4 Oversikt over utenlandsk rett

På bakgrunn av det internasjonale arbeidet på strafferettens område generelt - og vegtrafikkrettens område spesielt - vil det i det følgende bli gitt en oversikt over rettstilstanden i de andre nordiske landene og dessuten i England, Tyskland og Nederland, jf. også Ot.prp. nr. 71 (2001-2002) Om lov om endring i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (prikkbelastning av førerkort) s. 6-7 med hensyn til prikkbelastningssystem.

4.1 Sverige

Sverige opererer også med fire førerkortreaksjoner (i snever forstand): Nektelse, sperrefrist (spärrtid), inndragning (återkall) av førerkort (også midlertidig) og advarsel (varning). De svenske bestemmelsene om førerkortreaksjoner finnes hovedsaklig i körkortslagen av 1998 (SFS 1998:448) (KKL), körkortsförordning av 1998 (SFS 1998:980) (KKF) og trafikbrottslagen av 1951 (SFS 1951:649) (TBL).

KKL 3 kap. 2 § fastsetter som vilkår for å inneha førerkort at en person anses egnet for å ha førerkort (körkortstillstånd). Vilkårene prøves av länsstyrelsen, jf. KKL 7 kap. 2 §, og innebærer blant annet at vedkommende kan nektes körkortstillstånd (som igjen er en forutsetning for utstedelse av førerkort) etter en edruelighets- og ansvarlighetsvurdering. Beslutningen kan påklages til länsretten, som er en alminnelig forvaltningsdomstol, jf. 8 kap. 1 §.

Svensk rett synes ikke å ha noen bestemmelse tilsvarende vegtrafikkloven § 24 a. I stedet brukes reaksjonen sperrefrist i en annen sammenheng, løsrevet fra kravet til ilagt straff, jf. KKL kap. 3 § 9. Bestemmelsen lyder: «Om det vid prövning av ansökan om förhandsbesked eller körkortstillstånd finns hinder mot att meddela körkortstillstånd på grund av sökandens personliga förhållanden, skall en tid bestämmas före vars utgång körkort inte får utfärdas (spärrtid). Spärrtiden skall vara lägst en månad och högst tre år».

Länsstyrelsen treffer beslutningen, jf. KKL 7 kap. 2 §. Vedtaket kan påklages til länsretten, jf. 8 kap. 1 §.

KKL 5 kap. gir regler om de egentlige førerkortreaksjonene (körkortsingripande) og i 3 § angis åtte grunnlag som skal medføre inndragning av førerkort. I tilfeller hvor grunnlaget for inndragningen er en straffbar handling, er følgende prinsipp nedfelt i KKL 5 kap. 1 §, 2 stk.: «Ett körkortsingripande med anledning av brottslig gärning skall när det gäller frågan om brott föreligger grunda sig på en lagakraftvunnen dom, ett godkänt strafföreläggande, ett godkänt föreläggande om ordningsbot eller ett beslut om åtalsunderlåtelse enligt 20 kap. rättegångsbalken eller motsvarande bestämmelse i annan författning.»

Indragningen er som hovedregel ubetinget, men kan være betinget under visse forutsetninger, jf. 5 kap. 12 §. Inndragningen må ses i sammenheng med en eventuell fastsetting av en sperrefrist, som i denne sammenheng angir perioden der et førerkort ikke kan utstedes. Der medisinske årsaker har resultert i inndragningen, fastsettes ingen sperrefrist. I andre tilfeller skal det fastsettes en sperretid mellom 1 mnd og 3 år, jf. KKL 5 kap. 6 §. Søknad om körkortstilstånd kan inngis tidligst 6 mnd før fristen går ut (og behandles tidligst 2 mnd før), jf. KKL 3 kap. 2 § jf. 5 kap. 13-14 §§. Länsstyrelsen treffer beslutningen, jf. KKL 7 kap. 2 §. Vedtaket kan påklages til länsretten, jf. 8 kap. 1 §.

I SOU 2000:26 Körkortsingripanden foreslås inndragning som følge av straffbare handlinger (KKL 5 kap. 3 § nr. 1-4) overført til straffeprosessen, og det antas i den svenske utredningen at den nåværende ordningen ikke er helt forenlig med 7. tilleggsprotokoll til EMK artikkel 4 (forbudet mot dobbeltstraff). I den forbindelse foreslås innført en ny førerkortreaksjon, förarförbud, som skal erstatte inndragningsreaksjonen når denne forutsetter en straffbar handling. Dette innebærer at det vil være domstolene som nedlegger förarförbud, eller politiet gjennom et forelegg (strafföreläggande).

Ved mindre grove overtredelser kan en advarsel erstatte inndragning, dersom «varningen av särskilda skäl kan anses vara en tillräcklig åtgärd», jf. KKL 5 kap. 9 §. Länsstyrelsen treffer beslutningen, jf. KKL 7 kap. 2 §. Vedtaket kan påklages til länsretten, jf. 8 kap. 1 §.

I SOU 2000:26 Körkortsingripanden foreslås advarselinstituttet opphevet og i stedet erstattet med et prikkbelastningssystem, jf. Ot.prp. nr. 71 (2001-2002) s. 7. Etter forslaget vil det være domstolene som ilegger prikker, eventuelt politiet gjennom et forelegg (strafföreläggande).

Dersom en førerkortinnehaver viser tydelige tegn på å være beruset, kan politiet/påtalemyndighet beslaglegge førerkortet umiddelbart (omhändertagande av körkort), jf. KKL 5 kap. 7 § (19.000 tilfeller i 1998). Det samme gjelder dersom det er sannsynlig at førerkortet vil bli inndratt pga. utvist grov hensynsløshet i trafikken, jf. KKL 5 kap. 3 §. Under visse forutsetninger kan vedkommende fortsette kjøringen i inntil 48 timer. Beslag kan ikke påklages. Men beslutningen skal oversendes länsstyrelsen innen 48 timer, som enten fatter beslutning om beslag (interimistiskt återkall) eller opphever beslaget (1000 saker i 1998). Länsstyrelsen kan også ellers fatte beslutning om beslag til saken blir avgjort etter KKL 5 kap. 5 §, når det er sannsynlig at førerkortet vil bli inndratt. Beslutningen om beslag kan påklages til länsrätten, dersom länsstyrelsen ikke omgjør sin beslutning.

Når et førerkort blir inndratt, skal også kjøreseddelen, normalt i samme tidsperiode, jf. yrkestrafiklagen av 1998 (SFS 1998:490) § 9.

4.2 Danmark

Danmark opererer med et tosporet system når det gjelder førerkortreaksjoner: Inndragning av førerett og frakjennelse av førerett (også midlertidig). I tillegg brukes bl.a nektelse, jf. 4.3.2. Dansk rett har ingen bestemmelse om sperrefrist som vegtrafikkloven § 24 a. De danske bestemmelsene om førerkortreaksjoner finnes hovedsaklig i færdselsloven av 1976 (færdselsloven), Justitsministeriets bekendtgørelse nr. 425 av 1. juni 1992 om kørekort og Justitsministeriets cirkulære nr. 70 av 1. juni 1992 om kørekort.

Politiet kan under henvisning til manglende edruelighet nekte å utstede førerkort etter færdselsloven § 56 stk. 3 (0 tilfeller i 1996). Nektelsesspørsmålet kan bringes inn for domstolene. Tidligere straffedommer eller vandel for øvrig kan ikke utgjøre nektelsesgrunnlag.

Etter færdselsloven § 60 kan politiet inndra føreretten «hvis den pågældende ikke længere oppfylder betingelserne for å få kørekort». Dette vil typisk kunne skje dersom innehaveren ikke lenger oppfyller de medisinske eller kunnskapsmessige krav for å inneha førerkort.

Videre kan manglende edruelighet og unnlatelse av å medvirke til nødvendige undersøkelser føre til inndragning, som enten kan være betinget eller ubetinget. Bestemmelsen inneholder regler om gjenerverv av førerkortet, blant annet om en «orienterende køreprøve». Inndragningsavgjørelsen kan prøves for domstolene.

Færdselsloven §§ 125 flg. har regler om frakjennelse av føreretten, dvs. retten til å føre bil, motorsykkel, traktor mv. Frakjennelsen kan være ubetinget (typisk mer enn 1.20 i promille) eller betinget (typisk mellom 0.80 og 1.20 i promille). Etter færdselsloven § 119 skal saker om frakjennelse av førerett behandles i straffeprosessuelle former (etter retsplejeloven) av den domstol som behandler straffekravet for den overtredelse som foranlediger frakjennelsen. Anke har ikke oppsettende virkning, jf. § 131. Etter det departementet kjenner til er det ca. 13.000 frakjennelsessaker i året. Både betinget og ubetinget frakjennelse kan ved visse straffbare handlinger vedtas i forelegg. Færdselsloven § 132 inneholder regler om gjenerverv av førerkortet før fristutløp. Spørsmålet skal bringes inn for domstolene.

Etter færdselsloven § 130 kan politiet inndra føreretten midlertidig, dersom politiet skjønner «at betingelserne for ubetinget frakendelse af førerretten foreligger». Man foregriper altså den senere frakjennelsen i dom eller vedtatt forelegg. Om sannsynlighetskravet er det uttalt at «kun i klare tilfælde, hvor prognosen er sikker, kan der skrides til inddragelse». Beslutningens gyldighet er ikke begrenset i tid, men kan prøves av domstolene. Domstolen kan prøve alle sider av beslutningen.

Det er noe uklart om den danske straffeloven § 79 gir hjemmel for å frakjenne retten til å føre moped, traktor og motorredskap som føres av gående. Dansk rettspraksis viser ellers at slike vilkår er blitt inntatt i betinget dom, jf. straffeloven § 57. Den danske motorloven av 1921 hadde et alternativ til frakjennelse av førerkort i § 34, nemlig en hjemmel for å nedlegge forbud mot bruk av den aktuelle motorvognen som var anvendt til den straffbar handlingen. Hjemmelen ble opphevet ved motorloven av 1927 som overflødig, lite benyttet i praksis og samfunnsøkonomisk uheldig. Retten til ervervsmessig personbefordring - som svarer til den norske ordningen med kjøreseddel - kan bare frakjennes i overensstemmelse med reglene i straffeloven § 79, mao. i forbindelse med straffesaken.

4.3 Finland

Finland opererer etter det departementet kjenner til med én førerkortreaksjon: Kjøreforbud (også midlertidig) som innebærer at føreretten bortfaller. De finske bestemmelsene om førerkort står hovedsaklig i den finske vegtrafikkloven. I 75 § angir den en rekke grunnlag som kan eller skal medføre kjøreforbud. Kompetansen er delt: Når det gjelder de grunnlag som skal medføre kjøreforbud (promillekjøring og grove overtredelser av trafikksikkerheten), er kompetansen lagt til den domstolen som behandler straffesaken. Domstolene behandler ca. 20.000 tilfeller i året. I alle andre tilfelle, blant dem spørsmål om skikkethet, er kompetansen lagt til politiet (etter at saken er rettskraftig avgjort). Dette utgjør ca. 14.000 tilfeller i året. Kjøreforbudet kan påklages til en forvaltningsdomstol, eller i noen tilfeller bringes inn for de alminnelige domstoler.

Etter den finske vegtrafikkloven 76 § kan politiet fatte en midlertidig avgjørelse om kjøreforbud, dersom det er sannsynlig at føreren har gjort seg skyldig i promillekjøring eller grove overtredelser av trafikksikkerheten. Det samme gjelder om det er åpenbart at kjøreferdighetene er så svekket at fortsatt kjøring utgjør en vesentlig fare for medtrafikkantene. Beslutningen kan påklages til forvaltningsdomstolen.

4.4 Storbritannia

I Storbritannia gjelder et tosporet system: Førerkort kan for det første inndras administrativt av en sentral førerkortmyndighet - Driver and Vehicle Licensing Agency - typisk pga. sykdom eller alder. Førerkortreaksjoner som følge av straffbare handlinger skjer i form av kjøreforbud (disqualification) eller prikkbelastning (penalty points). Reaksjonene er regulert i Road Traffic Offenders Act (1988) og Road Traffic Act (1991).

Hvis det straffbare forholdet avgjøres ved forelegg (conditional offer of fixed penalty), skal førerkortinnehaveren levere inn sitt førerkort til retten som avgjør førerkortreaksjonsspørsmålet. Er det aktuelt med prikkbelastning, beslutter retten dette. Er det derimot aktuelt med kjøreforbud, utleveres førerkortet (i tillegg til eventuelt innbetalt forelegg) og politiet varsles. Deretter blir det straffbare forholdet og kjøreforbudet gjenstand for alminnelig domstolsbehandling.

I visse tilfelle kan retten under behandlingen av det straffbare forholdet og kjøreforbudet fatte en midlertidig beslutning om kjøreforbud i inntil seks måneder. Verken politiet eller påtalemyndigheten er gitt kompetanse til å beslaglegge førerkortet e.l. til straffesaken er avgjort.

4.5 Tyskland

I Tyskland gjelder også et tosporet system: Førerkort kan for det første inndras administrativt av de tyske førerkortsmyndighetene, typisk pga. sykdom eller alder. Beslutningen kan påklages til en forvaltningsdomstol. Inndragning som følge av straffbare handlinger kan også skje i straffeprosessuelle former, av den domstol som behandler straffesaken, jf. Strafgesetzbuch § 69. Inndragningen anses ikke for å være straff, men besluttes av hensyn til trafikksikkerheten. Imidlertid kan domstolen (som behandler straffesaken) i stedet nedlegge kjøreforbud, som anses som en tilleggstraff, dersom vedkommende dømmes til bøter eller fengsel for overtredelsen jf. Strafgesetzbuch § 44. Kjøreforbudet innebærer ikke at føreren får sitt førerkort inndratt, men han forbys å kjøre i en bestemt periode (1 til 3 måneder). Både inndragning og kjøreforbud kan vedtas ved forelegg, men vedtakelsen må alltid godkjennes av en domstol.

Ved mistanke om alvorlige trafikkovertredelser, typisk promillekjøring, kan politiet beslaglegge førerkortet. Dersom førerkortinnehaveren ikke samtykker i beslaget, må beslagsspørsmålet bringes inn for en domstol.