6 Utenlandsk rett

6.1 Innledning

Sverige og Finland har både administrative og strafferettslige sanksjoner mot overtredelser av skattelovgivningen. Departementet har ikke kjennskap til hvilken betydning de siste avgjørelsene fra Den europeiske menneskerettsdomstol har fått for praktiseringen av reglene i disse landene. I Danmark ilegges ikke administrative sanksjoner når skattyter gir uriktige opplysninger til ligningsmyndighetene eller overtrer skattelovgivningen på annen måte. De overtredelser av skattelovgivningen som sanksjoneres, er straffbare handlinger etter nasjonal rett, og skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet. Dette innebærer at uaktsomme overtredelser av skattelovgivningen ikke sanksjoneres i Danmark.

6.2 Sverige

Sverige har både et administrativt sanksjonssystem og et strafferettslig sanksjonssystem mot overtredelser av skattelovgivningen. Samme overtredelse kan medføre både en administrativ og en strafferettslig sanksjon.

Taxeringslagens regler om tilleggsskatt (skattetillägg) ble revidert i 2003, og nye tilleggsskatteregler trådte i kraft med virkning fra 1. juli 2003. Det tidligere administrative sanksjonssystemet ble videreført, men reglene ble noe endret blant annet for å ivareta kravene etter EMK artikkel 6.

Etter gjeldende rett ilegges tilleggsskatt når skattyter på annen måte enn muntlig, har gitt uriktige opplysninger. Det er presisert i bestemmelsen om tilleggsskatt at en opplysning anses for å være uriktig når det klart fremgår at den er feilaktig, eller når skattyter har utelatt en opplysning som han plikter å gi. En opplysning skal likevel ikke anses som uriktig når den sammen med andre avgitte opplysninger utgjør et tilstrekkelig grunnlag for en riktig beslutning. En opplysning skal heller ikke anses som uriktig dersom den er så urimelig at den åpenbart ikke kan legges til grunn for en beslutning.

Tilleggsskatt ilegges også når avvik fra selvangivelsen skjer ved skjønnsligning, og ved skjønnsligning på grunn av manglende levering av selvangivelsen.

Tilleggsskatt skal ikke ilegges når den uriktige opplysningen er rettet eller kunne vært rettet ved hjelp av kontrollopplysninger som skal gis uoppfordret, og som var tilgjengelig for ligningsmyndighetene ved utgangen av november i ligningsåret. Dette gjelder også ved skjønnsligning grunnet manglende selvangivelse.

Ved skjønnsligning grunnet manglende selvangivelse, skal tilleggsskatt bare beregnes av den skatt som følger av skjønnsligningen utover den skatt som er ilignet på grunnlag av opplysninger som den skattepliktige på annen måte enn muntlig har gitt til hjelp for beskatningen, og kontrollopplysninger som skal gis uoppfordret og som forelå innen utgangen av november i ligningsåret. Kommer selvangivelsen inn til skattemyndighetene eller en forvaltningsdomstol innen fire måneder fra utgangen av det året da beslutningen om tilleggsskatten ble meddelt skattyter, skal tilleggsskatten frafalles.

Det stilles ikke noe krav om skyld for ileggelse av tilleggsskatt, men den skattepliktige skal helt eller delvis fritas fra tilleggsskatt når feilen eller unnlatelsen fremstår som unnskyldelig, eller når det ellers vil være urimelig å ilegge tilleggsskatt med fullt beløp. Ved bedømmelsen av om feilen eller unnlatelsen fremstår som unnskyldelig, skal det særlig tas hensyn til om den kan antas å stå i sammenheng med vedkommendes alder, helse eller lignende forhold, kan antas å ha berodd på at den skattepliktige har feilbedømt en skatteregel eller betydningen av de faktiske forholdene, eller kan ha blitt foranlediget av villedende eller misvisende kontrollopplysninger. Ved bedømmelsen av om det er urimelig å ilegge tilleggsskatt med fullt beløp, skal det særskilt tas hensyn til om tilleggsskatten står i rimelig forhold til feilen eller unnlatelsen, eller om det er gått urimelig lang tid etter at skattemyndighetene fant grunn til å anta at skattyter skal ilegges tilleggsskatt, uten at vedkommende kan lastes for forsinkelsen. Ved delvis fritak skal beløpet settes til halvparten eller til en fjerdedel. Dersom skattebeløpet som kunne vært unndratt er ubetydelig, skal tilleggsskatt ikke ilegges.

Tilleggsskatt skal som hovedregel ilegges med 40 prosent beregnet av unndratt skatt. For tidfestingsfeil er satsen ti prosent i de tilfeller hvor beløpet forskyves mer enn fire måneder etter den perioden det skulle vært henført til. Videre skal tilleggsskatt beregnes med ti prosent når den uriktige opplysningen er rettet eller kunne vært rettet ved hjelp av annet kontrollmateriale som normalt er tilgjengelig for ligningsmyndighetene, og som var tilgjengelig ved utgangen av november i ligningsåret.

Skattebrottslagen inneholder straffebestemmelser for overtredelse av skattelovgivningen. Med fengsel inntil to år straffes den som på annen måte enn muntlig forsettlig gir uriktige opplysninger til myndighetene eller unnlater å levere selvangivelse eller andre pliktige opplysninger dersom dette kunne ført til unndragelse av skatt. Er overtredelsen ubetydelig, er straffen bøter. Er overtredelsen derimot grov, er straffen fra seks måneder til seks års fengsel. Ved grov uaktsomhet er strafferammen bøter eller fengsel inntil ett år.

Forsinkelsesavgift etter taxeringslagen tas ut i tre nivåer. Aksjeselskap og økonomiske foreninger ilegges forsinkelsesavgift opp til 5 000 kroner og andre skattepliktige 1 000 kroner. Kommer selvangivelsen inn mer enn tre måneder for sent, skal ytterligere forsinkelsesavgift ilegges med samme beløp. Er den ikke innkommet innen fem måneder, skal en tredje avgift ilegges.

6.3 Danmark

Danmark har ikke noe system med ileggelse av administrative sanksjoner i de tilfellene skattyter gir uriktige opplysninger eller overtrer skattelovgivningen på annen måte. De overtredelser av skattelovgivningen som sanksjoneres, er straffbare handlinger etter dansk rett.

Sanksjonene kan kun gjøres gjeldende mot skattytere som har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Skattemyndighetene har bevisbyrden for at det foreligger et straffbart forhold, og enhver rimelig tvil skal komme skattyter til gode.

Den som med forsett å unndra skatt gir uriktige eller villedende opplysninger, straffes for skattesvik med bøter eller fengsel inntil ett år og seks måneder. Har skattyter kun utvist grov uaktsomhet, er straffen bøter.

Skattyter som ikke har levert selvangivelse, og som får fastsatt for lav inntekt, skal varsle skattemyndighetene om dette innen fire uker etter at vedkommende har mottatt melding om fastsettelsen. Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av denne plikten straffes med bøter. Er overtredelsen begått med forsett å unndra skatt, utvides strafferammen til fengsel inntil ett år og seks måneder.

Den som med det forsett å unngå skattefastsettelse unnlater å levere selvangivelse, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år og seks måneder.

Den som for å skaffe seg eller andre uberettiget vinning gjør seg skyldig i overtredelse av særlig grov karakter av skattelovgivningen, straffes med fengsel i inntil åtte år.

I utgangspunktet avgjør domstolene alle saker om straff for overtredelse av skattelovgivningen. Dersom overtredelsen ikke vil medføre høyere straff enn bøter, kan saken avsluttes administrativt dersom skattyter erklærer seg skyldig i overtredelsen og godtar å betale den administrativt fastsatte boten innen en nærmere fastsatt frist. Vedtas ikke bøteforelegget, sendes saken til politiet som anmodes om å bringe saken inn for domstolene.

Ved den administrative behandlingen er det ingen offentlighet, og straffen anmerkes ikke i bøte- eller strafferegisteret.

Den administrative ileggelsen av bøter for overtredelser av skattelovgivningen i Danmark ligner det norske foreleggsinstituttet, likevel slik at i Norge er det politiet, og ikke skattemyndighetene, som utferdiger og presenterer forelegget for overtrederen. Årlig ilegger de danske skattemyndighetene ca. 1 000 bøter for overtredelser av skattelovgivningen, mens ca. 200 saker blir behandlet av domstolene.

6.4 Finland

Finland har både et administrativt sanksjonssystem og et strafferettslig sanksjonssystem mot overtredelser av skattelovgivningen. Samme overtredelse kan medføre både en administrativ og en strafferettslig sanksjon.

Dersom det er en mindre mangel eller feil i selvangivelsen, i en annen oppgave som skal leveres for å oppfylle oppgaveplikten, eller i en annen opplysning eller dokument som skattyter har gitt, og skattyter ikke har fulgt en oppfordring om å avhjelpe mangelen eller feilen, kan skattyter administrativt ilegges tilleggsskatt på inntil 150 euro. Samme reaksjon kan ilegges dersom skattyter uten gyldig grunn har levert en oppgave, opplysning eller et dokument for sent.

Dersom skattyter har levert selvangivelse eller annen pliktig oppgave med vesentlige mangler eller feil, eller først leverer dem etter oppfordring, kan skattyter ilegges tilleggsskatt på inntil 800 euro.

Har skattyter bevisst eller grovt uaktsomt levert en vesentlig uriktig selvangivelse eller annen pliktig oppgave skal det ilegges en tilleggsskatt på inntil 30 prosent av inntekten som ikke er oppgitt, og inntil 1 prosent av formuen som ikke er oppgitt. Det samme gjelder dersom skattyter ikke leverer en oppgave. Det er gitt detaljerte retningslinjer om hvordan reglene skal praktiseres.

Straffeloven har bestemmelser om overtredelse av skattelovgivningen. De ulike skattelovene inneholder i tillegg hjemler for å idømme bøter for en del overtredelser som ikke har noen direkte betydning for skattefastsettingen.

Den som i forbindelse med ligningen gir myndighetene en uriktig opplysning som påvirker skattefastsettingen, eller som i forbindelse med ligningen unnlater å opplyse om forhold som påvirker skattefastsettingen, kan dømmes for skattebedrageri. Det samme gjelder den som i den hensikt å unndra skatt unnlater å oppfylle plikter som vedkommende er pålagt i forbindelse med ligningen, og som har betydning for fastsettelsen av skatten. Den som på annen måte forårsaker eller forsøker å forårsake at ingen eller for lav skatt fastsettes, eller at skatt urettmessig tilbakebetales dømmes også for skattebedrageri. Straffen for skattebedrageri er bøter eller fengsel inntil to år.

Dersom det ved skattebedrageriet er tilstrebet betydelig økonomisk vinning, eller overtredelsen er begått særlig planmessig kan forholdet straffes som grovt skattebedrageri med fengsel inntil fire år.

Dersom skattebedrageriet er av mindre alvorlig karakter, skal gjerningsmannen dømmes til bøter for mindre skattebedrageri.

Det er en viss sammenheng mellom det administrative og det strafferettslige sanksjonssystemet. Straffeforfølgning for mindre skattebedrageri kan unnlates dersom den administrative reaksjonen anses å være en tilstrekkelig reaksjon. I tillegg kan domstolen i straffesaken legge vekt på ilagt tilleggsskatt som en formildende omstendighet ved straffeutmålingen.