7 Forbud mot handel i enkelte finansielle instrumenter

Kredittilsynets forslag

Kredittilsynet drøfter om det bør innføres et generelt forbud for ansatte i finansinstitusjoner mv. mot å handle i andre finansielle instrumenter enn verdipapirfondsandeler. Kredittilsynet antar imidlertid at et slikt forbud vil gå lenger enn de lovgivningspolitiske hensyn tilsier og uttaler bl.a. (høringsnotatet s. 33):

«Misbruksrisikoen vil først og fremst bero på muligheten til å utnytte informasjon ervervet i kraft av stilling og til å dra fordel av forbindelser utviklet som følge av de arbeidsoppgaver i verdipapirhandelen enkelte utfører. Denne risikoen vil vesentlig reduseres hvis det utformes regler med henblikk på effektivt å kutte slike forbindelseslinjer og på å stille særlige krav til skjerpet aktsomhet for den som i sitt arbeid mottar fortrolig og taushetspliktbelagt informasjon. En kombinasjon av situasjonsbestemte forbud og særlige krav når det gjelder fremgangsmåte og aktsomheten ved egenhandel fremtrer her som lovtiltak som direkte adresserer de foreliggende problemer. Et generelt handleforbud vil gå betydelig lenger og også fange inn tilfelle hvor egenhandel i seg selv ikke frembyr særlig problemer i forhold til de hensyn som skal ivaretas av verdipapirlovgivningen, og dessuten kan utføres på en slik måte at slike hensyn blir tilgodesett. Kredittilsynet har derfor kommet til at et generelt handelsforbud - selv med unntak for fondsandeler - vil være et lovgivningstiltak som må antas å gå lenger enn de lovgivningspolitiske hensyn egentlig tilsier.»

Kredittilsynet foreslår i stedet at det innføres situasjonsbetingete handleforbud og uttaler (høringsnotatet s. 39):

«Denne typen forbudsbestemmelser innebærer at det fastsettes «kjøreregler» for den egenhandelen de ansatte i dag har adgang til å foreta. Reglene virker forebyggende, ved at lovgiver går inn og regulerer de ansattes opptreden i gitte situasjoner. Situasjonene har det felles at det lett kan oppstå konflikt mellom kundenes og de ansattes interesser, eller at de ansatte kan nyttegjøre seg opplysninger de har fått gjennom sitt arbeid til egen fordel.

I forhold til eventuelle generelle forbudsbestemmelser, innebærer disse spesielle forbudsbestemmelsene den fordel at lovgiver oppstiller forbudsregler som kun rammer den uønskede atferden. Aktørene utelukkes ikke fra retten til å ha sine midler investert i verdipapirer, men pålegges begrensninger m.h.t. når slike investeringer eller realisasjoner kan foretas.

Ulempen med slik detaljert forbudsregulering, er at det er vanskelig for lovgiver å forutse alle situasjoner som kan by på en interessekonflikt eller misbrukssituasjon. Aktørene kan ha lett for å basere sin atferd på en antitetisk tolkning av de spesifiserte reglene, dvs. at alt som ikke er særskilt forbudt er lov. Denne ulempen kan avhjelpes ved at det gjøres klart at de spesielle forbudsbestemmelsene kun representerer uttrykk for det som følger av generelle prinsipper. Det vises i denne sammenheng til det som er sagt om generelle atferdsbestemmelser ovenfor under pkt. 6.1.»

Når det gjelder derivathandel mener Kredittilsynet at særskilte hensyn gjør seg gjeldende. Kredittilsynet foreslår at ansatte i finansinstitusjoner mv. ikke skal kunne handle i derivater. Det vises til at et tilsvarende forbud allerede gjelder for ansatte i verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 8-6 første ledd. Kredittilsynet uttaler videre (høringsnotatet s. 38):

«Hovedtyngden av derivathandelen gjennomføres utenfor det standardiserte markedet ved såkalte otc-derivater. Dette i seg selv medfører at muligheten for å føre etterkontroll på otc-handlene er begrensede. Både standardiserte derivater og otc-derivater er i de aller fleste tilfeller kortsiktige, dvs. med løpetid på under ett år. Unntaket representeres ved langsiktige valuta- og rentederivater, men disse er for alle praktiske formål neppe relevante for enkeltinvestorer.

Gjeldende egenhandelsbestemmelser for ansatte i megler- og forvaltningsselskapene bygger på prinsippet om at ansatte for egen regning kun skal kunne befatte seg med langsiktige investeringer. Det er fra enkelte hold tatt til orde for at derivater benyttet som sikringsinstrumenter, også bør kunne tillates brukt for ansatte som i dag er underlagt begrensninger for egenhandel. Etter Kredittilsynets oppfatning vil hensynet til risikospredning blant annet kunne ivaretas ved å investere i verdipapirfond, som det ikke er knyttet generell bindingstid til, fremfor i enkeltaksjer. En oppnår da spredning i porteføljen bl.a. på bakgrunn av lovfestede plasseringsbegrensninger.

Kredittilsynet mener at nåværende prinsipper om at ansattes egenhandel skal være langsiktig bør videreføres. Den som handler kortsiktig vil ha betydelig interesse i den daglige kursutviklingen på det underliggende instrument. Dette svekker vedkommendes posisjon som upartisk mellommann. Derivathandel vil således i seg selv være uforenelig med langsiktighets-prinsippet, og vil herunder kunne være en omgåelsesmulighet for en eventuell bindingstid for investeringer i finansielle instrumenter, jf. nedenfor under punkt 6.2.2.2.»

Høringsinstansenes merknader

Bankforeningen, Oslo Børs, Konkurransetilsynet, Norges Fondsmeglerforbund og Norges Forsikringsforbund og Banklovkommisjonen støtter Kredittilsynets vurdering av at det ikke bør innføres et generelt handleforbud. Banklovkommisjonen uttaler bl.a.:

«Et slikt lovforbud ville imidlertid vinne liten forståelse i bransjene, og det vil heller ikke fjerne faren for mulige forsøk på omgåelser. Kommisjonen er derfor enig i at et generelt lovforbud vil være et unødvendig inngrep i den enkelte ansattes frihet, og at dette vil ramme tilfeller hvor egenhandel i seg selv er uproblematisk sålenge visse prosedyreregler blir fulgt. Dette er selvsagt ikke til hinder for at den enkelte institusjon, hvis ønskelig, kan fastsette internregler om totalforbud mot egenhandel for egne ansatte. Fordelen med å bruke spesielle forbudsbestemmelser i lovgivningen, som foreslått, er at en mer direkte rammer den uønskete atferden.»

Økokrim mener det bør innføres et generelt handleforbud for ansatte i ulike institusjoner som arbeider med verdipapirhandel, og uttaler:

«Med bakgrunn i den forvalter- og mellommannsfunksjon som ansatte innen verdipapirhandelmarkedet utøver, mener Økokrim det beste vil være et generelt handleforbud for slike ansatte. Alternativt bør utgangspunktet snus i forhold til utkastet i utredningen, slik at hovedregelen blir et generelt handleforbud, men med få og presise unntak for de tilfeller der egenhandel er ubetenkelig og gode grunner taler for at dette bør tillates.»

Økokrim antar at et generelt handleforbud vil kunne gjenopprette tilliten til det norske verdipapirmarkedet, og uttaler videre:

«Slik Økokrim ser det, knytter det seg også håndhevingsmessige og rettstekniske betenkligheter til selektive forbud mot egenhandel. En slik ordning vil øke muligheten for forsøk på omgåelser. I en dynamisk bransje som verdipapirhandel vil selektive forbud dessuten kunne være ajour med den løpende utvikling.

Økokrim kan ikke se at det foreligger tilstrekkelig tungtveiende hensyn som skulle tilsi at det for verdipapirmarkedet er vesentlig at de ansatte kan handle for egen regning. I denne sammenheng vises til at Kredittilsynet under pkt. 11.3 i lovutredningen anfører at bestemmelser som begrenser ansattes egenhandel, ikke antas å få noen merkbar økonomisk konsekvens for det norske verdipapirmarkedet eller de øvrige finansmarkeder.

I mange bransjer er det ikke tillatt for den enkelte aktør å inneha flere roller som kan medføre interessekonflikt. Økokrim kan ikke se at det skulle være urimelig med tilsvarende krav for ansatte innen verdipapirhandelmarkedet»

LO går i likhet med Økokrim inn for et generelt handleforbud.

Når det gjelder forslaget om forbud mot å handle derivater gir Bankforeningen uttrykk for at ansatte bør kunne handle valutaavtaler, eventuelt inngå valutaterminavtaler til sikringsformål. Det uttales i den forbindelse:

«For ansatte vil det i flere sammenhenger være naturlig å inngå valutaterminavtaler for å unngå valutarisiko, dette gjelder bl.a. i forbindelse med eiendomskjøp og lån i utlandet, samt dekning av barns utgifter ved studier i utlandet. I slike sammenhenger oppfattes dette forbudet som uheldig.

Valutamarkedet er det største og mest likvide marked i verden og handel foregår primært mellom banker. Ansatte har således ikke mulighet for å påvirke kurser i dette markedet, det fremstår derfor som et uforholdsmessig inngrep at lovgiver fratar ansatte mulighet til å avdekke valutarisiko på privatøkonomiske forhold».

Norges Fondsmeglerforbund har tilsvarende innvendinger mot forslaget om forbud mot handel i derivater. Norges Fondsmeglerforbund antar for øvrig at ansatte bør kunne utstede opsjoner basert på eget innehav.

Også Oslo Børs går i mot et generelt forbud mot handel i derivater. Det antas at hensynet til langsiktighet i tilstrekkelig grad ivaretas gjennom det foreslåtte kravet om 12 måneders bindingstid.

Departementets vurdering

Departementets generelle utgangspunkt er at lovregulering av ansattes egenhandel ikke bør gå lenger enn det hensynene bak slik lovregulering tilsier. Som nevnt i kap. 4 legger departementet til grunn at begrensninger i de ansattes adgang til å foreta egenhandel er begrunnet i hensynet til å motvirke interessekonflikter med foretakenes kunder, og å bedre den generelle tilliten til verdipapirmarkedet. Departementet finner i likhet med Kredittilsynet at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende hensyn som tilsier et generelt handleforbud. De hensyn som det er gjort rede for i kap. 4, vil etter departementets syn kunne ivaretas på en betryggende måte ved selektive og situasjonsbestemte handleforbud. Departementet viser videre til at de foreslåtte bestemmelsene innebærer forholdsvis vidtrekkende restriksjoner på de ansattes egenhandel. Et slikt system vil etter departementets syn i praksis ligge nær opp til Økokrims forslag om et generelt handleforbud, kombinert med «få og presise unntak for de tilfeller egenhandel er ubetenkelig og gode grunner taler for at dette bør tillates.»

Departementet viser for øvrig til at et lovforslag om å innføre et generelt handleforbud for ansatte i verdipapirforetak (Dok 8:48 (1996-97)), ble avvist av Stortinget 31. mai 1997. Det vises til finanskomitéens innstilling i saken i Innst.S.nr. 206 (1996-97). Departementet kan ikke se hensyn som tilsier at ansatte i finansinstitusjoner mv. i motsetning til ansatte i verdipapirforetak bør omfattes av et absolutt handleforbud.

Departementet går i likhet med Kredittilsynet inn for at ansatte i finansinstitusjoner mv. ikke skal kunne erverve opsjoner og terminer på verdipapirer, valuta eller renter (derivater). Derivathandel vil kunne innebære en vesentlig større eksponering i markedet for den ansatte enn ved tilsvarende investeringer i de underliggende finansielle instrumenter. Departementet viser til at det derfor vil kunne oppstå særlig fare for interessekonflikter mellom den ansatte og foretakets kunder ved derivathandel. For øvrig vises til omtalen av tilsvarende bestemmelse for verdipapirforetak (vphl. § 8-6), jf. i Ot.prp.nr. 15 (1995-96) s. 51.

Departementet foreslår å gjøre unntak fra forbudet mot derivathandel, ved erverv av opsjoner på aksjer i foretaket, når opsjonen er utstedt av foretaket. Departementet viser til at tegningsretter ikke vil omfattes av forbudet mot egenhandel. Når det gjelder erverv av rettigheter til aksjer i arbeidsgiverforetaket mener departementet at opsjoner bør likestilles med tegningsretter.

Bankforeningen gir uttrykk for at forbudet mot derivathandel ikke bør omfatte valutaderivater. Det fremgår ikke klart i hvilken grad unntaket er ment knyttet til valutaderivater til sikringsformål. Departementet finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på Bankforeningens argument vedrørende likviditeten i valutamarkedet. Departementet viser til at andre derivater kan handles i store likvide markeder uten at dette tilsier noe unntak fra de foreslåtte egenhandelsreglene. Departementet antar for øvrig at de forholdene Bankforeningen nevner, neppe er av slik praktisk beytdning at de tilsier et generelt unntak for valutaderivater.

Departementet foreslår imidlertid at Kredittilsynet i enkelttilfeller gis hjemmel til å gjøre unntak fra forbudet mot derivathandel i særlige tilfeller. Et slikt unntak innebærer en utvidelse i forhold til gjeldende vphl. § 8-6 siste ledd.

Departementet foreslår at forbudet mot handel i derivater også skal omfatte utstedelse av derivater. Etter gjeldende vphl. § 8-6 er ikke ansatte i verdipapirforetak avskåret fra å utstede derivater, da dette ikke regnes som et «erverv» av et finansielt instrument. Departementet mener imidlertid at ansattes utstedelse av derivater, i likhet med det som gjelder erverv av derivater, vil kunne medføre en særlig fare for interessekonflikt i forhold til foretaket og dets kunder. Det vises f.eks. til at bindingstiden vil kunne omgås dersom ansatte kan utstede opsjoner på det underliggende instrument. Departementet foreslår på denne bakgrunn at verdipapirhandelloven endres slik at det også for ansatte i verdipapirforetak fastsettes et forbud mot utstedelse av derivater.