelde for hver 10 pst. som erverves i et selskap i tillegg til at det bør være separat flaggingsplikt når en aksjonær passerer negativ kontroll (1/3) og vedtektsmessig kontroll (2/3). Etter Foreningens syn er det dessuten behov for flagging når en aksjonær passerer 90 pst. eierandel, i det reglene om tvangsutløsning da kommer til anvendelse. Også Oslo Børs legger til grunn at det av hensyn til minoritetsaksjonærene bør være en flaggegrense på 90 pst.

Oslo Børs viser for øvrig til at det bør avklares om lån/utlån av aksjer skal flagges. Etter børsens syn vil markedet ha interesse i å få vite at f.eks. en kontrollerende aksjonær «låner bort aksjer i en slik grad at han ikke vil ha kontroll i låneperioden ettersom han vil være avskåret fra å stemme for aksjene i den aktuelle periode.»

Kredittilsynet foreslår at flaggingsplikten skal omfatte både utstedelse og kjøp av kjøps- og salgsopsjoner. Det uttales i denne forbindelse:

«Kredittilsynet vil bemerke at det kan være hensiktsmessig for en stor aksjonær å benytte salgsopsjoner for å selge seg ned i et selskap, istedenfor å måtte «dumpe» store poster i markedet. Tilsynet antar at informasjon om rettigheter til salg av aksjer er relevant informasjon om aktørers reelle interesse i selskaper, og således bør tilflyte markedsaktørene. Videre vil Kredittilsynet bemerke at utvalget foreslår at kun kjøpte/innehatte opsjoner skal omfattes av flaggingsplikten. Tilsynet vil uttale at også utstedte opsjoner, så vel kjøps- som salgsopsjoner, bør omfattes av flaggingsplikten. En meget stor del av kjøpsopsjonene som utstedes i det ikke-standardiserte opsjonsmarkedet har en innløsningskurs som er betydelig lavere enn markedskursen på den underliggende aksjen. Disse opsjonene omtales som «deep in-the-money». Opsjoner som er «deep in-the-money» vil med stor sannsynlighet medføre innløsning (før eller) på bortfallsdag og dermed overdragelse av de underliggende aksjer. I enkelte tilfeller kan innløsningskursen være så lav at kjøpsopsjonen må likestilles med kjøp av aksjen på termin. Kredittilsynet er av den opfatning at det bør gjelde flaggingsplikt både for den som kjøper aksjen (innehaver av opsjonen), og den som selger aksjen (utsteder av kjøpsopsjonen) gjennom en slik opsjon. Tilsvarende vil gjelde for utstedelse av salgsopsjoner. Utsteder av en «deep in-the-money» salgsopsjon (innløsningskurs er betydelig høyere enn markedsverdien på aksjen) vil i realiteten ha kjøpt aksjen på termin, og må etter Kredittilsynets syn omfattes av flaggingsplikten på lik linje med en investor som har en kjøpsopsjon på aksjen. Om terminer som gjelder aksjer uttaler utvalget at disse skal flagges som erverv/avhendelse ved inngåelse av terminavtalen. Tilsynet vil fremheve at en investor som har utstedt en «deep in-the-money» salgsopsjon med større sannsynlighet vil bli eier av aksjer i et selskap enn en investor som innenhar en kjøpsopsjon som er «out-of-the-money» (innløsningskursen er høyere en markedsverdien på aksjen). Etter utvalgets forslag omfattes kun sistnevnte av flaggingsplikten.»

Kredittilsynet foreslår videre at panteretter, løsningsretter og forkjøpsretter skal omfattes av flaggingsplikten. Kredittilsynet uttaler i denne forbindelse:

«Kredittilsynet er av den oppfatning at panteretter, løsningsretter eller forkjøpsretter bør sidestilles med det å erverve andre rettigheter til finansielle instrumenter. Løsningsretter og forkjøpsretter er opsjoner selv om utøvelsesretten er betinget av inntreden av en begivenhet. Det kan utformes slik at rettighetshaveren har rådighet over begivenhetens inntreden. Tilsvarende gjelder panterettigheter hvor det kan avtales at panthaveren kan bringe panteforholdet til opphør og overta de finansielle instrumentene. Vårt hovedsynspunkt over er altså at slike rettigheter lett kan gi rettighetshaveren tilsvarende kontroll over aksjene og at denne kontrollen, på samme måte som andre rettigheter, bør opplyses verdipapirmarked gjennom en flaggingsmelding.»

I motsetning til Kredittilsynet støtter Bankforeningen forslaget om at det ikke skal være flaggingsplikt for rettigheter til aksjer, som panteretter, løsningsretter eller forkjøpsretter.

Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at flaggingsplikten i fremtiden knyttes til de grenser som er hovedregelen i Rdir. 88/627, dvs. 10 pst., 20 pst., 1/3, 50 pst. og 2/3. Departementet anser det som mindre hensiktsmessig at enkelte av grensene angis i prosent mens andre angis i brøker. Det foreslås derfor at flaggingsplikt skal utløses når erververens andel av aksjer passerer 1/10, 1/5, 1/3, 1/2 eller 2/3.

I samsvar med forslagene fra Oslo Børs og Norske Finansanalytikeres Forening foreslås det i tillegg at flaggingsplikt skal utløses når en aksjonær passerer 90 pst. (9/10) eierandel. Det vises til at vedkommende aksjonær, dersom det er et aksjeselskap, i slike tilfeller vil ha utløsningsrett etter aksjeloven § 3-15. Etter departementets syn bør markedet gjøres oppmerksom på dette i form av en særskilt flaggingsmelding. Det vises forøvrig til at aksjelovens regler om utløsingsrett foreslås videreført i Ot. prp. nr. 23 (1996-97).

Etter departementets syn vil de foreslåtte grenser for flaggingsplikt i tilstrekkelig grad ivareta verdipapirmarkedets behov for informasjon om erverv og avhendelse av strategisk viktige aksjeposter. Departementet legger til grunn at det ikke er behov for en egen melding for hver 10 pst., som erverves i selskapet, slik som foreslått av Norske Finansanalytikeres Forening. Det vises til at aksjeeierboken er åpen for innsyn etter regler i aksjeloven. Disse reglene er foreslått videreført i Ot.prp. nr. 23 (1996-97).

Kredittilsynet foreslår som nevnt at flaggingsplikten skal omfatte både utstedelse og kjøp av kjøps- og salgsopsjoner med den begrunnelse at en stor del av opsjonene som utstedes i det ikke-standardiserte markedet har en innløsningskurs som med stor sannsynlighet medfører innløsning. Departementet slutter seg til at utstedelse av opsjoner der innløsningskursen er satt til et beløp som gjør at opsjonen i praksis alltid vil bli innløst, bør omfattes av flaggingsplikten. På den annen side er departementet enig med utvalget i at det i utgangspunktet ikke er behov for at rettigheter til salg av aksjer flagges før salget er gjennomført.

Etter departementets syn kan de hensyn Kredittilsynet påpeker, ivaretas ved at utstedelse av ikke-børsnoterte opsjoner på kjøp av aksjer skal flagges etter bestemmelsens hovedregel. Det vil etter departementets syn være de opsjoner som er spesielt utformet med sikte på oppkjøp, som vil være av interesse for markedet. Når det gjelder børsnoterte opsjoner viser departementet til at disse prises løpende av markedet. Departementet anser det ikke nødvendig eller hensiktsmessig at børsnoterte opsjoner omfattes av flaggingsplikten. På den annen side anser departementet det lite hensiktsmessig med en skjønnsmessig regel om at flaggingsplikt skal foreligge i de tilfeller der utstedelse av opsjoner, på bakgrunn av den fastsatte innløsningskurs, i realiteten må anses som et terminkjøp/-salg. Departementet foreslår på denne bakgrunn at flaggingsplikten skal omfatte ikke-børsnoterte opsjoner.

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at etablering av panteretter, løsningsretter eller forkjøpsretter vanskelig kan anses særlig praktisk som del av et oppkjøp av et selskaps aksjer. Kredittilsynet har vist til at «slike rettigheter lett kan gi rettighetshaveren tilsvarende kontroll over aksjene» som andre rettigheter til aksjer. Departementet legger til grunn at eventuelle omgåelseshensyn er tilstrekkelig ivaretatt ved at f.eks. spesielt utformede panteretter etter omstendighetene vil kunne anses som en «tilsvarende rettighet» som en opsjon. Slike tilsvarende rettigheter inngår etter forslaget i flaggingsplikten.

Oslo Børs har bedt om en avklaring av om lån/utlån av aksjer skal flagges. Departementet legger til grunn at det i likhet med det som vil gjelde i forhold til innsidereglene og reglene om tilbudsplikt, må vurderes konkret om det foreligger et lån eller et erverv/avhendelse. Det vises til nærmere omtale av de momenter som kan ha betydning for vurderinger i punkt 4.2.1.3. Etter departementets syn vil imidlertid hensynet til klarhet og forutberegnelighet kunne tilsi at ethvert innlån av aksjer flagges. Departementet foreslår derfor at innlån av aksjer skal flagges etter bestemmelsens hovedregel. Hvorvidt utlån av aksjer skal flagges vil bero på en konkret vurdering som redegjort for over.

7.2.2 Gjennomføring av flaggingsplikten

Lovutvalgets forslag

Flaggingsplikten foreslås, som etter gjeldende bestemmelse, å skulle påhvile erververen eller avhenderen av de aktuelle aksjene eller rettighetene, uavhengig av vedkommende aksjonærs nasjonalitet eller bosted. I samsvar med gjeldende regler foreslås det bestemmelser om konsolidering. I tilfeller der det er grunnlag for konsolidering, legger utvalget til grunn at flaggingsplikten vil påhvile den som foretar det siste ervervet som utløser plikten. Det er redegjort for utvalgets vurdering av hvem plikten påhviler der aksjene er satt bort til forvaltning og ved aksjer som erverves av verdipapirfond i NOU 1996:2 s. 93-94.

Utvalget foreslår at melding som etter gjeldende regler skal gis straks. Det foreslås imidlertid presisert at melding skal gis straks etter at avtale om erverv eller avhendelse er inngått. Leverings- og oppgjørstidspunkt bør etter utvalgets syn ikke ha betydning for tidspunktet for flagging. Utvalget uttaler videre (NOU 1996:2 s. 94):

«Utvalget er oppmerksom på at det bl.a. i konsernforhold vil kunne oppstå praktiske problemer i forhold til plikten til å gi flaggingsmelding straks. De ulike deler av konsernet vil måtte påse at de til enhver tid har oversikt over aksjeinnehav som forvaltes av andre selskaper i konsernet. Særlige problemer kan også foreligge internt i en kredittinstitusjon, der det er forutsatt at institusjonens alminnelige kapitalforvaltning skal holdes adskilt fra eventuell fondsmeglervirksomhet. Forsåvidt gjelder finanskonsern, viser utvalget til at disse må oppfylle kapitaldekningskrav på konsolidert basis. Det må derfor kunne forventes at foretakene har interne systemer som sikrer oversikt over det totale aksjeinnehav i konsernet til enhver tid. Systemer/rutiner som sikrer oversikt over konsernets samlede innehav av aksjer og rettigheter til aksjer, bør etter utvalgets syn foreligge også i andre konsoliderte grupper. Flaggingsreglene forutsetter imidlertid ikke rutiner som sikrer fullstendig løpende oppdatering av en konsolidert gruppes aksjeinnehav. Utvalget viser til at dette bl.a. kan være vanskelig i konsern der selskapene er lokalisert i ulike land med ulike tidssoner. Utvalget legger etter dette til grunn at det må bero på de konkrete forhold i en konsolidert gruppe, om kravet om at melding skal gis straks er oppfylt. Det avgjørende må være når foretaket bør vite at flaggingsplikt inntrer og handler deretter.

Dersom et erverv eller en avhendelse foretas etter børsstengning, har børsen i praksis godtatt at melding til børsen kan gis før børsåpning neste dag. Utvalget anser dette som en hensiktsmessig løsning, idet samtidig og dekkende videreformidling til markedsaktørene i praksis vanskelig kan foretas før ved neste dags børsåpning. Ettersom melding til selskapet skal gis umiddelbart, vil informasjon om ervervet/avhendelsen imidlertid kunne tilflyte ulike aktører til ulik tid. De i selskapet som mottar informasjonen vil ha taushetsplikt inntil informasjonen er offentliggjort, dersom informasjonen kan anses å ha betydning for aksjekursen. Også i andre tilfeller anser imidlertid utvalget det av betydning at informasjonen tilflyter aktørene på samme tid.»

Etter utvalgets syn vil en skjev informasjonsfordeling best kunne forhindres ved at flaggingsmelding sendes børsen, og at børsen videresender meldingen til selskapet samtidig som denne offentliggjøres. Utvalget foreslår at denne fremgangsmåten fastsettes i loven.

Etter utvalgets syn bør det presiseres i loven at børsen skal offentliggjøre meldingen. Utvalget legger til grunn at norsk børs skal offentliggjøre meldingen i det norske markedet. Det er vist til at dersom de aktuelle aksjene er notert også på andre børser, vil disse børsene måtte offentliggjøre meldinger de mottar etter de regler som gjelder i vedkommende stat. Utvalget legger for øvrig til grunn at det ikke er behov for noen nærmere spesifisering av hvordan børsen skal offentliggjøre meldinger.

Utvalget anser det hensiktsmessig at regler om hva meldingen skal inneholde tas inn i loven. Det foreslås en bestemmelse om at meldingen skal inneholde opplysninger om handelen gjelder vedkommende selv eller nærstående, antall aksjer meldingen omfatter, tidspunktet for ervervet/avhendelsen og hvor stor prosentandel av aksjene og stemmene samt rettigheter til slike, vedkommende innehar etter ervervet eller avhendelsen. For rettigheter til aksjer foreslås det at det også skal inntas opplysninger om på hvilket tidspunkt rettighetene kan utløses.

Utvalget foreslår å videreføre gjeldende regler om at overtredelse av flaggingsreglene kan straffes med bøter. Under henvisning til det som har vært praksis i de senere årene, legger utvalget til grunn at det normalt bare vil være ved gjentatte eller grovere brudd på flaggingsreglene, at saken oversendes påtalemyndigheten og det utferdiges forelegg eller reises tiltale. Etter utvalgets syn bør det særlig vektlegges om regelbruddet er skjedd for å skjule nettopp slike kursrelevante viktige eierskifter som reglene tar sikte på å informere markedet om.

Høringsuttalelsene

Oslo Børs er negativ til at børsen skal holde det enkelte selskap underrettet om meldinger om mottas. Det er vist til at det enkelte selskap kan gjøre seg kjent med meldingene ved børsens offentliggjøring som i dag skjer gjennom børsens elektroniske informasjonssystem og i den daglig publiserte børskurslisten.

Ingen av de øvrige høringsinstansne har hatt merknader til utvalgets forslag.

Departementets vurdering

Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets forslag. I likhet med utvalget legger departementet til grunn at flaggingsplikten skal påhvile erverver eller avhender av aksjer notert på norsk børs uavhengig av vedkommendes nasjonalitet eller bosted. Der det er grunnlag for konsolidering, vil flaggingsplikten påhvile den som foretar det siste ervervet som utløser plikten.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag til presisering av at melding skal gis straks avtale om erverv eller avhendelse er inngått.

Departementet slutter seg videre til at hensynet til at flaggingsmeldingen skal gjøres kjent for markedsaktørene på samme tidspunkt, best kan ivaretas ved at melding bare skal sendes børsen og at børsen skal offentliggjøre den. I likhet med Oslo Børs anser departementet det ikke nødvendig at børsen holder det enkelte selskap særskilt underrettet om de mottatte flaggingsmeldingene. En slik plikt for børsen vil kunne medføre unødvendig arbeid og omkostninger. Departementet legger til grunn at selskapene kan gjøre seg kjent med meldingene på samme måte som de øvrige markedsaktørene. Tilsvarende er for øvrig lagt til grunn i forhold til meldinger om handel foretatt av de såkalte primærinnsidere, jf. punkt 5.2.5.

Departementet foreslår, i samvar med utvalgets forslag, en videreføring av gjeldende regler om at overtredelse av flaggingplikten kan straffes med bøter.