1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Arbeids- og administrasjonsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til ny lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) til erstatning for lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting.

Det foreslås en generell modernisering av loven der det er lagt vekt på å klargjøre de ulike aktørenes rettigheter og plikter for å styrke brukernes reelle rettssikkerhet. Samtidig foreslås det en presisering i forhold til enkelte av forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

1.2 Aetats organisering og oppgaver

Aetats organisering ble gjenomgått i Ot.prp. nr. 70 (2001-2002). Forslagene ble vedtatt ved lov om endringer i sysselsettingsloven av 21. juni 2002. Bestemmelsen om at det skulle opprettes fylkesarbeidskontorer ble opphevet. Videre ble det blant annet lovfestet at kompetansen til å opprette og nedlegge den lokale representasjonen av Aetat tilligger Aetat Arbeidsdirektoratet. Det foreslås ingen endringer i disse reglene og organiseringen av Aetat drøftes heller ikke i denne proposisjonen.

En lovfesting av Aetats sentrale oppgaver videreføres med enkelte mindre justeringer i forhold til i dag. Det betyr at Aetats ansvar for å forvalte folketrygdytelsene under folketrygdlovens kapitler 4 og 11 (dagpenger under arbeidsløshet og ytelser under yrkesrettet attføring) videreføres og at Aetat fortsatt skal ha ansvar for å gjennomføre arbeidsmarkedspolitikken, herunder bistå arbeidssøkere med å få jobb, bistå arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft og forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsledighet.

1.3 Brukerrettigheter og saksbehandlingsregler

Verken i sysselsettingsloven eller i forskrift om arbeidsmarkedstiltak gis det rettskrav på tiltaksplass eller andre arbeidsmarkedstjenester. Derimot har yrkeshemmede som fyller kravene i folketrygdlovens kapittel 11, krav på yrkesrettet attføring såfremt det er nødvendig og hensiktsmessig. Departementet foreslår ikke å endre på dette. For brukerne, arbeidssøkere og arbeidsgivere, er det viktig at loven gir best mulig informasjon om hvilken service de kan forvente å få av Aetat. Departementet ønsker derfor å lovfeste Aetats plikt til å gi service på en tydeligere måte enn i dag.

Et av målene med lovrevisjonen er å presisere sysselsettingslovens regler og Aetats service i forhold til forvaltningsloven. Forvaltningsloven vil gjelde for Aetat på samme måte som i dag, men for enkelte av Aetats tjenesterelaterte avgjørelser foreslås det blant annet en presisering og innsnevring av forvaltningslovens enkeltvedtaksbegrep og partsbegrep. Videre foreslås det at saksbehandlingsreglene for dagpenger under arbeidsløshet og ytelser under yrkesrettet attføring samles i folketrygdloven.

1.4 Aetats oversikt over ledige stillinger og arbeidsgivers meldeplikt

For at Aetat skal kunne få tilstrekkelig informasjon om ledige stillinger har sysselsettingsloven en bestemmelse som pålegger arbeidsgiver en plikt til å melde ledige stillinger til Aetat. Departementet foreslo i høringen å fjerne meldeplikten, og i stedet lovfeste at Aetat har rett til å innhente opplysninger om ledige stillinger, herunder fra (stillings-)databaser. Fordi en slik rett må antas å være uforenlig med EUs databasedirektiv (96/9 RF), vil departementet ikke videreføre høringsforslaget på dette punktet.

1.5 Privat arbeidsformidling og utleie

Privat arbeidsformidling og utleie av arbeidstakere ble tillatt f.o.m. 1. juli 2000. Sysselsettingsloven §§ 26 og 27 samt forskrift hjemlet i disse bestemmelsene setter visse krav til virksomheter som vil drive slik virksomhet. Departementet vil foreslå at enkelte av kravene som er satt i lov, oppheves. I tillegg foreslås enkelte andre endringer.

1.6 Sanksjoner

Gjeldende sysselsettingslov har flere ulike sanksjoner ved overtredelser av bestemmelsene i sysselsettingsloven og folketrygdloven. Departementet har foretatt en gjennomgang av disse og vil foreslå visse endringer. Dette innebærer blant annet at dagens bestemmelse om bortvisning ikke videreføres i ny lov og at dagens bestemmelse om utestenging mykes noe opp.

1.7 Utøvelse av statens partsstilling og tvangsgrunnlag for utlegg

Det foreslås presisert i lovteksten at Aetat får fullmakt til å utøve statens partsstilling ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig inndriving og sikring av Aetats pengekrav mot privatpersoner. Denne fullmakten kan delegeres til Statens Innkrevingssentral. Som i dag bør departementet utøve statens partsstilling ved alminnelige søksmål.

I tilfeller der det etterbetales lønn eller erstatning for lønn for tidsrom som allerede Aetat har utbetalt dagpenger for eller Aetat har utbetalt forskudd på dagpenger, attføringsytelser eller stønad under opplæring i forbindelse med jul/nyttår og påske, kan det oppstå krav om tilbakebetaling. For å lette inndrivelsen av disse kravene foreslår departementet at de gis direkte tvangsgrunnlag.

Statens Innkrevningssentral gis kompetanse som særnamsmann for raskt å kunne avbryte en løpende foreldelsesfrist ved å kunne avholde utleggsforretning i krav som har direkte tvangsgrunnlag etter lov om arbeidsmarkedstjenester.