2 Utdrag fra folkerettslige instrumenter som omtales i kapittel 8 om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger
EUs rammebeslutning om bekjempelse av terrorisme
EUs rammebeslutning inneholder følgende kriminaliseringsforpliktelser, jf. artikkel 1 – 4:
Artikkel 1
Terrorhandlinger og grundlæggende rettigheder og retsprincipper
Hver medlemsstat træffer de nødvendige foranstaltninger for at sikre, at de i litra a) til i) nævnte forsætlige handlinger, således som de er defineret som lovovertrædelser i national lovgivning, der i kraft af deres karakter eller den sammenhæng, hvori de begås, kan tilføje et land eller en international organisation alvorlig skade, betragtes som terrorhandlinger, når de begås med det formål:
alvorligt at intimidere en befolkning, eller uretmæssigt at tvinge offentlige myndigheder eller en international organisation til at foretage eller til at undlade at foretage en handling, eller alvorligt at destabilisere eller ødelægge et lands eller en international organisations grundlæggende politiske, forfatningsmæssige, økonomiske eller samfundsmæssige strukturer:
legemsangreb, der kan have døden til følge
alvorlige overgreb mod en persons fysiske integritet
bortførelse eller gidseltagning
massive ødelæggelser af et regeringsanlæg eller et offentligt anlæg, et transportsystem, en infrastruktur, herunder et edb-system, en fast platform på kontinalsoklen, et offentligt sted eller en privat ejendom, der kan bringe menneskeliv i fare eller forårsage betydelige økonomiske tab
kapring af luftfartøjer, skibe eller andre kollektive transportmidler eller godstransportmidler
fremstilling, besiddelse, erhvervelse, transport eller levering eller brug af skydevåben, sprængstoffer, kernevåben, biologiske og kemiske våben samt, for så vidt angår biologiske og kemiske våben, forskning og udvikling
spredning af farlige stoffer, brandstiftelse, fremkaldelse af oversvømmelser eller eksplosioner med den følgevirkning, at menneskeliv bringes i fare
forstyrrelse eller afbrydelse af vand- eller elforsyningen eller forsyningen med andre grundlæggende naturressourcer med den følgevirkning, at menneskeliv bringes i fare
fremsættelse af trusler om at ville begå en af de i litra a) til h) nævnte handlinger.
Denne rammeafgørelse indebærer ikke nogen ændring af pligten til at respektere de grundlæggende rettigheder og de grundlæggende retsprincipper, således som de er knæsat ved artikel 6 i traktaten om Den Europæiske Union.
Artikel 2
Strafbare handlinger med forbindelse til en terroristgruppe
I denne rammeafgørelse forstås ved «terroristgruppe» en struktureret sammenslutning af en vis varighed bestående af mere end to personer, som handler i forening med henblik på at begå terrorhandlinger. Udtrykket «struktureret sammenslutning» betegner en sammenslutning, der ikke er vilkårligt dannet med henblik på umiddelbart at begå en strafbar handling, og hvis medlemmers roller ikke nødvendigvis er formelt defineret, hvis sammensætning ikke nødvendigvis er fast, og hvis struktur ikke nødvendigvis er nærmere fastlagt.
Hver medlemsstat træffer de nødvendige foranstaltninger for at sikre, at følgende forsætlige handlinger er strafbare:
ledelse af en terroristgruppe
deltagelse i en terroristgruppes aktiviteter, herunder ved tilvejebringelse af informationer eller materielle midler eller gennem enhver form for finansiering af dens aktiviteter, vel vidende, at denne deltagelse bidrager til terroristgruppens kriminelle aktiviteter.
Artikel 3
Strafbare handlinger med forbindelse til terroraktivitet
Hver medlemsstat træffer de nødvendige foranstaltninger for at sikre, at følgende handlinger betragtes som lovovertrædelser med forbindelse til terroraktivitet:
tyveri af særlig grov beskaffenhed begået med det formål at begå en af de i artikel 1, stk. 1, omhandlede handlinger
afpresning med henblik på at begå en af de i artikel 1, stk. 1, omhandlede handlinger
fremstilling af falske administrative dokumenter med det formål at begå en af de handlinger, der er omhandlet i artikel 1, stk. 1, litra a) til h), samt i artikel 2, stk. 2, litra b).
Artikel 4
Anstiftelse, medvirken og forsøg
Hver medlemsstat træffer de nødvendige foranstaltninger for at sikre, at det er strafbart at anstifte eller medvirke til at begå en strafbar handling som omhandlet i artikel 1, stk. 1, og i artikel 2 og 3.
Hver medlemsstat træffer de nødvendige foranstaltninger for at sikre, at det er strafbart at forsøge at begå en strafbar handling som omhandlet i artikel 1, stk. 1, og artikel 3, bortset fra den i artikel 1, stk. 1, litra f), nævnte besiddelse og den i artikel 1, stk. 1, litra i), nævnte strafbare handling.
Videre inneholder rammebeslutningen særlige regler om sanksjoner:
Artikel 5
Sanktioner
Hver medlemsstat træffer de nødvendige foranstaltninger for at sikre, at de i artikel 1 til 4 nævnte strafbare handlinger kan straffes med strafferetlige sanktioner, der er effektive, står i et rimeligt forhold til den strafbare handling, har afskrækkende virkning og kan medføre udlevering.
Hver medlemsstat træffer de nødvendige foranstaltninger for at sikre, at de i artikel 1, stk. 1, nævnte terrorhandlinger og de i artikel 4 nævnte strafbare handlinger, for så vidt de har forbindelse til terrorhandlinger, kan straffes med strengere frihedsstraffe end dem, der i national ret er fastsat for sådanne lovovertrædelser i tilfælde, hvor der ikke er tale om det særlige forsæt, der kræves i artikel 1, stk. 1, medmindre handlingerne allerede straffes med den maksimumsstraf, der kan idømmes i medfør af national ret.
Hver medlemsstat træffer de nødvendige foranstaltninger for at sikre, at de i artikel 2 nævnte strafbare handlinger kan straffes med frihedsstraffe med en maksimumsstraf på mindst 15 år for de strafbare handlinger, der er nævnt i artikel 2, stk. 2, litra a), og på mindst otte år for de strafbare handlinger, der er nævnt i artikel 2, stk. 2, litra b). I det omfang den strafbare handling, der er nævnt i artikel 2, stk. 2, litra a), kun vedrører handlingen i artikel 1, stk. 1, litra i), skal maksimumsstraffen være mindst otte år.
SUA-konvensjonen
Følgende handlinger vil Norge etter SUA- konvensjonen være forpliktet til å kriminalisere, jf. artikkel 3, 3 bis, 3 ter og 3 quater (konsolidert tekst):
Artikkel 3
En person utfører en straffbar handling i Konvensjonens forstand når vedkommende ulovlig og forsettelig:
tiltvinger seg eller utøver kontroll over et skip ved bruk av vold eller trussel om bruk av vold, eller enhver annen form for truende adferd; eller
utfører en voldshandling mot noen om bord i et skip, dersom denne handling må antas å bringe skipets sikre seilas i fare; eller
ødelegger et skip eller forårsaker skade på skipet eller skipets last som må antas å bringe skipets sikre seilas i fare; eller
anbringer eller lar anbringe på et skip, uansett på hvilke måte, en gjenstand eller et stoff som må antas å ødelegge skipet, eller forårsake skade på skipets eller skipets last som bringer eller må antas å bringe skipets sikre seilas i fare; eller
ødelegger eller alvorlig skader maritime navigasjonshjelpemidler eller på alvorlig måte forstyrrer deres drift, dersom en slik handling måt antas å bringe et skips sikre seilas i fare; eller
formidler opplysninger som vedkommende vet er uriktige, og derved bringer et skips sikre seilas i fare; eller
En person foretar likeledes en straffbar handling når vedkommende, med det formål å tvinge en fysisk eller juridisk person til å foreta eller unnlate å foreta en handling, fremsetter trusler, med eller uten betingelser som fastsatt i nasjonal lov, om å begå noen av de straffbare handlinger som er nevnt i nr. 1 bokstav b), c) og e), dersom denne trussel må antas å bringe vedkommende skips sikre seilas i fare.
Artikkel 3bis
En person foretar en straffbar handling i denne konvensjons forstand dersom vedkommende ulovlig og forsettelig:
når handlingen ut fra sin karakter eller sammenheng har til formål å skape frykt i en befolkning eller å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å foreta eller unnlate å foreta en handling:
bruker eksplosiver, radioaktivt materiale eller ABC-våpen mot eller ombord på et skip på en måte som forårsaker eller må antas å forårsake død eller alvorlig personskade eller materiell skade, eller
slipper ut fra et skip olje, kondensert naturgass eller annet farlig eller giftig stoff som ikke faller inn under i) i en mengde eller en konsentrasjon som forårsaker eller må antas å forårsake død eller alvorlig personskade eller materiell skade, eller
bruker et skip på en måte som forårsaker død eller alvorlig personskade eller materiell skade, eller
fremsetter trusler, med eller uten betingelser som fastsatt i nasjonal lov, om å begå en straffbar handling nevnt under i), ii) eller iii), eller
frakter ombord på et skip:
eksplosiver eller radioaktivt materiale vel vitende om at det er tenkt brukt til å forårsake, eller i en trussel med eller uten betingelser som fastsatt i nasjonal lov, om å forårsake død eller alvorlig personskade eller materiell skade i den hensikt å skape frykt i en befolkning eller å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å foreta eller unnlate å foreta en handling, eller
ABC-våpen, vel vitende om at det er et ABC-våpen som definert i artikkel 1, eller
utgangsmateriale, spesielt spaltbart materiale eller utstyr eller materiale spesielt beregnet på eller klargjort for behandling, bruk eller produksjon av spesielt spaltbart materiale, vel vitende om at det er tenkt brukt i en kjernefysisk sprengningsaktivitet eller annen kjernefysisk aktivitet som ikke er underlagt kontrollmekanismer i henhold til avtale med IAEA om fullstendige kontrollmekanismer, eller
utstyr, materialer eller programvare eller tilknyttet teknologi som bidrar vesentlig til konstruksjon, produksjon eller levering av et ABC-våpen med den hensikt at det skal brukes til slikt formål.
Det er ikke straffbart i henhold til denne konvensjon å frakte en gjenstand eller et materiale som faller inn under nr. 1 b) iii), eller nr. 1 b) iv) i den utstrekning gjenstanden eller materialet knytter seg til et kjernefysisk våpen eller annet kjernefysisk sprenglegeme, dersom gjenstanden eller materialet fraktes til eller fra territoriet til, eller på annet vis under oppsyn av, en stat som er part i Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, forutsatt at:
påfølgende overføring eller mottak av gjenstanden eller materialet, også innenfor en stat, ikke er i strid med slik statsparts forpliktelser etter Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, og,
dersom gjenstanden eller materialet er beregnet på leveringssystemet for et kjernefysisk våpen eller annet sprenglegeme tilhørende en stat som er part i Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, at besittelsen av våpenet eller sprenglegemet ikke er i strid med vedkommende statsparts forpliktelser etter nevnte traktat.
Artikkel 3ter
En person begår en straffbar handling i denne konvensjons forstand når vedkommende ulovlig og forsettelig frakter en annen person ombord på et skip vel vitende om at sistnevnte har begått en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3 biseller 3 quater, eller en straffbar handling som nevnt i en avtale oppført i vedlegget, i den hensikt å hjelpe vedkommende til å unngå straffeforfølgning.
Artikkel 3quater
En person begår likeledes en straffbar handling i denne konvensjons forstand når vedkommende:
ulovlig og forsettelig skader eller dreper en person i forbindelse med utførelsen av en av de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3 nr. 1, artikkel 3 bis eller artikkel 3 ter, eller
forsøker å utføre en straffbar handling som nevnt i artikkel 3 nr. 1, artikkel 3 bis nr. 1a) i), ii) eller iii) ,eller bokstav a) i denne artikkel, eller
medvirker i en straffbar handling nevnt i artikkel 3, artikkel 3 bis, artikkel 3 tereller bokstav a) eller b) i denne artikkel, eller
organiserer eller beordrer andre til å utføre en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, artikkel 3 bis, artikkel 3 tereller bokstav a) eller b) i denne artikkel, eller
medvirker til at en eller flere straffbare handlinger som nevnt i artikkel 3, artikkel 3 bis, artikkel 3 tereller bokstav a) eller b) i denne artikkel blir utført av en gruppe personer med et felles formål, forsettelig og enten:
med sikte på å fremme gruppens kriminelle virksomhet eller kriminelle formål når virksomheten eller formålet innebærer at det begås en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, artikkel 3 biseller artikkel 3 ter; eller
vel vitende om gruppens planer om å begå en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, artikkel 3 biseller artikkel 3 ter.
Enkelte definisjoner, som har betydning for de ovenfor nevnte kriminaliseringsforpliktelsene, er tatt inn i konvensjonen artikkel 1:
Artikkel 1
I forbindelse med denne konvensjon gjelder at
«skip» betyr fartøy av enhver art som ikke er permanent knyttet til havbunnen, herunder dynamisk posisjonerte fartøyer, nedsenkbare fartøyer og ethvert annet flytende fartøy,
«frakte» betyr å innlede, avtale eller utøve reell kontroll, herunder beslutningsmyndighet, over befordringen av en person eller en gjenstand,
«alvorlig personskade eller materiell skade» betyr
alvorlig legemsskade, eller
omfattende ødeleggelse av offentlig sted, statlig eller offentlig anlegg, infrastrukturanlegg eller offentlig befordringssystem som medfører vesentlig økonomisk tap, eller
betydelig skade på miljøet, herunder luft, grunn, vann, dyreliv eller planteliv.
«ABC-våpen» betyr
«biologiske våpen», som er:
mikrobielle eller andre biologiske stoffer, eller toksiner uansett opphav eller produksjonsmåte, av typer og i mengder som ikke er forenlige med forebygging, vern eller andre fredelige formål, eller
våpen, utstyr eller leveringsmidler konstruert for bruk av slike stoffer eller toksiner til fiendtlige formål eller i væpnet konflikt.
ii) «kjemiske våpen», som er, samlet eller hver for seg:
giftige kjemikalier og deres forløpere, unntatt når de er tenkt brukt til:
industri-, jordbruks-, forsknings-, medisinske, farmasøytiske eller andre fredelige formål, eller
verneformål, det vil si formål direkte knyttet til vern mot giftige kjemikalier og til vern mot kjemiske våpen, eller
militære formål som ikke er knyttet til bruk av kjemiske våpen og som ikke er avhengige av giftige kjemikalier og deres egenskaper som metode til krigføring, eller
opprettholdelse av lov og orden, herunder innenlandsk opprørskontroll, forutsatt at typer og mengder er forenlige med slike formål,
krigsmateriell og innretninger beregnet på å forårsake død eller annen skade gjennom de giftige egenskapene ved de giftige kjemikaliene som er angitt under ii) 1) og som ville bli frigjort som følge av at krigsmateriell eller innretninger som nevnt ble brukt,
alt utstyr beregnet spesielt på bruk i direkte tilknytning til anvendelsen av krigsmateriell og innretninger som nevnt i ii) 2),
iii) kjernefysiske våpen og andre kjernefysiske sprenglegemer.
e) «giftig kjemikalie» betyr enhver kjemikalie som ved sin kjemiske virkning på livsprosesser kan forårsake død, midlertidig uførhet eller varig skade på mennesker eller dyr. Dette omfatter alle slike kjemikalier, uansett opphav eller produksjonsmetode og uansett om de produseres i anlegg, i krigsmateriell eller annetsteds.
f) «forløper» betyr enhver kjemisk reaktant som inngår på et stadium i produksjonen av en giftig kjemikalie, uansett produksjonsmetode. Dette omfatter enhver nøkkelkomponent i et kjemisk system med to eller flere komponenter.
…
2. I forbindelse med denne konvensjon gjelder at
uttrykkene «offentlig sted», «statlig eller offentlig anlegg», «infrastrukturanlegg», og «offentlig befordringssystem» har samme betydning som i Internasjonal konvensjon om bekjempelse av terroristbombing, utferdiget i New York 15. desember 1997, og
uttrykkene «utgangsmateriale» og «spesielt spaltbart materiale» har samme betydning som de er gitt i vedtektene for Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA), utferdiget i New York 26. oktober 1956.
Vedlegg
Konvensjon om bekjempelse av ulovlig bemektigelse av luftfartøyer, utferdiget i Haag 16. desember 1970.
Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart, utferdiget i Montreal 23. september 1971.
Konvensjon om forebyggelse av og straff for forbrytelser mot internasjonalt beskyttede personer, herunder diplomatiske representanter, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling 14. desember 1973.
Internasjonal konvensjon mot gisseltaking, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling 17. desember 1979.
Konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale, vedtatt i Wien 3. mars 1980.
Protokoll til bekjempelse av ulovlige voldelige handlinger ved lufthavner som betjener internasjonal sivil luftfart, supplerende til Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart, utferdiget i Montreal 24. februar 1988.
Protokoll til bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved faste plattformer plassert på kontinentalsokkelen, utferdiget i Roma 10. mars 1988.
Internasjonal konvensjon om bekjempelse av terroristbombing, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling 15. desember 1997.
Internasjonal konvensjon om bekjempelse av finansiering av terrorisme, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling 9. desember 1999.
Vedlegget vil formentlig etter noen tid bli oppdatert slik at det også lister opp plattformprotokollen 2005, Wienkonvensjonen etter endringene av 2005 og konvensjonen om kjernefysisk terrorisme. Lovutkastet tar opp i seg en slik ventet oppdatering av vedlegget.
Plattformprotokollen
Protokollen, som inneholder forpliktelser til å kriminalisere enkelte av handlingene som rammes av SUA-konvensjonen – men der en fast plattform er involvert i stedet for et skip – definerer en fast plattform («fixed platform») på følgende måte, jf. artikkel 1(3):
«I denne protokoll skal «fast plattform» bety en kunstig øy, installasjon eller struktur som er permanent knyttet til havbunnen for det formål å foreta utforskning eller utnyttelse av ressurser eller for andre økonomiske formål»
For øvrig gjelder definisjonene i konvensjonen artikkel 1 (jf. ovenfor) tilsvarende så langt de aktuelle begrepene er brukt i protokollen. Kriminaliseringsforpliktelsene følger så av protokollen artikkel 2, 2 bis og 2 ter:
Artikkel 2
En person foretar en straffbar handling når vedkommende ulovlig og forsettlig
tiltvinger seg eller utøver kontroll over en fast plattform ved bruk av vold eller trussel om bruk av vold, eller enhver annen form for truende adferd; eller
utfører en voldshandling mot noen apå en fast plattform dersom denne handling må antas å bringe plattformes sikkerhet i fare;
ødelegger en fast plattform eller forårsaker skade på den som må antas å bringe dens sikkerhet i fare; eller
anbringer eller lar anbringe på en fast plattform, uansett på hvilken måte, en innretning eller et stoff som må antas å ødelegge den faste plattformen eller å sette dens trygghet i fare.
En person foretar likeledes en straffbar handling når vedkommende, med det formål å tvinge en fysisk eller juridisk person til å foreta eller unnlate å foreta en handling, fremsetter trusler, med eller uten betingelser som fastsatt i nasjonal lov, om å begå noen av de straffbare handlinger som er nevnt i nr. 1 b) og c) dersom denne trussel må antas å bringe den faste plattformens sikkerhet i fare.
Artikkel 2bis
En person begår en straffbar handling i denne protokolls forstand dersom vedkommende ulovlig og forsettelig, når handlingen ut fra sin karakter eller sammenheng har til formål å skape frykt i en befolkning eller å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å foreta eller unnlate å foreta en handling:
bruker mot eller på en fast plattform eller slipper ut fra en fast plattform eksplosiver, radioaktivt materiale eller ABC-våpen på en måte som forårsaker eller må antas å forårsake død eller alvorlig personskade eller materiell skade, eller
slipper ut fra en fast plattform olje, kondensert naturgass eller annet farlig eller giftig stoff som ikke faller inn under bokstav a), i en mengde eller en konsentrasjon som forårsaker eller må antas å forårsake død eller alvorlig personskade eller materiell skade, eller
fremsetter trusler, med eller uten betingelser som fastsatt i nasjonal lov, om å begå en straffbar handling som nevnt i bokstav a) eller b).
Artikkel 2ter
En person begår likeledes en straffbar handling i denne protokolls forstand dersom vedkommende:
ulovlig og forsettelig skader eller dreper en person i forbindelse med utførelsen av en av de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 eller artikkel 2 bis, eller
forsøker å begå en straffbar handling som nevnt i artikkel 2 nr. 1, artikkel 2 bis, nr. 1) eller 2) eller bokstav a) i denne artikkel, eller
medvirker i en straffbar handling som nevnt i artikkel 2, artikkel 2 bis eller bokstav a) eller b) i denne artikkel, eller
organiserer eller beordrer andre til å begå en straffbar handling som nevnt i artikkel 2, artikkel 2 bis eller bokstav a) eller b) i denne artikkel, eller
bidrar til at en eller flere straffbare handlinger som nevnt i artikkel 2, artikkel 2bis eller bokstav a) eller b) i denne artikkel blir begått av en gruppe personer som handler med et felles formål, forsettelig og enten:
med det mål å fremme gruppens kriminelle virksomhet eller kriminelle formål, når virksomheten eller formålet medfører at det blir begått en straffbar handling som nevnt i artikkel 2 eller 2 bis, eller
vel vitende om gruppens planer om å begå en straffbar handling som nevnt i artikkel 2 eller 2 bis.
Haagkonvensjonen om bekjempelse av ulovlig bemektigelse av luftfartøyer
Statspartene er etter konvensjonen artikkel 2 forpliktet til å kriminalisere flykapring, jf. artikkel 1:
«Enhver person som om bord i et luftfartøy i flukt
ulovlig, ved vold, eller trusel derom eller ved enhver annen form for truende adferd, tiltvinger seg eller utøver kontroll over luftfartøyet eller som forsøker å utføre en slik handling eller som
medvirker til en slik handling eller forsøk dertil
begår en straffbar handling»
Montrealkonvensjonen til bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart og Montrealprotokollen til bekjempelse av ulovlige voldshandlinger ved flyplasser som betjener internasjonal sivil luftfart
Statspartene er etter artikkel 3 forpliktet til å kriminalisere visse anslag, slik disse er definert i artikkel 1:
«En person begår en straffbar handling når han ulovlig og forsettlig
utfører en voldshandling mot noen om bord i et luftfartøy under flyvning, dersom denne handling må antas å bringe luftfartøyets sikkerhet i fare; eller
ødelegger et luftfartøy i drift eller skader det slik at det ikke kan fly eller slik at dets sikkerhet under flyvning må antas å bli satt i fare; eller
anbringer eller lar anbringe – uansett på hvilken måte – i et luftfartøy i drift en gjenstand eller et stoff som må antas å ødelegge luftfartøyet eller skade det slik at det ikke kan fly eller slik at dets sikkerhet under flyvning må antas å bli satt i fare; eller
ødelegger eller skader luftfartshjelpemidler eller forstyrrer deres drift, dersom en slik handling må antas å sette et luftfartøys sikkerhet under flyvning i fare; eller
gir opplysninger som han vet er uriktige, og derved setter et luftfartøys sikkerhet under flyvning i fare.
1 bis. En person foretar en straffbar handling når han ulovlig og forsettlig, ved bruk av enhver innretning, stoff eller våpen:
utfører en voldshandling rettet mot en person ved en flyplass som betjener internasjonal sivil luftfart og som forårsaker eller må forventes å forårsake alvorlig skade eller død; eller
ødelegger eller alvorlig skader innretninger ved en flypass som betjener internasjonal sivil luftfart eller et luftfartøy som ikke er i drift som befinner seg der ellre forstyrrer virksomheten ved flyplassen,
dersom en slik handling truer eller må forventes å true sikkerheten ved flyplassen.
En person foretar likeledes en straffbar handling når han
forsøker å foreta noen av de straffbare handlingers om er oppregnet i paragraf 1 eller paragraf 1 bis i denne artikkel; eller
medvirker til at en annen foretar eller forsøker å foreta en slik handling.
Visse definisjoner av betydning for konvensjonens virkeområde fremgår av artikkel 2:
Artikkel 2
I denne konvensjon
anses et luftfartøy for å være under flyvning på ethvert tidspunkt fra det øyeblikk alle dets ytre dører er lukket etter ombordstigning, til det øyeblikk da en slik dør blir åpnet for avstigning. I tilfelle av tvungen landing anses flyvningen for å fortsette inntil de kompetente myndigheter overtar ansvaret for fartøyet og for personer og gods om bord;
anses et luftfartøy for å være i drift fra det tidspunkt da bakkepersonalet eller besetningen begynner å forberede fartøyet til en bestemt flyvning, inntil 24 timer etter landing. Driftsperioden skal under alle omstendigheter omfatte hele det tidsrom hvor luftfartøyet er under flyvning slik dette er definert i bokstav (a) i denne artikkel.
Wienkonvensjonen om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg
Norge og de andre statspartene vil etter Wienkonvensjonen artikkel 7(1) være forpliktet til å kriminalisere følgende handlinger (endringene som ikke er i kraft er tatt inn i kursiv):
«Den forsettlige utøvelsen av:
en handling uten lovlig tillatelse som består i å motta, besitte, bruke, overføre, endre, kvitte seg med eller spre nukleært materiale, og som forårsaker eller trolig vil forårsake død eller alvorlig skade på en person eller vesentlig skade på eiendom eller på miljøet;
et tyveri eller ran av nukleært materiale;
et underslag eller en bedragersk ervervelse av nukleært materiale;
en handling som innebærer transport, sending eller forflytting av nukleært materiale inn i eller ut av en stat, uten lovlig tillatelse;
en handling rettet mot et nukleært anlegg eller en inngripen i driften av anlegget, der handlingen trolig vil volde død eller betydelig skade på legeme, eiendom eller miljøet gjennom utsettelse for stråling eller utslipp av radioaktivt stoff, med mindre handlingen er foretatt i overensstemmelse med nasjonal rett i den stat anlegget holder til.
en handling som innebærer et krav om nukleært materiale ved hjelp av trussel om bruk av vold eller ved hjelp av enhver annen form for truende atferd;
en trussel:
om å bruke nukleært materiale til å forårsake død eller alvorlig skade på en person eller vesentlig skade på eiendom eller på miljøet, eller å begå en handling som nevnt i underpunkt (e), eller
om å begå en lovovertredelse som beskrevet i underpunkt (b) og (e) i den hensikt å tvinge en fysisk eller juridisk person, internasjonal organisasjon eller stat til å foreta eller avholde seg fra å foreta en handling;
et forsøk på å begå en lovovertredelse som beskrevet i underpunktene (a) til (e); og
en handling som består i å medvirke til en lovovertredelse som beskrevet i underpunktene (a) til (h);
en handling som består i å organisere eller beordre andre til å begå en handling som nevnt i underpunktene (a) til (h); og
på annen måte medvirker til at en gruppe personer som handler ut fra et felles mål gjør en eller flere straffbare handlinger som nevnt i underpunktene (a) til (h); medvirkningen skal være med vilje og enten gjøres med sikte på å fremme gruppens kriminelle virksomhet eller gruppens formål, når virksomheten eller formålet består i å begå handlinger som nevnt i underpunktene (a) til (g), eller med kunnskap om at gruppen akter å begå handlinger som nevnt i underpunkt (a) til (g).»
Begrepet «nukleært materiale» er definert i Wienkonvensjonen artikkel 1(a) lest i sammenheng med artikkel 1(b), og begrepet «nukleært anlegg» er definert i den nye artikkel 1(d):
«I denne konvensjon betyr:
«nukleært materiale» plutonium med unntak av plutonium som inneholder mer enn 80 % av isotopen plutonium – 238; uran 233; uran anriket på isotopene 235 eller 233; uran som inneholder en blanding av isotoper som forekommer i naturlig tilstand utenom i form av malm eller malmresiduum; ethvert materiale som inneholder et eller flere av de foregående;
«uran anriket på isotopen 235 eller 233» uran som inneholder isotopene 235 eller 233 eller begge i en slik mengde at størrelsesforholdet mellom summen av disse isotopene og isotopen 238 er større enn forholdet mellom isotopen 235 og isotopen 238 som forekommer i naturlig tilstand;
…
(d) «nukleært anlegg» et anlegg (inkludert tilknyttede bygninger og utstyr) hvor nukleært materiale blir produsert, bearbeidet, benyttet, lagret, avsatt, hvis skade på eller forstyrrelse av et slikt anlegg kan føre til utslipp av betydelige mengder stråling eller radioaktivt materiale».
Konvensjonen om kjernefysisk terrorisme
Etter konvensjonen artikkel 5 er Norge forpliktet til å kriminalisere handlingene som beskrives i artikkel 2:
Artikkel 2
Ein person gjer ei straffbar handling etter denne konvensjonen dersom vedkomande ulovleg og med vilje
rår over radioaktivt materiale eller lagar eller rår over ei innretning
med vilje til å valde død eller alvorleg lekamsskade, eller
med vilje til å valde vesentleg skade på eigedom eller miljø,
på nokon måte brukar radioaktivt materiale eller ei innretning eller brukar eller skadar eit atomanlegg på ein måte som frigjer eller kan frigjere radioaktivt materiale
med vilje til å valde død eller alvorleg lekamsskade, eller
med vilje til å valde vesentleg skade på eigedom eller miljø, eller
med vilje til å tvinge ein fysisk eller juridisk person, ein internasjonal organisasjon eller ein stat til å gjere eller ikkje gjere ei handling.
Ein person gjer òg ei straffbar handling dersom vedkomande
trugar, under omstende som viser truverdet av trugsmålet, med å gjere ei straffbar handling som er nemnd i nr. 1 bokstav b) i denne artikkelen, eller
ulovleg og med vilje krev radioaktivt materiale, ei innretning eller eit atomanlegg under trugsmål, under omstende som viser truverdet av trugsmålet, eller med bruk av makt.
Ein person gjer òg ei straffbar handling dersom vedkomande freistar å gjere ei straffbar handling som er nemnd i nr. 1 i denne artikkelen.
Ein person gjer òg ei straffbar handling dersom vedkomande
deltek som medskuldig i ei straffbar handling som er nemnd i nr. 1, 2 eller 3 i denne artikkelen, eller
organiserer eller instruerer andre til å gjere ei straffbar handling som er nemnd i nr. 1, 2 eller 3 i denne artikkelen, eller
på annan måte medverkar til at ei gruppe personar som handlar ut frå eit felles mål, gjer ei eller fleire straffbare handlingar som er nemnde i nr. 1, 2 eller 3 i denne artikkelen; slik medverknad skal vere med vilje og anten gjerast med sikte på å fremje den allmenne kriminelle verksemda eller føremålet til gruppa eller gjerast med kjennskap til at gruppa aktar å gjere den aktuelle straffbare handlinga eller dei aktuelle straffbare handlingane.
Konvensjonen artikkel 1(1)-(5) definerer en del av begrepene som brukes i straffebestemmelsene i artikkel 2 og i jurisdiksjonsbestemmelsene:
Artikkel 1
I denne konvensjonen gjeld dette:
«Radioaktivt materiale»: kjernefysisk materiale og andre radioaktive stoff som inneheld nuklidar som gjennomgår spontan nedbryting (ein prosess som gjev frå seg ein eller fleire typar ioniserande stråling, til dømes alfa-, beta- og nøytronpartiklar og gammastrålar), og som på grunn av sine radiologiske eller spaltbare eigenskapar kan valde død, alvorleg lekamsskade eller vesentleg skade på eigedom eller miljø.
«Kjernefysisk materiale»: plutonium, med unntak av plutonium med isotopkonsentrasjon over 80 prosent i plutonium 238, uran 233, uran opprikt i isotopane 235 eller 233, uran som inneheld blandinga av isotopar som finst i naturen i andre former enn malm eller malmrestar, eller materiale som inneheld eit eller fleire av dei stoffa som er nemnde ovanfor.
«Uran opprikt i isotopane 235 eller 233» tyder uran som inneheld isotopane 235 og/eller 233 i ei mengd som er slik at høvet mellom summen av desse isotopane i høve til isotop 238 er høgare enn det høvet mellom isotop 235 og isotop 238 som finst i naturen.
«Atomanlegg»:
kjernereaktor, medrekna reaktor installert på farty, køyrety, luftfarty eller romføremål til bruk som energikjelde til å drive fram slike farty, køyrety, luftfarty eller romføremål eller til andre føremål,
anlegg eller transportmiddel som vert nytta til produksjon, lagring, handsaming eller transport av radioaktivt materiale.
«Innretning»:
kjernefysisk sprengladning eller
innretning som spreier radioaktivt materiale eller gjev frå seg stråling, og som på grunn av sine radiologiske eigenskapar kan valde død, alvorleg lekamsskade eller vesentleg skade på eigedom eller miljø.
«Statleg eller offentleg anlegg» omfattar kvart fast eller mellombels anlegg eller transportmiddel som vert nytta eller rådd over av representantar for ein stat, medlemer av ei regjering, ei lovgjevande forsamling eller domstolane, eller tenestemenn eller tilsette i stat eller anna offentleg styresmakt eller eining, eller tilsette eller tenestemenn i ein mellomstatleg organisasjon, i samband med dei offisielle oppgåvene deira.
Terroristbombekonvensjonen
Norge og de andre statspartene er etter konvensjonen forpliktet til å kriminalisere de handlingene som defineres i artikkel 2:
Artikkel 2
En person begår en straffbar handling i henhold til denne konvensjon når han eller hun ulovlig og forsettlig leverer, plasserer, utløser eller detonerer et sprenglegeme eller annen dødbringende innretning på, i eller mot et offentlig sted, et statlig eller offentlig anlegg, et offentlig transportsystem eller et infrastrukturanlegg:
i den hensikt å forårsake død eller alvorlig legemsskade; eller
i den hensikt å forårsake omfattende ødeleggelser på et slikt sted, anlegg eller system, når slike ødeleggelser fører til eller kan føre til et større økonomisk tap.
En person begår også en straffbar handling dersom han eller hun forsøker å utføre en handling som nevnt i nr. 1.
En person begår også en straffbar handling dersom han eller hun:
medvirker til en straffbar handling som angitt i nr. 1 eller 2; eller
organiserer eller gir andre ordre om å begå en straffbar handling som angitt i nr. 1 eller 2; eller
på annen måte bidrar til at en gruppe personer som handler ut fra et felles mål, begår en eller flere straffbare handlinger som angitt i nr. 1 og 2; et slikt bidrag skal være forsettlig og enten gjøres med sikte på å fremme gruppens generelle kriminelle virksomhet eller formål, eller gjøres med viten om at gruppen har til hensikt å begå den eller de aktuelle straffbare.
En rekke begreper av betydning for konvensjonens virkeområde er definert i artikkel 1:
Artikkel 1
I denne Konvensjon gjelder følgende definisjoner:
«Statlig eller offentlig anlegg» omfatter ethvert fast eller midlertidig anlegg eller befordringsmiddel som benyttes eller besittes av representanter for en stat, medlemmer av en regjering, en lovgivende forsamling eller domstolene, eller tjenestemenn eller ansatte i stat eller annen offentlig myndighet eller enhet, eller ansatte eller tjenestemenn i en mellomstatlig organisasjon, i forbindelse med deres offisielle oppgaver.
Med «infrastrukturanlegg» menes ethvert offentlig- eller privateid anlegg som yter eller formidler offentlige tjenester, slik som vann, kloakk, energi, brensel eller kommunikasjoner.
Med «sprenglegeme eller annen dødbringende innretning» menes:
et sprenglegeme eller brannvåpen eller -innretning som er utformet for, eller er i stand til, å forårsake død, alvorlig legemsskade eller vesentlig materiell skade, eller
et våpen eller en innretning som er utformet for, eller er i stand til, å forårsake død, alvorlig legemsskade eller vesentlig materiell skade ved utslipp, spredning eller påvirkning av giftige kjemiske stoffer, biologiske agenter eller toksiner eller liknende stoffer eller av stråling eller av radioaktivt materiale.
…
5. Med «offentlig sted» menes de deler av en bygning, grunn, gate, vannvei eller annet sted som er tilgjengelige eller åpne for allmennheten, det være seg permanent, periodevis eller ved enkelte anledninger, og som omfatter ethvert kommersielt, kulturelt, historisk, offisielt eller religiøst sted, et forretnings-, utdannings-, underholdnings- eller fritidssted, eller et sted som på tilsvarende måte er tilgjengelig eller åpent for allmennheten.
6. Med «offentlig transportsystem» menes alle offentlig- eller privateide anlegg, befordringsmidler og hjelpemidler som brukes i eller til offentlig tilgjengelig person- eller godstransport
FN-konvensjonen om forbrytelser mot internasjonalt beskyttede personer
Norge og de andre statspartene er etter konvensjonen artikkel 2(1) forpliktet til å kriminalisere visse former for angrep rettet mot internasjonalt beskyttede personer, deres offisielle tjenestested, (private) bolig eller transportmiddel – samt trusler om, forsøk på og medvirkning til et slikt angrep:
«Hver kontraherende stat skal gjøre den forsettlige forvoldelse av følgende handlinger til forbrytelser i henhold til deres interne lovgivning:
drap, bortførelse, eller annet angrep på person eller frihet til en internasjonalt beskyttet person;
et voldelig angrep på en internasjonalt beskyttet persons tjenestested, privatbolig eller transportmiddel som kan være egnet til å sette hans person eller frihet i fare;
en trussel om å utføre et slikt angrep;
et forsøk på å utføre et slikt angrep; og
enhver handling som utgjør medvirkning til et slikt angrep.»
Konvensjonen definerer begrepet internasjonalt beskyttet person i artikkel 1(1):
«et statsoverhode, herunder ethvert medlem av et kollegialt organ som utfører oppgavene tillagt et statsoverhode i samsvar med vedkommende stats konstitusjon, en regjeringssjef eller en utenriksminister, når vedkommende befinner seg i et fremmed land, samt medlemmer av hans familie som ledsager ham;
enhver representant for eller offentlig tjenestemann i et land, eller tjenestemann i eller andre som opptrer på vegne av en internasjonal organisasjon med mellomstatlig karakter som på den tid og på det sted en forbrytelse begås mot ham, hans tjenestested, hans privatbolig eller hans transportmiddel, i henhold til folkeretten har krav på særlig beskyttelse mot ethvert angrep på sin person, frihet eller verdighet, samt de familiemedlemmer som hører til hans husstand;
FN-konvensjonen om gisseltaking
Norge og de andre statspartene er etter konvensjonen artikkel 2 forpliktet til å kriminalisere gisseltaking som skjer for å påvirke en tredje part, for eksempel en stat, til å gjøre eller unnlate å gjøre noe, og i tillegg forsøk og medvirkning, slik dette er definert i artikkel 1:
«Enhver person som bemektiger seg eller holder tilbake og truer med å drepe, skade eller fortsette å holde tilbake en annen person (heretter kalt «gisselet») med henblikk på å tvinge en tredje part, nemlig en stat, en internasjonal mellomstatlig organisasjon, en fysisk eller juridisk person, eller en gruppe personer, til å utføre eller avholde seg fra å utføre en handling som et uttrykkelig eller underforstått vilkår for å løslate gisselet, begår den forbrytelse å ta gisler («gisseltaking») i denne Konvensjons forstand.
Enhver person som
forsøker å begå den handling å ta gisler eller
deltar som noens medskyldige som begår eller forsøker å begå den handling å ta gisler, begår likeledes en forbrytelse i denne Konvensjons forstand.»
Terrorfinansieringskonvensjonen
Etter terrorfinansieringskonvensjonenartikkel 4 bokstav a, jf. artikkel 2 er konvensjonspartene forpliktet til å kriminalisere finansiering av nærmere bestemte handlinger som på forskjellig vis har tilknytning til terrorisme:
Artikkel 2
Enhver person begår en overtredelse i henhold til denne konvensjon dersom han eller hun på noen måte, direkte eller indirekte, ulovlig og forsettlig, framskaffer eller samler inn økonomiske midler i den hensikt at de skal benyttes, eller med kjennskap til at de skal benyttes, helt eller delvis, til å utføre:
en handling som utgjør en overtredelse innenfor rammen av og som definert i en av de avtaler som er oppført i vedlegget, eller
enhver annen handling i den hensikt å drepe sivile eller andre som ikke tar aktivt del i fiendtlighetene i en væpnet konflikt, eller å påføre dem alvorlig legemsskade, når denne handling ut fra sin karakter eller kontekst har som formål å skape frykt i en befolkning, eller å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å utføre eller avstå fra å utføre en handling.
Ved deponerings av sitt ratifikasjons-, godkjennings-, godtakelses- eller tiltredelsesdokument kan en stat som ikke er part i en avtale oppført i vedlegget, erklære at avtalen, ved anvendelsen av denne konvensjon overfor vedkommende stat, skal anses som ikke inntatt i vedlegget nevnt i nr. 1 bokstav a). Erklæringen skal opphøre å ha virkning så snart avtalen trer i kraft for vedkommende stat, som skal underrette depositaren om dette.
…
For at en handling skal utgjøre en overtredelse som angitt i nr. 1, skal det ikke være nødvendig at midlene faktisk ble benyttet til å begå en overtredelse som nevnt i nr. 1 bokstav a) eller b).
En person begår også en overtredelse dersom vedkommende forsøker å begå en overtredelse som angitt i nr. 1 i denne artikkel.
En person begår også en overtredelse dersom han eller hun
medvirker til en overtredelse som angitt i nr. 1 eller 4 i denne artikkel,
organiserer eller gir andre ordre om å begå en overtredelse som angitt i nr. 1 eller 4,
bidrar til at en gruppe personer som handler ut fra et felles mål, begår en eller flere overtredelser som angitt i nr. 1 eller 4 i denne artikkel. Et slikt bidrag skal være forsettlig og enten
gjøres med sikte på å fremme gruppens generelle kriminelle virksomhet eller kriminelle formål, når virksomheten eller formålet innebærer at det begås en overtredelse som angitt i nr. 1 i denne artikkel, eller
gjøres med viten om at gruppen har til hensikt å begå en overtredelse som angitt i nr. 1 i denne artikkel.
Vedlegget som det vises til i artikkel 2(1)(a) lister opp følgende konvensjoner og protokoller:
Konvensjon om bekjempelse av ulovlig bemektigelse av luftfartøyer, utferdiget i Haag 16. desember 1970.
Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart, utferdiget i Montreal 23. september 1971.
Konvensjon om forebyggelse av og straff for forbrytelser mot internasjonalt beskyttede personer herunder diplomatiske representanter, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling 14. desember 1973.
Internasjonal konvensjon mot gisseltaking, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling 17. desember 1979.
Konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale, vedtatt i Wien 3. mars 1980.
Protokoll til bekjempelse av ulovlige voldshandlinger ved lufthavner som betjener internasjonal sivil luftfart, supplerende til Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart, utferdiget i Montreal 24. februar 1988.
Konvensjon til bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart, utferdiget i Roma 10. mars 1988.
Protokoll til bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved faste plattformer plassert på kontinentalsokkelen, utferdiget i Roma 10. mars 1988.
Internasjonal konvensjon om bekjempelse av terroristbombing, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling 15. desember 1997.
Artikkel 5 pålegger statene å oppstille straffansvar for juridiske personer:
Artikkel 5
Hver part skal, i samsvar med sine internrettslige prinsipper, treffe de tiltak som er nødvendige for at en juridisk person lokalisert på dens territorium eller organisert etter dens lovgivning kan holdes ansvarlig når en person med ansvar for ledelsen av eller kontrollen over vedkommende juridiske person, i denne egenskap har begått en overtredelse som angitt i artikkel 2. Et slikt ansvar kan være strafferettslig, sivilrettslig eller administrativt.
Et slikt ansvar berører ikke det straffeansvar som gjelder for enkeltpersoner som har begått overtredelsene.
Hver stat skal særlig sikre at juridiske personer som holdes ansvarlige i samsvar med nr. 1 ovenfor, ilegges effektive, forholdsmessige og forebyggende strafferettslige, sivilrettslige eller administrative sanksjoner. Slike sanksjoner kan omfatte bot.
FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 (2001)
FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 (2001) pålegger statene å kriminalisere visse former for terrorfinansiering, jf. operativ paragraf 1 bokstav b og d:
Beslutter at alle stater skal
b. Sette straff for forsettlig anskaffelse eller innsamling av midler, ved bruk av enhver metode, direkte eller indirekte, foretatt av statens borgere eller på statens territorium i den hensikt eller med viten om at midlene skal brukes for å begå terrorhandlinger;
…
d) Forby statens borgere, og fysiske personer og foretak på deres territorium å gjøre tilgjengelig midler, finanskapital, økonomiske ressurser eller finansielle eller andre relaterte tjenester, direkte eller indirekte, til nytte for personer som begår eller forsøker å begå eller støtter eller deltar i utførelsen av terrorhandlinger, av foretak som eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte, av slike personer og av personer og foretak som handler på vegne av eller etter ordre fra slike personer.
Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme
Etter konvensjonen artikkel 5 til 7 og artikkel 9 er statspartene pålagt å kriminalisere følgende handlinger:
Artikkel 5 – Offentlig tilskyndelse til å begå en terroristhandling
I denne konvensjon menes med «offentlig tilskyndelse til å begå en terroristhandling», å spre eller på annen måte gjøre tilgjengelig for offentligheten et budskap med sikre på å tilskynde til en terroristhandling når en slik atferd, enten den støtter terroristhandlinger direkte eller indirekte, skaper en fare for at én eller flere slike straffbare handlinger blir begått.
Hver part skal vedta de tiltak som viser seg å være nødvendige for at offentlig tilskyndelse til å begå en terroristhandling som definert i nr. 1, skal anses for å utgjøre en straffbar handling i samsvar med sin nasjonale lovgivning når den er rettsstridig og forsettlig.
Artikkel 6 – Verving til terrorisme
I denne konvensjon menes med «verving til terrorisme», å anmode en person om å begå eller delta i en terroristhandling eller bli med i en organisasjon eller gruppe med sikte på å medvirke til én eller flere terroristhandlinger som begås av organisasjonen eller gruppen.
Hver part skal vedta de tiltak som viser seg å være nødvendige for at verving til terrorisme som definert i nr. 1 skal anses for å utgjøre en straffbar handling i samsvar med sin nasjonale lovgivning når den er rettsstridig og forsettlig.
Artikkel 7 – Opplæring til terrorisme
I denne konvensjon menes med «opplæring til terrorisme», å gi instruksjon om framstilling eller bruk av sprengstoff, skytevåpen eller andre våpen eller skadelige eller farlige stoffer eller om andre spesifikke metoder eller teknikker med henblikk på å begå en terroristhandling eller medvirke til en terroristhandling, vel vitende om at opplæringen har et slikt mål.
Hver part skal vedta de tiltak som viser seg å være nødvendige for at opplæring til terrorisme som definert i nr. 1, skal anses for å utgjøre en straffbar handling i samsvar med sin nasjonale lovgivning når den er rettsstridig og forsettlig.
Artikkel 9 – Relaterte straffbare handlinger
Hver part skal vedta de tiltak som viser seg å være nødvendige for at følgende skal anses for å utgjøre straffbare handlinger i henhold til sin nasjonale lovgivning:
deltakelse som medskyldig i en straffbar handling som definert i artikkel 5 til 7 i denne konvensjon,
organisering eller beordring av andre personer til å begå en straffbar handling som definert i artikkel 5 til 7 i denne konvensjon
medvirkning til én eller flere straffbare handlinger som nevnt i artikkel 5 til 7 i denne konvensjon, som begås av en gruppe personer som opptrer sammen. Slik medvirkning skal være forsettlig og skal enten
ha som mål å fremme gruppens kriminelle virksomhet eller formål når denne virksomheten eller dette formålet innebærer en straffbar handling som definert i artikkel 5 til 7 i denne konvensjon, eller
skje vel vitende om at gruppen har til hensikt å begå en straffbar handling som definert i artikkel 5 til 7 i denne konvensjon.
Hver part skal i tillegg vedta de tiltak som viser seg å være nødvendige for at forsøk på å begå en straffbar handling som definert i artikkel 6 og 7 i denne konvensjon, skal anses for å utgjøre en straffbar handling i henhold til og i samsvar med sin nasjonale lovgivning.
Begrepet terrorhandling defineres i artikkel 1(1), jf. vedlegget:
Artikkel 1 – Terminologi
I denne konvensjonen menes med «terroristhandling», enhver straffbar handling omfattet av virkeområdet til, og som definert i, en av traktatene som er oppført i vedlegget.
Vedlegg
Konvensjon om bekjempelse av ulovlig bemektigelse av luftfartøyer, undertegnet i Haag 16. desember 1970,
Konvensjon til bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart, undertegnet i Montreal 23. september 1971,
Konvensjon om forebyggelse av og straff for forbrytelser mot internasjonalt beskyttede personer, herunder diplomatiske representanter, vedtatt i New York 14. desember 1973,
Internasjonal konvensjon mot gisseltaking, vedtatt i New York 17. desember 1979,
Konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale, vedtatt i Wien 3. mars 1980,
Protokoll til bekjempelse av ulovlige voldshandlinger ved flyplasser som betjener internasjonal sivil luftfart, utferdiget i Montreal 24. februar 1988,
Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart, utferdiget i Roma 10. mars 1988,
Protokoll til bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved faste plattformer, plassert på kontinentalsokkelen, utferdiget i Roma 10. mars 1988,
Internasjonal konvensjon om bekjempelse av terroristbombing, vedtatt i New York 15. desember 1997,
Den internasjonale konvensjon om bekjempelse av finansiering av terrorisme, vedtatt i New York 9. desember 1999.