8 Taushetsplikt
8.1 Utvalgets forslag
I utvalgets utkast foreslås det gitt en samlebestemmelse om taushetsplikt for en rekke persongrupper som kommer i kontakt med sensitive opplysninger i forbindelse med behandlingen av barnefordelingssaker. Det gjelder mekler, sakkyndig og advokat eller representant for barnet.
I gjeldende rett er det i ulike bestemmelser lovfestet at meklere og sakkyndige har taushetsplikt.
Utvalgets forslag til bestemmelse om taushetsplikt for de persongrupper som gjør tjeneste etter utvalgets forslag til nytt kapittel 7 har følgende ordlyd :
«Teieplikt
Den som rettleier, meklar eller gjer teneste etter § 62 første stykket nr 2 har teieplikt etter lov om familievernkontor §§ 5-10. Den som gjer teneste etter § 62 første stykket nr 1, nr 3, nr 4 eller nr 7 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Han kan uten hinder av teieplikta gje oppdragsgjevar dei opplysningane han har fått i samband med oppdraget. Familievernkontorlova §§ 6-10 gjeld tilsvarende.
For den som gjer teneste etter § 62 første ledd nr 5 gjeld tvistemålslova § 205 tilsvarande. Retten kan oppheve teieplikta etter krav frå advokaten /representanten.»
Utvalget foreslår endringer i ekteskapsloven § 26 første og andre ledd, samt at tredje, fjerde og femte ledd oppheves. Begrunnelsen for dette er at disse avløses av tilsvarende bestemmelser i barneloven eller i forskrift gitt i medhold av den. Ekteskapsloven § 26 a, som omhandler opplysningsplikt til barnevernet, foreslås også opphevet. Utvalgets begrunnelse for dette er at den fanges opp av henvisningene til familievernkontorloven i utkastet § 48.
Utvalget har ikke ment å gjøre endringer i gjeldende rett. Utvalget foreslår i tillegg at de reglene i familievernkontorloven som gjelder bortfall av taushetsplikt ved samtykke (§ 6), taushetsplikt i forhold til samarbeidende personell (§ 7), anonymisering av opplysninger til bruk for forskning eller statistikk (§ 8), og opplysninger til sosialtjeneste og barneverntjeneste (§§ 9 og 10) gis tilsvarende anvendelse for de som gjør tjeneste etter forslag til ny § 62 i barneloven. Det vil innebære en klargjøring av grensene for de sakkyndiges taushetsplikt, og det er naturlig å la de nye reglene i lov om familievernkontorer komme til anvendelse.
Utvalget foreslår også at tvistemålsloven § 205 og straffeprossesloven § 119 skal endres.
8.2 Høringsinstansenes syn
Advokatforeningen, Datatilsynet og Fylkesmannen i Hedmark har uttrykkelig framhevet at det er praktisk at disse reglene samles i egen bestemmelse. Høgskolen i Stavanger stiller seg også positive til at en på denne måten prøver å samle taushetspliktreglene på ett sted. De mener imidlertid at det ville blitt mer oversiktlig hvis innholdet i taushetspliktbestemmelsen i lov om familievernkontorer ble formulert inn i § 48.
Justisdepartementethar i sin høringsuttalelse enkelte kritiske bemerkninger om forholdet til dagens taushetspliktregler. Justisdepartementet uttaler følgende:
«Forslaget om taushetsplikt i utkastet § 48 kan ikke gjennomføres uten en nærmere vurdering av forholdet til andre regler om taushetsplikt, herunder domstolloven § 63 a. Tvistemålsloven § 205 er ingen bestemmelse om taushetsplikt, men om bevisforbud for opplysninger som går inn under vedkommendes yrkesmessige taushetsplikt. Egne regler om taushetsplikt overflødiggjør derfor ikke bestemmelsen i § 205, og § 205 gjør ikke uttrykkelige regler om taushetsplikt overflødige. På denne bakgrunn kan vi ikke se at forslaget til § 48 annet ledd er et egnet middel til å sikre taushetsplikt for en advokat eller representant for barnet».
Psykologforeningen uttaler følgende:
«Vi er opptatt av at når psykologer oppnevnes som sakkyndige i barnesaker kan heller ikke taushetsplikten overfor den ene parten gjelde (fullt ut) overfor den andre parten. For å komme frem til en best mulig forståelse i en sak vil det kunne være nødvendig å få begge partene til å svare/reagere på det den andre har sagt. Vi er usikre på om dette kan eller bør reguleres, eller om det er nok at den sakkyndige informerer partene om sin arbeidsform og at det de sier vil kunne bli fortalt videre til den andre parten. Partene kan gjøres ansvarlig for å si fra når de forteller noe de ikke vil at den andre parten skal få kjennskap til.»
8.3 Departementets vurderinger og forslag
8.3.1 Generelt
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å få en egen bestemmelse om taushetsplikt inn i barneloven for de persongruppene som gjør tjeneste etter det nye kapitlet i barneloven. Det vil gjøre regelverket mer oversiktlig og øker dermed tilgjengeligheten.
I gjeldende rett er det gitt regler om taushetsplikt og opplysningsplikt for meklere i henholdsvis ekteskapsloven § 26 fjerde ledd og § 26 a. Det er ikke gitt egne regler om taushetsplikt for sakkyndige i barneloven eller i ekteskapsloven.
Det er en rekke andre lover som inneholder bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsplikt. Det gjelder blant annet barnevernloven § 6-7 som inneholder bestemmelser om taushetsplikt og barnevernloven § 6-4 som inneholder bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Sosialtjenesteloven inneholder regler om taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten i henholdsvis § 8-8 og § 8-8 a.
Alle som autoriseres som helsepersonell har taushetsplikt etter lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64 §§ 21 - 29. Etter lov om helsepersonell § 48 er det hele 27 grupper som kan få autorisasjon som helsepersonell, herunder leger og psykologer. Helsepersonelloven § 27 inneholder regler for de tilfeller hvor helsearbeideren opptrer som sakkyndig. Som utgangspunkt har også sakkyndige taushetsplikt, men det er gjort et viktig unntak i helsepersonelloven § 27 første ledd slik at den som opptrer som sakkyndig, uhindret av taushetsplikt, kan gi oppdragsgiver opplysninger om forhold han eller hun har fått rede på under utførelsen av oppdraget og som har betydning for dette.
I lov 19. juni 1997 nr. 67 om familievernkontorer er det i §§ 5 - 10 gitt regler om taushetsplikt og opplysningsplikt for de som arbeider eller utfører tjeneste for et familievernkontor. Ved lov av 15. juni 2001 nr. 38 ( i kraft 1. september 2001) ble familievernkontorloven §§ 5, 6, 8 og 9 endret (Ot. prp. nr. 83 for 2000-2001). I § 5 er det nå presisert at taushetsplikten ved familievernkontorene er sammenfallende med helsepersonelloven §§ 21 og 23 om taushetsplikt og begrensninger i denne. Ekteskapsloven § 26 fjerde ledd om taushetsplikt ved mekling gjelder for alle meklere, enten meklingen foretas på et familievernkontor eller hos en ekstern mekler. For å presisere den spesielle taushetsplikten mekler har ble det tatt inn en uttrykkelig henvisning til ekteskapsloven § 26 fjerde ledd i ny § 5 a i familievernkontorloven. I samme bestemmelse ble det også tatt inn en henvisning til ekteskapsloven § 26 a om opplysningsplikt til barnevernet. Dette innebar ingen realitetsendring.
Utvalget har ikke utførlig drøftet de enkelte bestemmelsene i familievernkontorloven. Familievernkontorloven § 8 slik den opprinnelig lød ga departementet adgang til å bestemme at opplysninger kan eller skal gis til bruk for forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikten. Endringen av bestemmelsen medfører at opplysninger med individualiserende kjennetegn ikke lenger kan gis til bruk for forskning. Det er følgelig skjedd en vesentlig endring i § 8 siden utvalget kom med sitt forslag. På denne bakgrunn finner ikke departementet det hensiktsmessig å opprettholde henvisningen. For øvrig kan departementet ikke se at endringene i familievernkontorloven §§ 6 og 9 er av en slik betydning at utvalgets forslag ikke kan opprettholdes.
8.3.2 Taushetsplikt for meklere
Mekleren har taushetsplikt om det han eller hun får kjennskap til i sammenheng med meklingen jf. ekteskapsloven § 26 fjerde ledd. Det følger av tvistemålsloven § 205 og straffeprossesloven § 119 at retten ikke må ta imot forklaring av blant annet meklingsmenn i ekteskapssaker om noe som er betrodd dem i deres stilling, uten samtykke fra den som har krav på hemmelighold.
I utvalgets forslag til ny § 48 første ledd første punktum foreslås taushetsplikt for den som rettleder, mekler eller gjør tjeneste etter ny § 62 første ledd nr. 2 ved å henvise til lov om familievernkontorer §§ 5 - 10. Utvalget foreslår en slik henvisning for oversiktens skyld. I utvalgets forslag til ny § 62 første ledd nr. 2 kan mekling gjøres hos godkjent mekler eller annen person med innsikt i de tvistepunktene saken gjelder. Begge disse grupper er dekket opp ved henvisning til familievernkontorloven.
Utvalget har som nevnt under punkt 8.1 foreslått at ekteskapsloven §§ 26 og 26 a oppheves. Siden utvalgets forslag til endringer i meklingsordningen ikke tas opp i denne proposisjonen, foreslår departementet ikke at ekteskapsloven §§ 26 og 26 a oppheves. Selv om ekteskapsloven § 26 fjerde ledd som familievernkontorloven § 5 a henviser til foreslås opprettholdt, kan det etter departementets vurdering være mer hensiktsmessig å få taushetsplikten til meklere og de som gjør tjeneste etter forslag til ny § 61 første ledd nr. 2 direkte inn i lovutkastet § 50 første ledd. Det vil gjøre paragrafen mer brukervennlig og oversiktlig.
På bakgrunn av dette foreslår departementet at ny § 50 første ledd får følgende ordlyd:
«Den som meklar etter § 51 og § 61 første stykket nr. 2 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvarande.»
Det foreslås også en endring i ekteskapsloven § 26 fjerde ledd, slik at taushetspliktbestemmelsene for meklere etter barneloven og ekteskapsloven blir likelydende.
8.3.3 Taushetsplikt for sakkyndige
Når det gjelder sakkyndige eller andre som gjør tjeneste etter utkastet § 62 første ledd nr. 1, 3, 4 eller 7, foreslår utvalget en samlet regulering av taushetsplikten også for disse. Taushetsplikten for de som kommer inn under ulike profesjonslover er identisk med det som fastsettes i utvalgets utkast til § 48 første ledd andre punktum. I og med at også personer som ikke omfattes av noen profesjonslover kan oppnevnes til å gjøre tjeneste etter utkastet § 62, er det imidlertid nødvendig med en egen taushetspliktbestemmelse.
Justisdepartementet påpeker i sin høringsuttalelse at forholdet til andre taushetspliktregler, herunder domstolsloven § 63 a, må vurderes nærmere. Nevnte bestemmelse lyder som følgende:
Dommere og andre som utfører tjeneste eller arbeid for et dommerkontor plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:
noens personlige forhold, eller
tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.
Forvaltningsloven § 13 til 13 e og straffeloven § 121 får tilsvarende anvendelse.
Paragrafen her gjelder ikke for noe som er kommet frem i et rettsmøte eller en rettsavgjørelse.
I tillegg til de ansatte dommerne og øvrige tjenestemenn ved domstolene gjelder taushetsplikten for meddommere og skjønnsmenn og andre dommere som bare gjør tjeneste i den enkelte sak, jf. domstolloven § 52. Den gjelder også sakkyndige, rettstolker mv. (jf. Anders Bøhn kommentarutgave til domstolloven side 164).
Selv om sakkyndige når de utfører tjeneste eller arbeid for et dommerkontor allerede har taushetsplikt, kan det etter departementets mening være hensiktsmessig å ha en egen bestemmelse om taushetsplikt i barnelovens nye kapittel som omfatter alle som gjør tjeneste etter forslag til ny § 61. Det vil, som tidligere nevnt, lette oversikten og øke tilgjengeligheten. På bakgrunn av dette slutter departementet seg til utvalgets forslag på dette punkt.
De som gjør tjeneste etter ny § 61 første ledd nr. 1, 3, 4 eller 7, vil ikke ha taushetsplikt for retten. Det følger av utvalgets forslag til § 48 første ledd tredje punktum. De som gjør tjeneste etter forslag til ny § 61 første ledd nr. 2, kan ikke retten ta imot forklaring fra, med mindre partene samtykker. For at dette skillet skal komme tydelig fram, foreslår departementet å dele lovutkastet § 50 første ledd i to ledd. Dette får den følge at utvalgets forslag til § 48 første ledd første punktum vil bli nytt første ledd i lovutkastet § 50. Resten av § 48 første ledd blir andre ledd i lovutkastet § 50.
8.3.4 Taushetsplikt for advokat eller annen representant
I forslag til § 48 andre ledd foreslår utvalget lovfesting av taushetsplikt for advokat eller annen representant som er oppnevnt etter § 62 første ledd nr. 5 til å ivareta barnets interesser under saken. Utvalget foreslår en henvisning til tvistemålsloven § 205.
Departementet slutter seg til at advokaten eller representanten som oppnevnes etter § 62 første ledd nr. 5, som nå blir § 61 første ledd nr. 5, må ha taushetsplikt.
Justisdepartementet påpeker i sin høringsuttalelse at tvistemålsloven § 205 ikke er en bestemmelse om taushetsplikt, men om bevisforbud for opplysninger som går inn under vedkommendes yrkesmessige taushetsplikt. Sagt på en annen måte, kan retten ikke motta forklaring om forhold som er betrodd de nevnte yrkesutøvere i § 205, herunder advokater, meklingsmenn i ekteskapssaker og psykologer, i deres stilling.
Departementet slutter seg til Justisdepartementet vurdering og ser at en henvisning til tvistemålsloven § 205 ikke er tilstrekkelig til å sikre taushetsplikt for advokat eller en annen representant for barnet.
Advokaters taushetsplikt er hjemlet i en rekke lovbestemmelser, herunder straffeloven § 144. En henvisning til sistnevnte bestemmelse er egnet til å sikre taushetsplikt for advokater. Utvalget uttaler på side 48 at det nok vanligvis vil være mest hensiktsmessig å oppnevne en advokat, siden vedkommendes rolle i stor grad er å gi råd og innspill om selve saksbehandlingen. Utvalget vil imidlertid ikke utelukke at det i en del saker kan være bedre å oppnevne andre, for eksempel en person som barnet allerede kjenner eller som partene av andre grunner ønsker oppnevnt. I forslaget er det derfor åpnet for at også andre enn advokater kan oppnevnes. Dette har departementet sluttet seg til jf. kap. 7.
For å sikre taushetsplikt også for andre enn advokater, foreslår departementet en endring av utvalgets utkast til § 48 andre ledd som nå blir tredje ledd i lovutkastet § 50. Departementets lovforslag lyder:
«Den som gjer tjeneste etter § 61 første ledd nr 5 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Retten kan oppheve teieplikta etter krav frå advokaten eller representanten.»
Personlige forhold som barnet har betrodd advokaten/representanten i forbindelse med oppdraget vil vedkommende således ha taushetsplikt om. Utvalget foreslår at retten skal kunne oppheve taushetsplikten. Departementet slutter seg til utvalgets forslag. Det er i den forbindelse viktig at advokaten ikke røper de taushetsbelagte opplysningene til retten i forbindelse med en anmodning om at taushetsplikten oppheves. Det er retten som ut fra egne vurderinger av saken avgjør om advokaten/representanten skal fritas for taushetsplikt overfor partene og retten. Det er imidlertid viktig å være klar over at barnet i utgangspunktet har krav på taushet fra advokaten/representanten. Hvorvidt taushetsplikten skal oppheves, må barnet få uttale seg om, dersom barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter jf. forslag til ny § 31 i barneloven.
8.3.5 Behov for endringer i andre lover?
Tvistemålsloven § 205 inneholder i dag regler om at retten ikke uten samtykke av den som har krav på hemmelighold kan ta imot forklaring av meklere i ekteskapssaker. Saker om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og om samvær, anses som ekteskapssaker. Som følge av utvalgets forslag til egne regler om taushetsplikt, foreslo utvalget at tvistemålsloven ble endret slik at den ikke lenger omfattet «meklingsmenn i ekteskapssaker». Justisdepartementetpåpeker i sin uttalelse at egne regler om taushetsplikt ikke overflødiggjør bestemmelsen i tvistemålsloven § 205. Nevnte bestemmelse er en regel om bevisforbud, ikke taushetsplikt. Departementet slutter seg til Justisdepartementets vurdering og vil ikke foreslå endring i tvistemålsloven § 205. Det er også foreslått tilsvarende endring i straffeprossesloven § 119. Den samme begrunnelsen som for å ikke gjøre endringer i tvistemålsloven § 205 må også gjøre seg gjeldende her.
Når det gjelder problemstillingene om taushetsplikt mellom partene og den sakkyndige som Psykologforeningen tar opp i sin høringsuttalelse, kan disse mest hensiktsmessig omtales i en veileder jf. kap. 14.1.