13 Sanksjoner mv.

13.1 Straffansvar

13.1.1 Gjeldende rett

Etter finansvl. § 5-1 straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer finansvl. eller bestemmelser eller pålegg gitt med hjemmel i loven eller medvirker til dette, med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. Uaktsom overtredelse av finansvl. § 2-17 er likevel ikke straffbar, jf. finansvl. § 5-1 siste punktum.

Bestemmelsen er bl.a. en gjennomføring av hvitvaskingsdirektivet artikkel 14. Det foreslås ikke endringer i straffereglene i endringsdirektivet.

13.1.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår å videreføre straffebestemmelsen i finansvl. § 5-1 med visse modifikasjoner. Det uttales:

«Arbeidsgruppen ser ikke behov for å videreføre den særskilte konkurrensregelen. Arbeidsgruppen mener imidlertid ikke å gjøre materielle endringer i gjeldende rett på dette punktet.

Lovens formål er å forebygge og avdekke profittmotivert og annen alvorlig kriminalitet og hindre at finansinstitusjoner, visse profesjoner og næringsdrivende benyttes som hvitvaskingskanaler eller kanaler for terrorfinansiering. Det knytter seg således sterke offentlige interesser til å motvirke slike handlinger.

For enkelte av de nye rapporteringspliktige, for eksempel forhandlere av dyre gjenstander, vil det ikke være tilsynsordninger. For disse antas straffetrusselen å kunne være av spesiell betydning når det gjelder etterlevelse av lovens krav.

Bøter anses etter arbeidsgruppens vurdering som den mest egnede sanksjon. Strafferammen bør imidlertid i de grovere tilfellene være så høy at den ikke stenger for bruk av enkelte sentrale tvangsmidler, som for eksempel ransaking og pågripelse. Det et vilkår for ransaking at det er skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff, jf. straffeprosessloven § 192 første ledd. For pågripelse er et av vilkårene at mistanken gjelder en handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, jf. straffeprosessloven § 171 første ledd. Opprettholdelse av en strafferamme på inntil 1 år, når det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er derfor hensiktsmessig. Når det gjelder påtalespørsmålet, foreslås det at påtale bare finner sted dersom allmenne hensyn gjør det nødvendig. Det vises til lovutkastet § 13.»

13.1.3 Høringsinstansenes merknader

ØKOKRIMog Riksadvokatener enig i forslaget, selv om unnlatt rapportering etter omstendighetene også kan rammes som overtredelse av straffeloven § 317.

13.1.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av å videreføre gjeldende regler om strafferammen, jf. lovforslaget § 16.

Arbeidsgruppen foreslår at påtale bare skal finne sted dersom allmenne hensyn gjør det nødvendig. Forslaget medfører at det må foreligge et forhold som tilsier at det offentlige har en særlig interesse i å påtale forholdet. Etter departementets oppfatning bør påtalespørsmålet reguleres av de alminnelige påtalereglene i straffeloven § 77. Departementet foreslår at kravet om allmenne hensyn tas ut av lovforslaget.

13.2 Administrative sanksjoner

13.2.1 Gjeldende rett

Etter finansvl. § 5-2 første ledd kan departementet gi pålegg om at forhold i strid med finansieringsvirksomhetsloven eller tilhørende forskrifter skal opphøre. Departementet kan etter bestemmelsens annet ledd ilegge den som ikke etterkommer et slikt pålegg en tvangsmulkt. Kompetansen er delegert til Kredittilsynet.

Etter kredittilsynsloven § 4 første ledd nr. 7 kan Kredittilsynet gi pålegg om «å rette på forholdet dersom en institusjons organer ikke har overholdt sine plikter i medhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, eller har handlet i strid med konsesjonsvilkår». Videre gir kredittilsynsloven § 10 annet ledd hjemmel for å ilegge tvangsmulkt dersom et pålegg ikke blir etterkommet. Sanksjonene omfatter alle foretak som er underlagt Kredittilsynets tilsyn, jf. kredittilsynslovens § 1.

13.2.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår å videreføre gjeldende regler om pålegg og tvangsmulkt, jf. lovutkastet § 14. Det uttales bl.a.:

«Etter arbeidsgruppens oppfatning er det viktig å ha hensiktsmessige og adekvate administrative virkemidler for å sikre at de rapporteringspliktige overholder hvitvaskingsregelverket. Etter gruppens vurdering bør finansieringsvirksomhetsloven § 5-2 om pålegg og tvangsmulkt videreføres. De aktuelle administrative sanksjoner har klar sammenheng med den tilsynsfunksjonen som tilsynsorganene utøver. (...)

Politianmeldelse er det sentrale virkemiddel som brukes for å reagere mot brudd på hvitvaskingsreglene begått av de nye gruppene rapporteringspliktige som ikke er underlagt tilsyn, eksempelvis forhandlere av verdifulle gjenstander. Politianmeldelse er forøvrig et virkemiddel som kan anvendes overfor alle grupper av rapporteringspliktige ved grove brudd på hvitvaskingslovgivningen, jf. omtale i punkt 10.1.»

13.2.3 Høringsinstansenes merknader

ØKOKRIM og Riksadvokaten støtter forslaget.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhethar følgende merknad:

«Det følger av lovforslaget § 14 at tilsynsorgan kan gi rapporteringspliktige pålegg om at forhold i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven skal opphøre. Dersom slikt pålegg ikke etterkommes kan tilsynsorganet ilegge den rapporteringspliktige tvangsmulkt.

Tilsynsrådet kan vanskelig se at denne bestemmelsen kan bli aktuell overfor advokater. Formentlig vil situasjonen være at det f.eks. ved avholdelse av bokettersyn avdekkes at advokaten en eller flere ganger har unnlatt å innrapportere «mistenkelige transaksjoner». Det vil da ikke være tale om et løpende forhold som kan kreves brakt til opphør, og det vil ikke være naturlig at Tilsynsrådet gir advokaten et pålegg som nevnt ovenfor.

Det vil imidlertid kunne være aktuelt å meddele vedkommende en reaksjon, jf. domstolloven § 225, evt. fremme forslag overfor Advokatbevillingsnemnden om vedtak etter domstolloven § 219 tredje ledd eller § 230, som følge av de avdekkede forhold.

Det vil også kunne bli aktuelt å anmelde den rapporteringspliktige til politiet for overtredelse av hvitvaskingsloven og/eller andre straffbare forhold som er avdekket ved Tilsynsrådets undersøkelser.

På bakgrunn av det ovenstående mener Tilsynsrådet at det vil være ønskelig om det av lovens § 14 uttrykkelig fremgår at de der nevnte sanksjoner ikke utelukker sanksjoner som er hjemlet i annen lov, i dette tilfelle domstolloven § 225.»

13.2.4 Departementets vurdering

Et bredt spekter av sanksjoner er viktig som ledd i styrking av tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Departementet slutter seg derfor til arbeidsgruppens forslag om at relevante tilsynsorgan kan gi pålegg og tvangsmulkt som administrative virkemidler for å sikre at de rapporteringspliktige overholder sine forpliktelser etter den nye loven. Departementet legger til grunn at med tilsynsorgan menes organ som er pålagt tilsynsoppgaver i lov eller i medhold av lov. Departementet legger til grunn at sanksjoner etter lovforslaget ikke utelukker sanksjoner som er hjemlet i annen lov. Det vises for øvrig til lovforslaget § 17.