7 Advokat eller annen representant for barnet i særlig tilfelle

7.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at retten i særlige tilfeller kan oppnevne en advokat eller annen særlig representant for barnet for å ivareta barnets interesser i forbindelse med søksmålet jf. utk. § 62 nr. 5. Bakgrunnen for forslaget er at det etter utvalgets syn er behov for en advokat for barnet i enkelte spesielle saker. Dette gjelder for eksempel i saker hvor foreldrenes konflikt er så sterk og altoppslukende at dette blir en sterk belastning for barnet, eller hvor det er påstander om seksuelle overgrep som blir det helt dominerende tema i saken, og hvor andre forhold ikke i tilstrekkelig grad kommer fram. Adgangen vil også kunne benyttes hvor konflikten mellom partene er sterk og partene representeres av advokater som mer enn å legge forholdene til rette for forlik bidrar til å forsterke konflikten mellom partene. Utvalget antar at det også er behov for å oppnevne advokat/representant der særlige behov hos barnet tilsier dette. Bestemmelsen er ment som en unntaksbestemmelse.

Advokaten/representanten skal samtale med barnet og gi informasjon og støtte som kan gjøre det lettere for barnet å forstå hva som skjer og forholde seg til det.

Vedkommende skal få saksdokumentene og kan gi råd om hvordan saksbehandlingen best kan ivareta barnets interesser. Advokaten kan bl.a. ta initiativ for å få fortgang i saken, fremme forslag overfor retten om at et av tiltakene i § 62 bør utprøves, eller foreslå vitneførsel. Advokaten har ikke partsrettigheter utover dette, og kan for eksempel ikke påanke en avgjørelse eller føre egne bevis.

Den som er oppnevnt kan også ta initiativ overfor partene og be om møte med dem, og forsøke å formidle barnets situasjon til partene for om mulig å få dem til å komme til en løsning.

Det er ikke meningen at barnets advokat skal videreformidle til retten hvor barnet ønsker å bo mv. Dersom barnet har en mening om dette, bør advokaten be om at dommeren eller en sakkyndig samtaler med barnet.

Retten avgjør om og ev. hvor lenge advokaten skal være til stede under rettsmøtene i saken. Når advokaten er til stede i rettsmøtene, kan han stille spørsmål til parter og vitner i forbindelse med avhøringen av disse. Bakgrunnen for forslaget er at advokaten gjennom sin kjennskap til forholdene for barnet vil ha kunnskap om faktiske forhold som det kan være viktig å få fram.

7.2 Høringsinstansenes syn

Det er relativt få høringsinstanser som uttrykkelig har uttalt seg om dette spørsmålet. Det er tre ganger så mange som støtter forslaget, som de som går i mot (15 av 20).

Følgende instanser er positive: Fylkesmennene i Oppland, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark, Bjørgvin bispedømme, Skedsmo og Sortland overformynderier, Barneombudet, JURK, Redd Barna, Aksjonsgruppen for barns rett til samvær med foreldre og besteforeldre, Midt-Trøndelag tingrett, Trondheim tingrettog Den norske lægeforening.

De fleste høringsinstansene støtter forslaget uten å kommentere dette nærmere. Følgende har nærmere merknader:

JURKstiller seg i utgangspunktet positiv til regelen, men påpeker at dersom vedkommende er advokat må han/hun også være særlig egnet til å påta seg slike saker, og at det kan være en vanskelig oppgave for en advokat å informere særlig små barn om det som skjer i rettssaken. JURK mener at det viktigste for barnet under en rettssak er å ha en representant som kan ivareta barnets interesser og at en advokat vil være best egnet til dette. JURK mener videre at det er nødvendig med klarere retningslinjer mht. i hvilke saker et barn skal få egen advokat.

Redd Barnauttaler bl.a. følgende:

«Redd Barna er enige i at det kun er i særlige tilfeller retten skal oppnevne en advokat/representant for barnet. Det er viktig for barnet å ikke få for mange voksenpersoner å forholde seg til. Slik Redd Barna ser det, er det vel så viktig at dommeren og evt. den sakkyndige foretar en samtale med barnet uten at foreldrene er til stede...»

Barneombudetunderstreker at god praktisering av bestemmelsene i § 62 vil være avhengig av opprustning av de ulike ledd som kreves for å gjennomføre en saksbehandling til barnets beste.

Midt-Trøndelag tingrettpåpeker bl.a. at det bør være kjæremålsadgang.

Disse høringsinstansene stiller seg kritiske eller avvisende til utvalgets forslag i § 62 nr. 5: Den Norske Advokatforening, Den norske Dommerforening, Søre Sunnmøre tingrett, Fylkesmannen i Buskerud og Nord-Hålogaland bispedømme.

Enkelte av høringsinstansene som er kritiske mener at bestemmelsen har liten eller ingen verdi fordi den ikke går langt nok, noen mener at det ikke under noen omstendighet kan være aktuelt med annet enn en unntaksbestemmelse, mens andre igjen er av den oppfatning at det ikke er behov for en slik regel i det hele tatt. Motargumentene for øvrig går fram av gjengivelsen av høringsinstansenes syn nedenfor.

Fra Den Norske Advokatforeningsuttalelse siteres:

«Med de begrensede rettigheter en barnets advokat blir foreslått gitt, kan utvalget ikke se at dette vil tilføre prosessen, eller hensynet til barnet, noe ekstra. Enten må en barnets advokat gis fulle partsrettigheter, eller så får en la være å åpne for en slik ordning. I de få tilfeller det skulle være aktuelt med egen representant for barnet, vil en også i dag ha muligheter for å få oppnevnt for eksempel hjelpeverge.»

Fylkesmannen i Buskeruduttaler følgende:

«Fylkesmannen i Buskerud finner imidlertid grunn til å påpeke at de fremsatte forslag om egen advokat for barnet synes uklare, og vil trolig komplisere saken for de involverte parter, herunder barnet, ved at vedkommende etter utvalgets syn ikke skal formidle barnets ev. meninger i saken til domstolen. En tror det vil være vanskelig for barna å forstå de ulike aktørers rolle i en slik sak. Det er foreldrenes ansvar å ivareta barna under en pågående prosess, og en egen advokat for barnet vil ikke kunne overta denne oppgaven, herunder heller ikke skjerme barna i den verserende konflikt. Foreldrene bør imidlertid få veiledning av en sakkyndig dersom barnet blir involvert i saken på en uheldig og skadelig måte.

Fylkesmannen i Buskerud er av den oppfatning at en eventuell bestemmelse om talsperson for barnet, bør være samsvarende med den man finner i § 7-4 i lov om barneverntjenester.»

Den norske Dommerforeninguttaler følgende:

«Utvalget kan ikke uten videre gi sin tilslutning til denne nyskapning i norsk sivilprosess, særlig fordi den rollen som advokaten/representanten er tildelt, er uklar. Hvis reformen innføres, må personen få noe mer enn en symbolfunksjon. På den andre siden må ikke advokaten bli en slags reservedommer under saksforberedelsen. Det er grunn til å stille spørsmål ved de oppgaver advokaten/representanten er tiltenkt, og særlig det forhold at vedkommende kan ta initiativ til å få fortgang i saken og uttrykkelig gis anledning til å komme med forslag til tiltak som skal utprøves. Det er viktig at barnets ve og vel ivaretas under prosessen, spesielt i saker hvor konfliktnivået er høyt og voksenkonflikten overskygger barnets tarv. På den andre side vil de muligheter dommeren måtte ha til å bruke sakkyndige, langt på vei kunne imøtekomme barnets behov. Hvis regelen innføres, bør det etter utvalgets mening være som en klar unntaksregel, og særlig med tanke på eldre barn.»

Søre Sunnmøre tingrettmener at behovet for en slik ordning ikke er dokumentert, og at den i de fleste tilfeller vil føre til lengre saksbehandlingstid. Subsidiært er tingretten enig med utvalget i at en ev. regel om advokat for barnet må være en unntaksregel . Nord-Hålogaland bispedømmerådmener også at det ikke er tilstrekkelig behov for en slik ordning.

7.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår at utvalgets forslag til bestemmelse følges opp jf. lovutkastet § 61 nr. 5. Muligheten for å oppnevne en advokat eller annen representant for barnet i særlige tilfeller vil styrke barns rettigheter i disse sakene.

Et stort flertall av høringsinstansene støtter utvalgets forslag som innebærer at bestemmelsen skal være en unntaksbestemmelse, at advokaten /representanten gis forholdsvis begrensede rettigheter, og at det ikke skal være kjæremålsadgang. Departementet ser at det kan være gode argumenter for at barnets representant gis noe sterkere prosessuelle rettigheter, f.eks. ubetinget rett til å være til stede under rettsforhandlingene. Sammenligningsvis vises det til ordningen med bistandsadvokat i straffesaker jf. straffeprosessloven kap. 9A. Det synes imidlertid naturlig først å vinne erfaring med en mer begrenset ordning slik foreslått.

Departementet ser det videre som den mest ryddige rollefordelingen at formidlingen av barnets syn til retten, som i dag, skjer gjennom dommersamtale eller sakkyndige. Departementet kan ikke se at dette i seg selv vil gjøre ordningen uklar og komplisert, snarere tvert i mot. En advokat vil normalt heller ikke ha barnefaglig kompetanse til å samtale med særlig mindre barn for deretter å formidle deres syn i slike saker. Departementet anser det ikke naturlig å gi barnets representant i barnefordelingssaker de samme beføyelser som barnets talsperson i saker som behandles i fylkesnemnda. Sistnevnte skal, etter samtale med barnet, fremstille saken fra barnets vinkel og gi sin selvstendige vurdering av saken.

Departementet er videre enig med de høringsinstansene som påpeker at dommerens mulighet til benytte sakkyndige på en ny måte, herunder til å veilede foreldrene, i stor grad vil kunne ivareta barnets behov i saken.

Departementet ser det slik at bestemmelsens viktigste anvendelsesområde vil være å ivareta barnets interesser i forbindelse med saksbehandlingen. Det skal i første rekke være dommeren som er adressat for representantens arbeid. F. eks. kan representanten komme med forslag til tiltak etter ny § 61 etter å ha gått igjennom saksdokumentene og snakket med barnet, eller stille spørsmål til parter og vitner under ev. rettsforhandlinger. Videre er det viktig at representanten informerer og støtter barnet underveis i prosessen.

Bestemmelsen antas særlig å være aktuell i forhold til eldre barn som har behov for hjelp til å fremme sine interesser siden barn ikke har partsrettigheter i barnefordelingssaker. Også ellers kan bestemmelsen være aktuell dersom det er fare for at barnets interesser ikke blir tilstrekkelig ivaretatt eller det er særlige behov hos barnet som tilsier dette.

Sett på bakgrunn av hva som må anses å være representantens primæroppgaver, ser departementet det slik at det som regel vil være mest aktuelt å oppnevne en advokat i denne rollen. Slik både utvalget og flere høringsinstanser påpeker, er dette en ny rolle for advokaten som til dels stiller andre krav enn den tradisjonelle advokatrollen. Videre vil personlige egenskaper og evne til kontakt med barn være viktig for å kunne utføre oppgaven på en god måte. Behovet for kompetanseoppbygging bør i den forbindelse vurderes nærmere.