11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til bestemmelser om straffskjerpende og strafformildende omstendigheter innebærer i all hovedsak en kodifisering av gjeldende rett og er ikke noen ny ordning. Det samme gjelder forslaget om at totalreaksjonen skal stå i et rimelig forhold til lovbruddet. Ettersom meningen er å lovfeste dagens praksis slik at den blir lettere tilgjengelig, kan lovforslagene gjennomføres uten nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Vedtakelsen av straffebestemmelser om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse har i utgangspunktet ikke administrative konsekvenser, jf. forslaget til loven kapittel 16. Det kan nevnes at det er Kripos som har ansvar for å etterforske saker som gjelder krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.

Etterforskning og iretteføring av slike saker kan være kostbart. Eventuell iverksetting av slik etterforskning og iretteføring er imidlertid ikke nødvendigvis en konsekvens av den nye lovgivningen. Også uten de nye reglene ville saker mot personer i Norge mistenkt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser kunne bli etterforsket og iretteført. Det kan ikke ses at vedtakelsen av bestemmelsene som foreslås i proposisjonen her, vil ha økonomiske konsekvenser av større betydning.

Ifølge Lund-utvalget har ikke utvalgets forslag til et kapittel om vern av rikets selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, jf. utredningen side 154 og departementets forslag til kapittel 17 i straffeloven 2005. I den grad høringsinstansene uttalte seg om de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget, knyttet det seg til forslagene om endringer i reglene om bruk av inngripende etterforskningsmetoder (tvangsmidler). Denne delen av forslaget ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 60 (2004 – 2005). Departementet er enig med utvalget i at forslagene som nå fremmes ikke vil ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. Grensen for hva som skal være straffbart trekkes etter litt andre skillelinjer enn etter straffeloven 1902 kapittel 8 og 9, men forskjellene er relativt små og det dreier seg om saker som meget sjelden blir gjenstand for strafforfølging.

Det samme gjelder forslaget om bestemmelser mot terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger, jf. kapittel 18 i straffeloven 2005. I forhold til gjeldende rett foreslås kun mindre endringer. Innføringen av fengsel inntil 30 år for grove terrorhandlinger åpner for at domstolene idømmer strengere straff enn i dag, men det dreier seg om så ytterst sjeldne straffbare forhold at det ikke vil påvirke straffegjennomføringen eller noen annen del av straffesaksapparatet i nevneverdig grad. Det samme gjelder forslaget om å utvide straffansvaret for rekruttering, oppfordring og opplæring til terrorhandlinger.

Departementet er enig med Straffelovkommisjonen i at forslaget til kapittel 19 i straffeloven 2005 om vern av offentlig myndighet og tilliten til den ikke har nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser, jf. delutredning VII side 471. Tilsvarende gjelder bestemmelsene som er hentet fra Straffelovkommisjonens forslag til kapittel om vern av tillit, jf. delutredning VII side 471 til 472. Grensene for det straffbare justeres noe inn, og en del bestemmelser blir ikke videreført, men det dreier seg for det meste om bestemmelser som i dag i liten grad blir håndhevet av påtalemyndigheten. Heller ikke forslaget til bestemmelser om vern av offentlig ro, orden og sikkerhet, jf. kapittel 20, har nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.