2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Behovet for regulering
Gode rammebetingelser, deriblant utvikling og tilpasning av lov- og regelverk, er viktige forutsetninger som vil kunne bidra til å legge til rette for og stimulere til økt anvendelse av elektronisk forretnningsdrift i og mellom virksomheter i Norge.
Implementering av direktivet for elektronisk handel i norsk rett vil bl.a. kunne bidra til å styrke tilliten til elektronisk handel i Norge, og vil samtidig på et internasjonalt nivå harmonisere reguleringen innenfor deler av elektronisk handel. Harmoniseringseffekten vil særlig oppnås innenfor EØS, men direktivet tar sikte på å være i samsvar med annen internasjonal regulering, jf. fortale nr. 58 i direktiv om elektronisk handel.
Store deler av den eksisterende reguleringen rundt handel og avtaleinngåelse vil også gjelde i forhold til elektronisk handel. Blant annet vil kjøpsloven, avtaleloven, angrerettsloven og markedsføringsloven være relevante ved elektronisk handel og forretningsdrift. Disse lovene kan, sammen med ehandelsloven, supplere hverandre i et og samme kjøpsforhold over Internett.
Tatt i betraktning den raske utviklingen av informasjonsteknologisamfunnet vil det være hensiktsmessig innenfor noen områder å gi en rammeregulering, med mulighet for partene på det aktuelle området å selv finne frem til gode løsninger (selvregulering). På den måten vil det legges til rette for en hensiktsmessig fleksibilitet i forhold til utviklingen i informasjonssamfunnet, og næringslivet gis mulighet til å engasjere seg. Direktivet anbefaler også at statene oppmuntrer til selvregulering, jf. bl.a. artikkel 16. Departementet vil nøye følge utviklingen og vurdere behovet for å lovregulere områder innenfor elektronisk handel dersom ikke mulighetene til selvregulering blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte.
2.2 Markedsutvikling
Norge har et godt utgangspunkt for å kunne ligge i forkant av utviklingen innen elektronisk handel og forretningsdrift. Vi har god tilgjengelighet til teknologi og Internett, og vi tar raskt den nye teknologien i bruk. Undersøkelser viser imidlertid at Norge så langt ikke utnytter godt nok de muligheter teknologien gir oss. Andre land begynner å innhente det teknologiske forspranget vi har hatt. Utbredelsen av elektronisk handel i Norge øker imidlertid jevnt, om ikke så fort som tidligere forventet.
Statistikk viser at i august 2002 hadde 2,7 millioner nordmenn tilgang til Internett. Av de som har brukt Internett i august 2002 hadde 59 % handlet over nettet. Pr. september 2002 var 1,5 millioner nordmenn registrert som nettbankkunder, hvilket plasserer nordmenn som en av verdens fremste brukere av banktjenester på Internett. Elektronisk handel synes foreløpig å ha størst utbredelse blant bedrifter som kan levere sine tjenester direkte over nettet, for eksempel banker og finansinstitusjoner, reisebyråer samt leverandører av produkter som kan leveres digitalt, slik som programvare, musikk og film. Andre områder kommer imidlertid raskt etter.
Sikker infrastruktur er nødvendig for å skape den tilliten hos brukere som må til, slik at elektronisk samhandling over Internett virkelig skyter fart. Elektronisk handel, forretningsdrift og annen elektronisk samhandling er i stor grad avhengig av hensiktsmessige løsninger når det gjelder betaling, personvern, beskyttelse av forretningshemmeligheter og juridiske utfordringer. Lov om elektronisk signatur gir bl.a. en rettslig ramme rundt bruk av sikker elektronisk kommunikasjon. Ved bruk av slike signaturer sikres det bl.a. at uautoriserte endringer i elektroniske dokumenter kan oppdages og at mottaker av en elektronisk melding kan få kunnskap om hvem han kommuniserer med.
2.3 Høringen
Nærings- og handelsdepartementet sendte forslag til lov for å gjennomføre direktivet om elektronisk handel i norsk rett på åpen høring den 23. mars 2001, med høringsfrist 21. mai 2001. Høringsbrevet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:
Departementene
Akademikernes Fellesforbund
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Advokatforeningen
Den norske bankforening
Den norske dataforening
Den norske Revisorforening
Det Norske Veritas
eforum
Ergo Group AS
Fellesdata
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Kompetansesentret for IT i helsevesenet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
NEMKO
Nextra AS
NITO
Norges Juristforbund
Norsk kommuneforbund
Norsk Handelskammer
Norsk presseforbund
Norsk EDIPRO
Norsk Teknologistandardiserings forbund
Norsk Regnesentral
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Oslo kommune
Regjeringsadvokaten
Rikstrygdeverket
Skattedirektoratet
Statskonsult
Stavanger kommune
Statoil
Telenor ASA
Telia
Toll- og avgiftsdirektoratet
Trondheim kommune
Universitetene
Norske Dommerforeningen
Alcatel Telecom Norway AS
El- og IT forbundet
Elektronikkbransjens servicekontor AS
Elektronikkforbundet
ElTele Øst
Enitel
Energiforsyningens Fellesorganisasjon
Ericsson AS
Forsvarets tele- og datatjeneste
Forum for IT-næringen
IKT-Norge
Informasjonsteknologi-næringens Forening
Institutt for medier og kommunikasjon
Institutt for rettsinformatikk
Jernbaneverket, Bane Tele
MCI Worldcom AS
NetCom GSM ASNorsk Kabel-TV forbund
Norsk Rikskringkasting
NORWACO
Norkring
NORTIB
Statens teleforvaltningsråd
Tele1 Europe AS
Tele2 AS
Telenor ASA
Teletopia AS
UNINETT
UPC
BONODen Norske Fagpresses Forening
Den norske Forfatterforening
Den norske Forleggerforening
FONO
GRAMART
GRAMO
IFPI Norge
Kopinor
Musikernes fellesorganisasjon
NRK AS
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norske film- og tv-produsenters forening
Norsk Filmforbund
Norsk Journalistlag
Norsk Komponistforening
Norsk Musikkforleggerforening
Norsk Kulturråd
Norsk Redaktørforening
Norsk Skuespillerforbund
Norske Annonsørers forbund
Norske Avisers Landsforening
TONO
TV2 AS
TV Norge AS
P4 Radio Hele Norge ASA
UBON
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Chello
KPNQwest
Sense
SOL
World Online
Av høringsinstansene har 52 svart, hvorav 43 har kommet med konkrete merknader. I tillegg til høringsinstansene har flere andre kommet med merknader til lovforslaget. Følgende instanser har kommet med realitetsuttalelser:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet
Miljøverndepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosial- og helsedepartementet
BONO
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Advokatforeningen
Den Norske Forleggerforening
Den norske Revisorforening
eforum
Energibedriftenes Landsforening
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
IFPI Norge
Kommunenes Sentralforbund
Kopinor
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
NetCom GSM AS
Norsk Filmforbund
Norsk Musikkforleggerforening
Norsk presseforbund
Norsk Redaktørforening
NRK AS
Norske Avisers Landsforening
NORWACO
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo kommune
Peter Lenda
Primærdata AS
Stiftelsen Norsk Rikstoto
Song Networks
Telenor ASA
Tele2 AS
Toll- og avgiftsdirektoratet
TONO
2.4 EU-høringen
Lovforslaget ble 5. november 2001 sendt for notifisering til statene innenfor EØS, EFTAs overvåkningsorgan og EU-kommisjonen i henhold til prosedyrene i direktiv 98/34/EF (med endringer ved direktiv 98/48/EF). Høringsfristen løp ut 6. februar 2002. Departementet har mottatt kommentarer fra EU-kommisjonen, som førte til mindre justeringer i lovforslaget.