14 Rett til permisjon fra arbeidet
14.1 Gjeldende rett
Arbeidsmiljølovens kapittel VIII regulerer arbeidstakers rett til fri/permisjon fra arbeidet. Med unntak av regelen om rett til fri ved svangerskapskontroll i § 31 nr. 7 regulerer bestemmelsene ikke retten til lønn. Hvorvidt arbeidstaker har rett til lønn eller andre økonomiske ytelser under fraværet, følger av folketrygdlovens regler og av eventuelle individuelle eller kollektive avtaler.
Kapitlet har i dag ni paragrafer:
§ 31 Svangerskap og fødsel
§ 31 A Delvis permisjon
§ 32 Adopsjon mv.
§ 33 Fri i forbindelse med amming
§ 33 A Rett til fri ved barns og barnepassers sykdom
§ 33 B Rett til fri ved pleie av pårørende
§ 33 C Rett til fri på grunn av utføring av offentlige verv
§ 33 D Rett til utdanningspermisjon
§ 33 E Rett til fri ved militærtjeneste mv.
Reglene om svangerskap og fødsel i § 31 regulerer retten til permisjon for mor og far før og etter fødsel. Moren har etter bestemmelsen rett til permisjon i tolv uker under svangerskapet. Hun har plikt til å ta permisjon seks uker etter fødselen. Videre har faren rett til to ukers permisjon i dagene rundt fødselen for å bistå moren. Foreldrene har til sammen rett til ett års permisjon. Hver av foreldrene har i tillegg rett til et års permisjon utover dette. Bestemmelsen har også en regel om rett til fri i forbindelse med svangerskapskontroll.
Reglene om tidskonto i § 31 A ble vedtatt i sammenheng med reglene om tidskonto i folketrygdloven. Etter disse reglene har arbeidstaker rett til å ta ut delvis permisjon i kombinasjon med delvis uttak av fødselspenger innenfor en toårsperiode. Det er et vilkår for bruk av tidskonto at arbeidstakeren arbeider mer enn halv stilling. Videre kan delvis permisjon bare tas ut som 90, 80, 75, 60 eller 50 prosent av full stilling. Arbeidstakers ønske om tidskontomodell skal oppfylles så langt dette ikke er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Vilkårene er sammenfallende med vilkårene for delvis uttak av fødselspenger etter folketrygdloven. Tvister om delvis permisjon avgjøres av en egen ankenemnd.
Arbeidstaker har etter § 31 nr. 6 plikt til å varsle arbeidsgiver snarest mulig hvis han eller hun vil gjøre bruk av retten til permisjon. Når det gjelder morens permisjon før termin (§ 31 nr. 1) skal arbeidsgiver varsles senest én uke før permisjonen tar til hvis den skal vare lengre enn to uker. Hvis arbeidstaker skal ta permisjon i barnets første leveår (§ 31 nr. 3) i mer enn tolv uker skal arbeidsgiver varsles én måned før. Hvis arbeidstaker vil ta permisjon utover det første året (§ 31 nr. 4) skal arbeidsgiver varsles senest tre måneder før. Ved delvis permisjon skal arbeidsgiver varsles senest fire uker før full permisjon tar til (§ 31 A nr. 2).
Adoptivforeldre har rett til permisjon etter § 32. Reglene er langt på vei de samme som for biologiske foreldre. Adoptivforeldre har således rett til permisjon i ett år til sammen, samt at hver av foreldrene har rett til ett år i tillegg. Tilsvarende regler gjelder for fosterforeldre og foreldre som overtar omsorgen når den andre av foreldrene dør.
Mødre har rett til fri i forbindelse med amming etter § 33.
Arbeidstaker som har omsorg for barn under tolv år, har etter § 33 A rett til permisjon for nødvendig tilsyn med barnet når barnet eller barnepasser er syk. Permisjonsretten er begrenset til ti dager per kalenderår per arbeidstaker. Retten er utvidet hvis arbeidstakeren har flere barn, er alene om omsorgen eller har et funksjonshemmet eller kronisk sykt barn. Arbeidstaker som har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon eller er alvorlig syk har også rett til utvidet permisjon.
Arbeidstaker som pleier ektefelle, samboer, foreldre, barn eller andre nære pårørende på dødsleiet har etter § 33 B rett til permisjon i 20 dager.
En arbeidstaker har etter § 33 C rett til permisjon fra arbeidet i det omfang det er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer.
Arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år og som har vært ansatt hos arbeidsgiveren de siste to år, har etter § 33 D rett til heltids- eller deltidspermisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud. Tvister avgjøres av en egen tvistenemnd.
En arbeidstaker har etter § 33 E rett til permisjon ved pliktig eller frivillig militærtjeneste eller liknende allmenn vernetjeneste. Det samme gjelder ved frivillig tjenestegjøring av til sammen 24 måneders varighet i styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner.
14.2 Arbeidslivslovutvalgets innstilling
Arbeidslivslovutvalget foreslår en lovteknisk forenkling av kapitlet om rett til fri fra arbeidet. Utvalget foreslår i den forbindelse enkelte mindre justeringer i de materielle reglene. Utvalget foreslår enklere varslingsregler og enklere unntaksregel for mødres plikt til seks ukers svangerskapspermisjon. Utvalget foreslår også å likestille langvarig og kronisk sykdom i reglene om rett til fri ved barns og barnepassers sykdom. I bestemmelsen om utdanningspermisjon foreslår utvalget å oppheve hjemmelen for å gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av reglene om utdanningspermisjon. Videre foreslår utvalget at hvis foreldrene ikke bor sammen, skal retten til fri ved barns eller barnepassers sykdom kunne overføres med inntil ti dager til den som arbeidstaker bor sammen med.
Utvalget foreslår i tillegg endringer i reglene om tidskonto ved at begrensningen til bestemte stillingsbrøker og den nedre grensen på tolv uker for perioden med tidskonto tas ut. Utvalget foreslår videre at nemndene som avgjør tvister om tidskonto og om utdanningspermisjon avløses av en ny tvisteløsningsnemnd som skal avgjøre tvister om arbeidstid og permisjon.
Flertallet foreslår videre at retten til permisjon for arbeidstaker med barn som er innlagt i helseinstitusjon skal gjelde fra første dag uavhengig av hvor mange dager arbeidstaker har hatt permisjon etter andre regler. Mindretallet (medlemmene Bastholm, Bøhagen, Meyer, Nygård, Nymo, Røine og Strøm) mener at denne permisjonsretten bør være betinget av at arbeidstaker har brukt opp sin permisjon etter de øvrige bestemmelser i lovbestemmelsen om rett til fri ved barns og barnepassers sykdom.
14.3 Høringsuttalelsene
Høringsinstansene støtter i hovedsak eller har ingen kommentarer til forslaget til flertallet i Arbeidslivslovutvalget.
KS, HSH og NAVO støtter mindretallets forslag om at retten til permisjon for barn innlagt på helseinstitusjon skal være betinget av at ordinær permisjon er brukt opp. KS mener at dette også vil gi en rettsteknisk klarere regel.
Barne- og familiedepartementet (BFD) mener at det ikke bør være krav om minst 50 prosents stilling ved delvis permisjon (tidskonto) og at tidsrammen for uttak av delvis permisjon bør økes til tre år. Videre foreslår BFD at adoptivforeldre skal ha rett til to ukers omsorgspermisjon ved omsorgsovertakelse på linje med den rett biologiske fedre har ved fødsel.
14.4 Departementets vurderinger og forslag
14.4.1 Lovteknisk forenkling
Departementet foreslår i likhet med Arbeidslivslovutvalget en del lovtekniske forenklinger av arbeidsmiljølovens kapittel om rett til fri/permisjon fra arbeidet. Blant annet foreslås en ny inndeling av kapitlets bestemmelser. Forslagene innebærer ingen materielle endringer.
14.4.2 Svangerskap, fødsel, adopsjon og omsorg for små barn
Fødselspermisjon
Etter fødselen skal moren etter § 31 nr. 1 ha seks ukers permisjon. Dette er både en rett og en plikt for moren. Arbeidstilsynet kan gjøre unntak fra denne regelen når moren godtgjør ved legeattest at det er bedre for henne å komme i arbeid. Dispensasjonsadgangen er så å si ikke i bruk.
Departementet foreslår å opprettholde plikten til å ta permisjon seks uker etter fødselen, men foreslår å endre unntaksadgangen. Unntak bør etterdepartementets oppfatning ikke være betinget av at Arbeidstilsynet fatter vedtak om det. Det bør være tilstrekkelig at moren legger fram legeattest om at det er bedre for henne å være i arbeid enn å ha permisjon, jf. forslag til § 12-4.
Mer fleksible rammer for delvis foreldrepermisjon (tidskonto)
Departementet vil i likhet med Arbeidslivslovutvalget foreslå at lovens absolutte krav om at arbeidstaker kun har rett til delvis permisjon ut fra bestemte stillingsbrøker samt at arbeidstaker ikke kan ta ut delvis permisjon i en kortere periode enn tolv uker, oppheves. Departementet mener imidlertid at det kan være grunn til å gjøre reglene om tidskonto enda mer fleksible. Departementet foreslår derfor i tillegg å oppheve kravet om at arbeidstaker i delvis permisjon må arbeide minst 50 prosent samt at tidsrammen for uttak av delvis permisjon utvides fra to til tre år, se forslag til ny § 12-6.
Det vises til at svært få arbeidstakere har benyttet tidskontoordningen i de ti år den har eksistert. En årsak til dette kan være at de fleste foreldre ønsker å være hjemme med barnet sitt på full tid. En annen årsak kan være at ordningen ikke er fleksibel nok i forhold til arbeidstakernes behov. For eksempel kan det være at arbeidstaker ønsker en annen stillingsbrøk enn de oppregnede alternativene.
Arbeidstakere med små barn har et særlig behov for fleksible løsninger slik at de holder kontakten med arbeidslivet også i denne fasen. Mer fleksible muligheter for å ta delvis permisjon vil lette overgangen mellom omsorg og arbeid. Departementet mener også at dette vil være et likestillingspolitisk virkemiddel siden det er kvinner som tar ut det meste av foreldrepermisjonen i dag. Det er en målsetting å få foreldre til å dele mer på uttak av permisjonsrettighetene, både for å styrke fedres rolle som omsorgspersoner og for å styrke kvinners posisjon på arbeidsmarkedet. Mer fleksible regler vil gjøre det lettere for foreldrene å finne permisjonsavtaler som passer begge.
Departementet understreker at mer fleksible rammer for uttak av delvis permisjon ikke vil bety et større samlet fravær for virksomhetene. Videre vil det fortsatt være et vilkår for den konkrete tidskontoordningen (graden av permisjon og hvordan permisjonsuttaket skal skje) at ordningen ikke fører til vesentlige ulemper for virksomheten.
Varsling
Departementet mener at varslingsreglene i § 31 og § 31 A bør forenkles, jf. forslag til § 12-7. Departementet foreslår at hovedregelen om at arbeidsgiver skal varsles snarest mulig før uttak av permisjon, tydeliggjøres i lovteksten. Departementet foreslår videre at fristene knyttes til samlet permisjonstid. Det betyr at planlagt svangerskapspermisjon, fødselspermisjon og foreldrepermisjon legges sammen for hver arbeidstaker. Med utgangspunkt i de frister som gjelder i dag foreslår departementet at fristen settes til en uke hvis fraværet skal vare lengre enn to uker. Hvis fraværet skal vare mellom tolv uker og ett år settes fristen til fire uker. Hvis fraværet skal vare lengre enn ett år settes fristen til tolv uker. Det vil uansett være naturlig at arbeidstakeren i forkant av disse fristene har en dialog med arbeidsgiver om termin, ulike løsninger med hensyn til foreldrepermisjon med videre.
14.4.3 To ukers omsorgspermisjon for adoptivforeldre og fosterforeldre
Departementet foreslår en rett for adoptivforeldre til to ukers omsorgspermisjon i forbindelse med omsorgsovertakelse, jf. forslag til § 12-3 andre ledd. Departementet mener at mye taler for å likestille adopsjonsforeldre med biologiske foreldre. En rett til omsorgspermisjon ved adopsjon kan ikke begrunnes helt på samme måte. Moren har ikke gått igjennom svangerskap og fødsel, og hensynene bak loven blir derfor andre. Adoptivforeldre overtar imidlertid ofte omsorgen for barn som har fått en vanskelig start på livet. Det er et særlig behov for tid til å etablere et forhold mellom barn og foreldre, ikke minst fordi det kan være vanskelig å kommunisere med barnet i starten. På denne bakgrunn kan departementet ikke se noen avgjørende grunn til å ha forskjellige regler for adoptivforeldre og biologiske foreldre.
Departementet mener at fosterforeldre har samme behov for omsorgspermisjon i forbindelse med omsorgsovertakelse som adoptivforeldre. Det vises også til at fosterforeldre og adoptivforeldre er likestilte i forhold til retten til foreldrepermisjon. Departementet foreslår derfor at retten til omsorgspermisjon skal gjelde tilsvarende for fosterforeldre.
14.4.4 Barns eller barnepassers sykdom
Arbeidstaker er alene om omsorgen
Hvis arbeidstaker er alene om omsorgen for barn, dobles antall dager med rett til permisjon, jf. § 33 A nr. 4. Enhver som bor sammen med barnet regnes som en omsorgsperson etter arbeidsmiljøloven og vil ha rett til permisjon etter § 33 A. Hvis arbeidstakeren får ny ektefelle, partner eller samboer er det i praksis opp til arbeidstaker å velge hvorvidt den andre også har omsorgen for barnet og dermed har rett til permisjon etter § 33 A. Arbeidsmiljøloven åpner imidlertid kun for enten at arbeidstaker regnes som alene om omsorgen og derfor har rett til 20 dagers permisjon ellerat begge anses å ha omsorgen og derfor har rett til 10 dagers permisjon hver.
Departementet mener at det bør åpnes for mellomløsninger i stedet for at arbeidstaker må velge mellom å ta alle dagene selv eller at dagene deles likt. Departementet foreslår derfor at det tas inn en ny regel i § 12-9 femte ledd siste punktum om at hvis foreldrene ikke deler omsorgen, kan permisjonsretten overføres med opptil ti dager pr. kalenderår til den som arbeidstaker bor sammen med. Dette er det samme som gjelder etter de parallelle reglene i folketrygdloven § 9-6 om omsorgspenger. Arbeidstakeren bør selv kunne avgjøre om det er aktuelt å ha omsorgen sammen. Departementet foreslår derfor at gjeldende prinsipp om at det er arbeidstaker som i siste hånd avgjør om ny ektefelle, samboer eller partner er omsorgsperson, reflekteres i lovteksten. Departementet foreslår videre at vilkåret i folketrygdloven § 9-6 om ekteskap eller en bestemt varighet av samboerforholdet ikke tas inn i arbeidsmiljøloven.
Arbeidsmiljøloven har i dag en bestemmelse om at permisjonsrett kan overføres til mor eller far med samværsrett. Denne regelen åpner for at permisjonsretten kan deles mellom foreldrene i forhold til avtalt samvær, samtidig som det vises til den korresponderende bestemmelsen i folketrygdloven § 9 - 6. Det er et vilkår etter folketrygdloven at trygdekontoret får skriftlig melding om overføringen av stønadsdagene. Departementet foreslår at koblingen til samværsavtalen og folketrygdloven tas ut av bestemmelsen i arbeidsmiljøloven.
Kronisk eller langvarig syke barn, alvorlig syke barn og barn som er lagt inn på helseinstitusjon
Rett til permisjon for arbeidstakere med kronisk eller langvarig syke barn, alvorlig syke barn og barn som er lagt inn på helseinstitusjon, er regulert i § 33 A. Retten til permisjon korresponderer med retten til omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter folketrygdloven (§§ 9 - 5 flg.).
Reglene i § 33 A nr. 3 og nr. 4 om utvidelse av antall permisjonsdager gjelder kronisk syke og funksjonshemmede. I nr. 6 om retten til fravær for å delta på kurs og lignende tales det derimot om langvarig syke og funksjonshemmede. Med «kronisk syk» menes for eksempel barn med betydelige hjertesykdommer, leddgikt, astma og alvorlige medfødte misdannelser. Departementet foreslår at arbeidstakere med langvarig syke barn omfattes av de samme bestemmelsene som arbeidstakere med kronisk syke barn, jf. forslaget til § 12-9 tredje ledd. Arbeidstaker kan ha samme behov for permisjon ved «langvarig» som ved «kronisk» sykdom. Etter departementets vurdering vil dette ikke få stor betydning da det legges til grunn en forholdsvis restriktiv fortolkning av begrepet langvarig sykdom. Begrepet skal i utgangspunktet forstås på samme måte som i folketrygdloven § 9-13 om opplæringspenger. Uttrykket «langvarig sykdom» må forstås som sykdom av minst ett års varighet, og det må være tale om samme sykdomstilfelle. Videre tar bestemmelsen sikte på særlige tilfeller utover det som kan regnes som en normal sykdomshistorie for et barn. For eksempel vil flere barnesykdommer på rad ikke gi utvidede rettigheter.
Departementet vil også vise til at en del av de langvarige sykdomstilfellene også vil være svært alvorlige eller innebære opphold i helseinstitusjon, slik at arbeidstakere uansett vil ha rett til fravær i et ubegrenset antall dager, også etter utskriving fra helseinstitusjonen, jf. arbeidsmiljøloven § 33 A nr. 5 og forslag til § 12-9 fjerde ledd.
Departementet mener videre at bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 33 A nr. 5 første ledd om at arbeidstaker med omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon først får rett til permisjon fra åttende dag etter innleggelse bør endres. Denne regelen gjelder ikke hvis tilstanden er særlig alvorlig eller kritisk, jf. andre ledd. Regelen er begrunnet ut fra en tanke om at arbeidstaker først skulle benytte fraværsdagene hjemlet i § 33 A nr. 1 - 4. Departementet foreslår at arbeidstaker får rett til fri fra innleggelsen, uavhengig av hvor alvorlig barnets tilstand er, jf. forslag til § 12-9 fjerde ledd bokstav a. Forslaget er i samsvar med forslaget fra Arbeidslivslovutvalgets flertall.
Disse endringene vil bety en viss utvidelse av permisjonsretten. Departementet vil imidlertid bemerke at det kun er tale om et begrenset antall dager i situasjoner som sjelden eller aldri blir aktuelle for de fleste arbeidstakere.
Folketrygdloven fikk i 2003 en ny bestemmelse som hjemler rett til omsorgspenger ved fravær i forbindelse med legebesøk og annen oppfølging av barn i forbindelse med sykdom, jf. § 9-5. Det er ikke et vilkår at barnet er pleietrengende under oppfølgingen. I slike tilfeller vil det som oftest heller ikke være nødvendig å være borte fra arbeidet hele dagen. Departementet foreslår at det tas inn i arbeidsmiljøloven en korresponderende rett til permisjon i slike tilfeller, jf. forslag til § 12-9 første ledd ledd bokstav b.
Departementet foreslår at vilkåret om at arbeidstakeren oppholder seg ved helseinstitusjonen «av hensyn til barnet» tas ut. Departementet mener at dette vilkåret er overflødig. Det er åpenbart at foreldre som oppholder seg i helseinstitusjon i forbindelse med barns sykdom gjør det av hensyn til barnet. Departementet viser også til at forskrift om barn på sykehus gir barn som er innlagt på sykehus rett til å ha minst en av foreldrene hos seg under hele sykehusoppholdet. Dette anses som viktig av hensyn til barnet.
Departementet foreslår at hjemmelen til å gi nærmere regler om gjennomføringen av denne paragrafen tas ut. Det må antas at det ikke er behov for en slik hjemmel blant annet fordi forskrifter ikke er blitt vedtatt etter dagens bestemmelse.
14.4.5 Utdanning
Arbeidstaker har etter § 33 D rett til utdanningspermisjon. Departementet foreslår å oppheve hjemmelen til å gi nærmere regler for utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om rett til utdanningspermisjon i forslag til ny § 12-11. Departementet foreslår imidlertid å beholde hjemmelen til å unnta virksomheter helt eller delvis fra loven. Det er i medhold av denne bestemmelsen gitt forskrifter som unntar personell i Forsvarets tjeneste fra bestemmelsene i § 33 D i den perioden personellet har plikttjeneste.
14.4.6 Tvisteløsning
Departementet foreslår en ny bestemmelse i § 12-14 om tvisteløsning etter kapitlet om permisjon. Forslaget innebærer at reglene om særlige nemnder for tvister om tidskontoordningen og om utdanningspermisjon oppheves. Det vises til kapittel 23 om tvisteløsningsnemnder der departementet foreslår at det opprettes et nytt tvisteløsningsorgan som blant annet skal behandle alle tvister etter bestemmelsene i lovens kapittel 12 om rett til permisjon fra arbeidet.