12 Statens partsstilling i innkrevingssaker
12.1 Generelt om statens partsstilling i innkrevingssaker
Aetat treffer regelmessig vedtak som stifter pengekrav mot privatpersoner. Viktigst er vedtak om tilbakebetaling etter feilaktig utbetaling av ytelser etter sysselsettingsloven § 35 første ledd. Aetat kan i disse tilfellene trekke i fremtidige ytelser eller inndrive kravet etter reglene i skattebetalingsloven, vanligvis gjennom trekk i lønn og lignende.
Det var i flere år praksis at Aetat lokal selv foresto innkrevingen av feilutbetalte ytelser. Nå inndrives de fleste krav gjennom Statens innkrevingssentral (SI). Det er krav med tvangsgrunnlag eller krav som innbetales frivillig som kan oversendes dit for innkreving. Så lenge avgjørelsen om bruk av tvangsmidler er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2, er den omfattet av delegeringsadgangen i forvaltningsloven. Spørsmålet om partsevne og lovlig stedfortrederskap blir først aktuelt dersom saken om tvangsfullbyrdelse må inn for den alminnelige namsmyndighet.
Også i andre tilfeller enn i § 35 første ledd kan feil utbetalt ytelse kreves tilbake når dette ikke vil virke urimelig, jf. § 35 andre ledd. Tilbakebetalingskrav etter denne bestemmelsen er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen er feilaktig. Det er ikke tvangsgrunnlag for slike krav. Dersom skyldneren ikke betaler frivillig, må Aetat få dom for kravet i Forliksrådet.
Spørsmålet om hvem som har partsevne og kan opptre som lovlig stedfortreder i saker om inndriving og sikring av krav er imidlertid ikke tilstrekkelig avklart og bør reguleres i en ny lov.
Praktiske hensyn taler etter departementets vurdering for at det organ som har truffet et vedtak også kan iverksette tvangsfullbyrdelse. Det kan være lite formålstjenlig at departementet skal utøve statens partsstilling ved inndrivelse og sikring av krav som er knyttet til saker Aetat behandler. Departementet foreslår derfor at det presiseres i forslaget til ny lov at Aetat skal ha fullmakt til å utøve statens partsstilling ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig inndriving og sikring av krav, herunder behandling i Forliksrådet.
12.2 Spesielt om Statens innkrevingssentral
Statens innkrevingssentral (SI) har siden 1995 hatt innkrevingsansvaret for krav som gjelder feilutbetalte dagpenger. Fra og med 2002 har SI også forestått innkrevingen av feilutbetalte attføringsytelser.
Ettersom hovedvekten av feilutbetalte dagpenger og attføringsytelser kreves tilbake av SI, bør denne ha tilsvarende fullmakt som Aetat til å tvangsinndrive kravene for å kunne utføre sine oppgaver for Aetat på en rasjonell måte.
For å fjerne mulig tvil om at SI kan foreta de nødvendige skritt i forbindelse med innkrevingen, foreslås det at SI skal kunne utøve partsstillingen på samme måte som Aetat ved innkreving av krav.