13 Deler av direktivet som ikke implementeres
13.1 Markedsføring av lovregulerte yrker (artikkel 8)
Ifølge direktivet artikkel 8 punkt 1 skal medlemsstatene tillate markedsføring av informasjonssamfunnstjenester fra en som utøver et lovregulert yrke. Markedsføringen skal tillates under forutsetning av at bestemmelsene for utøvelse av yrket overholdes, særlig bestemmelsene om yrkets uavhengighet, verdighet og ære, samt at taushetsplikten og lojaliteten overfor kundene og andre utøvere av yrket overholdes.
Ifølge artikkel 8 punkt 2 og 3 skal medlemsstatene og Kommisjonen oppfordre bransjeorganene og yrkessammenslutningene til å utarbeide atferdsregler på fellesskapsplan for å fastsette hvilke opplysninger som kan oppgis i forbindelse med markedsføring. Ved utarbeidingen av forslag til fellesskapsinitiativer, skal Kommisjonen ta tilbørlig hensyn til de atferdsreglene som får anvendelse på fellesskapsplan, og skal handle i nært samarbeid med de berørte bransjeorganer og yrkessammenslutninger.
Departementet er ikke kjent med at det eksisterer regler som i strid med artikkel 8 forbyr de som utøver lovregulerte yrker å bruke elektronisk markedsføring. Artikkelen må antas å ha betydning for lovregulerte yrker der bransjeorganisasjonen eller lignende er forpliktet til å vedta atferdsregler som kan inneholde begrensninger i medlemmers markedsføring av en informasjonssamfunnstjeneste. Slike begrensninger vil imidlertid være i overensstemmelse med direktivets artikkel 8 så fremt de er begrunnet i hensyn om bl.a. uavhengighet, taushetsplikten og lojalitet.
Departementet finne ikke behov for å gjennomføre artikkel 8 i lovforslaget. Ingen av høringsinstansene har motsatt seg dette.
13.2 Selvregulering - adferdsnormer (artikkel 16)
13.2.1 Høringsnotatet
13.2.1.1 Direktivet
Direktivets artikkel 16 inneholder en oppfordring til medlemsstatene om å oppmuntre handels-, nærings- og forbrukersammenslutninger og -organisasjoner til å utarbeide adferdskodekser på fellesskapsplan med sikte på en hensiktsmessig gjennomføring av artiklene 5 til 15 i direktivet. Artikkel 16 oppfordrer videre myndigheter og Kommisjonen til å oppmuntre til at visse prosedyrer for åpenhet og innsyn følges ved etablering og gjennomføring av slike adferdskodekser. Det oppfordres spesielt til at det etableres dialog med forbrukerinteressene ved utforming av adferdskodeksene, og at det etableres adferdskodekser for beskyttelse av mindreårige og menneskelig verdighet.
13.2.1.2 Arbeid i Norge
Prosedyrene for åpenhet og innsyn som angis i direktivet, er i tråd med internasjonale prinsipper og bestemmelser for frivillige ordninger (dvs. ikke myndighetspålagte) på andre områder. Etterlevelse av slike prosedyrebestemmelser, f.eks. ved å inkludere dem i bestemmelsene i adferdskodeksene, har vist seg å være nyttige mekanismer for å sikre ikke-diskriminerende og hensiktsmessige reguleringer nasjonalt som internasjonalt.
I den gjeldende norske lovgivning er det ingen bestemmelser som hindrer etablering av adferdskodekser. I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) om elektronisk handel og forretningsdrift oppfordres det til etablering av adferdskodekser og andre former for selvregulerende tiltak. Handels-, nærings-, og forbrukersamvirker og organisasjoner har derfor mulighet til å frivillig utarbeide adferdskodekser.
Myndighetene vil arbeide videre med å avklare myndighetenes rolle når det gjelder direktivets bestemmelser om å oppmuntre til etablering av adferdskodekser.
Departementet har bl.a. deltatt i en arbeidsgruppe innen det Nordiske Ministerrådet som har lagt frem rapporten «Självreglering av elektronisk handel i Norden» (TemaNord 2001:559).
13.2.1.2.1 Nsafe
Nsafe 1 er en merkeordning som skal gjøre handel på Internett tryggere og enklere, både for forbrukere og bransje. Nsafe er resultatet av et samarbeid mellom Forbrukerrådet og eforum. En nettbutikk som innehar nettmerket har erklært at de vil følge Nsafes retningslinjer for salg av varer og tjenester over Internett.
Kort fortalt må en Nsafe-godkjent butikk tilgjengeliggjøre tilstrekkelig og klar kontakt- og produktinformasjon for kunden. Avtalevilkårene må være klare og uttømmende. Butikken bør kunne gjøre rede for en forsvarlig behandling av kundedata og det bør opplyses om rettigheter og klagerutiner.
Merket tildeles virksomheter som er registrert i Brønnøysundregisteret og som tilfredsstiller visse kriterier for bruk på nettsteder som bedriver elektronisk handel til forbrukere, og der avtaleinngåelsen skjer gjennom funksjoner på nettstedet. Klageorgan, klageordning og sanksjoner skal sikre at merkeordningen har en reell betydning for merkeinnehavers kundehåndtering, og samtidig øke kundenes tillit til merket. Dersom kriteriene for tildeling av merket ikke lenger er oppfylt mister nettbutikken retten til å benytte merket. Tilsvarende kan klageorganet frata merkeinnehaver retten til bruk av merket, permanent eller for en periode, dersom den finner at retningslinjene ikke er fulgt. I disse tilfellene skal merket straks fjernes fra det aktuelle nettstedet.
13.2.1.2.2 Forbrukerombudet
De nordiske forbrukerombudene har blitt enige om felles standpunkter vedrørende handel og markedsføring på Internett. Disse er nedfelt i et dokument fra oktober 2002. Standpunktene er formet som anbefalinger til næringslivet og omfatter alle aktiviteter som er rettet mot det nordiske marked via Internett, uansett hvor virksomheten er etablert.
Forbrukerombudene i Norden mener at forbrukere som ferdes på Internett ikke bør utsettes for uetisk og villedende markedsføring. Markedsføringen bør utformes og presenteres slik at det er klart for forbrukeren at det er tale om markedsføring. Markedsføringsmateriale bør kunne adskilles fra annet materiale. Dessuten bør den næringsdrivende i tydelig og oversiktlig form gi alle relevante opplysninger, slik at forbrukeren er i stand til å vurdere den markedsførte tjenesten og eventuelle tilbud. Informasjon om den næringsdrivendes navn, fysiske adresse, selskapsform og eventuell e-postadresse bør være lett tilgjengelig for forbrukeren.
13.2.1.2.3 Nettnemda 2
Norge deltar gjennom EØS-avtalen i EUs handlingsplan for sikrere bruk av Internett. 3 Et av hovedprinsippene i handlingsplanen er å bistå bransjen med å utvikle selvreguleringsmekanismer. Det kan i denne sammenheng nevnes at bransjen gjennom IKT-Norge har initiert et selvregulerende tiltak, Nettnemnda. Statens filmtilsyn har medvirket til etableringen og støttet tiltaket økonomisk. Hensikten bak en slik selvreguleringsmekanisme er at bransjen selv tar ansvar for og bidrar til at Internett ikke brukes til spredning av ulovlig og skadelig innhold.
Nettnemda er en uavhengig klageinstans som skal håndheve etiske regler for Internett. Disse reglene er fastsatt av IKT Norge og Internettforum, og tar sikte på å ivareta grunnleggende rettigheter for brukere og tjenesteytere på Internett. Oppgaven er særlig å balansere hensynet til ytringsfrihet mot hensynet til privatliv/personvern. Nettnemnda kan treffe bindende avgjørelse i saker som gjelder virksomheter på Internett der tjenesteyteren har forpliktet seg til å godta de nettetiske reglene. Nemnda kan også gi uttalelser i alle spørsmål som faller inn under nemndas arbeidsområde. Alle kan klage til Nettnemnda dersom de mener aktører på Internett krenker deres grunnleggende rettigheter.
13.2.2 Høringsinstansenes syn
Ifølge eforum bør lovforslaget lovregulere direktivets klare anmodning om selvregulering. En slik lovregulering bør inneholde en plikt for offentlige forvaltningsorganer til å bidra til opprettelsen av selvreguleringsordninger og vurdere selvreguleringsordninger i saksbehandlingen.
SongNetworks anbefaler at det legges til rette for en modell hvor bransjen i så stor grad som mulig kan utøve selvregulering og viser til Nettnemnda.
Norsk redaktørforeningmener i sitt høringssvar at lovforslaget ikke implementerer direktivets oppfordringer med henhold til adferdsnormer og -kodekser. Foreningen gir imidlertid sin tilslutning til dette, som en naturlig følge av den arbeidsdeling som gjelder ikke bare på medienes område. Frivillige etiske former og håndhevelse i form av selvjustis skaper et mer levende ansvar enn det som påtvinges gjennom lovgivning, og som ikke fremstår som tvingende nødvendig. Massemedienes selvjustisordning, bygd på Vær Varsom-plakaten og håndhevet av Pressens Faglige Utvalg, omfatter også publiseringer i elektroniske medier. Norsk redaktørforening nevner også sin «redaktørsegl», som er et ansvarsmerke for medier som redigeres under Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Merket tas i bruk av stadig flere journalistiske medier på internett. Publikasjoner som bruker merket oppfyller frivillig direktivets krav i artikkel 5 om opplysning om virksomheten. Direktivets krav om slike opplysninger vil det være naturlig å videreføre i en samlet medielovgivning som Ytringsfrihetskommisjonen har anbefalt.
13.2.3 Departementets vurdering
Departementet fastholder sine konklusjoner fra høringsbrevet. Departementet ønsker å åpne for frivillige ordninger, uten å legge noen føringer på hvordan disse skal etableres eller hvilke oppgaver de skal ha. Departementet er positiv til alle private tiltak som gjøres for å bl.a. på frivillig grunnlag få fjernet ulovlig materiale fra Internett og gi nødvendige opplysninger om virksomheten. Det kan bemerkes at det allerede finnes etablerte ordninger som nå også vil omfatte informasjon på Internett (bl.a. Redaktørplakaten) og at det samtidig etableres nye ordninger på dette området (bl.a. Nettnemda). Det vil være et behov for å følge opp hvorvidt de frivillige ordningene ivaretar de behov som finnes innenfor dette område. Dersom ordningene ikke når ønsket resultat, vil departementet på ny vurdere hvorvidt det er aktuelt med en mer detaljert lovregulering på området.
13.3 Tvisteløsning utenfor domstol (artikkel 17)
13.3.1 Høringsnotatet
Ifølge direktivet skal den nasjonale reguleringen ikke være til hinder for at det etableres tvisteløsningsmekanismer utenfor domstol ved tvist mellom tjenesteytere og tjenestemottakere, og at slik tvisteløsning kan skje elektronisk. Departementet er ikke kjent med at det eksisterer regelverk som er til hinder for å etablere slike ordninger, eller at dette ikke kan skje elektronisk.
Direktivets artikkel 17 stiller videre krav om at statene skal oppmuntre til at allerede etablerte tvisteløsninger utenfor domstolene, særlig ved forbrukertvister, har prosedyrer som ivaretar partenes interesser. Dessuten skal disse tvisteløsningsorganene sende viktige avgjørelser vedrørende informasjonssamfunnstjenester til Kommisjonen samt opplyse om praksis, bruk og sedvane ved elektronisk handel. Departementet finner det ikke naturlig å lovfeste disse kravene.
13.3.2 Departementets vurdering
Ingen av høringsinstansene har hatt noen kommentar til dette. Departementet legger derfor til grunn det som er anført i høringsnotatet.
13.4 Domstolsbehandling (artikkel 18)
13.4.1 Høringsnotatet
Ifølge artikkel 18 nr. 1 skal statene sikre at søksmål relatert til informasjonssamfunnstjenester kan behandles hurtig og at det finnes mulighet for raske avgjørelser, herunder midlertidige avgjørelser, for å få stanset den påståtte krenkelse og hindre ytterligere skade på de berørte interesser. Departementet mener at dagens lovgivning ivaretar disse kravene. Midlertidig forføyning og beslag ivaretar behovet for å få stanset en påstått krenkelse hurtig.
13.4.2 Departementets vurdering
Ingen av høringsinstansene har hatt noen kommentar til dette. Departementet legger derfor til grunn det som ble anført i høringsnotatet.