5 Formål, oppgaver og virkemidler

5.1 Departementets forslag

Departementets forslag innebærer enkelte justeringer i forhold til dagens regulering på dette området, se også vedlagt forslag til lovtekst.

Loven bør ha en formålsbestemmelse om høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Loven må hjemle en offentlig arbeidsmarkedsetat og definere dens hovedoppgaver. Det bør lovfestes at Aetat har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken, herunder å bistå arbeidssøkere med å få jobb, bistå arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft samt forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsløshet.

Loven bør også angi de viktigste virkemidlene som kan anvendes overfor ulike brukergrupper. Mer konkret betyr dette lovfesting av Aetats plikt til å gi informasjon til arbeidssøkere og arbeidsgivere om arbeidsmarkedet, sørge for veiledning og kvalifisering av brukerne, formidle arbeidssøkere til ledig arbeid, bistå arbeidsgivere ved rekruttering og omstilling, organisere og gjennomføre arbeidsmarkedstiltak og forvalte ytelser i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak.

Departementet foreslår å ta inn en hjemmel for departementet til å bestemme at lovens virkemidler kan anvendes utenfor landets grenser når dette er hensiktsmessig for å fremme lovens mål. Dette vil gi Aetats arbeid for å styrke tilgangen på arbeidskraft i Norge gjennom å benytte ulike virkemidler utenfor landets grenser, en klarere hjemmel. Departementet vil også kunne gi nærmere forskrifter om slike tjenester som ytes som følge av internasjonale forpliktelser. Anvendelse av loven utenfor landets grenser må være i samsvar med folkeretten.

Aetats ansvar for å forvalte dagpenger under arbeidsløshet og ytelser under yrkesrettet attføring i henhold til folketrygdloven kapittel 4 og 11, videreføres. Det foreslås også at det skal gå fram av loven at Aetat skal føre kontroll med forvaltningen av disse ytelsene. Departementet legger til grunn at Aetat dermed ikke trenger å søke om konsesjon etter personopplysningsloven § 33 når det trekker ut et visst antall ytelsessaker for nærmere kontroll, som eventuelt sendes videre til et særskilt kontrollorgan for videre oppfølging, og kobler sine registre mot Lånekassens register over hvem som mottar studielån.

De fleste av Aetats oppgaver og tjenester vil gjelde overfor registrerte arbeidssøkere og overfor arbeidsgivere i visse sammenhenger, se nærmere nedenfor under punkt 6, 7 og 8. Aetat har også en rolle overfor publikum generelt, og departementet ønsker gjøre dette tydeligere ved å lovfeste at den som henvender seg til Aetat har rett til informasjon om hvilke tjenester Aetat kan tilby.

5.2 Høringsinstansenes syn

Samferdselsdepartementet, Rikstrygdeverket, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Statens råd for funksjonshemmede og Kommunenes Sentralforbund er positive til at det nedfelles en formålsparagraf i loven.

Sosialdepartementet påpeker at formålsbestemmelsen kan virke litt snever på bakgrunn av den nære sammenhengen mellom arbeidsmarkedspolitikken og den sosiale velferdspolitikk. En bør forsøke å fange opp at arbeidslinjen i velferdspolitikken er et sentralt element i arbeidsmarkedspolitikken og omvendt.

Senter mot etnisk diskrimineringsavner henvisning til hvordan loven skal være et aktivt virkemiddel for å sysselsette de med spesielle vanskeligheter på arbeidsmarkedet.

Aetat påpeker at det er vesentlig å få fram i formålsbestemmelsen at Aetat ikke kan skape et inkluderende arbeidsliv, men aktivt vil være med å bidra til dette. Aetat påpeker videre at lovens § 3 bør knyttes til lovens formål.

Rikstrygdeverket bemerker at ansvaret for yrkeshemmede ikke er spesifikt omtalt i bestemmelsen om Aetats oppgaver, og mener at denne oppgaven bør synliggjøres bedre.

5.3 Departementets vurderinger

Dersom formålsbestemmelsen i en lov om arbeidsmarkedstjenester skulle angi innholdet i velferdspolitikken, ville en etter departementets syn bevege seg for langt på siden av det loven regulerer. Videre kan departementet ikke se tilstrekkelig behov for at det sies noe mer i formålsbestemmelsen om arbeidslinjen i arbeidsmarkedspolitikken enn det som allerede er foreslått.

Når det gjelder ønsket om at det sies mer i proposisjonen om hvordan loven skal være et aktivt virkemiddel for å sysselsette de med spesielle vanskeligheter på arbeidsmarkedet, er dette, slik lovforslaget er utformet, mer et tema i den løpende politikken enn i lovforslaget. Departementet kan derfor komme tilbake til dette, men i så fall i en annen sammenheng enn i denne lovproposisjonen.

Departementet er enig i at Aetat ikke alene kan skape et inkluderende arbeidsliv, men aktivt bør være med på å bidra til dette. Dette fremkommer også i forslaget til formålsbestemmelse. Aetat foreslår likevel en noe omformulert lovtekst, der målet om et inkluderende arbeidsliv språklig flyttes til sist i setningen. Departementet kan ikke se at Aetats forslag endrer meningsinnholdet i det forslaget som har vært på høring og finner det derfor ikke hensiktsmessig å omformulere bestemmelsen.

Departementet kan ikke se at det er nødvendig å knytte bestemmelsen om Aetats utøvelse av arbeidsmarkedspolitikken direkte opp mot lovens formålsbestemmelse. Formålsbestemmelsen er generell og gjelder dermed for Aetats utøvelse av arbeidsmarkedspolitikken.

Rikstrygdeverket har, som nevnt, foreslått at Aetats ansvar for yrkeshemmede og andre brukergrupper med problemer på arbeidsmarkedet bør synliggjøres i bestemmelsen om Aetats oppgaver. Rikstrygdeverket bemerker at dette burde være mulig uten at en kommer på et uønsket detaljeringsnivå. Departementet er enig i at det kan være viktig at Aetats ansvar overfor ulike brukere og brukergrupper kommuniseres. Etter departementets syn hører dette heller hjemme i andre sammenhenger enn i lovforslaget, ettersom det å være betegnet som yrkeshemmet eller å tilhøre en annen brukergruppe ikke har noen rettslige konsekvenser. De som ofte blir betegnet som yrkeshemmede, er personer som har rettigheter etter regelverket om yrkesrettet attføring, samt visse grupper som på noen punkter står i en særstilling i henhold til forskriften om arbeidsmarkedstiltak. Det er for øvrig noe uklart hva som ligger i begrepet yrkeshemmet, og det utløser ingen rettigheter å bli betegnet som yrkeshemmet. De som har rettigheter etter regelverket om yrkesrettet attføring, har disse rettighetene uavhengig av om de kalles yrkeshemmede. Å være yrkeshemmet gir ikke krav på arbeidsmarkedstiltak, selv om tiltaksregelverket til dels setter yrkeshemmede i en spesiell stilling. Departementet påpeker for øvrig at begrepet yrkeshemmet ikke ellers er benyttet i lovforslaget. På denne bakgrunn er det etter departementets syn ikke ønskelig at en i loven kategoriserer og lister opp ulike typer brukere, herunder yrkeshemmede, når dette ikke har noen rettslig betydning. Å omtale ulike brukergrupper i loven vil dessuten kunne binde opp Aetats ansvarsområde, for eksempel i forhold til andre etaters ansvarsområder, mer enn det som er ønskelig. Særlig i en fase der forholdet mellom Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten er under utredning, kan dette være uheldig.