11 Saksbehandlingsregler

11.1 Forholdet mellom saksbehandlingsreglene i sysselsettingsloven og folketrygdloven

11.1.1 Departementets forslag

Det rettslige utgangspunktet er at bestemmelsene i forvaltningsloven som hovedregel gjelder for Aetats saksbehandling med mindre annet er bestemt.

Folketrygdlovens generelle kapitler gjelder i utgangspunktet for dagpenger under arbeidsløshet (kapittel 4) og ytelser under yrkesrettet attføring (kapittel 11). Det er gjort et generelt unntak for tilfeller der «sysselsettingsloven har tilsvarende bestemmelser». Videre er det fastsatt konkrete unntak i enkelte bestemmelser. Reguleringen er ulik for henholdsvis folketrygdloven kapittel 4 og 11 uten at forskjellene har en klar begrunnelse. Det er videre en rekke gjentakelser i sysselsettingsloven og folketrygdloven, henvisninger mellom lovene og en del mindre og delvis ubegrunnede forskjeller mellom hva som gjelder for dagpenger under arbeidsløshet, ytelser under yrkesrettet attføring, øvrige ordninger i folketrygdloven og stønad ved deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. I noen tilfeller er det ikke tilstrekkelig klargjort hvilke av saksbehandlingsreglene i folketrygdloven som skal gjelde for dagpenger under arbeidsløshet og yrkesrettet attføring.

Departementets vurdering er at det vil være en fordel for brukerne dersom saksbehandlingsreglene for dagpenger under arbeidsløshet og attføringsytelser står i folketrygdlovens generelle kapitler, og at saksbehandlingsreglene for de to ytelsene i størst mulig grad er like. Samtidig med forslaget til lov om arbeidsmarkedstjenester ønsker vi derfor også å fremme forslag om endringer i folketrygdloven kapitlene 4, 21, 22 og 25, slik at mesteparten av saksbehandlingsreglene som gjelder for dagpenger under arbeidsløshet og ytelser under yrkesrettet attføring samles i folketrygdloven.

Det nærmere innhold i de enkelte endringer fremgår av forslag til lovtekst i vedlegget, samt merknadene til disse.

11.1.2 Høringsinstansenes syn

Justisdepartementet, Sosialdepartementet og Rikstrygdeverketmener det vil være en fordel for brukerne at saksbehandlingsreglene for dagpenger og attføringsytelser samles i folketrygdloven. Justisdepartementet og Rikstrygdeverketmener det er ønskelig at departementet går gjennom lovforslaget med sikte på ytterligere forenkling av forholdet mellom saksbehandlingsreglene i folketrygdloven og i lov om arbeidsmarkedstjenester.

Aetat bemerker at overskriften i § 16 om forholdet til forvaltningsloven bør presiseres slik at det kommer fram at bestemmelsen gjelder avgjørelser om arbeidsmarkedstiltak og disses forhold til forvaltningsloven, samt at hovedregelen om at inntak på tiltak er enkeltvedtak bør stå i loven. Aetat foreslår også at dagens forskriftsbestemmelse som unntar arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO) fra begrunnelse og klage bør tas inn i denne bestemmelsen.

Justisdepartementet og Datatilsynet mener at overskriftene til §§ 19-21 ikke er helt dekkende.

Datatilsynet foreslår at § 19 første ledd formuleres slik at Aetat har rett til å gi pålegg om at opplysninger skal gis, alternativt å endre overskriften til «Innhenting av opplysninger» og endre andre ledd slik: «de som Aetat ber om opplysninger, plikter å gi opplysningene uten godtgjørelse». Det hevdes videre at § 21 andre ledd andre setning er uklar. Det at en person løses fra sin taushetsplikt medfører ikke uten videre at personen kan gi opplysninger fra seg. Det følger av personopplysningsloven at det må foreligge behandlingsgrunnlag. De foreslår følgende formulering: «Opplysninger kan bare gis etter samtykke fra klienten eller med hjemmel i lov.»

Videre foreslår Datatilsynet at det bør fremgå av folketrygdloven § 21-3 at det er tilstrekkelig at opplysningene gis til ett av organene. Datatilsynet bemerker at de savner en begrunnelse av behovet for å legge til i folketrygdloven § 21-4 at opplysninger kan hentes fra utdanningsinstitusjoner og Statens lånekasse. De finner at forslaget ikke er tilstrekkelig begrunnet og at endringen ikke bør finne sted.

Rett til ventestønad er ikke forenlig med deltakelse i utdanning. Aetat ønsker derfor å inkludere utdanningsinstitusjoner og Statens Lånekasse for utdanning i listen slik at de kan kontrollere vilkårene for denne ytelsen og for å kunne beregne mulige krav om tilbakebetaling ved feilutbetalt ytelse. De mener videre at det i saker om brudd på reglene om utleie og formidling vil kunne være behov for å innhente opplysninger fra fagforeninger og utleieaktører.

Etter Aetats vurdering overlappes bestemmelsen om opplysningsplikt overfor sosialtjenesten delvis av samarbeidsbestemmelsen i § 6 og forvaltningsloven § 13b nr. 5, slik at bestemmelsen kun vil ha selvstendig betydning i forhold til opplysninger om arbeidsforhold. Aetatforeslår derfor at innholdet i bestemmelsen forenkles. Aetat mener også det ville være en stor fordel om den enkelte saksbehandler kunne forholde seg til en bestemmelse eller til en lov når det gjelder opplysningsplikt, utlevering og taushetsplikt.

Rikstrygdeverket bemerker at § 21 kun gjelder sosialetaten, og spør hvorfor ikke tilsvarende bestemmelse foreslås overfor trygdeetaten.

Aetat mener at folketrygdloven § 21-4 medfører en begrensning i Aetats rett til å innhente opplysninger forhold til dagens situasjon ved at bestemmelsen kun gjelder «ved behandling av krav om ytelser eller kontroll av løpende ytelser». Aetat mener det bør fremgå klart av loven at det også gjelder tidligere utbetalte ytelser.

Aetat mener at det vil innebære en vesentlig endring for Aetat dersom folketrygdloven § 21-9 i sin helhet gjøres gjeldende for dagpenger og attføringsytelser. Også Rikstrygdeverket påpeker at taushetsbestemmelsene i folketrygdloven § 21-9 er strengere enn forvaltningslovens bestemmelser. Dersom bestemmelsen i sin helhet gjøres gjeldende for dagpenger og attføringsytelser vil dette innsnevre Aetats mulighet til å gi Trygdeetaten og sosialetaten opplysninger. De påpeker videre at bruken av «trygdens organer» gjør at det vil være tilstrekkelig som grunnlag for utlevering av opplysninger mellom trygdeetat og Aetat at dette er nødvendig for å fremme Aetats oppgaver og omvendt.

Sosialdepartementetog Trygderetten påpeker at det kan se ut til at alle Aetats vedtak nå skal kunne ankes til Trygderetten, og ber om at dette presiseres i lovforslaget.

Rikstrygdeverket mener at det ikke uten videre er klart at «trygdens organer» er ment å bety trygdeetaten og Aetat. De foreslår derfor ta dette defineres nærmere i folketrygdloven kapittel 20.

11.1.3 Departementets vurderinger

I lovforslaget er saksbehandlingsreglene for dagpenger under arbeidsløshet og attføringsytelser i størst mulig grad forsøkt samlet folketrygdloven. Bestemmelsene om tilbakekreving mv. for dagpenger og attføringsytelser er materielle regler og ikke saksbehandlingsregler. Disse bestemmelsene er ikke foreslått overført til folketrygdloven for disse ytelsene.

For å kunne kreve tilbakebetalt feilutbetalte tiltaksmidler er det nødvendig å ha hjemmel for tilbakekreving og tvangsgrunnlag i den nye loven. Departementet ser at det kunne være hensiktsmessig å regulere all tilbakekreving av folketrygdytelser i folketrygdloven, men dersom folketrygdloven § 22-15 skulle gjøres gjeldende for tilbakekreving av dagpenger og attføringsytelser ville det være nødvendig å gjøre en rekke spesialtilpasninger i bestemmelsen for saker som gjelder dagpenger og attføringsytelser i folketrygdloven § 22-15. Dette ville gjøre bestemmelsen svært komplisert og uoversiktlig. Det ville heller ikke være tilfredsstillende å regulere tilbakekreving av dagpenger og attføringsytelser i en egen bestemmelse i folketrygdloven. Bestemmelser om tilbakekreving av feilutbetalt ytelse vil uansett måtte videreføres i den nye loven for så vidt gjelder tiltaksytelsene. Det ville være vanskelig for Aetats saksbehandlere å skulle håndtere to ulike bestemmelser ved behandlingen av denne type saker. Det er derfor mest hensiktsmessig at bestemmelsene om tilbakebetaling mv. reguleres i ny lov om arbeidsmarkedstjenester for alle ytelser som Aetat administrerer.

Det er i dag gitt forskriftsbestemmelser som unntar arbeidsmarkedsopplæringskurs fra forvaltningslovens regler om begrunnelse og klage. Disse forskriftene omfatter ikke bare vedtak om opptak til arbeidsmarkedsopplæringskurs, men også andre typer enkeltvedtak. Departementet anser det som naturlig at denne type bestemmelser blir gitt i forskrifter som er hjemlet i forvaltningsloven. Departementet anser det ikke som hensiktsmessig å ta denne type unntaksbestemmelser inn i lov om arbeidsmarkedstjenester.

Overskriftene til §§ 19-21 er endret på bakgrunn av Justisdepartementets og Datatilsynets merknader. Departementet har også omformulert § 19 første ledd i henhold til Datatilsynets merknader.

Rett til ventestønad og dagpenger under arbeidsløshet er ikke forenlig med deltakelse i utdanning. For å kunne vurdere vilkårene for disse ytelsene og for å kunne vurdere mulige krav om tilbakebetaling ved feilutbetalt ytelse vil Aetat kunne ha behov for å innehente opplysninger fra utdanningsinstitusjoner og Statens lånekasse for utdanning. Etter gjeldende bestemmelse om unntak fra taushetsplikt i sysselsettingsloven § 37 kan Aetat innhente opplysninger fra utdanningsinstitusjoner og Statens lånekasse for utdanning dersom dette er nødvendig for at Aetat skal kunne utføre sine gjøremål etter loven. Departementet mener at det bør gå fram av folketrygdloven § 21-4 og av lov om arbeidsmarkedstjenester § 19 at Aetat skal kunne kreve opplysninger fra utdanningsinstitusjoner og Statens lånekasse for utdanning. De foreslåtte bestemmelsene om privat formidling og utleie har ingen tilknytning til Aetats virksomhet og skal heller ikke håndheves av Aetat. Aetat vil derfor ikke ha behov for å innhente opplysninger fra fagforeninger og utleieaktører.

Bestemmelsen i § 21 overlapper ikke samarbeidsbestemmelsen § 6. Samarbeidsbestemmelsen i § 6 regulerer Aetats plikt til samarbeid med andre organer for å kunne løse de oppgaver som Aetat i lov er pålagt å løse, mens § 21 gjelder Aetats bistand og opplysningsplikt til sosialetaten for å sikre at sistnevnte får de opplysninger som er nødvendige for å kunne løse sine lovpålagte oppgaver. Lov om arbeidsmarkedstjenester tilsvarer bestemmelsen i folketrygdloven § 25-10 som regulerer bistand og opplysningsplikt overfor sosialetaten i forbindelse med saker etter folketrygdloven. Verken folketrygdloven eller lov om arbeidsmarkedstjenester har tilsvarende bestemmelser om utveksling av opplysninger mellom Aetat og trygdeetaten.

Departementet er enig i at begrepet «de erklæringer og attester» i folketrygdloven § 21-3 bør byttes ut med begrepet «dokumenter». Begrepet dokumenter vil slik departementet vurderer det, være mer dekkende for begge etaters behov.

Departementet er enig i at det bør gå klart fram av folketrygdloven § 21-4 at retten til å innhente opplysninger ikke bare gjelder for krav om ytelser og for løpende ytelser, men at den også gjelder i forhold til tidligere utbetalte ytelser. Departementet foreslår derfor at dette presiseres i lovbestemmelsen.

Folketrygdloven § 21-9 gjelder i dag for attføringsytelser i den grad forvaltningsloven eller sysselsettingsloven ikke har tilsvarende bestemmelser. Dette innebærer at første ledd, andre ledd og tredje ledd første punktum ikke gjelder for attføringsytelser i dag, da forvaltningsloven har tilsvarende bestemmelser.

I forhold til sosialetaten, vil ikke endringen ha noen betydning, da Aetat etter folketrygdloven § 25-10 kan gi sosialetaten opplysninger om stønadssaker uten hinder av taushetsplikt. Denne bestemmelsen vil gjelde i forhold til dagpengesaker og attføringssaker. Etter tredje ledd andre punktum kan Aetat og trygdeetaten utveksle opplysninger i attføringssaker uten hinder av taushetsplikten.

Etter gjeldende regler om taushetsplikt kan Aetat gi andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med Aetat, om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme Aetats oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag.

Ved at folketrygdloven § 21-9 i sin helhet gjøres gjeldende for Aetats behandling av stønadssaker etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 vil Aetats taushetsplikt i slike saker bli noe strengere enn det Aetat er vant til når det gjelder å kunne gi opplysninger i dagpengesaker etter kapittel 4 til trygdeetaten, og i forhold til å kunne gi andre forvaltningsorganer enn trygdeetat og sosialetat taushetsbelagte opplysninger når dette ikke er nødvendig for at Aetat skal kunne utføre sine lovpålagte oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv og helse.

Departementet anser det som uheldig å stramme inn taushetsplikten overfor trygdeetaten før arbeidet med samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten er ferdig utredet. For å ikke legge noen hindringer i veien for dette arbeidet foreslår departementet at det presiseres i folketrygdloven § 21-9 at det også i dagpengesaker skal kunne utveksles opplysninger mellom Aetat og trygdeetaten uten hinder av taushetsplikten.

Når det gjelder muligheten til å kunne gi andre forvaltningsorganer enn sosialetat og trygdeetat taushetsbelagte opplysninger når dette ikke er nødvendig for at Aetat skal kunne utføre sine lovpålagte oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv og helse, kan ikke departementet se at Aetat skulle ha større behov for å gi ut taushetsbelagte opplysninger enn hva trygdeetaten har. Det er heller ingen av høringsinstansene som har bemerket at en slik innstramning av Aetats taushetsplikt vil kunne ha negativ virkning for dem.

Sosialdepartementetog Trygderetten har påpekt at det fremstår som uklart hvorvidt alle Aetats vedtak nå skal kunne ankes til Trygderetten. Det har ikke vært departementets hensikt å utvide Trygderettens saklige ansvarsområde til også å gjelde vedtak om behovsvurdering og vedtak om individstønad etter lov om arbeidsmarkedstjenester. Departementet har derfor presisert dette i § 21-12A i folketrygdloven.

Begrepet «trygdens organer» brukes i folketrygdloven i dag. Det skulle derfor ikke være noe behov for en nærmere definisjon av hvilke etater som er omfattet av begrepet «trygdens organer».

Aetat, Justisdepartementet, Sosialdepartementet, Datatilsynetog Trygderetten har kommet med enkelte konkrete forslag til endringer og rettinger i ordlyden i de enkelte saksbehandlingsbestemmelser. Bestemmelsene er gjennomgått og i all hovedsak endret i tråd med de merknadene departementet har mottatt.

Departementet gjør oppmerksom på at det på bakgrunn av den vedtatte overføringen av vedtaksmyndighet fra trygdeetat til Aetat i attføringssaker i etterkant av høringen er gjort ytterligere endringer folketrygdloven § 21-14.