13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementets forslag til nye regler om tilleggsskatt mv. viderefører i stor grad gjeldende rett slik den praktiseres av skatteetaten.

Departementets forslag innebærer ingen konsekvenser for skattyternes opplysningsplikt. For skattyterne vil derfor departementets forslag kun ha konsekvenser ved brudd på opplysningsplikt om egne forhold. Departementet viser til gjennomgangen i kapittel 1.

For forvaltningen vil forslaget om utvidet bruk av unnskyldningsgrunner, jf. punkt 8.3.2, kunne medføre at dette unntaket påberopes i flere saker. Det kan derfor bli noe merarbeid i enkelte saker om tilleggsskatt.

Blant annet det strengere beviskravet ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt, jf. punkt 9.3, medfører at det i enkelte saker vil være behov for særskilt kompetanse. Det antas derfor at skattekontorene må legge noe ressurser i oppbygging av spisskompetanse på dette området.

I dag inneholder et vedtak om tilleggsskatt både endringsligningen og tilleggsskatten, uavhengig av om satsen er 30 eller 60 prosent. Det forsterkede skillet mellom tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt innebærer at skjerpet tilleggsskatt skal kunne ilegges i eget vedtak, og at dette vedtaket eventuelt kan påklages uavhengig av ligningen og tilleggsskatten, jf. punkt 9.3. Disse sakene vil være noe mer ressurskrevende for ligningsmyndighetene enn en tilsvarende sak er etter den gjeldende ordningen.

De foreslåtte ikrafttredelsesbestemmelsene vil også medføre at ligningsmyndighetene i en overgangsperiode må foreta to beregninger av tilleggsskatten i enkelte tilfeller. Dette vil føre til noe økte kostnader for skatteetaten.

På den annen side vil det strengere beviskravet for skjerpet tilleggsskatt innebære at skjerpet tilleggsskatt vil bli ilagt i færre saker enn antall saker med forhøyet tilleggsskatt etter dagens ordning.

Departementet antar at forslagene samlet sett vil ha begrensede administrative og økonomiske konsekvenser for ligningsmyndighetene.