10 Anbefalinger fra FATF (Financial Action Task Force)

10.1 FATFs anbefalinger om terrorfinansiering

FATF utvidet etter terroranslagene i USA 11. september 2001 sitt virkeområde til å omfatte bekjemping av terrorfinansiering. FATF vedtok på et ekstraordinært plenarmøte i Washington 29.-30. oktober 2001 åtte spesielle anbefalinger med tiltak mot terrorfinansiering («FATF Special Recommendations on Terrorist Financing»). Formålet med tilleggsanbefalingene er bl.a. å forhindre at terroristene og deres støttespillere får adgang til det internasjonale finansielle system, samt å avdekke og bekjempe anskaffelse og overføring av midler som kan benyttes til å finansiere terrorhandlinger.

Arbeidsgruppen har i rapporten kapittel 9 omtalt anbefalingene og gjennomføringen av anbefalingene i norsk rett. Arbeidsgruppen konkluderer med at anbefaling I til og med V er implementert i norsk rett.

Anbefaling nr. VI om alternative overføringsmetoder forutsetter bl.a. en gjennomgang av nasjonalt regelverk for å sikre at alle personer og foretak som overfører penger eller fordringer på vegne av andre skal ha konsesjon eller være registrert for å utøve slik virksomhet. Det forutsettes videre at disse personer og foretak pålegges en plikt til å følge alle FATF anbefalingene, herunder å rapportere mistenkelige transaksjoner mv.

Til oppfølgning av denne anbefalingen har arbeidsgruppen foreslått at alle som utøver konsesjonspliktig postformidlingsvirksomhet skal være underlagt den nye loven. Forslaget er behandlet nedenfor. For øvrig vises det til forslag om endringer i sentralbankloven og opphevelse av valutaloven og penge- og kredittreguleringsloven, som ble sendt på høring av Finansdepartementet 18. januar 2003. Forslaget tar bl.a. sikte på å innføre konsesjonsplikt for betalingsformidlingsvirksomhet. Det vises til nærmere omtale under punkt 10.2.

Anbefaling nr. VII om identifikasjon av avsender behandles nedenfor i punkt 10.3.

Anbefaling nr. VIII om organisasjoner med allmennyttige formål forutsetter at det enkelte land foretar en gjennomgang av lover og forskrifter som gjelder virksomheter som kan bli misbrukt i forbindelse finansiering av terrorisme. Anbefalingen retter seg særlig mot organisasjoner som ikke har økonomisk fortjeneste som mål. På bakgrunn av uklarheter om anbefalingens rekkevidde mv. innen FATF, har arbeidsgruppen ikke foretatt en slik gjennomgang.

10.2 Terroranbefaling nr. VI - alternative overføringssystemer

10.2.1 Gjeldende rett

Det vises til arbeidsgruppens redegjørelse for gjeldende rett, hvor det uttales (punkt 9.2.6):

«Etter norsk rett er systemer for betalingsoverføringer regulert ulike steder. For det første følger det av valutaforskriften (forskrift 27. juni 1990 nr. 595) kapittel 4 at det er forbudt for andre enn Norges Bank og valutabanker å drive ervervsmessig betalingsformidling med utlandet. Forbudet tolkes vidt, og antas også å omfatte såkalte hawala-systemer. Norges Bank kan i særskilte tilfeller gjøre unntak fra forbudet, jf. valutaforskriften § 18-2. Dispensasjonspraksis har vært streng. For det andre skal alle betalingssystemer registreres hos Kredittilsynet, jf. betalingssystemloven § 3-2. Registreringsplikten gjelder også innenlandske betalingssystemer, men den omfatter ikke «alternative betalingssystemer», jf. definisjonen i betalingssystemloven § 1-1 annet ledd. Både overtredelse av valutaforskriften og betalingssystemloven er straffbart. Innenlandske «alternative betalingssystemer» er ikke regulert, men arbeidsgruppen er i tvil om dette utgjør en praktisk problemstilling.»

Det nevnes for øvrig at Posten Norge AS omfattes av hvitvaskingsregelverket når det etter avtale som nevnt i lov 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett utføres tjenester for finansinstitusjoner.

10.2.2 Internasjonale forpliktelser

FATFs terroranbefaling nr. VI forutsetter at hvert enkelt land gjennomgår sitt regelverk for å sikre at alle personer og foretak som overfører penger eller fordringer på vegne av andre skal ha konsesjon eller være registrert for å utøve slik virksomhet, og at disse personer og foretak pålegges en plikt til å følge alle FATF anbefalingene, herunder å identifisere sine kunder og rapportere mistenkelige transaksjoner mv. Videre forutsettes det i anbefalingen at det enkelte land har administrative, sivile eller strafferettslige sanksjoner, som rammer personer eller foretak som driver slik overføringsvirksomhet på en ulovlig måte.

Etter FATFs syn har penge- og valutaoverføringssystemer vist seg å være utsatt for misbruk i forbindelse med hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorhandlinger. Hensikten med anbefaling nr. VI er etter FATFs oppfatning å sikre at alle forskjellige systemer for overføring av penger eller fordringer, herunder også såkalte «alternative systemer», blir pålagt å følge tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

10.2.3 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår at Posten Norge AS og andre som driver konsesjonspliktig postformidling etter postloven § 4 skal omfattes av regler om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Arbeidsgruppen anfører (rapporten 9.2.6):

Et særskilt problem oppstår imidlertid i forhold til penger som sendes i posten, som f.eks. Posten Norge AS» «Verdibrev». Slike forsendelser synes å falle innenfor FATFs anbefaling, men er neppe regulert av ovennevnte bestemmelser i betalingssystemloven eller valutaforskriften. Posten Norge AS er omfattet av dagens hvitvaskingsregler i den grad det utføres oppgaver for en finansinstitusjon, men utsendelse av Verdibrev er ikke en slik oppgave. Virksomheten er derfor ikke omfattet av hvitvaskingsreglene. Etter arbeidsgruppens vurdering bør imidlertid Posten Norge AS omfattes av hvitvaskingsreglene uavhengig av om det utfører oppgaver for en finansinstitusjon eller ikke, jf. lovutkastet § 1 første ledd nr. 8. Andre foretak som driver konsesjonspliktig postformidling som nevnt i postloven § 4 bør etter arbeidsgruppens vurdering også omfattes av regelverket.»

10.2.4 Høringsinstansenes merknader

Samferdselsdepartementethar vurdert forslaget om at loven skal gjelde for Posten Norge og andre som driver konsesjonspliktig postformidling. Samferdselsdepartementet anbefaler følgende:

«Avgrensningen av regelverket til postoperatører med konsesjon etter postloven § 4, samsvarer etter Samferdselsdepartementets vurdering ikke med hva som er formålet med hvitvaskingsregleverket. Alternative avgrensninger bør derfor utredes og vurderes nærmere. Et alternativ er at loven som utgangspunkt omfatter all formidling av post, og at hensiktsmessige avgrensinger foretas i forskrift, jf. unntakshjemmelen i lovutkastet § 15 første ledd nr. 2. Et annet alternativ er at regelverket avgrenses til bestemte tjenester, for eksempel til verdibrev/verdisendinger.

Samferdselsdepartementet anbefaler at postoperatørene trekkes med i den videre arbeid med utformingen av eventuelle regler om hvitvasking av penger ved postformidling.»

Samferdselsdepartementet uttaler følgende som begrunnelse for sine anbefalinger:

«Posten foreslås således omfattet av regelverket også ved formidling av posttjenester, ikke bare ved utføring av finanstjenester. Andre operatører med konsesjon etter lov 29. november 1996 nr. 72 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) § 4 foreslås omfattet av forslaget. Postoperatører uten konsesjon er derimot ikke omfattet. Skillet mellom postoperatører som driver konsesjonspliktig postformidling og andre operatører begrunnes ikke i høringsrapporten.

Etter postloven § 4 kan regelmessig formidling mot vederlag av landsdekkende postsendinger bare utføres av den som er gitt konsesjon av departementet. Konsesjonsplikten er i forskrift av 1. juli 1997 om formidling av landsdekkende postsendinger (postforskriften) § 5 begrenset til sendinger som kommer inn under enerettsområdet til Posten. Posten har etter postloven § 6 annet ledd og postforskriften § 3 enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket adressert brevpost med vekt inntil 350 gram og med pris inntil fem ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev innenfor første vektklasse (20 gram). Eneretten gjelder både for innenlands postformidling og for formidling til og fra utlandet. Etter postloven § 6 annet ledd kan departementet dispensere fra Postens enerett til fordel for en annen postoperatør med konsesjon etter § 4. Forutsetningen for å gi dispensasjon er etter postforskriften § 4 annet ledd at dette antas å ikke ville redusere Postens overskudd fra enerettsområdet i nevneverdig grad. Dispensasjon med tilhørende konsesjon for begrenset formidling er pr. i dag gitt til Statens forvaltningstjeneste og operatøren lokalPosten på Kongsberg.

Det fremgår ikke klart om lovforslaget gjelder for alle typer postsendinger, eller kun for postsendinger innen for Postens enerettområde. Samferdselsdepartementet forstår forslaget slik at dette gjelder for alle typer postsendinger opp til 20 kg i samsvar med anvendelsesområdet for postloven, jf. postloven § 1 og § 3 første ledd litra a).

Av høringsrapporten punkt 9.2.6 fremgår det at forslaget skal gjennomføre anbefalinger gitt av Financial Action Task Force (FATF) angående tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering ved alternative overføringsmetoder for overføring av penger eller fordringer. Det vises til at et særskilt problem oppstår i forhold til penger som sendes i posten, som for eksempel Postens «Verdibrev». Hvis problemer knyttet til hvitvasking utelukkende knytter seg til verdibrev/verdisendinger, bør regelverket avgrenses til kun å gjelde slike sendinger. Vi vil imidlertid anta at formidling av penger o.a. verdier i posten i disse tilfellene like gjerne kan skje i vanlige brev eller pakker uten verdiangivelse og muligheter for erstatning. Det må vurderes nærmere om regelverket også skal gjelde slik formidling.

Samferdselsdepartementet antar at hvitvasking særlig er aktuell ved formidling av post til og fra utlandet. På denne bakgrunn kan vi ikke se at det er hensiktsmessig at små nasjonale operatører som Statens forvaltningstjeneste og lokalPosten skal underlegges hvitvaskingsregelverket. Dispensasjon for Statens forvaltningstjeneste gjelder for formidling av ca. 1000 stk. brev fra Statens trykksakekspedisjon, og enkelte andre brev som til sammen ikke må overstige 5 % av de månedlige postsendingene som formidles innenfor dagens omfang av Oslo Dep-ordningen. Dispensasjon til lokalPosten gjelder for inntil 300 sendinger pr. måned fra Kongsberg kommune til bystyrerepresentanter, utvalgsmedlemmer og formannskap.

På den annen side innebærer forslaget at store internasjonale postoperatører som DHL, TNT, TollPost og Danzas ikke skal omfattes av hvitvaskingsregelverket, siden disse ikke har konsesjon etter postloven § 4. På bakgrunn av at hvitvasking særlig er aktuelt ved formidling av post til og fra utlandet, stiller vi spørsmålstegn ved om dette er en hensiktsmessig avgrensning av hvitvaskingsregelverket.

På generelt grunnlag bør ikke avgrensningen av hvitvaskingsregelverket relatere seg til om en operatør har konsesjon etter § 4 i postloven. Dette vil etter vår oppfatning innebære at rekkevidden av hvitvaskingsregelverket vil avhenge av den faktiske praktiseringen av dispensasjonsadgangen etter postloven § 6 annet ledd og regulatoriske endringer i omfanget av Postens enerett. I denne forbindelse gjør vi oppmerksom på at Samferdselsdepartementet nylig har hatt et forslag om en videre liberalisering av postmarkedet på høring (jf. vårt høringsbrev av 5. september 2002, Deres ref. 01/3152 KM/mk). Forslaget fremmes trolig for Stortinget på nyåret 2003. Samferdselsdepartementet foreslår blant annet at markedet for grensekryssende post åpnes fullt ut for konkurranse fra 2003. Dette vil innebære at andre operatører enn Posten fritt kan tilby formidling av tjenester tilsvarende Postens «Verdibrev» til utlandet, uten at operatøren vil behøve konsesjon etter postloven.

Forslaget vil i praksis bety ekstraarbeid og merkostnader for Posten, som de fleste andre konkurrerende postoperatører ikke vil få. Samferdselsdepartementet mener at det bør utredes nærmere om det er grunnlag for at Posten så godt som alene skal påføres slike ekstrabyrder, eller om forskjellsbehandlingen vil innebære en urimelig konkurranseulempe for selskapet. Postmarkedet er preget av større og større konkurranse. Dette er en utvikling som vil forsterkes ved en ytterligere liberalisering av brevpostmarkedet, jf. ovenfor. Dersom regelverket foreslås utvidet til også å gjelde andre operatører enn Posten, bør forslag om endringer også forelegges disse.»

ØKOKRIM støtter arbeidsgruppens forslag om at Posten Norges AS må omfattes av hvitvaskingsreglene uavhengig av om selskapet utfører oppgaver i egenskap av finansinstitusjon eller ikke, jf. lovutkastet § 1 første ledd nr. 8. ØKOKRIM uttaler bl.a.:

«ØKOKRIM har hatt flere henvendelser fra Post- og teletilsynet hvor det er fremsatt ønske om at Posten Norge AS får meldeplikt når det utøves postformidling. Bakgrunnen har vært henvendelser fra ansatte ved postkontorene som har oppdaget kunder som på mistenkelig måte har sendt kontantbeløp i posten.»

Justisdepartementet mener rapporteringsplikten bør gjelde for alle spedisjonsfirmaer/postoperatører som driver formidlingsvirksomhet til og fra Norge, uavhengig av om de er konsesjonspliktige eller ikke. Det uttales:

«Forslaget til ny § 1, første ledd nr. 8 pålegger Posten Norge AS og andre som driver konsesjonspliktig postformidling (jf. postloven § 4) rapporteringsplikt. Denne avgrensningen innebærer at spedisjonsfirmaer som yter posttjenester uten å være konsesjonspliktige ikke omfattes av rapporteringsplikten. Dette er etter Justisdepartementets oppfatning svært uheldig. Internasjonale spedisjonsfirmaer formidler et betydelig volum av post til og fra Norge, og vil være sårbare for å bli misbrukt i hvitvaskingssammenheng. Et ofte forekommende trekk ved hvitvaskingsoperasjoner er at de nettopp innebærer grenseoverskridende transaksjoner. Rapporteringsplikten bør derfor gjøres gjeldende for alle spedisjonsfirmaer/postoperatører som driver formidlingsvirksomhet til og fra Norge, uavhengig av om de er konsesjonspliktige eller ikke.»

Når det gjelder alternative overføringsmetoder, herunder postens verdibrev, uttaler Kredittilsynet følgende:

«Alternative overføringsmetoder er vurdert i arbeidsgruppens notat i forhold til FATF-anbefalinger mot terrorfinansiering. Med alternative overføringsmetoder menes for eksempel «verdibrev», «moneygram» og hawala-systemer. I denne forbindelse vises det til FATFs syn om at penge- og valutaoverføringssystemer har vist seg å være utsatt for misbruk i forbindelse med hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorhandlinger. For at Norge skal oppfylle anbefalingene fra FATF, må denne type virksomhet være underlagt hvitvaskingsregelverket.

I forbindelse med behandlingen av FATFs anbefalinger, kommer arbeidsgruppen også inn på penger som sendes i posten, for eksempel som Posten Norge AS» «Verdibrev». Dette faller i dag ikke inn under regelverket, fordi Posten Norge AS kun omfattes når det utfører oppgaver for en finansinstitusjon. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at Posten Norge AS bør falle inn under regelverket uavhengig av om selskapet utfører oppgaver for en finansinstitusjon eller ikke. Kredittilsynet er enig i at dette må vurderes, og vil peke på at det også finnes andre selskaper som tilbyr tjenester som omfatter forsendelse eller overføring av penger, for eksempel American Express som tilbyr Moneygram.»

10.2.5 Departementets vurdering

FATF anser penge- og valutaoverføringssystemer som særlig utsatte for å bli misbrukt til å skaffe til veie eller overføre midler til finansiering av terrorhandlinger. Det er viktig at Norge deltar aktivt i kampen mot terrorfinansiering, og Norge bør derfor oppfylle internasjonale anbefalinger på dette feltet. Arbeidsgruppen foreslår at Posten Norge AS og andre som driver konsesjonspliktig postformidling etter postloven § 4 skal være omfattet av regler om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Arbeidsgruppen trekker særlig frem «Verdibrev». Etter departementets oppfatning må terroranbefaling nr. VI forstås slik at alle overføringssystem skal omfattes, uavhengig av om det skjer fysisk eller elektronisk overføring av penger. Arbeidsgruppens forslag vil begrense regelverket til å gjelde for posttjenester som ligger innenfor Posten enerett, uten at dette er begrunnet nærmere. Samferdselsdepartementet uttaler bl.a. at formidling av penger og andre verdier i posten like gjerne kan skje i vanlige brev eller pakker uten verdiangivelse, samt at store internasjonale postoperatører som DHL, TNT, TollPost og Danzas ikke vil omfattes av lovforslaget. Justisdepartementet mener også at den foreslåtte avgrensningen mot spedisjonsfirmaer som yter posttjenester uten å være konsesjonspliktige, er uheldig. Etter departementets syn er arbeidsgruppens forslag ikke tilstrekkelig for å oppfylle FATF-anbefalingen. Departementet mener risikoen for bruk av postsystem til pengeoverføring også vil gjelde andre tjenester og virksomheter som ikke faller inn under konsesjonsplikten i postloven § 4. Det foreslås derfor at regelverket gjøres gjeldende for postoperatører ved formidling av postsendinger, jf. lovforslaget § 4 første ledd nr. 9. Departementet legger til grunn at det kan fastsettes nærmere regler i forskrift, jf. lovforslaget § 18.

Departementet viser for øvrig til høringsnotatet om endringer i sentralbankloven og opphevelse av valutaloven og penge- og kredittreguleringsloven som ble sendt på høring 18. januar 2003. I høringsnotatet punkt 8.4 omtales regulering av betalingsformidling med utlandet. Det foreslås i den forbindelse konsesjonsplikt for slik virksomhet, og at konsesjon i utgangspunktet bare skal kunne gis finansinstitusjoner. Departementet følger opp dette høringsnotatet i en egen proposisjon om endringer i sentralbankloven mv. våren 2003.

10.3 Terroranbefaling nr. VII - identifisering av avsender

10.3.1 Internasjonale forpliktelser

Det følger av anbefaling nr. VII at virksomheter som driver betalingsformidling skal sikre at opplysninger som gjør det mulig å identifisere avsender følger overføringen til enhver tid og i ethvert ledd i betalingskjeden. Opplysningene om avsender skal følge betalingen også når betalingen går gjennom flere transaksjoner før den kommer til siste mottaker. I anbefalingen er det nevnt at informasjon om avsenders navn, adresse og kontonummer bør følge overføringen. Anbefalingen ble utformet med bakgrunn i å hindre at terrorister og andre kriminelle uhindret kan bruke det finansielle system til å overføre midler mv.

FATF har utarbeidet en «Interpretative Note» 1 (tolkningsuttalelse) til anbefaling nr. VII, som ble vedtatt på plenumsmøte i FATF 14. februar 2003. Blant annet inneholder tolkningsuttalelsen enkelte definisjoner av sentrale begrep i anbefalingen. Videre angis enkelte alternative løsninger mht. hvilken informasjon som skal følge transaksjonen, når slik informasjon skal være tilgjengelig, samt enkelte unntak fra anbefalingen.

10.3.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen viser til at forståelsen av denne anbefalingen er ikke helt avklart innen FATF. Arbeidsgruppen mener det er et spørsmål om det praktisk sett er mulig at slik informasjon følger transaksjonen i hele betalingskjeden, både ved overføringer innenlands og til utlandet. Det foreslås at navn, adresse og så vidt mulig kontonummer skal følge ethvert ledd i betalingskjeden, etter nærmere regler gitt av departementet, jf. lovutkastet § 5, jf. § 15.

10.3.3 Høringsinstansenes merknader

Finansnæringens Hovedorganisasjon mener man bør avvente at reglene avklares på internasjonalt nivå før det vedtas regler på nasjonalt nivå. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) uttaler bl.a.:

«Det vises i denne forbindelse til at FATF har sendt på høring en tolkningsuttalelse utarbeidet av FATF til denne spesialanbefalingen med høringsfrist 30.11.02. I Norge ble høringen utsendt ved Kredittilsynets brev 01.11.02, og FNH avga høringsuttalelse til FATF 28.11.02, med kopi til Kredittilsynet. Det vises videre til at arbeidsgruppen selv stiller spørsmål ved om det er praktisk mulig at slik informasjon følger transaksjonen i hele betalingskjeden. FNH mener at under enhver omstendighet må utarbeidelsen av de nærmere regler om dette gjennomføres i samarbeid med næringen.»

Sparebankforeningenuttaler:

«Forslaget er en direkte oppfølgning av FATF»s Special Recommendations on Terrorist Financing av oktober 2001, pkt VII (SR VII). Disse anbefalingene er norske myndigheter forpliktet til å følge opp i norsk lovgivning, som følge av medlemskapet i FATF. På denne bakgrunn finner Sparebankforeningen det formålsløst å gå imot forslaget.

Rekkevidden av SR VII er for øvrig uklar. Som kjent er utkast til fortolkende note for tiden ute på høring fra FATF. Av utkastet pkt 3 framgår at SR VII i første rekke retter seg mot grensekryssende betalinger.

Som arbeidsgruppen er inne på på s 48 i rapporten, er det store tekniske problemer ved et slikt krav. For visse type betalinger, som rene innenlandske transaksjoner, vil kravet antagelig kunne etterkommes innenfor akseptable tids- og kostnadsrammer. Men her er vi som nevnt i ytterkant av SR VII. Videre vil kravet antagelig kunne etterkommes for grensekryssende betalinger innen eurosonen ved etableringen av Single European Payment Area (SEPA) fra neste sommer, men både videre utstrekning av SEPA utover eurosonen, og norske bankers mulighet for tilknytning til SEPA, er foreløpig uavklart.

Vi må derfor sterkt understreke behovet for at forskriftsreguleringen av utstrekningen av bestemmelsen, og den forutsetningsvise suksessive iverksettelsen av den, skjer i nært samråd med finansnæringen.»

Statistisk Sentralbyrå uttaler bl.a. følgende:

«Bankene rapporterer i dag alle betalingstransaksjoner og overførsler mellom norske enheter og utlendinger elektronisk til Norges Bank, identifisert ved norsk avsender eller mottakers organisasjons-, fødsels- eller D-nummer, og med informasjon om blant annet utenlandsk mottaker eller avsender. Denne indirekte rapporteringen av norske kunders betalinger og overførsler til og fra utlendinger er grunnlag for utarbeiding av nasjonalregnskapets utenriksregnskap. Rapporteringen skal imidlertid legges ned fra og med 2005. Norge er derfor i ferd med å legge om datainnsamlingen for utenriksregnskapet til direkte rapportering fra aktører med transaksjoner med utlandet. Det vil imidlertid være praktisk umulig å fange opp alle transaksjonene gjennom direkterapportering, og kvaliteten på utenriksregnskapet kan derfor bli forringet ved overgang til direkte rapportering. Statistisk sentralbyrå merket seg derfor med interesse lovutkastets krav til identifisering av avsender av betalinger, og ber om at også statistikkens behov for opplysninger om transaksjoner over landegrensen hensyntas når departementet i forskrift skal utforme nærmere regler. For statistisk bruk er det vesentlig at identifikasjon av transaksjonene er maskinell søkbar. Dette betyr at organisasjons-, fødsels- eller D-nummer på norsk avsender eller mottaker er et krav for at opplysningene skal kunne utnyttes til statistiske formål. Dette sammen med informasjon om transaksjonens størrelse og utenlandsk mottakers eller avsenders hjemland, vil være informasjon som kan bidra til å sikre kvaliteten på utenriksregnskapet.»

10.3.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at innholdet i anbefaling nr. VII er nærmere klarlagt gjennom FATFs tolkningsuttalelse. Reglene må derfor anses for avklart på internasjonalt nivå, jf. innvendingene fra FNH og Sparebankforeningen.

I FATFs tolkningsuttalelse er det, som nevnt i punkt 10.3.1 ovenfor, angitt enkelte alternativer som det må tas stilling til ved gjennomføringen av anbefalingen i Norge. Etter departementets vurdering er det mest hensiktsmessig å fastsette de nærmere krav til hvilke opplysninger som skal følge transaksjonen i forskrift. Departementet foreslår derfor en hjemmel til å gi slik forskrift, jf. lovforslaget § 18 nr. 3. I forskriftsarbeidet vil departementet også kunne se hen til pågående arbeidet med endringer i Bravo-systemet.

10.4 FATFs tiltak mot ikke-samarbeidende land

10.4.1 Gjeldende rett

FATF har siden 1999 arbeidet for å identifisere land og territorier som ikke samarbeider i kampen mot hvitvasking (såkalte Non Cooperative Countries and Territories (NCCT)). Som tiltak mot slike land, publiseres en offentlig liste. I praksis innebærer listingen at det enkelte FATF-medlemslands finansinstitusjoner skal rette en spesiell oppmerksomhet mot transaksjoner til og fra landene på listen. FATF vurderer løpende om landene på listen har gjort tilstrekkelig fremgang med å fastsette og praktisere regler med tiltak mot hvitvasking til at de kan fjernes fra listen. Dersom FATF mener det ikke foreligger tilstrekkelig fremgang, blir det vurdert om det skal iverksettes ytterligere mottiltak. FATF besluttet på plenumsmøte i Paris 20.-22. juni 2001 at det enkelte FATF-medlemsland selv kan bestemme type og omfang av slike mottiltak innenfor følgende «meny»:

1. Strenge krav for å identifisere klienter og forsterkede/klargjørende retningslinjer/veiledning, inkludert jurisdiksjonsspesifikk veiledning, til finansinstitusjonene for identifisering av den egentlige eier, før forretningsforbindelser blir etablert med personer eller selskaper fra disse landene

2. Styrkede relevante rapporteringsmekanismer eller systematisk rapportering av finansielle transaksjoner ut fra en forutsetning om at finansielle transaksjoner med slike jurisdiksjoner mer sannsynlig er mistenkelige

3. Ved vurdering av søknader om godkjennelse av etablering av datterselskap, filial eller representasjonskontor av bank fra en jurisdiksjon identifisert som ikke samarbeidende, ta i betraktning at banken er hjemmehørende i en slik jurisdiksjon

4. Varsle virksomheter i ikke-finansiell sektor om at transaksjoner med selskaper/personer i jurisdiksjoner identifisert som ikke-samarbeidende kan innebære en risiko for hvitvasking av utbytte

Det er uklart om det foreligger hjemmel for å gjennomføre alle tiltakene på menyen, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 tredje ledd siste punktum og hvitvaskingsforskriften § 9.

10.4.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen mener det er viktig å følge opp FATFs vedtak på dette punktet for å oppnå en effektiv forebyggelse av hvitvasking av utbytte og terrorfinansiering. Arbeidsgruppen viser til at det i dag neppe er en tilstrekkelig klar hjemmel for å gjennomføre alle disse tiltakene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 tredje ledd siste punktum, jf. hvitvaskingsforskriften § 9

Arbeidsgruppen foreslår at det i forskrift gis nærmere regler om forbud eller restriksjoner når det gjelder adgangen for rapporteringspliktige til å etablere forretningsforhold til, eller foreta transaksjoner med personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av utbytte eller finansiering av terrorisme. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det lovfestes en hjemmel til å gi slik forskrift, jf. lovutkastet § 15 første ledd nr. 10 og 11. Arbeidsgruppen foreslår at slike forskrifter bare kan gis for å oppfylle internasjonale forpliktelser eller anbefalinger som er gitt for å hindre hvitvasking av utbytte eller finansiering av terrorisme, jf. § 15 annet ledd.

10.4.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen høringsinstanser har særlige merknader til forslaget.

10.4.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering og forslag om å fastsette eksplisitt hjemmel for å pålegge tiltak i forbindelse med vedtak i FATF om ytterligere mottiltak mot ikke-samarbeidende land. Etter departementets syn er imidlertid den foreslåtte begrensningen om at slike forskrifter bare kan gis for å oppfylle internasjonale forpliktelser eller anbefalinger som er gitt for å hindre hvitvasking av utbytte eller finansiering av terrorisme overflødig. Det vises til lovforslaget § 18 nr. 4 og 5.