14 Forholdet til arbeidet med en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten

14.1 Departementets forslag

Høsten 2001 ba Stortinget Regjeringen om å utrede spørsmålet om én felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten. På bakgrunn av dette avga Regjeringen sin utredning i form av St.meld. nr. 14 (2002-2003) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Stortinget behandlet meldingen 13. mai 2003, sendte meldingen tilbake og ba Regjeringen om å komme tilbake med en ytterligere utredning av «ulike modeller for én felles velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetaten og sosialetaten».

Denne reformen er et sentralt element i Regjeringens modernisering av offentlig forvaltning og prioriteres høyt. Regjeringen legger nå opp til at spørsmålet om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten skal legges fram for Stortinget igjen i god tid før stortingsvalget i 2005. Det er satt ned et utredningsutvalg med en bredt sammensatt referansegruppe for å utrede ulike organisasjonsmodeller. Utvalget skal levere sin rapport senest sommeren 2004. Rapporten vil deretter bli sendt på bred høring og være utgangspunktet for fremleggelsen av saken for Stortinget. Det legges til grunn at dette reformarbeidet kan medføre større omorganiseringer og endringer av velferdsforvaltningen, både vedrørende Aetat, sosialtjenesten og trygdeetaten. Endringen kan også ha betydning på andre områder. Aetat spiller for eksempel en viktig rolle i kompetanse- og utdanningspolitikken. Det er derfor viktig at også utdanningssektoren trekkes inn i arbeidet.

Forslaget til ny lov om arbeidsmarkedstjenester inneholder i likhet med gjeldende lov bestemmelser om hovedoppgaver, virkemidler og saksbehandlingsregler for en landsdekkende offentlig arbeidsmarkedsetat - i dag Aetat. Lovforslaget vil danne et bedre utgangspunkt for de lovendringene en samordning vil nødvendiggjøre. Lovforslaget inneholder, som i dag, bare hovedprinsippene for organiseringen av Aetat. Videre har lovforslaget i svært liten grad bestemmelser som angir hvilket nivå i Aetat som har ansvaret for de ulike funksjoner og oppgaver. I lovforslaget angis bare de hovedoppgaver som skal tilligge Aetat, i motsetning til gjeldende lov som har nokså detaljerte bestemmelser om Aetats oppgaver. På denne bakgrunn vil eventuelle endringer i Aetats organsiering medføre betydelig enklere lovendringer enn tilfellet er etter gjeldende lov.

En viktig del av samordningsarbeidet vil være å gjennomgå regelverket for ytelser og tjenester. Arbeidet vil blant annet omfatte organisasjonsuavhengige forhold som insentivstruktur, mulighet for individuell brukerretting, målretting og forenkling. I forslaget til ny lov om arbeidsmarkedstjenester vil departementet derfor ikke foreslå endringer i regelverket for ytelser og tjenester som kommer i konflikt med eller vanskeliggjør det forestående arbeidet.

Departementet vil i denne forbindelse peke på at forslaget om en rett for brukerne av Aetat til å få vurdert sine behov for arbeidsmarkedstjenester, se omtalen under punkt 6.3 og forslaget til § 11, ikke innfører noen rett til konkrete ytelser. Etter gjeldende regler foreligger det ikke noe rettskrav på tiltaksplass eller andre arbeidsmarkedstjenester. Det foreslås ikke å endre på dette. Forslaget om retten til en behovsvurdering går ikke lenger enn til å lovfeste at brukerne skal gis rett til en vurdering av sine behov for tjenester. Forslaget innebærer langt på vei en lovfesting av gjeldende praksis. Forslaget er videre et resultat av en opprydning i forholdet til forvaltningsloven.

14.2 Høringsinstansenes syn

Hovedparten av høringsinstansene har ingen merknader til forholdet til arbeidet med en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Noen høringsinstanser er usikre på om det kan være et problem å foreta en revisjon av sysselsettingsloven nå, før samordningsarbeidet er ferdig. Et par av høringsinstansene, Finansnæringens Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge mener at en bør avvente lovarbeidet til arbeidet med en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten er ferdig.

14.3 Departementets vurderinger

Lovforslaget vil verken legge begrensninger eller føringer på arbeidet med en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Bakgrunnen for lovarbeidet er et årelangt arbeid med å modernisere sysselsettingsloven av 1947, herunder å finne løsninger på det problem at en statsetat på flere punkter ikke følger forvaltningslovens regler. Arbeidet med nye lovforslag var praktisk talt ferdig da spørsmålet om å samordne Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten kom på dagsordenen. Som en følge av dette ble det foretatt nye vurderinger for å være sikker på at lovforslagene ikke ville komme i konflikt med samordningsarbeidet.

Forholdet er at lovforslaget vil gjøre det lettere å gjennomføre et arbeid med en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Dersom en skulle beholde den gamle sysselsettingsloven av 1947, som på flere punkter er overmoden for en revisjon, ville dette tvert imot komplisere og gjøre samordningsarbeidet vedrørende Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten vanskeligere.

Lovforslaget inneholder bare hovedprinsippene for organisering av Aetat. Videre angis bare de hovedoppgaver som skal tilligge Aetat, i motsetning til gjeldende lov som har nokså detaljerte bestemmelser om Aetats oppgaver. Når det gjelder regler om saksbehandling og taushetsplikt, som vil være sentrale ved en samordning av etatene, foreslås endringer som gjennomgående bringer reglene mer samsvar med de andre etaters, særlig trygdeetatens, tilsvarende regler.

For øvrig peker departementet på at det vil ta tid før arbeidet med en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten vil kunne munne ut i lovendringsforslag. Når det gjelder spørsmålet om en eventuell ny organisering, skal det nedsatte utredningsutvalget levere sin rapport til 30. juni 2004. Denne vil bli sendt på høring før det deretter vil være aktuelt å fremme forslag om lovendringer. Når det gjelder gjennomgangen av regelverket for ytelser og tjenester, vil en neppe foreslå endringer før spørsmålet om en eventuell ny organisering er besluttet. Gjennomgangen av regelverket for ytelser og tjenester vil tidsmessig derfor trolig måtte komme etter at organiseringsspørsmålene er klarlagt.