15 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er vanskelig å anslå de økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til endringer i kommunelovens regler om økonomisk planlegging og forvaltning. Dette har sammenheng med at de økonomiske og administrative konsekvenser av reglene isolert vanskelig lar seg måle. Det er i stor grad tale om minimumsbestemmelser som kommuner i dag utfyller ut fra egne behov. Den økonomiske og administrative belastning er da summen av hva regelverket krever og hva den enkelte kommune legger til for å dekke egne behov. At minimumskravene, slik de framgår av regelverket reduseres, behøver dermed ikke innebære at bruken av ressurser i kommuner knyttet til for eksempel økonomiplan og årsbudsjett går ned.

Forslaget har ingen særskilte distrikts- eller regionalpolitiske konsekvenser.

For kommuner

Det foreslås i proposisjonen en del endringer i reglene om økonomiplanens, årsbudsjettets og årsregnskapets innhold og utforming. Samlet sett medfører de foreslåtte endringer isolert sett forenklinger i disse dokumentenes innhold og utforming. Det er imidlertid for alle dokumentene tale om reduksjoner i krav til dokumentenes minimumsinnhold. Den enkelte kommune vil fortsatt kunne velge å framstille dokumentene med et utvidet innhold i forhold til de minimumskrav som stilles i lovverket. Det vil dermed være den enkelte kommunes praksis som avgjør om endringene rent faktisk gir en lavere administrativ belastning.

I forslaget presiseres adgangen til å avgi delte innstillinger om økonomiplan og årsbudsjett, og hvordan delte innstillinger skal behandles i forhold til det alminnelige ettersynet. Også her vil kommunenes praksis være avgjørende når det gjelder eventuelle endringer i den administrative belastning.

Det foreslås i proposisjonen at det tas inn en hjemmel i kommuneloven om departementets adgang til å kreve data om kommunal økonomi og tjenesteproduksjon, til bruk i nasjonale informasjonssystemer. Isolert sett har forslaget ingen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslaget innebærer likevel en mulighet for å hente inn data i tilfeller der kommunelovgivningen eller statistikkloven ikke gir nødvendig hjemmel. Endringen kan dermed medføre en administrativ merbelastning for kommunene. På den annen side vil kommunene i slike tilfeller få økt informasjon til nytte for egen planlegging og styring.

Kommunenes adgang til å oppta lån utvides samlet sett med de foreslåtte endringer. Endringene åpner for utvidet adgang til å ta opp formidlingslån og lån til forskutteringer av investeringer. For lån til finansielle plasseringer, herunder aksjekjøp, foreslås det begrensninger. Dette er alle eksempler på disposisjoner som medfører en viss finansiell risiko. Når adgangen til å finansiere slike disposisjoner med lån samlet sett utvides, kan dette avhengig av den praksis som utvikles, medføre økte finanskostnader.

Det foreslås en utvidet adgang til å stille garantier. Garantier er forbundet med risiko, slik at en utvidelse av adgangen kan gi økte kostnader.

Det foreslås en plikt for kommunestyre til å fastsette et reglement for finansforvaltningen i egen kommune. I dette reglementet skal det tas stilling til akseptabel risiko ved kommunale lån og plasseringer, avkastning på plasseringer og øvrige vesentlige forhold knyttet til finansforvaltningen. For kommuner som ikke alt har utarbeidet et slikt reglement, innebærer forslaget en ubetydelig merbelastning.

Det foreslås i proposisjonen en vesentlig reduksjon i antall vedtak om årsbudsjetter, og opptak av lån som skal kontrolleres/godkjennes av departementet. At færre vedtak kreves godkjent, medfører en liten reduksjon i den administrative belastningen for kommunene.

At færre vedtak om lån kreves godkjent av departementet, kan ha innvirkning på de lånebetingelser kommuner oppnår i markedet. Uten statlig godkjenning vil långivere kunne ha behov for å foreta en noe grundigere kredittvurdering av kommunene enn tidligere. Kostnadene ved kredittvurderingen må dekkes inn ved prisingen av lånet. Forslaget om reduksjoner i statlige godkjenninger vil dermed kunne gi økte kostnader for kommunene. Det er ikke mulig å anslås hvor store de økonomiske konsekvensene vil kunne bli.

For staten

De økonomiske og administrative konsekvenser for staten er knyttet til forslagene om reduksjoner i statlig kontroll og godkjenning, etablering og drift av et register over kommuner underlagt betinget statlig kontroll, etablering av et organ for «god kommunal regnskapsskikk» samt til rapportering av data fra kommunesektoren.

Det foreslås at dagens automatiske kontroll/godkjenning av vedtak om årsbudsjett og låneopptak erstattes av en ordning med betinget kontroll/godkjenning. Slik kontroll/godkjenning skjer i dag hos fylkesmannen og i departementet. Konsekvensen av forslaget vil være at de langt fleste vedtak av denne type ikke lenger krever kontroll/godkjenning. Forslaget kan dermed gi rom for administrative besparelser. Både departement og fylkesmann skal imidlertid fortsatt føre et tilsyn med økonomiforvaltningen i kommuner og drive råd og veiledning. Det er dermed usikkert hvilke besparelser forslaget i praksis gir rom for.

Det foreslås opprettet et (elektronisk) register over kommuner som er underlagt betinget statlig kontroll (når det gjelder økonomiske disposisjoner). Et slikt register er påkrevd av hensyn til långivere og kreditorer. Etablering og drift av et slikt register vil isolert sett gi en merbelastning, men vil dekkes inn ved en forventet reduksjon i antall kommunale vedtak om lån mv. som kreves behandlet av departementet.

Det foreslås etablert et organ som kan fastsette anbefalinger om «god kommunal regnskapsskikk». Dette er nødvendig for å gjøre det kommunale regnskapssystem mer dynamisk. På sikt vil deltakerne i et organ for «god kommunal regnskapsskikk» kunne finansiere tiltaket, eller det kan gjøres selvfinansierende. Ved etableringen er det imidlertid nødvendig at staten går inn og sikrer finansieringen i den første perioden. Det er her tale om årlige merkostnader i størrelsesorden tilsvarende kostnaden ved ett årsverk.

Departementet foreslår at det tas inn en ny hjemmel i kommuneloven om adgangen til å gi forskrift med nærmere regler om rapportering av data fra kommunene til bruk i nasjonale informasjonssystemer (KOSTRA). Dette vil kunne gi en viss merbelastning for departementet.

For innbyggerne

Forslaget om en presisering av adgangen til å avgi delte innstillinger om økonomiplan og årsbudsjett, samt et nytt krav om årsbudsjettets utforming, vil innebære økte muligheter for innbyggerne til innsyn og informasjon om kommunens planer for egen virksomhet. Forslaget til endringer i kommuneloven innebærer for øvrig ingen nye rettigheter eller plikter for innbyggerne.