15 Økonomiske og administrative konsekvenser

Ifølge lovforslaget skal en tjenesteyter med etableringssted i Norge innenfor det koordinerte regelområdet følge norsk rett, uansett om tjenesten helt eller delvis retter seg mot tjenestemottakere i annen stat innenfor EØS. Dette betyr at tjenesteyteren vil omfattes av norske myndigheters tilsynsplikt selv om tjenesten kun tilbys utenfor Norge. Dette vil innenfor noen områder avvike fra gjeldende regulering, og kan påføre de aktuelle tilsynene ytterlige arbeid. Imidlertid vil en tjenesteyter med etableringssted i annen stat innenfor EØS ikke omfattes av norske myndigheters tilsyn, selv om tjenesten helt eller delvis retter seg mot tjenestemottakere i Norge. På samme måte vil dette kunne føre til en reduksjon av arbeid for noen tilsyn. Slik departementet ser det vil den totale arbeidsbyrden for de norske tilsynene være tilnærmet uforandret ved gjennomføringen av dette lovforslag.

Når det ellers gjelder de økonomiske konsekvensene, ventes kostnader ved implementering av direktivet i norsk rett i hovedsak å ligge på det administrative plan. Dette gjelder både for myndighetene og næringslivet.

For myndighetene vil de administrative kostnader bl.a. være knyttet til opprettelse og drift av bl.a. kontaktpunkter, jf. artikkel 19, og eventuell annen oppfølging av direktivet. Kostnadene ved dette er ikke mulig å anslå per i dag, det kommer bl.a. an på valg av kontaktpunkter. Oppnevnelsen av kontaktpunkter etter artikkel 19 nr. 4 (jf. § 13) skjer ikke i dette lovforslaget men vil skje ved et senere tidspunkt i en forskrift til loven.

Lovforslaget vil kunne innebære at tjenestetilbydere må endre måten opplysningene om virksomheten m.v. presenteres på og omfanget av opplysningene. Dessuten kan de bli nødt til å ta i bruk andre tekniske løsninger ved mottak av elektronisk bestilling. Kostnadene dette innebærer vil variere fra tjenesteyter til tjenesteyter idet de vil avhenge av hvilke opplysninger som allerede gis i dag, og av hvilke tekniske løsninger tjenesteyteren bruker. Det er grunn til å tro at flere tjenesteytere allerede i dag oppfyller lovforslagets krav. Dette vil i utgangspunktet være en engangskostnad, og vil sannsynligvis være marginal i forhold til den totale kostnaden ved å sette opp en e-handelsløsning.

Loven etablerer klarere regler innenfor visse områder innenfor elektronisk handel. Etablering av forutsigbare rettsprinsipper, vil kunne medføre kostnadsbesparelser for aktørene da de unngår usikkerhet i forhold til tilpasning av virksomheten, særlig ved markedsføring og salg over Internett mv.

Kostnadene knyttet til implementering av artikkel 16 om selvregulering vil først og fremst falle på private organisasjoner og selskaper som ønsker å følge opp dette initiativ. Fra myndighetenes side vil kostnader ved implementering av artikkel 16 avhenge av hvilken rolle myndighetene velger å innta, og hvilke virkemidler man ønsker å ta i bruk når det gjelder «å oppmuntre til» selvregulering. Foruten administrative kostnader kan det f.eks. påløpe kostnader knyttet til finansielle bidrag til gode initiativ.